Hemodynamiske endringer ved alvorlig sepsis/septisk sjokk



Like dokumenter
Nytt om Sepsis Dag Jacobsen Avdelingsoverlege/professor Akuttmedisinsk avdeling, OUS

Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten

PRESSORBEHANDLING? (de aller fleste vasopressorer har også er positiv inotrop effekt)

Hemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16

Sjokk Typer og Behandling

Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter Sepsis 68 år gammel mann D: ca. coli recidiv Preoperativ strålebehandling. Ulf E.

SEPSIS-PASIENTEN: Rask diagnose og behandling

Organbevarende behandling

Nye sepsiskriterier hvordan slår de ut for geriatriske pasienter? Gry Klouman Bekken Overlege Inf.med.avd, OUS Ullevål

Mer om sepsis. Lise Tuset Gustad Fag og forskningssykepleier/ Post Doc Sykehuset Levanger/ ISB NTNU

AKUTT RESPIRASJONSSVIKT

Sepsis England ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN Dødsfall i Norge n=67. Others. Early pregnancy. Sepsis CNS. Psychiatric.

Akuttkurs i Kautokeino

Nytt om sepsis. Kurs for fastleger Overlege Aira Bucher

Laboratorienes rolle i håndtering av sepsis i akuttmottak

Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering

Hemodynamikk. Olav Stokland

Organbevarende behandling

Ulf E. Kongsgaard. Avd. Forskning og utvikling. Ulf E. Kongsgaard. Akuttklinikken. Radiumhospitalet. Ulf E. Kongsgaard. Avd. Forskning og utvikling

Sepsis. Øystein Undseth Overlege, Akuttmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Ulf E. Kongsgaard. Avd. Forskning og utvikling. Ulf E. Kongsgaard. Akuttklinikken. Radiumhospitalet. Ulf E. Kongsgaard. Avd. Forskning og utvikling

Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter Sepsis

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom

Hemodynamikk. Olav Stokland

Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter Sepsis 68 år gammel mann D: ca. coli recidiv Preoperativ strålebehandling. Ulf E.

PiCCO ved hjertesvikt. Eirik Qvigstad Overlege Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning OUS, Ullevål sykehus

Hvordan svarer laboratoriet på behov fra klinikk ved mistenkt sepsis i akuttmottak

Cardiogent sjokk Anafylaktisk sjokk Blødningssjokk Septisk sjokk

Sepsis Akuttmedisinkurs for legevakt

Hemodynamikkk ved hjertesvikt - invasiv og non-invasiv monitorering

ANESTESI TIL DEN SITTENDE PASIENT

Oksygen transport i klinikken. Konsekvenser ved svikt i oksygentransport. Oksygen transport. Hva bestemmer oksygentransport

Epidemiologi. Klassiske definisjoner: Bone et al Temaer. Klassiske definisjoner: Bone et al Patofysiologi

Anestesi ved kardiovaskulær sykdom

Koding av sepsis - en ny oppfatning og dennes konsekvenser for NordDRG. Infeksjon Biokemisk påvist sepsis ( ekte SIRS?)

Organunderstøttende behandling: Nyresvikt

Kardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik

Hjertet Sirkulasjonssystemet. Del Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hypotensjon. - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient. Lars Petter Bjørnsen. Skandinavisk Akuttmedisin 2012

CPAP ved respirasjonssvikt

Sepsis. Studie av prehospitalt forløp hos pasienter med sepsis

Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert vevsperfusjon og etter hvert

inspira Tidsskrift for anestesi- og intensivsykepleiere

Akuttmedisin for allmennleger

Kardiogent sjokk. NSFLIS FAGKONGRESS Tromsø 21 september v/ Anne Skogsholm, overlege medisinsk intensiv UNN

Postpartum blødning - anestetisk håndtering

Sepsis. Diagnostikk & behandling. Øystein Undseth Overlege, Akuttmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Sepsis versus Inflammasjon. Sepsis. Inflammasjon. Infeksjon Sepsis. Organfunksjon- SOFA score. Sepsis Ny definisjon Feb 2016

Hemodynamikkk ved hjertesvikt - invasiv og non-invasiv monitorering

Hva er sepsis? Sepsis = En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon. Tre alvorlighetsgrader:

Sjokk the basics. Benjamin Storm, anestesilege

Hypotermi, infeksjonsrisiko og forebygging

Den eldre pasienten. Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier

Lungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr

Undervisning D VEDLEGG 3

HEMODYNAMISK MONITORERING VED SEPSIS TORLEIF LORENTSEN OVERLEGE GENERELL INTENSIV, ULLEVÅL

Hvordan oppleves det å få besøk av utrykningsgruppa? - Utfordringer og læringsmuligheter. Kristian Heldal Medisinsk klinikk Sykehuset Telemark HF

Till Uhlig. Hva kan gjøres ved urinsyregikt?

Fyrsten, Niccolò Machiavelli (1513) Oversatt av Jon Bingen, Aventura Forlag. Sepsis. Teorikurs sykepleiere i spesialavdelinger Trinn 2, mars 2019

Inflammasjon og frailty. Siri Rostoft Kristjansson, MD, PhD Diakonhjemmet sykehus

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B Stein Samstad

Cardiogent sjokk Anafylaktisk sjokk Blødningssjokk Septisk sjokk

Akutt leukemi. Eva-Marie Jacobsen 6. Semester

Koagulopati, damage control resuscitation og massiv blødningsprotokoll

Hemodynamikkk ved hjertesvikt - invasiv og non-invasiv monitorering

Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS

Akutt nyresvikt i intensivavdelingen. Sigrid Beitland Overlege Anestesiavdelingen Akuttklinikken Oslo Universitetssykehus November 2011

Prehospital håndtering av alvorlige hodeskader. Snorre Sollid Overlege Øye- /Nevrokirurgisk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge HF

Innhold. Fysiologi spesielt om immersjonseffekter. Faktorer som begrenser fysisk yteevne. Energiforbruk ved UV svømming

Behandling av potensiell organgiver - organpreservasjon. Viesturs Kerans Akuttklinikken,Rikshospitalet OUS

HEMODYNAMIKK -MER ENN SYSTOLISK OG DIASTOLISK BLODTRYKK

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus

Basal nevrofysiologi for hvermandsen

Bedømmelse av trykket i det lille kretsløp

Fasit MFEL1050 høst 2010

6. Hvilken av følgende faktorer er den mest sikre for å forutsi dødelighet hos menn: a. Røyking b. KOLS c. Kardiovaskulær sykdom d.

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Page 1. Sjokk. Sjokkbehandling/infusjoner. Cardiogent sjokk Anafylaktisk sjokk Blødningssjokk Septisk sjokk. Ulf E. Kongsgaard

Samleskjema for artikler

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2009.

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon?

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus

3 = Gastroenterologisk svikt 4 = Nevrologisk svikt. 7 = Metabolsk/intoksikasjon 8 = Hematologisk svikt. 8 = Hematologisk svikt 9 = Nyresvikt

KOLS definisjon ATS/ERS

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD

Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og laboratoriedata ved sepsis (uten standardisert pasient)

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

Akutt hjertesvikt. Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars

Alvorlige skader hos den gravide pasienten. Jørgen Joakim Jørgensen Avdeling for traumatologi & Karavdelingen Oslo universitetssykehus

TEG-nyttig når det blør? Marit Seim Ekeland Overlege i anestesi St.Olavs Hospital

Fysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt

Oppgave: MED2200_OPPGAVE6_V19_ORD

indremedisinere 2017 SEPSIS

Akutt hjertesvikt. Etiologi, utredning og behandling

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE1_V17_ORD

-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU Styrke- og utvalgsberegning

Transkript:

Hemodynamiske endringer ved alvorlig sepsis/septisk sjokk Kurs for intensivsykepleiere 15 november 2011 Helge Opdahl Overlege, dr. med Nasjonalt NBC senter/akuttmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Veien til riktig håndtering av sirkulasjonsforstyrrelser ved sepsis Forståelse av basal patofysiologi øker sannsynlighet for Tidlig diagnose og Rask og riktig intervensjon

