Veiledning til Kartlegging 2

Kari Kolbjørnsen Bjerke Veiledning til Kartlegging 2 Bokmål

Introduksjon Kartlegging 2 er en del av vurderingen i det mellomlange løp, og gjennomføres halvveis i vårhalvåret på 2. trinn. Kartleggingen gjennomføres for at du skal få et bilde av hvilke ferdigheter eleven har i lesing og skriving slik at du kan bygge videre på dette de siste månedene av skoleåret. Kartlegging 2 kartlegger hvorvidt elevene kan skrive ord, og lese og forstå ord og setninger. Kartleggingen gir en indikasjon på hvilket lesenivå eleven bør lese på. Den inneholder også konkrete forslag til hvordan du kan hjelpe eleven videre i lese- og skriveutviklingen. I all kartlegging er målet å fremme læring og utvikling. Et kartleggingsverktøy vil aldri kunne gi et helhetlig bilde av elevens lese- og skriveferdigheter. Informasjonen kartleggingen gir, bør derfor alltid suppleres med lærerens observasjoner i andre situasjoner og bakgrunnsinformasjon fra foresatte om for eksempel elevens syn og hørsel. Gjennomføring Kartlegging 2 er en kvalitativ kartlegging, med en individuell del og en gruppedel. Den individuelle delen (del 1) skal eleven gjøre på tomannshånd med læreren. Den individuelle delen består av en lesetekst som eleven skal lese. Eleven skal ikke hjelpes underveis. Du skal kun gi instruksjoner og gjøre eventuelle notater om elevens leseatferd. Vi foreslår at gruppedelen (del 2) gjennomføres i en liten gruppe, slik at du kan følge med på om elevene har forstått oppgaven, og bistå dersom det ikke er tilfelle. Bruk god tid på å forklare oppgavene. Sørg for at du er sikker på at elevene har forstått hva som skal gjøres. Elevene bør oppfordres til å prøve og svare på oppgavene, selv om de er i tvil. Gruppedelen tar ca. 40 50 minutter å gjennomføre. I løpet av 2. trinn er det forventet at de aller fleste elever har knekt lesekoden. Med denne bakgrunnen har prøven «OBS-grenser» innenfor bokstavkunnskap, skriving og avkoding. OBS-grensene angir andelen av oppgaver det er forventet at elevene normalt vil klare når de begynner i 2. trinn. Eksempeloppgavene skal ikke medregnes i totalsummen. Vi anbefaler at du registrerer resultatene fra prøven med Salto Smart Vurdering. Dersom du ikke ønsker dette, anbefaler vi at du bruker registreringsskjemaet som hører til denne lærerveiledningen. På side 7 i denne veiledningen finner du en konkret vurderingsveiledning innenfor kartleggingens tre hovedområder: skriving, avkoding og leseforståelse. 2

Veiledning for gjennomføring Del 1 Individuell del I denne delen skal eleven lese en lesetekst høyt for deg. Leseteksten er delt inn i de tre lesenivåene i Salto: stjerne, måne og sol. -teksten kartlegger om eleven kan lese korte, lydrette setninger. -teksten: Hva har skjedd med Petra? Hvem gjemmer seg i hula? Hvem er Paloma? Hvorfor gjemte hun skatten? Hva skjer med Paloma til slutt? Vi anbefaler at du bruker Salto Smart Vurdering mens eleven leser. Dersom du ikke ønsker dette, anbefaler vi at du bruker noteringsskjemaet som hører til denne lærerveiledningen. -teksten kartlegger om eleven kan lese korte og enkle setninger med enkelte ikke-lydrette ord. -teksten kartlegger om eleven kan lese lengre setninger med flere ikke-lydrette ord. Slik gjør du: Fortell eleven at han eller hun skal lese en tekst om noen pirater som leter etter en skatt. Teksten er en fortsettelse av teksten de leste på oppstartprøven og kartlegging 1, men kan også leses uavhengig av om eleven har lest denne tidligere. Be eleven se på illustra sjonene på sidene og si: Hva ser du på