KURSDOKUMENTASJON 2C AKTUELLE TEMAER I SKATT Advokat Egil Jakobsen og manager Tone Marit Frøland Hagen, EY Den norske Revisorforening Agenda Del 1 Skattesats/eierskatt/innbetalt kapital Formuesskatt Aksjesparekonto Hjemmehørendebegrepet Del 2 Rentebegrensning Kildeskatt Brexit-loven Lovfesting av gjennomskjæringsnormen Finansskatt Side 2
SKATTESATS, EIERSKATT OG INNBETALT KAPITAL Side 3 Reduksjon i skattesatsen for alminnelig inntekt Skatt på alminnelig inntekt: 23 % 22 % Økninger i trinnskatt men noe lavere marginalskatt Finansskatt på overskudd videreføres på 25 % Grunnrenteskatt 35,7 % 37 % Side 4
Reduksjon i skattesatsen for alminnelig inntekt Eierskatt: 30,59 31,68 % Økt oppjusteringsfaktor: 1,33 1,44 Utbytte før årsskiftet? 2014/2015 27 % 2016 28,75 % 29,76 % 2017 30,59 % 2018 2019 (foreslått) 31,68 % AS 27 % AS 25 % AS 24 % AS 23 % AS 22 % Side 5 FORMUESSKATT Side 6
Økt formuesskatterabatt på «arbeidende kapital» Verdsettelsesrabatt økes fra 20 % i 2018 til 25 % for 2019 Rabatten gjelder for: Aksjer mv. Andeler i SDF Driftsmidler, herunder næringseiendom Tilsvarende økes «rabatt» på forholdsmessig andel av gjeld til 25 % Rabatten gjelder kun for formuesskattepliktige Side 7 AKSJESPAREKONTO Side 8
Aksjesparekonto (ASK) ASK ble innført f.o.m. 1. september 2017 Muliggjør utsatt beskatning for personlig skattyter av gevinster på børsnoterte aksjer mv. frem til uttak fra kontoen (utover innskutt kapital) Omfatter p.t. ikke utbytte Én skattyter kan ha flere ASK-er Side 9 Aksjesparekonto (ASK) Forslag 1: ASK skal nå omfatte utbytte For EØS-aksjonærer skal uttak ut over innskudd på kontoen anses som utbytte (jf. kildeskatt) Forslag 2: Verdipapirer skal bl.a. kunne overføres mellom ASK-er uten beskatning Side 10
HJEMMEHØRENDE- BEGREPET Side 11 Gjeldende rett Skatteloven 2-2 (1): «Plikt til å svare skatt har følgende selskaper m.v. såfremt de er hjemmehørende i riket [ ]». Selskap stiftet etter utenlandsk rett: Hvor selskapets ledelsesfunksjoner på styrenivå skjer. Selskap stiftet etter norsk rett: Helhetsvurdering av alle de konkrete tilknytningsforhold selskapet har til Norge. Hvor styremøter blir avholdt. Lokalisering av selskapets hovedadministrasjon og daglig ledelse under styret. Faktisk funksjonsfordeling mellom organer lokalisert i utlandet og i Norge. Styremedlemmers bosted. Uklart hvordan momentene skal vektes. = Lett å komme inn, vanskelig å komme ut Side 12
Forslag Hovedregel Selskap som er stiftet i henhold til norsk selskapsrett, skal (som hovedregel) anses hjemmehørende her. Selskap som er stiftet i utlandet og som har reell ledelse i Norge, skal anses hjemmehørende her. Regelen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019. Side 13 Forslag Hovedregel Reell ledelse : hvor ledelse på styrenivå og daglig ledelse utøves. Ledelse på styrenivå: Hvor styremedlemmene vanligvis utfører sine verv og oppholder seg. Stedet hvor styremøtene avholdes er ikke nødvendigvis det samme stedet hvor ledelsen på styrenivå faktisk utøves. Daglig ledelse består i utgangspunktet av de personene som er nærmest underordnet styret Typisk daglig leder, samt personer som har overordnet ansvar for økonomi, personal og sentrale virksomhetsområder. Daglig ledelse utføres som hovedregel på stedet hvor de som inngår i den daglige ledelsen arbeider og oppholder seg. Side 14
Forslag Tvilstilfeller Delt ledelse: Særlig vektlegge omstendigheter ved selskapets organisering og virksomhet: Stedet for generalforsamling Lokalisering av hovedkontor Hvor selskapets virksomhet skjer Ikke klart hvordan momentene skal vektes Side 15 Forslag Skatteavtaleunntak Ikke hjemmehørende i Norge dersom selskapet etter skatteavtale er hjemmehørende i en annen stat. Likevel rapporteringsforpliktelser: null-skattemelding, opplysninger om kontrollerte transaksjoner og internprisingsdokumentasjon. Side 16