SEPSIS ER: GENERALISERT BETENNELSE = Systemic Inflammatory Response Syndrome, SIRS Minst to (helst tre eller flere) av følgende kriterier: Temp < 36 0 C eller > 38 0 C Hjertefrekvens > 90/min Respirasjonsfrekvens > 20 eller PaCO 2 < 4.3 kpa Leukocytter < 4x10 9 /L eller > 12 x10 9 /L SAMT KLINISK MISTANKE OM INFEKSJON

Grunnleggende endringer i sirkulasjonssystemet ved alvorlig sepsis Nedsatt kontraktilitet og øket compliance i myokard Inflammatoriske endringer i mikrosirkulasjonen. Vasodilatasjon i alle systemkarområder. Mikrotrombosering og lokale blødninger ved visse typer infeksjoner (oftest meningokokker, pneumokokker) Forskjellige agens og infeksjonsfoci forårsaker de forskjellige endringene i varierende grad!

Alvorlig (severe) sepsis: Organ dysfunksjon, hypoperfusjon, hypotensjon INTENSIV OVERVÅKING - BEHANDLING Septisk sjokk: Alvorlig (severe) sepsis med Syst.ABP < 90 mm Hg eller Syst.ABP reduksjon med > 40 mm Hg uten annen årsak til hypotensjon. Alt. MAP < 70 mm Hg

Mortalitet ved alvorlig sepsis og septisk sjokk er 40-50% Noen få dør i løpet av kort tid pga. intraktabel sirkulasjons (hjerte-) svikt (oftest meningokokk- eller pneumokokksepsis) Noen få dør av katastrofal lungesvikt (septisk ARDS) i løpet av dager-uker Noen meget få dør pga. ukontrollerbare blødninger fremkalt av DIC De fleste som dør av alvorlig sepsis dør som følge av multiorgansvikt: SUMMEN AV PROBLEMER BLIR FOR STOR

Tilleggsmomenter ved alvorlig Sepsis Forhøyet SR og CRP (det finnes alltid unntak -). Ofte, men ikke alltid, endringer i leverfunksjon (øket bilirubin, ASAT/ALAT). Grad av trombocytopeni og endringer i INR/Fibrinogen varsler ofte om aggressiviteten av inflammasjonsprosessen Kan noen ganger gå over fra uspesifikt dårlig til septisk sjokk i løpet av få timer Stereoider kan maskere de fleste symptomer

Målsetning for sjokkbehandling Sikre adekvat organflow (CO) og blodets oksygeninnhold, slik at organskade ikke forårsakes eller forverres av hypoksemi Holde blodtrykket på et nivå som gir et adekvat renalt filtrasjonstrykk (timediurese 1 ml/kg) normalisering av BT er ikke en målsetning. Optimalisert blodflow - årsak til, eller bare assosiert med, bedret overlevelse? Tidlig antibiotika viktig ellers ingen intervensjoner som påvirker de skadelige inflammasjonsprosessene slik at pasientene overlever i større grad.

Blodtrykksfall er det mest i øynefallende kliniske tegn i startfasen av alvorlig sepsis - organsvikt utvikles etter hvert. Lavt BT Generell makrosirkulatorisk svikt?? Svikt av lunger og svikt i oksygenering av andre organer (multiorgansvikt)

Sirkulasjonsmodellen - og vanligste årsaker til global sirkulasjonssvikt PRELOAD PUMPEFUNKSJON KARMOTSTAND

Bolus injeksjon med E Coli endotoksin, 4 ng/kg, til friske forsøkspersoner. 3 timer senere volum infusjon med NaCl 0.9%, 66 ml pr. minutt (ca 4 L/time), i 2 timer. Suffredini AF et al: N Engl J Med 1989; 321: 280-7. NaCl NaCl NaCl

Blodtrykk (MAP) endres proporsjonalt med flow (hjerte minuttvolum, CO) og karmotstand/blod viskositet (SVR) CVP SVR = MAP CVP / CO SVR MAP / CO MAP CO x SVR CO MAP Høy karmotstand: MAP = [CO x 2/3] x [SVR x 3/2 ] Lav karmotstand: MAP = [CO x 2/1] x [SVR x 1/2 ] Svært lav karmotstand: MAP = [CO x 2/1] x [SVR x 1/5]

Vasodilatasjon ved sepsis affiserer karsengen på både arterie- og venesiden PRELOAD PUMPEFUNKSJON KARMOTSTAND Negativt Positivt - CO Negativt - BT