illustrasjonene? Hva tror du teksten kommer til å handle om? Nå vil jeg at du skal lese teksten for meg. Hvis det er noen ord du syns er vanskelige å lese, leser du det du tror står der. Les rolig, en setning av gangen. Begynn med -teksten. Dersom eleven strever med å huske lydene, gjetter hva det står eller bruker mye krefter, stopper du etter det siste ordet på nivået. Dersom eleven fint klarer å lese setningene, går du videre til neste nivå. Når eleven har lest hele teksten, stiller du spørsmålene nedenfor. Elever som kun har lest stjerne-teksten får spørsmålene etter -teksten. Elever som har lest stjerneog måne-teksten får spørsmålene etter -teksten. Elever som har lest stjerne-, måne- og sol-teksten får spørsmålene etter -teksten. Spørsmål etter lesing: -teksten: Hvem handler teksten om? Hvor er piratene? Hva har skjedd? -teksten: Hvor er piratene? Hva gjør de? Hva skjer med Petra? Hva tror du kommer til å skje videre? Se og hør etter: Eventuelle feil som elevene gjør, gir deg verdifull informasjon om elevenes lese- og skriveferdigheter, og hvordan du kan hjelpe den enkelte eleven videre. Legg merke til om eleven bruker illustrasjonene som støtte for å foregripe tekstens innhold og søke mening mens han eller hun leser. -teksten: Hør etter om eleven raskt identifiserer bokstavene og lydene som hører til, om eleven tydelig uttaler lydene til bokstavene og enkelt trekker dem sammen, eller om eleven gjetter, nøler eller sier bokstavene inne i seg før han eller hun trekker dem sammen. Legg merke til om eleven bruker illustrasjonene som støtte for å foregripe tekstens innhold og søke mening mens han eller hun leser og for å svare på spørsmålene. -teksten: Hør etter om eleven leser og uttaler alle bokstavene i ordet tydelig. Lyderer eleven alle, eller noen av ordene (f.eks. Kaptein, piratene, fjellhylle), eller leser han eller hun flere av ordene som helord, uten å lydere (f.eks. opp, seg, gir)? Legg også merke til hvor fort eleven leser. Høres det ut som eleven forstår det han eller hun leser ut ifra tonefall og bruk av skilletegn? Legg merke til om eleven bruker illustrasjonene som støtte for å foregripe tekstens innhold og søke mening mens han eller hun leser, og for å svare på spørsmålene. -teksten: Denne teksten har flere ord som kan være utfordrende å lese (f.eks. skikkelse, Myriadene, skjønte). Legg merke til om eleven stopper opp ved disse ordene. Leser eleven deler av eller hele ordet flere ganger, eller leser han eller hun ordene uten å lydere i det hele tatt? Legg merke til om eleven bruker illustrasjonene som støtte for å foregripe tekstens innhold og søke mening mens han eller hun leser og for å svare på spørsmålene. 3

Del 2 Gruppedel Prøveområde 1: Skriving Oppgave 1: Skrive ord Del 2 1 Skriv ordene. OBS-grense: 4 av 8 oppgaver. 4 om elevene kan skrive ord som hører til et bilde. Ordene som er valgt i oppgaven er lydrette, men har enkelte konsonantforbindelser (dr, bl), sammensatte grafemer (ng) og diftonger (au) som kan være vanskelige å få med seg. Ordene som skal skrives er sitron, drage, ring, katt, druer, blåbær, mobiltelefon, tau. eksempeloppgaven og si: Her er et bilde av et esel. Skriv ordet esel på linja ved siden av. Vis elevene hvordan du skriver ordet esel på linja. Led elevene gjennom resten av deloppgavene, uten å si svaret. For eksempel: Her er et bilde av en sitron. Skriv ordet sitron på linja ved siden av. Er du usikker på hvordan ordet skrives, skriver du lydene du hører i ordet, eller slik du tror det skal skrives. Prøveområde 3: Avkoding Oppgave 3: Lese ord 3 Les ordet og sett kryss. vesker eske veske vokse flere flue rød flyet bord bro borg torg måler nål mål måne ting finger fine ringer hinder diger girer tiger graver gate gaver gave stolt stol stor stål bamse danse bamser bade om eleven mestrer å lese et ord og finne det igjen blant fire andre ord som har visuelle likheter med ordet. Ordene som skal gjenkjennes er flue, borg, mål, finger, tiger, gaver, stol, bamser. OBS-grense: 5 av 8 oppgaver. 