Forslag Skatteavtaleunntak Hjemmehørighet i Norge vil opphøre fra det tidspunktet selskapet regnes som skatteavtalebosatt i den annen stat. De fleste skatteavtaler løser dette i avtaleteksten: «Hvor setet for den virkelige ledelse befinner seg». Noen skatteavtaler (f.eks. UK): Avgjøres av statenes kompetente myndigheter. Krever at statene blir enige. Kan være langvarig prosess, og statene er heller ikke forpliktet til å bli enige. I mellomtiden risikerer selskapet å ha dobbelt bosted og kan være fratatt muligheten til å kreve fordeler av skatteavtalen. Dobbeltbeskatning løses ikke fullt ut av norske kreditregler. Side 17 Forslag Overgangsregler Fastsetting av skattemessig åpningsbalanse for selskap som blir alminnelig skattepliktig til Norge som følge av forslaget: Driftsmidler: anskaffelsesverdi fratrukket beregnede avskrivninger i eiertiden. Andre eiendeler samt gjeldsposter: markedsverdi per 31.12.2018. Side 18
Forslag Konsekvenser OBS: Forslaget kan medføre at utenlandske selskaper i bransjer hvor ledelse/management utøves av annet selskap, blir norske selskaper: Typisk shipping og kapitalforvaltning. Overordnede strategiske beslutninger på konsernnivå normalt ikke relevant. Asymmetri for driftsmidler? Flytting til Norge kan medføre at alle eiendeler anses som realisert til markedsverdi i utlandet (exitskatt), mens inngangsverdier i Norge er historisk kost minus avskrivninger. Likviditetsrisiko/kostnad for selskaper hvor dobbelt bosted etter skatteavtalen løses etter kompetent myndighetsavgjørelse. Side 19 PAUSE TIL KL. 14.30 Den norske Revisorforening 2C Aktuelle temaer Side i 20 skatt
RENTEBEGRENSNINGS- REGLENE Side 21 Bakgrunn I statsbudsjettet for 2019 fremmes forslag om utvidelse av nedslagsfeltet til rentebegrensningsreglene for konsern Høringsnotat fra Finansdepartementet 4. mai 2017 Både interne og eksterne renter kan avskjæres Innføring av kompliserte sikkerhetsventiler Egenkapitalunntak Bakgrunnen for forslaget er å motvirke overskuddsflytting Side 22
Gjeldende rett Utgangspunkt: Rentekostnader er fullt ut fradragsberettigede, jf. sktl. 6-40 (1). Med virkning fra inntektsåret 2014 er det innført en regel i sktl. 6-41 om begrensning av rentefradraget mellom nærstående parter: 1) Terskelverdi: NOK 5 millioner i totale netto rentekostnader 2) Fradrag for netto interne renter oppad begrenset til 25 % av skattemessig EBITDA Justering av rentenivå etter sktl. 13-1 Tynn kapitalisering? Side 23 Nasjonalt og internasjonalt lovarbeid NOU 2014:13 OECD/G20 rapport av oktober 2015 BEPS tiltakspunkt 4 omhandler bl.a. utforming av nasjonale regler for å motvirke overskuddsflytting gjennom rentefradraget Meld. St. 4 (2015-2016) Departementet uttrykker at regelen bør utvides til å omfatte eksterne renter, men slik at ordinære låneforhold i minst mulig grad rammes. Innst. 273 S (2015-2016) Finanskomiteen, Stortinget EU-direktiv om skatteomgåelse av 12. juni 2016 Rentebegrensning regulert i artikkel 4 EUs medlemsland må innføre minimumsregler om rentefradragsbegrensning innen 1. januar 2019. Side 24