LAVT BLODVOLUM (HYPOVOLEMI) Inflammasjon gir øket mikrosirkulatorisk permeabilitet for væske og proteiner ødemer (Komplementfaktorer Cytokiner). Kontraksjon av endothelceller P t P c P t π HYDROSTATISK TRYKK ENESTE FAKTOR SOM PÅVIRKER π c VÆSKELEKKASJEN π Skade av endothelceller t t Kolloid osmotisk trykk mister sin betydning

Væskeresuscitering ved sepsis gir ødemer selv ved normale kapillærtrykk CVP PCWP CO, CI MAP Øker vi preload mer enn nødvendig øker vi også ødemdannelsen

GENERELL VASODILATASJON Øket NO produksjon i endotelet relakserer glatt karmuskulatur på både arterie- og venesiden ΝΟ C5a, C3a Vasodilatasjon α-adrenerg agonist Vasokontraksjon

HYPOVOLEMI BEHANDLES MED VÆSKEINFUSJONER! HVA SLAGS VÆSKE? INGEN TYPE VÆSKE ER VIST Å VÆRE BEDRE ENN ANDRE NÅR DET GJELDER MORBIDITET/MORTALITET!

NEDSATT MYOKARD KONTRAKTILITET KAN DELVIS KOMPENSERES AV ØKET MYOCARD COMPLIANCE Øket endediastolisk volum ved normale fyllingstrykk hos mange sepsispasienter (mens 40%? har diastolisk dysfunksjon) CVP PCWP Normal diastolisk fylling (preload) Dilatert hjerte (øket preload): Høy compliance (sepsis)

SUM AV MAKROSIRKULATORISKE ENDRINGER VED ALVORLIG SEPSIS Lite blodvolum og dilatert karseng gir lave venetrykk Redusert fylling (preload) Hjerte-minuttvolum Redusert fylling (preload) Hjerte-minuttvolum Sterkt Redusert CO? Redusert kontraktilitet Lavt ABP Venedilatasjon Mikrosirkulatorisk væskelekkasje reduserer blodvolumet Sympaticusaktivering! Arterioldilatasjon Sympaticus aktivering

Hjerter med øket diastolisk compliance fylles bedre ved samme trykk og profiterer på Frank-Starling effekten Venstre ventrikkel trykk Øket Slagvolum 100 200 Ventrikkel volum, ml

OPTIMALISERT FASE AV SEPTISK SJOKK (gunstig med fortsatt lav kretsløpsmotstand) Hjerte-minuttvolum Normale eller høye venetrykk Hjerte-minuttvolum DIASTOLISK DYSFUNKSJON Øket Preload Lav karmotstand Katecholamin support Litt høyere ABP Diurese! Venekontraksjon Mikrosirkulatorisk væskelekkasje Eksogen Sympaticusaktivering! Redusert Arterioldilatasjon

KOMPENSERT FASE AV SEPTISK SJOKK NOEN (gunstig FÅ PASIENTER med fortsatt lav kretsløpsmotstand) KOMMER ALDRI Hjerte-minuttvolum Hjerte-minuttvolum TIL KOMPENSASJONSFASE, MEN DØR I INTRAKTABELT SJOKK I LØPET Øket Preload AV Lav karmotstand TIMER ELLER Sikre FÅ P Katecholamin support a ODAGER 2 S a O 2 TIL TROSS Normale FOR KORREKT eller høye BEHANDLING. venetrykk FOR SEN BEHANDLINGSSTART? UNDERLIGGENDE IMMUNDEFEKTER? Vene- Redusert SPESIELT kontraksjon AGGRESSIVE AGENS Arteriol-? dilatasjon GENETISKE Mikrosirkulatorisk FAKTORER? væskelekkasje Eksogen Sympaticusaktivering! Litt høyere ABP Diurese!

De vanligste sympatomimetika og effekt på reseptorene (NB dose!) Reseptor α 1 α 2 β 1 β 2 DA Agens Adrenalin 3 2 2 3 0 Noradrenalin 2 3 2 1 0 Dopamin 0-2 1-2 0-2 0-1 3-1 Dobutamin 1 0 3 2 0 β 2 -adrenerge agens kan virke anti-inflammatoriske!