6 eksempel oppgaven og si: Her er et bilde av ei veske. Nå skal vi sette kryss på det ordet der det står veske. Vis elevene hvordan du leser ord for ord bortover: Vi begynner med det første ordet: vesker, eske, veske, vokse. Hvor stod det veske? Jo, det var der. Vis elevene hvor ordet står. Da setter vi kryss på det ordet. Led elevene gjennom resten av deloppgavene, uten å si svaret. For eksempel: Her er et bilde av ei flue. Les ordene og sett kryss på ordet der det står flue. Oppgave 2: Skrive ord 2 Skriv ordene. om elevene kan skrive ord uten bildestøtte. Ordene som er valgt i oppgaven er høyfrekvente, men ikke lydrette. OBS-grense: 4 av 7 oppgaver. Oppgave 4: Lese ord 4 Les ordene og sett kryss. fugl rev sau hund høne sjiraff krokodille om elevene mestrer å lese et ord og koble det til riktig bilde. Enkelte av ordene er lydrette, mens de fleste ordene er ikke-lydrette. Ordene som skal leses er høne, sau, fugl, sjiraff, hund og krokodille. eksempeloppgaven og si: Her er en linje. På denne linja 5 skal dere skrive ordet jeg sier. Er du usikker på hvordan ordet skrives, skriver du lydene du hører i ordet, eller slik du tror det skal skrives. Nå sier jeg ordet: sprute. Skriv ordet sprute. Vis elevene hvordan du skriver ordet jeg på linja. Led elevene gjennom resten av deloppgavene, uten å vise svaret. Ordene som skal leses opp er: stort, fikse, der, mange, heis, fort, også 7 OBS-grense: 3 av 6 oppgaver. eksempel oppgaven og si: Her står det et ord. Hvilket ord er det? Riktig, det er rev. Da setter vi kryss på bildet av reven i tabellen. Vis elevene hvordan du leter etter reven i tabellen, ved å søke med fingeren bortover linje for linje. La elevene gjøre resten av oppgavene i eget tempo. Elevene skal ikke hjelpes underveis, men forsikre elevene om at alle ordene de leser fins i tabellen. Gå videre når alle elevene er ferdige. 4

Oppgave 5: Lese ord 5 Sett strek mellom ordene. malebok hoppetau fotball bløtkake bokhylle lastebil seilbåt skrivebok brannmann badeball barnehage matpakke gullring snølykt sjokoladekake vinterklær om elevene mestrer å gjenkjenne de to rotordene i et sammensatt ord som helord. OBS-grense: 10 av 24 oppgaver. Oppgave 7: Lese og fullføre setninger 7 Les og fullfør setningene. Sett kryss over det riktige svaret. Piratene finner ikke... De leter til solen går... Petra faller ned i... Paloma har gjemt... Paloma ville ha det... skatten svett smiler hula mørkt ned hula panna skatten svett skatten sint skatten moro lurte om elevene kan lese setninger og fullføre dem ved å velge et ord fra en liste. Svaralternativene har visse visuelle eller semantiske likheter. kjøleskap syltetøy lettmelk puslespill blyantspisser pølseklype hostesaft blomsterpotte strikkepinne eksempeloppgaven og si: Her står et ord. Hvilket ord er det? Riktig, det er malebok. 