UiT Norges arktiske universitet Institutt for lærerutdanning og pedagogikk STUDIEPLAN LESEOPPLÆRING Literacy Education 15 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2014/2015 Vedtatt ved HiFm, institutt for pedagogiske og humanistiske fag januar 2013.
Innledning Lese- og skrivekompetanse er både et danningsmål og et ferdighetsmål i den nye grunnskolen. Kravene til dagens elever øker stadig. Lærerne som skal hjelpe elevene til å møte utfordringene trenger å styrke sin kompetanse. Lesing og skriving er grunnleggende ferdigheter på tvers av fag, men norsklærerne har et særlig ansvar. Dette studiet er en videreutdanning i lese- og skriveundervisning som er retta mot grunnskolen. Søkere som har GLSM fra før må regne med litt overlapping. Studiet skal inspirere til å undervise, veilede og evaluere i lesing. Dette er en profesjonalisering som forutsetter at studentene tilegner seg kompetanse i tekstproduksjon, tekstrefleksjon og tekstvurdering, for muntlige, skriftlige og sammensatte tekster. Målgruppe og opptakskrav Målgruppe for studiet er grunnskolelærere, som trenger å kvalifisere seg innenfor lesing og skriving. Opptakskrav er allmennlærerutdanning eller førskolelærerutdanning med godkjent påbygging. Studiet er en videreutdanning for lærere som er i undervisningsstilling i grunnskolen. Adgangsbegrensning er 40 studenter. Forventet læringsutbytte ved fullført studium Studentene skal utvikle sin faglige og didaktiske kompetanse for å planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning i lesing og skriving. Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse - Å arbeide med lesing og - Å analysere og vurdere skriving tidlige elevtekster. - det teoretiske grunnlaget for lese- og skriveopplæring slik at de kan planlegge gode undervisningsforløp for elevene - Den første lese- og skriveopplæringa og hvordan man kan hjelpe elevene med å utvikle varierte lesestrategier - Hvordan man forebygger, kartlegger og avhjelper lese- og skrivevansker - Hvordan lesing og skriving er prosesser som utfyller og støtter hverandre - Å ta i bruk ulike arbeidsmåter der prosessorientert skriving, muntlig språkbruk og opplesing, tekstforståelse og tekstopplevelse vil stå sentralt. - Å kunne utnytte språklig mangfold som pedagogisk ressurs - Å arbeide med litterære tekster for barn og ungdom - Å planlegge og gjennomføre variert undervisning - Å arbeide tverrfaglig og prosjektorientert. 1
Samfunnsmessig relevans Gode ferdigheter i lesing og skriving er grunnleggende for utdanning og yrkesdeltakelse, og kravene til lese- og skriveferdigheter øker stadig. Uten funksjonell leseferdighet vil man ha store problemer med å delta i samfunnslivet. Å kunne forholde seg til tekster er en forutsetning for å delta i en demokratisk offentlighet. Faglig innhold Kunnskap om lese- og skriveutvikling er en forutsetning for å kunne legge til rette for lesing og skriving som motiverer og for tilpasset undervisning. Slik kunnskap er nødvendig for å oppdage lese- og skrivevansker og for å kunne gjennomføre tiltak i klasserommet som kan avhjelpe vanskene. Den første lese- og skriveopplæringa Teorier om lese- og skriveprosesser Språklige forutsetninger for lesing Språklig variasjon hos elevene, muntlig og skriftlig Grunnleggende lese- og skriveopplæring Tidlig skriving og lesing Faser i forventet lese- og skriveutvikling Språklige forutsetninger for lesing, språklig bevissthet med vekt på fonemisk bevissthet og metaspråk, tilpasset lokal uttale i Vest-Finnmark Bokstavkunnskap Skriftforming Arbeid med lesing og skriving Lesestimulering, motivering for lesing Leseveiledning, bokpresentasjon, Å avgjøre teknisk lesenivå for litteratur Foreldresamarbeid om lesing Tilrettelegging av lese- og skrivesituasjoner Skriveprosess og leseprosess, støtte underveis Analyse av de første elevtekstene, utvikling av lærerrespons Lese- og skrivevansker Ulike årsaker til lese- og skrivevansker Forebygging av lesevansker Tiltak ved lesevansker Oppbygging, omfang og sammensetning, herunder obligatoriske kurs Studiet Leseopplæring er på 15 studiepoeng. Studentene vil utveksle erfaringer om nettressurser. Oppgaver og samlinger er obligatoriske, samlingene er lagt til Alta. Læringsformer, med bruk av IKT Arbeidsformer og organisering Undervisninga foregår over to semester og består av om lag 42 timer som blir organisert med 6 enkeltdager ved HIF, og ellers blir undervisninga nettbasert, med læringsplattform. 2
