1. Framdriftsplan videre prosess for omstillingsarbeidet ved HiST (vedtatt i HS-V-024/08).



Like dokumenter
Vedlegg til høgskolestyresaken 20. juni om føringer for plan- og budsjettarbeidet

RETNINGSLINJER FOR NEDBEMANNING I MÅSØY KOMMUNE

RETNINGSLINJER OG SAKSBEHANDLING VED NEDBEMANNING, OMORGANISERING OG OPPSIGELSE

4/ ~ 1~ug,;~::J PROTOKOLL. ~Øvo ~

Handtering av overtallighet ved omorganisering eller innskrenkning/nedbemanning

Fusjonsprosess. NTNU, HiST, HiALS og HiG

RETNINGSLINJE FOR IVARETAKELSE AV ARBEIDSTAKERE VED BEMANNINGSENDRING, OMORGANISERING OG/ELLER NEDBEMANNING I ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE

Omstillingsavtalen. Fellesmøte for administrasjonen. 25. juni Personal- og økonomiavdelinga

Opplæring for tillitsvalgte - våren Omstilling og nedbemanning

Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus

PROSEDYRER FOR NEDBEMANNING I KÅFJORD KOMMUNE

Retningslinjer for personalbehandling ved omstilling

Mal for omstillingsavtale

OMSTILLINGSHÅNDBOK. Veileder ved innplassering av ansatte Fusjonsprosess mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø.

Protokoll. Kunnskapsdepartementet. Norsk tjenestemannslag. Arkitektenes fagforbund. Norsk sykepleierforbund

RAUMA KOMMUNE OMSTILLINGSAVTALE

Byrådsavdeling for helse og omsorg har følgende merknader til forslaget/utkastet:

Omstillingsavtale for Universitetet i Bergen Vedtatt av forhandlingsutvalget

Referat 2707/2016/471/1627BEKR

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Henvisning til HiSTs måltavle ( Strategiområde Hovedmål Delmål

OMSTILLINGSAVTALE FOR HØGSKOLEN I ØSTFOLD

Seminar kommunereformen Forsand, Hjelmeland og Forsand kommuner 4. mars Seniorrådgiver Arild Sørum Stana, KS-Konsulent as

AAD skal videre vurdere "Mal for omstillingsavtale" i samråd med hovedsammenslutningene. Dette vil vi komme tilbake til så snart som mulig.

Kort om omstilling og nedbemanning

Avtalen erstatter tidligere vedtatte retningslinjer for nedbemanning i Rauma kommune.

Øvrige virkemidler avgjøres av Politidirektoratet etter forslag fra lokal arbeidsgiver.

SENJA KOMMUNE. Omstillingsavtale for Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner i etablering av Senja kommune

Nedbemanning. Styrkeløftet Knut Skaslien

Disse retningslinjene behandler prinsipper og rutiner ved ulike former for omorganisering i Malvik kommune.

Retningslinjer for omstilling av overtallige arbeidstakere i Bergen kommune, vedtatt av byrådet den xxxxxxx

Kristiansund kommune i endring.

Omstillingsavtale for kommunene; Meldal, Agdenes, Snillfjord og Orkdal

Høsten 2015 representerte starten på en nedbemanningsbølge i næringslivet.

OMSTILLINGSPROSESSER PÅ GODT OG VONDT

Endringsprosesser på arbeidsplassen

Vedlegg 2 - Lederlønnskontrakt for embetsmenn på åremål

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg. Trondheim kommune. VIRKEMIDDEL FOR Å REDUSERE ANTALL ANSATTE UTEN FAST TJENESTEPLASSERING Arkivsaksnr.: 10/1255

OMSTILLINGSAVTALE FOR STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER I ETABLERINGEN AV SANDEFJORD KOMMUNE (0710)

LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre KONOMIREGELMENT

Omstillingsavtale. Del Bakgrunn

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS VEILEDER I NEDBEMANNING -

Omstillingsavtale og retningslinjer for innplassering av ansatte

Omstillingshåndbok Fusjonsprosessen mellom Universitetet for miljø og biovitenskap(umb) og Norges veterinærhøgskole(nvh)

Samfunnsviterne 3.mars Temaer Rettigheter i omstilling Midlertidige ansatte Lønnsforhandlinger Spørsmål/åpen post

Veileder for innplassering av ansatte i nye Stavanger

Noen arbeidsrettslige spørsmål ved nedbemanning/omorganisering personalnettverket i Nord Trøndelag

Kriterier for bemanningstilpasning eventuelt nedbemanning

Allmøte for teknisk-administrativt ansatte ved SVT-fakultetet. 12. februar 2015

LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR TROMSØ KIRKELGE FELLESRÅD

Nedbemanning. - en praktisk tilnærming. Bergen Næringsråd 13. januar 2016

Kapittel 1: Overordnede mål og prinsipper

Veileder for innplassering i Nye Drammen Kommune vedtatt desember 2018

Kursinnhold. Innledning. Når kan en bedrift nedbemanne? (Materielle vilkår) Saksbehandling (Prosessuelle vilkår)

HOVEDAVTALEN I STATEN

AVTALE OM PERSONALPOLITISKE RETNINGSLINJER VED OMSTILLING VED HØGSKOLEN I FINNMARK

Omstillingsavtale for Helse Sør-Øst

OVERTALLIGHET I SKOLEN

Utkast pr Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Del 1

Bemanningstilpasning i Etat for hjemmesykepleie. Prosessen.