8 Her ser dere at det er satt en strek mellom de to ordene malebok er sammensatt av. Det er male og bok. Nå skal dere gjøre det samme med resten av oppgavene. Sett en strek mellom de to ordene som hvert av ordene er sammensatt av. La elevene gjøre resten av oppgavene i eget tempo. Gå videre når alle elevene er ferdige, eller når det har gått ti minutter. Prøveområde 4: Leseforståelse Oppgave 6: Lese setninger 6 Les setningene og sett strek. Petra hviler seg. Petra faller ned i hula. Skatten er i hula. Paloma gjemmer skatten. Piratene tar med seg skatten. 9 om eleven kan koble enkle setninger til bilder. eksempeloppgaven og si: Her står det en setning. Hva står det på setningen? Riktig, det står: Petra hviler seg. På hvilket bilde ser det ut som at Petra hviler seg? Riktig, det er dette bildet. Da setter vi en strek fra setningen til bildet. La elevene se at du setter en strek fra setningen til riktig bilde. La elevene gjøre resten av oppgavene i eget tempo. Gå videre når alle elevene er ferdige, eller når det har gått fem minutter. Skatten bæres om bord i... skuta skatten kista første Mirabell seiler ut på... havet hagen Myriadene oppgave og si: Her står begynnelsen av en setning. Hva står det? Riktig, det står: 10 Piratene finner ikke Så står det tre ord vi kan velge for å avslutte setningen: Piratene finner ikke skatten, svett eller smiler. Hvilket ord er riktig? Det er: Piratene finner ikke skatten. Da setter vi kryss på ordet skatten. La elevene gjøre resten av oppgavene i eget tempo. Gå videre når alle elevene er ferdige, eller når det har gått fem minutter. Oppgave 8: Lese tekst 8 Les teksten og sett kryss. Sett et kryss på: a Hodeskallebukta b De døde skuters havn c stedet der skatten var nedgravd d den minste øya e Den forbudte by f navnet på øyene De døde skuters havn Krutttårnet Havhestens hule Hodeskallebukta Den forbudte by 11 om elevene kan lese setninger og vise at de forstår hva som står der ved å sette kryss på ulike steder. oppgaven og si: Her ser dere et kart og litt tekst. Du skal nå lese teksten på egenhånd og gjøre det som står der. Er du usikker på hva som står der, gjør du det du tror du skal gjøre. La elevene gjøre oppgavene i sitt eget tempo. Gå videre når alle elevene er ferdige, eller når det har gått ti minutter. Oppgave 9: Lese tekst 9 Les og forstå. Kaptein Krutt Kaptein Krutt er sjefen på Mirabell. Kapteinen er glad i kanoner. Lukten av brent krutt er det beste han vet. Kaptein Krutt har et trebein. Han mistet det i kamp med en krokodille. Kaptein Krutt har seilt under det sorte flagget siden han var gutt. 1 Hvem handler teksten om? a en krokodille b Kaptein Krutt om elevene kan lese en tekst og vise at de forstår det som står der og kan trekke slutninger basert på opplysningene de får. c sjørøvere d Mirabell 2 Hva er det beste Kaptein Krutt vet? a å være sjørøver b krokodiller c lukten av brent krutt d sjørøverflagget 12 oppgaven og si: Denne oppgaven har tekst og oppgaver. Til hver oppgave er det et spørsmål med fire svaralternativer. Vis elevene 5

oppgavene og svaralternativene på side 12 og 13. Dere skal sette kryss på det svaret dere tror er riktig. Dere må lete i teksten for å finne svaret. La elevene gjøre oppgavene i sitt eget tempo. Gå videre når alle elevene er ferdige, eller når det har gått ti minutter. Oppgave 10: Lese tekst 10 Les og forstå. I kistene er det gull, elfenben og perler. Det er ikke perler i den minste kista. Det er ikke gull i de sorte kistene. Sett ring rundt kista med elfenben. Her er papegøyene Ira, Ari og Oro Oro og Ari har grønne og gule fjær. Ira står ved siden av Oro. om elevene kan lese en tekst og vise at de forstår det som står der og kan trekke slutninger basert på opplysningene de får. Sett ring rundt papegøyen Oro. oppgaven og si: I denne oppgaven er det to tekster. Først skal dere lese teksten, så skal dere sette ring rundt 14 kista med elfenben. Så leser dere den andre teksten og setter ring rundt papegøyen Oro. Dere må lese teksten godt, og tenke dere godt om før dere skriver noe. Når dere har skrevet på linjene, må dere lese teksten om igjen for å sjekke at det stemmer. La elevene gjøre oppgavene i sitt eget tempo. Gå videre når alle elevene er ferdige, eller når det har gått ti minutter. 6