Rettstilstanden i Norden - nye regler med (antatt) virkning fra 1. januar 2019 Sverige Finland Danmark Både eksterne og interne rentekostnader er omfattet Regelen avskjærer fradrag for netto rentekostnader utover 30 pst. av skattemessig EBITDA. Terskelbeløp på 5 mill. svenske kroner kan velge i stedet for fradragsrammen beregnet på grunnlag av EBITDA. Selskap i interessefellesskap kan ikke få fradrag for mer enn 5 mill. svenske kroner samlet dersom forenklingsregelen benyttes. Avskårede rentefradrag kan fremføres i inntil seks år og komme til fradrag i år hvor selskapet har ledig fradragskapasitet. Både eksterne og interne rentekostnader er omfattet Regelen avskjærer fradrag for netto rentekostnader utover 25 pst. av skattemessig EBITD. Terskelbeløp på 0,5 mill. euro. Egenkapitalunntak; selskapsregnskap vs. konsernregnskap Eksterne renter skal likevel kunne fradras opp til 3 mill. euro (bunnbeløp). Avskårede rentefradrag kan fremføres uten tidsbegrensning. Tre-leddet vurdering: 1) Tynn kapitaliseringsregel (gjeld:ek 4:1 safe harbour 10 mill. danske kroner) gjelder kun intern gjeld 2) Rentetak begrenser fradrag for netto rentekostnader hvis disse overstiger den skattemessige verdien på selskapets aktiva multiplisert med en rentesats på 2,9 % (2018) (safe harbour 21,3 mill danske kroner) gjelder både intern og ekstern gjeld 3) Fradrag for netto rentekostnader opptil 30 % av skattemessig EBITDA og terskelbeløp på DKK 22,3 mill. Fremføringsrett på 5 år. Side 25 Forslag til nye rentebegrensningsregler Selskap utenfor konsern Gjeld til - nærstående Terskelbeløp MNOK 5 pr selskap Selskap i konsern Gjeld til - nærstående - ikke-nærstående Terskelbeløp MNOK 25 for den norske delen av konsernet EBITDA-regel Fradragsramme 25% EBITDA-regel Fradragsramme 25% Unntak 1 Unntak 2 Unntak fra unntaket På selskapsnivå: EK-andel på norsk selskap vs EK-andel i konsernregnskapet På norsk del av konsernet: EK-andel på norsk del av konsernet vs EK-andel i konsernregnskapet Gjeld til nærstående utenfor konsern Side 26
Test 1 Terskelnivå Selskap utenfor konsern Netto interne og eksterne rentekostnader lavere enn MNOK 5 Selskap i konsern Netto interne og eksterne rentekostnader i den norsk del av konsernet totalt er lavere enn MNOK 25 Netto rentekostnader fra nærstående part som ikke inngår i konsernet, er lavere enn MNOK 5, i tilfeller hvor selskapet kan påberope unntaksregel 2 Side 27 Test 2 Skattemessig EBITDA-regel Alminnelig inntekt (før virkning av rentebegrensningsregelen) +/- Konsernbidrag + Skattemessige avskrivninger + Skattemessige rentekostnader (interne og eksterne) - Skattemessige renteinntekter (interne og eksterne) = Beregningsgrunnlag (EBITDA) Rentetak = Beregningsgrunnlag x 25 % Side 28
Test 3 Balansebaserte unntaksregler Innføring av to alternative balansebaserte unntaksregler (sikkerhetsventil) for å skjerme ordinære låneforhold fra rentefradragsbegrensningen: Unntak 1 Unntak 2 Selskapsnivå Norsk del av konsernet Skattyter kan unngå avskjæring av fradrag for rentekostnader dersom egenkapitalandelen på selskapsnivå er tilnærmet lik eller større enn i konsernet som helhet (globalt) Skattyter kan unngå avskjæring av fradrag for rentekostnader dersom egenkapitalandelen samlet i den norske delen av konsernet som selskapet inngår i, er tilnærmet lik eller høyere enn i konsernet globalt Side 29 Konserndefinisjonen - hvilke selskaper er omfattet? Konserndefinisjonen for den nye hovedregelen skal baseres på en regnskapsmessig konserndefinisjon Hovedregelen forbeholdes tilfeller der selskapet mv. er konsolidert linje for linje i et konsernregnskap, som er utarbeidet etter et regnskapsspråk som er akseptert under unntaksregelen Konserndefinisjonen omfatter også selskaper som «ville ha vært konsolidert linje for linje i et konsernregnskap om IFRS hadde vært benyttet» «Investment entities» IFRS? Filialer: Etter det regnskapsmessige konsernbegrepet utgjør ikke filialer egne enheter. Et selskap og dets filial utgjør dermed ikke et konsern. Vilkårene skal avgjøres på grunnlag av utgående balanse i regnskapet for året før inntektsåret. Side 30