ORKLAND Møteinnkalling

IT FORUM MED FOKUS PÅ FREMTIDEN

UTKAST 18. oktober Omstillingsdokument Nye Namsos kommune for perioden

OMSTILLINGSVEILEDER NYE HAMARØY

Adm2020 Omstilling og innplassering i stilling

Lønnspolitiske retningslinjer for Skjervøy kommune. Vedtatt i administrasjonsutvalget 02. mars side 1

Omstillingsavtale knyttet til fusjonen mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Norges veterinærhøgskole (NVH)

SENJA KOMMUNE. Omstillingsavtale for Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner i etablering av Senja kommune

DEN VANSKELIGE SAMTALEN. Bergen Næringsråd 17. februar 2016 Advokatfirmaet Thommessen AS

Noen arbeidsrettslige spørsmål ved nedbemanning/omorganisering for ROBEK nettverk i Ålesund den 15. januar 2014

Grunnleggende arbeidsrett

OMSTILLINGSAVTALE MELLOM ARBEIDSGIVER OG ANSATTE I KOMMUNENE FORSAND OG SANDNES

Veileder for personalløpet

Omstilling ved Universitetet i Oslo

Omstillingsavtalen Posten Norge AS

Hovedavtalen Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte

SENJA KOMMUNE. Omstillingsavtale for Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner i etablering av Senja kommune

Nedbemanning Juridisk prosess

Jo mere vi er sammen bibliotekene i fusjonsprosesser Arbeidstakernes rettigheter. Monica Deildok forhandlingsleder Bibliotekarforbundet

Plan for omstilling og nedbemanning Sel kommune. Vedlegg til del 5 i personalhåndboka.

Virkemiddelbruk. Vedlegg 1

Retningslinjer for omstilling og organisasjonsendring i Sykehusapotek Nord HF

Nedbemanningsprosessen skritt for skritt

Kapittel 1 Permittering, nedbemanning eller sluttpakke? Kapittel 2 Permittering

Avtale om virkemidler ved nedbemanning i Posten Norge AS

PERSONALREGLEMENT FOR FYLKESMANNSEMBETENE. Fornyings- og administrasjonsdepartementet Revidert 26. september 2006

LOKAL LØNNSPOLITIKK FOR KYSTVERKET

Omstillingsdokument Nye Namsos kommune for perioden

Aktuelle problemstillinger for AFP-ordningen i privat sektor

LØNNSPOLITIKK NAV FORVALTNING OMFORENT POLITIKK AV 3. JUNI 2013 LØNNSPOLITIKK FOR NAV FORVALTNING

Personalløpet; innplassering i stilling/kode med annen aldersgrense

UTVALGSKRETS OG UTVALGSKRITERIER NYE KRISTIANSAND KOMMUNE

Administrasjonsreglement for Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Hvorfor dette temaflaket?

VEDTAK NR 01/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 28. januar 2015.

Hvilke rettigheter og muligheter har ansatte når det gjelder kompetanseheving- og ny kompetanse etter HA eller HTA ved organisasjonsendringer

Arbeidsrettslige spørsmål som oppstår ved kommunesammenslåinger

PRØVETID. Vedtatt i AMA

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

Rekrutteringsstrategi og personalpolitikk

Transkript:

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 25.08.08 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: Omstilling ved HiST HS-V-041/08 Saksbehandler/-sted: Tidligere sak(er): HS-V-020/08, 024/08 Vedlegg: 1. Framdriftsplan videre prosess for omstillingsarbeidet ved HiST (vedtatt i HS-V-024/08). Link: HS-V-020/08: http://www.hist.no/content.ap?thisid=22236&languag HS-V-024/08: http://www.hist.no/content.ap?thisid=22902&languag Framdriftsplan videre prosess for omstillingsarbeidet ved HiST (vedtatt i HS-V-024/08) vedlegg i protokoll: http://www.hist.no/content.ap?thisid=22898&languag Forslag til vedtak: 1. Styret tar til etterretning rektors rapport om status for i arbeidet med omstillingsprosessen ved HiST 2. Styret vedtar følgende kriterier for utvelgelse til overtallighet i det videre arbeid med nødvendige omstillingstiltak: a. Virksomhetens kompetansebehov b. Ansiennitet i stilling ved HiST 3. Styret slutter seg til bruken av virkemidler slik det er skissert i saksnotatet. Side 1 av 5