VALG AV KATECHOLAMINER Subjektive Tommelfingerregler: Moderate sirkulasjonsproblemer: Dopamin Sviktende hjertefunksjon hovedproblemet: Dobutamin (som imidlertid er en svak vasodilatator) Sviktende kartonus hovedproblemet: Noradrenalin Sviktende kartonus og hjertefunksjon: Noradrenalin + Dobutamin eller Adrenalin (som dekker begge problemer) Andre desperasjonsintervensjoner : Vasopressin (hardtslående kartonusøkning uten inotropi) Hemodiafiltrasjon (kan redusere noradrenalinbehovet) Lavdose stereoider (f. eks. Solucortef) reduserer ofte noradrenalinbehov Glucose/Insulin (unngå tunge ernæringsregimer)

GODE HOLDEPUNKTER FOR RETNINGSLINJER? Vasopressin som et tilleggsmedikament ved Noradrenalinbehov bedrer ikke sluttresultatet signifikant for pasientene Russel JA et al: Vasopressin versus Norepinephrine Infusion in Patients with Septic Shock. N Engl J Med 2008; 358: 877-87. Lavdose Stereoider (Hydrokortison) bedrer ikke sluttresultatet for pasientene (men kan spare litt Noradrenalin?) Sprung CL et al: Hydrocortisone Therapy for Patients with Septic Shock. N Engl J Med 2008; 358: 111-24. Levosimendan kan gi bedring av hjertefunksjonen ved sepsis (dyremodeller), men bedrer det sluttresultatet i human sepsis? Archan S et al: Levosimendan: current status and future prospects. Curr Opin Anesthesiol 2008; 21: 78-84. Øket laktat ved adrenalin ikke et tegn på øket vevshypoksi Levy B: Bench to bedside review: Is there a place for epinephrine in septic shock? Crit Care 2005; 96: 561-65. Adrenalin fungerer bra er verken verre eller bedre enn Noradrenalin + Dobutamin. Annane D et al: Norepinephrine plus dobutamine versus epinephrine alone for management of septic shock: a randomised trial. Lancet 2007; 370: 676 84.

Hvem overlever septisk sjokk - og hvorfor? (1) Behandlingsgruppe: Målrettet behandling med: 1.Væske 2.Dobutamin/dopamin 3. Adrenalin/Noradrenalin for å oppnå oksygentilbud > 600 ml/min/m 2. Kontroll: 450-550 ml/min/m 2. Yu et al. Crit Care Med 1993;21:830-38. B: 35 K: 32 >600: 21 450-550: 12 450-550: 15 >600: 14 Mortalitet 56% Mortalitet 14%

Hvem overlever septisk sjokk - og hvorfor? (2) Behandlingsgruppe: 36 pas med sepsis. Målrettet behandling med: 1.Væske 2. Adrenalin/Noradrenalin/ Dopexamin for CI > 3 L, MAP > 60 mm Hg, TD > 1 ml/kg. 3. Dobutamin 10 µg/kg/min i 1 time for å øke oksygenforbruk > 15%. Rhodes et al. Crit Care Med 1999;27:2361-66. Respondere: > 15% økning Sykehusmortalitet 14% Nonrespondere: < 15% økning Sykehusmortalitet 91%

Veneblod fra infeksjonsfokus passerer lungene og kan fremkalle lungesvikt Septisk ARDS/ALI - eller sepsis kan skyldes primær lungeinfeksjon

Oksygentilbudet er proporsjonalt med O 2 i blodet og hjertets minuttvolum Men blodtrykket, da -? Hjertets minuttvolum PaO 2 SaO 2 Lokale perfusjonsforhold Hb O 2 tilbud: [(1.34 x Hb x SaO 2 /100)+( PaO 2 x 0.0225)] x 10 x CO

Algoritme for stabilisering av sirkulasjon ved septisk sjokk PRELOAD CVP ENTYDIG BARE NÅR DEN ER LAV PUMPEFUNKSJON KARMOSTAND Positivt inotrope stoffer ved fortsatt lav S V O 2 Væskeinfusjoner øker CVP og PCWP, øker preload: Hva slags effekt får vi? Bruk S CS O 2 aktivt som et surrogat parameter for sirkulasjon men husk at årsakene til endringer er ikke bare sirkulatoriske! Vasokontraherende stoffer ved fortsatt lavt trykk renalt filtrasjonstrykk?