Balansebasert unntaksregel Konsernregnskap EK % +/- 2 % +/- 2 % EK % EK % Selskapsregnskap Konsernregnskap for den norske delen av konsernet Side 31 Balansebasert unntaksregel for konsern Alternativ 1: på selskapsnivå Forutsetninger for anvendelse av unntaksregel: Det må foreligge et selskapsregnskap for skattyter (norsk AS, innretning, filial mv.) og et konsernregnskap for konsernet Selskaps- og konsernregnskapet må være utarbeidet etter samme regnskapsprinsipper Dersom selskapsregnskapet er utarbeidet etter andre prinsipper enn konsernregnskapet, må selskapsregnskapet omarbeides i samsvar med regnskapsprinsippene som konsernregnskapet er utarbeidet etter Formålet med justeringene er å sikre at egenkapitalandelen i selskapsregnskapet er sammenlignbar med egenkapitalandelen i konsernregnskapet Side 32
Balansebasert unntaksregel for konsern Alternativ 1: på selskapsnivå Goodwill i konsernregnskapet som kan tilskrives selskapet, legges til selskapets balansesum og egenkapital Negativ forretningsverdi (badwill) i konsernregnskapet som kan tilskrives selskapet, trekkes fra selskapets balansesum og egenkapital Merverdier i konsernregnskapet som kan tilskrives selskap, legges til selskapets balansesum og egenkapital Dersom gjeld er verdsatt lavere i konsernregnskapet, trekkes differansen fra selskapets balansesum og gjeld Utsatt skattefordel knyttet til mindreverdier som trekkes fra egenkapitalen og balansesum, legges til egenkapitalen Mindreverdier i konsernregnskapet som kan tilskrives selskap, trekkes fra selskapets balansesum og egenkapital Dersom gjeld er verdsatt høyere i konsernregnskapet, legges differansen til selskapets balansesum og gjeld Utsatt skatteforpliktelse knyttet til merverdiene som legges til egenkapital og balansesum, trekkes fra egenkapitalen Aksjer og andeler i konsernselskaper fratrekkes selskapets balansesum og egenkapital Fordringer mot konsernselskap fratrekkes selskapets balansesum og gjeld Side 33 Regneeksempel 1 Balansen i Selskap 1 AS ser slik ut: Eiendeler Maskiner 100 Sum eiendeler 100 Egenkapital Egenkapital 10 Gjeld Gjeld 90 Sum EK og gjeld 100 Egenkapitalandelen er 10 % Dersom aksjene i Selskap 1 AS er eid av et utenlandsk konsernselskap, og det konsoliderte konsernregnskapet viser en egenkapitalandel på 45 %, vil ikke unntaksregelen komme til anvendelse Side 34
Regneeksempel 1 forts. Holding 1 AS Eiendeler Aksjer i datterselskap 22 0 Sum eiendeler 22 Holding 2 AS Eiendeler Aksjer i datterselskap 47 Egenkapital Egenkapital 10 Gjeld -12 Gjeld 12 Sum EK og gjeld 22 Egenkapital Egenkapital 22 Gjeld -47 Gjeld 25 Sum eiendeler 47 Sum EK og gjeld 47 0 0 Selskap 1 AS Eiendeler Maskiner 100 Sum eiendeler 100 0 0 0 Egenkapital Egenkapital 47 Gjeld Gjeld 53 Sum EK og gjeld 100 Ved anvendelse av egenkapitalmetoden: Egenkapitalandelen i selskapsregnskapen e er henholdsvis 46 %, 47 % og 47 % Den økonomisk reelle egenkapitalandelen for konsernet er imidlertid lik som i eksempelet foran (10 %) Hvordan virker unntaksregelen på respektive selskaper? Side 35 Regneeksempel 2 Balansen i Selskap 1 AS ser slik ut: Eiendeler Maskiner 100 Sum eiendeler 100 EK Egenkapital 50 Gjeld Gjeld 50 Sum EK og gjeld 100 Egenkapitalandelen er 50 % Styret vil satse internasjonalt ved å etablere en virksomhet i utlandet, og ønsker samme kapitalstruktur som i Norge. Ettersom skattesatsen i Norge er høyere enn i landet som er valgt for nyetableringen, ønsker styret at lånet tas opp i det norske Selskap 1 AS. Aksjonæren skyter inn 50 som egenkapital i Selskap 1 AS og tar opp et banklån på 50. Side 36