Vurderingsveiledning Skriving (Oppgave 1 og 2) Elevenes skriveferdigheter kan gi oss mye informasjon om hvor langt de er kommet i leseutviklingen. I vurderingen av selve bokstavene som er skrevet, er det først og fremst sentralt å se om det er de riktige bokstavene som står der, om alle bokstavene er med, og om enkelte av bokstavene er skrevet speilvendt. Dersom eleven har speilvendt enkelte bokstaver, gir det også informasjon til læreren om at eleven kan koble bokstav og lyd, men at han elller hun ikke har automatisert skrivingen av bokstavene. Dersom eleven har speilvendt enkelte bokstaver, skal oppgaven registreres som feil. Flere av ordene er ikke-lydrette og har f.eks. sammensatte grafemer som ng eller diftonger i seg. Det er verdt å merke seg om elevene kjenner til hvordan disse skal skrives. Det er også verdt å merke seg om eleven skriver med store og/eller små bokstaver, om bokstavene er like høye, og om de står på linja. For å la elevene videreutvikle skriveferdighetene sine, anbefaler vi at du på trinn 2 og 3 i Salto lesemetodikk, tydelig modellerer lyderingsprinsippet og stadig tydeliggjør forbindelsen mellom språklyd og bokstav. I Arbeidsboka vil elevene få trening i å skrive enkle, lydrette ord med få bokstaver, og med Salto Smart Tavle kan du la elevene spore bokstaver og skrive bokstaver og ord til bilder fra bildebanken i Tavlerommet. På Lærerrommet til Salto 1 finner du også egne skrivetreningsark til hver bokstav. Å forsterke leseaktivitetene med korte, skriftlige aktiviteter vil være nyttig. Du finner forslag til slike skriveaktiviteter i Lærerens bok. Mange elever vil ha nytte av å få eksperimentere med skrift både for hånd og på datamaskin. Det er avgjørende at du setter av tid til å leke med skrift, å ufarliggjøre det å skrive, og å oppmuntre elevene til å skrive lydene elevene hører. For elever som har gode skriveferdigheter, er det hensiktsmessig å gi dem utfordrende og meningsfulle skriveoppgaver. I Lærerens bok finner du forslag til skriveaktiviteter som kan gi flere utfordringer. Mange elever vil ha utbytte av å bruke datamaskin til å skrive tekster. Avkoding (Oppgave 3 5) Oppgavene i dette hovedområdet kartlegger hvorvidt elevene mestrer lyderingsprinsippet. Ved feil i oppgave 3 kan eleven ha blandet enkelte av ordene, enten fordi han eller hun har gjettet og ikke bruker lyderingsprinsippet for å finne riktig svaralternativ, eller fordi han eller hun har vært unøyaktig i lesingen. Mange feil, eller få gjennomførte oppgaver i oppgave 5, kan tyde på at eleven er svært usikker på lyderingsprinsippet, og ikke klarer å identifisere rotordene som helord (hoppe-tau, fot-ball). Dersom eleven har klart å gjøre svært mange, eller alle, opp gavene rett, kan det tyde på at eleven er på vei over til et ortografisk lesenivå. Vi anbefaler at du på trinn 2 og 3 i Salto lesemetodikk tydelig modellerer lyderingsprinsippet, og at du stadig tydeliggjør forbindelsen mellom språklyd og bokstav. Å tydeliggjøre og eksperimentere med å trekke lyder sammen og ta dem fra hverandre, bør stå helt sentralt i arbeidet med leseaktivtetene i elevboka. Elevene bør få