Deltakerne må ha datamaskin og internett-tilkobling og de må ha grunnleggende dataferdigheter. Undervisninga er obligatorisk. Studentene bruker sin egen praksis som utgangspunkt for faglig og didaktisk diskusjon og prøver ut i sin egen undervisning. En relativt stor del av undervisningsressursen vil bli brukt til veiledning. Arbeidskrav/formativ vurdering Studentene skal skrive to fagtekster i gruppe, med max 4 i gruppa. Disse tekstene skal ha et omfang på om lag 8 sider tekst Tekstene skal ha med logg som viser hva de ulike studentene har ansvar for. Studentene skal drive utprøving i egen klasse. Dette skal presenteres skriftlig på Fronter. De vil melde inn tema og tidsplan for godkjenning i følge semesterplanen. Utprøvingen vil ha et omfang av 3-10 undervisningstimer, og tema for utprøving skal ikke være det samme for høst og vår. Alle arbeidskrav vil være beskrevet i elektronisk klasserom. Arbeidskrav skal leveres etter de fristene som er satt opp i semesterplanen og godkjennes av faglærer. Studentene får én veiledning på hver fagtekst. Dersom et arbeidskrav ikke blir godkjent, får studentene én mulighet til å levere på nytt etter avtale med faglærer. Alle arbeidskrav må være godkjent før studentene får gå opptil summativ vurdering. Summativ vurdering Individuell, skriftlig eksamen over 4 timer, uten hjelpemidler. Karakterer Det blir brukt karakterskala A til F, der A er beste karakter og E er dårligste bestått karakter. Praksis Deltakerne har fullført praksis fra tidligere. Det forutsettes at de prøver ut lærestoff i egen klasse. Skikkethet og autorisasjon Studentene har gjennomført godkjent lærerutdanning, slik at dette ikke er aktuelt. Internasjonalisering Utenlandsopphold er ikke aktuelt. 3
Innpasning, arbeidsmarked Leseopplæring er et videreutdanningstilbud for lærere i grunnskolen. Anbefalt pensumlitteratur Faglitteratur om lag 750 sider, Derav 100 sider etter eget valg som knyttes til fagtekstene. Nyere tekster for barn og unge, både skjønn- og faglitteratur, om lag 250 sider, etter år 2000. Oppdatert litteraturliste vil foreligge før studiestart. Evaluering og akkreditering av studiet Det gjennomføres fortløpende evaluering gjennom refleksjonsnotat etter hvert semester og obligatorisk avsluttende studieevaluering levert individuelt. Tabell til emneplan 1 a) Navn på norsk og engelsk Leseopplæring/ Literacy Education b) Kode c) Når og hvor gis emnet? 2013/2014 Høgskolen i Finnmark d) Studiepoeng 15 studiepoeng e) Emnets relevans i studiet Videreutdanning for lærere i grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving Videreutdanning f) Nivå (grunnutdanning / videreutdanning) g) Finansiering 2 Mål Undervise, evaluere og veilede i lesing og skriving, gi tilpasset opplæring i lesing og skriving 3 Opptakskrav Fullført førskolelærerutdanning eller allmennlærerutdanning, og som er i undervisningsstilling i grunnskolen 4 Forventet læringsutbytte ved fullført emne kunnskaper ferdigheter generelle ferdigheter Ved fullført emne skal kandidaten: Ha kunnskaper om Lese- og skrivevansker Kunne vurdere kompetanse i lesing og skriving, Kunne arbeide prosjektorientert Kunne planlegge og gjennomføre variert lese- og skriveundervisning 5 a) Innhold Den første lese- og skriveopplæringa, leseog skriveutvikling b) Undervisningsspråk Norsk 6 Læringsformer og organisering av læring 7 Formativ vurdering (arbeidskrav, obligatoriske samlinger, 4
obligatorisk undervisning, prosessuell læring) fagtekster, gruppetekst, presentasjon av praktisk utprøving på Fronter 8 Summativ vurdering (omfatter Skriftlig eksamen over 4 timer vurdering som skal inn på vitnemål / karakterutskrift) 9 Karakter Bokstavkarakter A-F 10 Praksis (obligatorisk?) Ikke veiledet praksis, men praksis i egen klasse 11 Evaluering 12 Utvekslingsmuligheter Inngår ikke 5