Regneeksempel 2 forts. Selskap 1 AS Eiendeler Maskiner 100 Aksjer i datterselskap 100 Egenkapital Egenkapital 100 Gjeld 0 Gjeld 100 Sum eiendeler 200 Sum EK og gjeld 200 100 100 Utland Ltd. Eiendeler Maskiner 100 Sum eiendeler 100 Konsolidert Eiendeler Maskiner 200 Sum eiendeler 200 Egenkapital Egenkapital 100 Gjeld Gjeld 0 Sum EK og gjeld 100 Egenkapital Egenkapital 100 Gjeld Gjeld 100 Sum EK og gjeld 200 Egenkapitalandelen i selskapene er (i utg.pkt.) henholdsvis 50 % og 100 %. Egenkapitalen på konsolidert nivå utgjør 50 % Hele gjelden genererer rentefradrag som reduserer skattepliktig overskudd fra den norske virksomheten Dersom man trekker ut aksjene i datterselskapet fra balansen hos Selskap 1 AS, vil egenkapitalandelen ligge under 50 %, og rentebegrensningsregelen vil komme til anvendelse Side 37 Alternativ 2: for den norske delen av konsernet Valgfri unntaksregel i tillegg til unntaksregel på selskapsnivå EBITDA-regelen kan slå ulikt ut for norske selskaper i et utenlandsk konsern Dersom gruppen av norske selskaper samlet sett har en tilnærmet lik eller høyere egenkapitalandel enn konsernet, er det liten grunn til å anta at rentekostnadene har sammenheng med overskuddsflytting Et rent norske konsern vil i realiteten aldri få rentebegrensning med henvisning til dette unntaket! Merk imidlertid: unntak fra unntaket kan medføre rentebegrensning. Side 38
Alternativ 2: for den norske delen av konsernet Goodwill i konsernregnskapet som kan tilordnes den norske delen av konsernet, legges til balansesum og egenkapital Negativ forretningsverdi (badwill) i konsernregnskapet som kan tilordnes den norske delen av konsernet, trekkes fra balansesum og gjeld Merverdier i konsernregnskapet som kan tilordnes den norske delen av konsernet, legges til balansesum og egenkapital Mindreverdier i konsernregnskapet som kan tilordnes den norske delen av konsernet, trekkes fra balansesum og egenkapital Gjeld som kan tilordnes den norske delen av konsernet og som er verdsatt lavere i konsernregnskapet enn i det konsoliderte regnskapet, trekkes differansen fra balansesum og gjeld Gjeld som kan tilordnes den norske delen av konsernet og som er verdsatt høyere i konsernregnskapet enn i det konsoliderte regnskapet, legges differansen til balansesum og gjeld Utsatt skattefordel som kan tilknyttet til mindreverdier som trekkes fra egenkapitalen og balansesum, legges til egenkapitalen Utsatt skatteforpliktelse knyttet til merverdiene som legges til egenkapital og balansesum, trekkes fra egenkapitalen Aksjer og andeler i konsernselskap som ikke inngår i den norske delen av konsernet, trekkes fra balansesum og egenkapital Fordringer til konsernselskap som ikke inngår i den norske delen av konsernet, trekkes fra selskapets balansesum og gjeld Side 39 Revisorbekreftelser mv. Det foreslås at det stilles krav om revisorgodkjenning: Regnskapet må være godkjent av revisor. Dersom konsernregnskapet og selskapsregnskapet er basert på ulike regnskapsstandarder, må selskapsregnskapet avstemmes etter den regnskapsstandarden som konsernregnskapet er utarbeidet etter. Avstemmingen må godkjennes av revisor Etter unntaksregelen for den norske delen av konsernet, må det utarbeides konsolidert regnskap for den norske delen av konsernet. Dette regnskapet må godkjennes av revisor Konsernregnskapet må være godkjent av revisor. Side 40
Oppgave og dokumentasjonsplikt Skattytere som i utgangspunktet får avskåret rentefradrag, men som omfattes av en av de to balanseførte unntaksreglene, må forvente en streng opplysnings- og dokumentasjonsplikt. Dette vil trolig bli avklart nærmere i forskrift. Nødvendige opplysninger skal bli gitt i eget skjema, men ikke spesifisert nærmere Rene norske konsern vil få en forenklet dokumentasjonsplikt Tilstrekkelig å dokumentere at konsernet ikke består av utenlandsk selskap mv. Side 41 Særlig om konsernbidrag Hovedregel Fradragsrammen skal beregnes med utgangspunkt i alminnelig inntekt hensyntatt eventuelt mottatt eller avgitt konsernbidrag. Unntak: Departementet foreslår at fradragsrammen ikke justeres opp for konsernbidrag som mottas fra selskap som for inntektsåret benytter den balansebaserte unntaksregelen. Kan tillegg i inntekt som følge av rentebegrensning avregnes mot fremførbart underskudd? Side 42