mulighet til å øve på forbindelsen mellom lyd og bokstav på flere måter, fortrinnsvis med bokstaver de er trygge på. Dette kan for eksempel gjøres ved å la elevene «bygge» ord med bokstavbrikker eller magnetbokstaver, skrive ord i lydhus, eller ved at de får korte, lekpregede skriveoppgaver. Det kan være hensiktsmessig å øve med lydrette to- og trelydsord i begynnelsen. På Lærerrommet finner du arbeidsark med bokstavbrikker og forslag til aktiviteter som trener lydering. Med Salto Smart Tavle kan du bruke bildebanken i Tavlerommet og trekke ut bilder, bokstaver og ord i Tavlerommet, og øve på å skrive, lese eller pusle ord. Du kan også eksperimentere med å lage ord med minimale par (mil, pil, bil, sil). Dersom du er sikker på at eleven mestrer lyderingsprinsippet, kan du også la eleven øve intensivt med repetert lesing av høyfrekvente ord. Ordbilder og forslag til aktiviteter fins som kopioriginal på Lærerrommet. For elever som har gode avkodingsferdigheter, og har mange eller alle rett på oppgave 5, er det hensiktsmessig å rette fokus mot ordenes form, for eksempel ved å fokusere på uttale og automatisering av både høyfrekvente småord (jeg, det, ikke, er), ord med konsonantforbindelser (dr, pl, skr) og sammensatte grafemer (kj, sk, ng). I tillegg kan du gjøre elevene oppmerksomme på enkle regler for skriving av ikke-lydrette ord, for eksempel ord som skrives med o for å, e for æ, osv. Også elever som har mye rett på disse oppgavene vil ha nytte av å øve med repetert lesing av høyfrekvente ord. Ordbilder og forslag til aktiviteter fins som kopioriginal på Lærerrommet. På trinn 4 kan disse elevene med fordel øve på å lese teksten med et normalt lesetempo og hensiktsmessig tonefall. Leseforståelse (Oppgave 6 10) Oppgavene i dette hovedområdet, kartlegger hvorvidt elevene forstår det de leser i teksten, og hvorvidt elevene er i stand til å tolke det de har lest og trekke slutninger. Ved feil i oppgavene kan eleven ha gjettet og ikke brukt lyderingsprinsippet for å finne riktig svaralternativ, eller har vært unøyaktig i lesingen. Du kan trene elevenes leseforståelse ved å bruke god tid på illustrasjonene, og la elevene si hva de tror teksten kommer til å handle om før lesingen. Vi anbefaler at du stopper opp etter hver setning og snakker om hva ordene 7

og setningen betyr, og kobler dette mot illustrasjonene. Bruk gjerne ordforklaringene i Ordbanken i Lærerens bok som utgangspunkt for samtale. Gi rom for at elevene kan komme med spørsmål og synspunkter rundt det de har lest. Med Salto Smart Tavle kan du bruke bildebanken i Tavlerommet. Her kan du trekke ut bilder og bokstaver, øve på å koble ord, setninger og bilder, og på å skrive ord og setninger etter mønster. Leseforståelse er en ferdighet som stadig kan videreutvikles. For elever som viser god leseforståelse, anbefaler vi at du både før, under og etter lesing gir elevene mulighet for å besvare spørsmål som går utover teksten og inn i elevens indre, såkalte autentiske spørsmål. Vi anbefaler at du også gir eleven rom for å reflektere over det han eller hun har lest, sammen med andre, men også hvilke strategier de brukte for å forstå og få oversikt over teksten. Eleven bør også få mulighet til å stille spørsmål knyttet til det han eller hun har lest. Lesenivå Dersom du benytter deg av Salto Smart Vurdering, vil anbefaling til lesenivå komme i rapporten til hver enkelt elev. Her gir vi forslag til lesenivåene elevene kan begynne på i elevboka. Forslagene er basert på hva elevene har fått til i de ulike delområdene i kartleggingen. Til