Risikomomenter til vedtakforslaget: Kriterier for utvelgelse av overtallige er en viktig premissgiver for den videre prosess. En utsettelse av at det fattes vedtak kan medføre at prosessen forsinkes, men det er ikke tidskritisk i forhold neste milepæl i prosessen som er utarbeidelse av og beslutning om bemanningsplaner før og etter omstillingen. Når det gjelder valg av kriterier, er det viktig at man velger de riktige kriteriene og at de er rangert og vektet på riktig måte. Feil valg av kriterier kan medføre at man velger ut de overtallige på feil grunnlag og at organisasjonen sitter igjen med feil kompetanse etter omstillingen. Uklare kriterier kan medføre at prosessen tar lengre tid enn nødvendig, noe som kan gi både personalmessige belastninger og økonomiske konsekvenser. Sannsynligheten for dette vurderes som lav. Oppsummering: Rapport om status i omstillingsarbeidet: o Tilsettingsstoppen o Videre arbeid med økonomi og budsjetter o Informasjonsplan er utarbeidet o Utvikling av opplegg for bemanningsplanlegging o Kontakt med organisasjonene Kriterier for utvelgelse Den enkelte ansatte i HiST har både en plikt og en rett til å følge sine oppgaver dersom det skjer endringer i organisasjonen, herunder omstilling. Dette er utgangspunktet når bemanningsplanene skal utarbeides. Det er således når dette vilkåret ikke lenger er til stede eller tilstrekkelige at utvelgelseskriterier i forhold til overtallighet kommer til anvendelse. Det bør være et siktemål å ha kriterier som kan gi mest mulig objektive vurderinger. o Det er av avgjørende betydning at de ulike organisasjonsenhetene kan opprettholde og utvikle et så kvalitativt godt og relevant tjenestetilbud som mulig, innenfor realistiske og forsvarlige økonomiske rammer, og etter de krav NOKUT setter til førstekompetanse og toppstillingskompetanse innen bachelor- og mastergradsutdanningene. Dette er vilkår for å drive høyere utdanning. Det følger av dette at behovet for kompetanse må stå som det styrende utvelgelseskriterium. Ansvaret for å gjøre de nødvendige faglige vurderinger ligger til dekaner og seksjonsdirektører, men med nødvendig bistand fra sine respektive mellomledere. o I den grad det blir behov for å skille mellom arbeidstakere som vil kunne fylle det samme kompetansebehovet, anbefales det at ansiennitet brukes som tilleggskriterium, og at det da er tjenestetid i HiST som legges til grunn. Ansiennitet er et kriterium som gjennomgående har stor legitimitet og aksept og som er enkelt å praktisere For gruppen som står i fare for å bli overtallige, bør det i sluttfasen være en gjennomgang for å se om noen har sosiale forhold utover det vanlige som bør tillegges vekt ved utvelgelsen. Dette kan være sosiale forhold som forsørgelsesansvar utover det vanlige og personer som har spesielle vansker på arbeidsmarkedet. Avgangsstimulerende virkemidler Side 2 av 5