Unntak fra unntaket EBITDA-regelen for interessefelleskap Departementet foreslår også et unntak fra unntaket ved at renter betalt til nærstående (f.eks. personlig aksjonær eller nærstående konsern) utenfor konsernet vil kunne rammes av rentebegrensningsreglene Selskap med samlede rentekostnader som overstiger fradragsrammen på 25 % av EBITDA, og som har renter til nærstående part utenfor konsernet, vil kunne få avskåret rentefradraget til tross for tilfredsstillende egenkapitalandel i konsernregnskapet Side 43 Renter til fremføring Retten til å fremføre avskårede rentekostnader foreslås videreført uendret 10 års fremføringsadgang Særskilt problemstilling under gjeldende rett: Skattyter får ikke fradragsføre tidligere avskårede (fremførbare) rentekostnader dersom samlede rentekostnader (årets og fremførbare rentekostnader) ligger under terskelbeløpet Regjeringen foreslår at skattyter likevel skal kunne kreve fradrag for årets og fremførte rentekostnader innenfor fradragsrammen i inntektsåret selv om summen av disse ligger under terskelbeløpet Side 44
Særlige foretak eller virksomheter Finansforetak Finansinstitusjoner er unntatt regelverket, og det foreslås ingen endringer på dette punktet Petroleumsforetak Ikke omfattet, men rentebegrensningsregler vurderes i en særskilt prosess Rederivirksomhet Ingen særskilte forslag til endringer for slike selskaper Kraftforetak Identifikasjon av fylkeskommunale og kommunale eiere ved vurdering av om disse nærstående til kraftforetaket ansvarlige lån Asymmetri mellom fradragsrett for gjeldsrenter og skattefrie (fylkes-)kommuner Side 45 Ikrafttredelse og nye høringer Departementet foreslår at endringene i rentebegrensningsreglene skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019 Det er ikke foreslått overgangsregler Fremførbare rentekostnader fra tidligere inntektsår kan fremføres til fradrag i fremtidige år innenfor fradragsrammen det enkelte år og innenfor tiårsfristen Det varsles om at følgende forhold skal på høring: Forslag om justering av selskapets balanse ved inn- og utbetaling innen et fastsatt tidsintervall rundt balansedato ved beregning av egenkapitalandelen Departementet varsler også at spørsmålet om dekomponering av renter ved finansiell lease (kredittkjøp) bør sendes på høring for tilfeller hvor renter er «innbakt» i leiebeløpet Side 46
KILDESKATT I NORGE Side 47 Kildeskatt i Norge To temaer: 1. Innføring av kildeskatt på renter og royalty 2. Nye dokumentasjonskrav for redusert kildeskatt på utbyttebetalinger Side 48
Forslag Renter og royalty Gjeldende rett: Renter og royalties fritatt for kildeskatt i Norge. Varsel i statsbudsjettet: Høringsnotat om kildeskatt på renter og royalty i 2018 og lovforslag i 2019. Side 49 Dokumentasjonskrav Nye dokumentasjonskrav for å kunne trekke redusert kildeskatt ved utdeling av utbytte til utenlandske aksjonærer etter fritaksmetoden eller skatteavtale. Ikrafttredelse 1. januar 2019. Gjelder i utgangspunktet både ved utdelinger fra selskap i og utenfor VPS. Side 50
Dokumentasjonskrav Hovedregel for selskapsaksjonærer: Redusert kildeskattetrekk krever følgende dokumentasjon: Godkjent refusjonssøknad eller forhåndsgodkjenning fra norske skattemyndigheter om at utbyttemottakeren har krav på lavere kildeskatt. Bostedsbekreftelse kan ikke være eldre enn tre år på tidspunktet for utbytteutdelingen (eventuelt bekreftelse på at aksjonæren er hjemmehørende i EØS). Bekreftelse fra utbyttemottaker på at vedkommende er den virkelige rettighetshaver («beneficial owner») til utbyttet. Forhåndsgodkjennelsen vil være gyldig så lenge de faktiske forholdene er uendret. Side 51 Dokumentasjonskrav Hovedregel for personlige aksjonærer: Redusert kildeskattetrekk krever følgende dokumentasjon: Bostedsbekreftelse kan ikke være eldre enn tre år på tidspunktet for utbytteutdelingen (eventuelt bekreftelse på at aksjonæren er hjemmehørende i EØS). Bekreftelse fra utbyttemottaker på at vedkommende er den virkelige rettighetshaver («beneficial owner») til utbyttet. Side 52