syvende og sist er det du som lærer som må foreta en vurdering av hvilket lesenivå du tror vil passe eleven, basert på kartleggingen og det du ellers vet om elevens ferdigheter. Vi anbefaler at elevene starter på det lesenivået kartleggingsresultatene viser, og at lesenivået justeres om nødvendig. -nivå: Eleven trekker sammen enkelte lyder til ord og gjenkjenner og skriver enkelte bokstaver. Eleven lyderer eller kjenner igjen enkelte ord som ordbilder. Eleven kan ha en god fonologisk bevissthet, men viser mangelfull bokstavkunnskap og er svært usikker på lyderingsprinsippet. -nivå: Eleven viser en god fonologisk bevissthet og kjenner til de fleste bokstavene. Eleven lyderer lydrette ord med sikkerhet, men bruker mye krefter på avkodingen. -nivå. Eleven viser god fonologisk bevissthet, kan alle de små og store bokstavene og mestrer lesing av både lydrette og ikke-lydrette ord med sikkerhet. Eleven har flere ortografiske ordbilder, og veksler mellom lydering og ortografisk lesing som avkodingsstrategi. Eleven leser i et hensiktsmessig tempo og bruker tonefallet for å få fram budskapet i teksten. 8

Registreringsskjema Navn Skriving Avkoding Leseforståelse 1 4/8 2 3/7 Sum 3 5/8 4 3/6 5 10/24 Sum 6 2/6 7 2/6 8 2/6 9 1/4 10 2/7 Sum 9

Noteringsskjema Elevens navn: Dato: Eleven leser teksten høyt. Noter eller marker ord som eventuelt leses feil i teksten, og hvordan de leses. Noter også andre relevante opplysninger om lesesituasjonen, som for eksempel om eleven bruker fingeren som støtte, eller virker usikker og nølende. Del 1 Piratene har lett lenge. Pedro sukker. Skatten er borte, Kaptein. Vi finner den ikke. Jeg gir opp, Kaptein! Svetten siler nedover pannen til Petra. Piratene har samlet seg på ei fjellhylle. Sola er i ferd med å gå ned. Petra siger sammen og lukker øynene. Hun kjenner varmen fra fjellet i ryggen. Så gir bakken etter. Det blir svart. Kan eleven bokstavene og lydene? Trekker eleven lydene sammen? Uttaler eleven alle bokstavene i ordene? Leser eleven uten å gjette eller nøle? Leser eleven uten å lese inne i seg først? Leser eleven noen helord? Bruker eleven illustrasjonene for å trekke slutninger? Har eleven forstått teksten? Kommentarer: 2 Trekker eleven lydene sammen? Leser eleven noen helord? Uttaler eleven alle bokstavene? Leser eleven uten å gjette eller nøle? Leser eleven uten å lese inne i seg først? Bruker eleven illustrasjonene for å trekke slutninger? Har eleven forstått teksten? Kommentarer: Når Petra våkner, ser hun stjerner. Så skjønner hun det. Det er ikke stjerner hun ser, det er gull. Hun har falt ned i hula. Kaptein! Jeg har funnet skatten, roper hun. Piratene firer seg raskt ned i hula. Skatten min, uler Kaptein Krutt av glede. Lurte deg! En skikkelse kommer fram fra mørket. Kapteinen trekker sverdet sitt. Så, så, kjære Kaptein Krutt. Paloma! Hva gjør du her? Jeg har ikke sett deg siden slaget ved Myriadene. Jeg bor her, ler hun, og gir kapteinen en klem. Du kan tro jeg har ventet på dere! Da jeg så Mirabell seile inn til kai, skjønte jeg at dere var på vei mot skatten. Da måtte jeg finne på noe moro. Paloma hjelper til med å bære ut skatten. Du vil ikke bli med, da, Paloma? Vi kan trenge en sjørøver som deg! Tja, hvorfor ikke, sier hun og hopper ombord. Nå skal det feires! Uttaler eleven alle bokstavene? Leser eleven uten å lydere noen ord eller deler av ord? Leser eleven noen helord? Leser eleven i et passende tempo? Leser eleven med tonefall? Bruker eleven illustrasjonene for å trekke slutninger? Har eleven forstått teksten Kommentarer: 3 10