2. MIKROSIRKULATORISK SIRKULASJONSSVIKT 3. AKTIVERING AV KOAGULASJONS- OG INFLAMMASJONSPROSESSENE 4. NEDSATT EVNE TIL Å UTNYTTE OKSYGEN I DE ENKELTE CELLENE?

Proinflammatoriske agens spres ut i systemkretsløpet og endrer funksjonen i mange andre vev Makro- og mikrosirkulatoriske endringer Lever: Akutt fase proteiner (CRP, fibrinogen mm.) Muskulatur: Nedsatt kraft Katabol atrofi

Bakteriegifter kan endre endotelet, aktivere blodplater og granulocytter samt endre monocytters og makrofagers cytokinproduksjon

Effekter av sepsis og cytokiner på endotelceller Endret balanse mellom prokoagulante og antikoagulante faktorer, aktiverer koagulasjonsystemet og gir adhesjon av trombocytter til endotelet Øket adhesjon av leukocytter, øket tendens til aktivering av granulocytter og monocytter som gir lokal inflammasjon Øket kapillærpermeabilitet for væske, større molekyler og leukocytter gir ødem og øket inflammasjon

Mikrosirkulatoriske endringer: Endotelødem, mikrotrombosering, adherente granulocytter og (eventuelt) vasokonstriksjon gir lokal perfusjonssvikt i affiserte organer BORTFALL AV NO PRODUKSJON? VASOKONSTRIKSJON DOMINERER? Ischemi

Cellenes evne til å utnytte oksygen kan være nedsatt som følge av at den septiske prosess (effekt av endotoksin, TNFα) skader mitochondriene og nedsetter mitochondriell oksygenutnyttelse Bl.a. Crouser ED et al: Crit Care Med 2002;30:276-284.

Organsvikt ved septisk sjokk: Disseminert koagulasjon Sirkulatorisk svikt Destruktive inflammasjonsprosesser Mitokondrie dysfunksjon?

Sentralvenøs O 2 -metning som mål på vellykket behandling: Balanse mellom O 2 tilbud og - forbruk Hva med blodgasser fra CVK i v. cava sup.? Teknologien er etablert! O 2 i BLANDET VENEBLOD FORBRUK TILBUD CO SaO 2 Hb Temperatur Katehcolaminer

SO 2 Cava Superior vs. Cardiac Index 100.0 90.0 80.0 SV0 2 - CS 70.0 60.0 50.0 40.0 0.0 1.0 2.0 3.0 4.0 5.0 6.0 7.0 8.0 9.0 10.0 Cardiac Index, L/min/m 2 Opdahl H: Data from unselected ICU patients. Unpublished data 2005

EGDT NEJM 2001; 345: 1368-77 (I) Enhanced Goal Directed Therapy Rivers et al) Goal: Optimizing O 2 delivery & cardiac function CVP > 8-12 mmhg; if not: fluids MAP > 65 mmhg; if not: vasopressors Urinary output > 0.5 ml/kg/hr ScvO 2 > 70%, if not: RBC until Hct>0.30 and then dobutamine until ScvO 2 > 70% If not: Mechanical ventilation Patients: > 90% medical conditions (40% pneumonias) Mean age 50; 51-54% in septic shock Time from arrival to enrollment: 1.5 hrs (!)

EGDT NEJM 2001; 345: 1368-77 (II) 288 patients evaluated, 8.7% excluded EGDT reduced 28-day mortality from 61 (49.2%, n=133) to 40 (33.3%, n=130), absolute reduction of 16%, NNT=6. EGDT reduced in-hospital mortality from 46.5% to 30.5% and 70-day mortality from 56.9 to 44.3%. EGDT patients had less complications & less need for vasopressors, inotropes & mechanical ventilation during the ICU period but more inotropes initially. What is most important? Early or Goal directed? Are these patients similar to ours? Does this work in my unit?

I prøver tatt fra CVK n = 130, m = 46.5% n = 133, m = 30.5% Rivers E et al: N Engl J Med 2001; 345: 1368-77.