Dokumentasjonskrav Foreslått unntak for personlige småsparere: Investeringer i VPS-registrerte aksjer: Ikke krav til fornyelse av bostedsbekreftelse dersom mottatt utbytte ikke overstiger 10 000 kr. Gjelder totalt mottatt utbytte på alle aksjer i norske selskaper eid gjennom samme forvalter / kontofører investor. Investeringer utenfor VPS: Ikke krav til fornyelse av bostedsbekreftelse dersom mottatt utbytte ikke overstiger 5 000 kr. Gjelder totalt mottatt utbytte fra hvert enkelt selskap. Eksisterende aksjonærer omfattet hvis mottatt utbytte var under beløpsgrensene i 2018. Ikrafttredelse 1. januar 2019. Side 53 Dokumentasjonskrav Konsekvenser av manglende dokumentasjon: Trekkes 25 % kildeskatt på utbytte. Aksjonær som oppfyller kravene til redusert sats må kreve refusjon hos SFU. Side 54
Dokumentasjonskrav Konsekvenser av manglende kildeskattetrekk: Det utdelende selskapet kan bli erstatningsansvarlig for manglende innbetaling av skatt dersom selskapet har vært uaktsomt eller har forsømt seg. Tilsvarende gjelder forvalter/kontofører. Dersom pålagt dokumentasjon er mottatt, vil det utdelende selskapet (og forvalter/kontofører) være fri fra ansvar. Side 55 BREXIT -LOVEN Side 56
Bakgrunn Storbritannia har valgt å tre ut av EU («Brexit»). Virkning fra og med 30. mars 2019. Konsekvens: Storbritannia ikke lenger part i EØS-avtalen og heller ikke omfattes av uttrykk som «EØS», «EØS-området», «EØS-stat», «EØS-avtalen» o.l. som brukes i norsk lovgivning. Mulig utmeldelsesavtale i en overgangsperiode fra 30. mars 2019 og 31. desember 2020. Slide 57 «Brexit»-loven «Brexit»-lov for å regulere Norges forhold til Storbritannia i overgangsperioden. Høringsnotat 4. oktober 2018. Storbritannia skal i overgangsperioden fremdeles anses som en del av EU ved anvendelsen av de mer enn 11 000 direktivene og forordningene som er tatt inn i norsk lovgivning i kraft av EØS-loven. Forskriftsmulighet til å forlenge overgangsperioden. Forutsetter at Storbritannia forlater EU med en form for avtale. Slide 58
LOVFESTING AV GJENNOMSKJÆRINGS- NORMEN Side 59 Forslag Bakgrunn Utredning om lovfesting av en ulovfestede gjennomskjæringsnormen: Ferdig 15. mars 2016 av professor emeritus Frederik Zimmer. Økt forutberegnelighet for både skattemyndighetene og skattyter. Bør kunne fange opp fremtidige omgåelsesforsøk. Forslaget modifiserer den gjeldende regelen på en rekke sentrale punkter. Side 60
Forslag Oversikt Vesentlige endringer av regelens struktur og oppbygning. Anvendes på merverdiavgiftens område. Oppheve skatteloven 14-90 om bortfall av skatteposisjoner. Presiserer at skatteloven 13-1 gjelder prisfastsettelse. Gjennomskjæring kan skje dersom skattyter eller en nærstående har oppnådd en «skattefordel» og det foreligger et «skatteforhold»: Objektiv helhetsvurdering. Momenter av betydning er inndelt i to ulike grupper; (i) en gruppe momenter skal det legges særlig vekt på, og (ii) en gruppe momenter det skal legges vekt på. Side 61 Forslag Oversikt Eksempler Gruppe (i): Økonomisk fornuftig å gjennomføre disposisjonen uavhengig av skattefordelen som er oppnådd? Skatterettslige og andre virkninger av disposisjonen. Skattefordeler som er oppnådd i utlandet, skal ikke anses som andre virkninger. Er skattyters disposisjon(er) uhensiktsmessig(e) for å oppnå det økonomiske formålet? Side 62
Forslag Oversikt Eksempler Gruppe (ii): Skattyters formål med disposisjonen slik dette fremgår av omstendigheter i saken, Hvorvidt skatteregler som er anvendt som virkemiddel i disposisjonen er anvendt i strid med sitt formål, Om skattyteren kunne ha oppnådd tilnærmet samme resultat på en måte som ikke kan rammes av gjennomskjæringsregelen. Side 63 Forslag Oversikt Sikkerhetsventil: Gjennomskjæring kan unngås dersom det må legges til grunn at hovedformålet eller ett eller flere av de sentrale formål med disposisjonen var annet enn å spare skatt. Gjeldende regel nærmest snudd på hodet: Ulovfestet regel Grunnvilkår: Skattyters subjektive formål Totalvurdering: Økonomisk realitet og egenverdi Lovfestet regel (forslag) Helhetsvurdering av gruppeinndelte momenter Var hovedformålet eller ett eller flere av de sentrale formal å spare skatt? Side 64
Forslag Oversikt Forslaget ikke ment å senke terskelen for anvendelse av gjennomskjæringsregelen generelt, verken for enkeltselskaper eller konsern. Det fremstår som at den nåværende terskelen med et relativt høyt innslagspunkt er beholdt. Terskelen kan likevel endres ved at den blir høyere i noen tilfeller og lavere i andre tilfeller. Virkning: Skattyters opprinnelige disposisjon blir omklassifisert til det som er den underliggende økonomiske realitet, for eksempel en omklassifisering fra vederlag ved aksjesalg til utdeling av aksjeutbytte. Virkningene av en slik omklassifisering er for eksempel at skattyter gis rett til skjerming. Side 65 Forslag Status Forslaget er til behandling i Finansdepartementet. Uklart når det sendes ut en proposisjon med nærmere forslag. Utredning av konsekvensene for merverdiavgift og særavgifter? Side 66
FORSIKRINGSSELSKAPER Side 67 Endringer i skattereglene for forsikrings- og pensjonsforetak Omfattende endringer i skattereglene for forsikrings- og pensjonsforetak Følger i hovedsak opp departementets forslag fra høringsnotat av 7. februar 2018 Nytt skille mellom skattereglene for: Skadeforsikringsforetakene Livforsikringsforetakene Side 68
Endringer i skattereglene for forsikrings- og pensjonsforetak Skadeforsikringsforetakene Fradrag for avsetninger skal begrenses til sannsynlige fremtidige utbetalinger og til bestemte regnskapsmessige balansestørrelser Inntektsføring av den tidligere sikkerhetsavsetningen kan foretas lineært med 10 prosent årlig Historiske avsetninger til naturskadefond og garantiordningen kan settes på en egen konto som kommer til beskatning ved avvikling av skadeforsikringsvirksomheten Side 69 Endringer i skattereglene for forsikrings- og pensjonsforetak Livforsikringsforetakene Teknisk regnskap: Inntekter og kostnader skal beskattes i samsvar med regnskapet Ikke-teknisk regnskap: Inntekter og kostnader forbundet med selskapets egne forhold skattlegges fortsatt etter de ordinære skattereglene Historisk opparbeidede urealiserte verdiendringer i kollektiv- og investeringsvalgporteføljen tas til beskatning i inntektsåret 2018 I kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2018 Side 70
ANDRE FORHOLD Side 71 Annet Razziabestemmelse: Skattemyndighetene skal få adgang til å foreta bevissikring Innebærer at skattemyndighetene med tvang kan kreve adgang til lokaler mv. for å sikre bevis til bruk i skattesaker Finansskatten Utreder ny modell med ett felles skattegrunnlag (lønn + overskudd) kommer tilbake i statsbudsjettet for 2020 Side 72
Advokat Egil Jakobsen Partner, Business Tax Services Mobil +47 922 88 885 E-mail egil.jakobsen@no.ey.com Tone Marit Frøland Hagen Manager, International Tax Services Mobil +47 909 52 241 E-mail tone.marit.f.hagen@no.ey.com Den norske Revisorforening Side 73