o Bruk av virkemidler vil primært være sluttvederlag, eventuelt studiestønad. Sluttvederlagets størrelse skal være tilsvarende én månedslønn for hvert faktisk tjenesteår i staten, dog ikke lavere beløp enn det som tilsvarer lønn i seks måneder. Samlet sluttvederlag kan ikke overstige 24 måneders lønn. Arbeidsgiver kan alternativt tilby avtale om studiestønad i inntil tre år med maksimum 2/3 lønn. Dette er regulerte ordninger som det finnes et detaljert regelverk for. Rapport om status for omstillingsarbeidet Siden høgskolestyrets behandling og vedtak i HS-sak 24/2008 har arbeidet med omstilling tatt utgangspunkt i den vedtatte framdriftsplanen. Høgskolen ledelse og administrasjon har løpende vurdert alle tilsettinger ihht. den vedtatte tilsettingsstoppen. Konsekvensen er at det i all hovedsak nå bare foretas midlertidige tilsettinger med mindre det er snakk om helt nødvendige og permanente bemanningsbehov på områder hvor det ikke finnes intern kapasitet og kompetanse for å dekke behovet. Det foregår en ytterligere utsjekk av de reviderte budsjetter som danner grunnlaget for saken En er i gang med å organisere arbeidet med bemanningsplaner. Disse vil bli lagt fram til uttalelse avdelingsvis for det enkelte avdelingsstyre og i høgskolestyrets oktobermøte Det er utarbeidet en informasjonsplan for å sikre nødvendig og relevant informasjon til alle parter og alle tilsatte i prosessene som evt. vil lede frem til overtallighet Tjenestemannsorganisasjonene er løpende informert gjennom hovedsammenslutningenes lokale representanter og i ordinære informasjons-,drøftings- og forhandlingsmøter (IDF-møter) Videre oppfølging av omstillingsarbeidet i hht. vedtatt framdriftsplan Innledning Omstillingsarbeid er sterkt regulert både gjennom lovgivning og gjennom inngåtte avtaler mellom partene i arbeidslivet. Fornyings- og administrasjonsdepartementet har også utarbeidet et omfattende dokument med veiledning og retningslinjer for personalpolitikk ved omstillingsprosesser. Det er viktig for arbeidet framover at partene forholder seg ryddig til det som er avtalt (spesielt særavtale av 13.11.2003 om Virkemidler til bruk ved omstillinger i staten og den lokale omstillingsavtalen for Høgskolen i Sør-Trøndelag), og at tjenestemannslovens bestemmelser følges opp om aktivt å forsøke å finne annet arbeid i virksomheten før en arbeidstaker blir sagt opp. Avdelingene og seksjonene i HA skal i henhold til vedtatt framdriftsplan for omstillingen, utarbeide bemanningsplaner. Dette arbeidet vil for enkelte enheter kunne få som resultat at noen arbeidstakere i HiST kan bli overtallige. I den vedtatte framdriftsplanen for omstillingsarbeidet skal kriterier for utvelgelse av arbeidstakere og bruk av virkemidler ved nedbemanning, behandles i høgskolestyret. Det er ønskelig at styret tar stilling til kriterier og bruk av virkemidler før arbeidet med bemanningsplanene ferdigstilles. Det vil også være viktig for prosessen å kunne kommunisere entydig utad i organisasjonen hva som danner grunnlaget for dette arbeidet og de beslutninger som følger av dette. Side 3 av 5

Kriterier for utvelgelse Utgangspunktet må her være at de ulike organisasjonsenhetene kan opprettholde et så kvalitativt godt og relevant tjenestetilbud som mulig, innenfor realistiske og forsvarlige økonomiske rammer. Det følger av dette at behovet for kompetanse må stå som det sentrale utvelgelseskriteriet. Ansvaret for å gjøre de nødvendige faglige vurderinger ligger til dekaner og seksjonsdirektører, men med nødvendig den nødvendige bistand fra sine respektive mellomledere. Bemanningsplanene er drøftingsgjenstand i de enkelte driftsenheter. På avdelingsnivå skal bemanningsplanene også behandles av avdelingsstyrene. I den grad det blir behov for å skille mellom arbeidstakere som vil kunne fylle det samme kompetansebehovet, anbefales det at ansiennitet brukes som tilleggskriterium, og at det da er tjenestetid i HiST som legges til grunn. Ansiennitet er et kriterium som gjennomgående har høy grad av legitimitet og aksept. I forbindelse med nedbemanningsprosesser har en også sett at kriterier som personlig egnethet og sosiale hensyn har vært trukket inn. Begge disse kriteriene åpner for subjektive vurderinger og kan således være vanskelig å praktisere på en måte som har legitimitet i organisasjonen. På denne bakgrunn vil en primært tilrå overfor styret at følgende kriterier legges til grunn: - Oppgaverelevant kompetanse (med kompetanse menes både formell og reell kompetanse innenfor vedkommendes fagområde) - ansiennitet i HiST Ansiennitetskriteriet kommer først til anvendelse dersom det oppstår behov for å skille mellom to eller flere personer som kan dekke det samme kompetansebehovet. Prosedyre og virkemiddelbruk ved nedbemanning For de som blir overtallige på den enhet hvor de har sitt daglige virke, skal HiST så langt det er mulig forsøke å tilby disse annet passende arbeid i virksomheten. Dette er HiST forpliktet til i henhold til tjenestemannslovens bestemmelser. Hvordan dette skal praktiseres er nedfelt i høgskolens omstillingsavtale. Det er viktig å være tydelig på at dette er første steg i prosessen for de som kommer på overtallighetslisten. Personer som tilbys annet passende arbeid omfattes av arbeidsgivers styringsrett og kan ikke takke nei til dette for deretter å bli tilbudt sluttpakke eller bli oppsagt av arbeidsgiver med de rettigheter som følger av dette. Forhåpentligvis vil dette arbeidet redusere behovet for sluttpakker, eventuelt oppsigelser. Det er således den listen som gjenstår etter at arbeidet med interne omplasseringer er gjennomført, som vil være den reelle oppsigelseslisten. For de som står på denne listen vil mulige alternativet være enten at den enkelte selv velger å si opp stillingen sin og får utløst en sluttpakke, eller at arbeidsgiver går til oppsigelse og at vedkommende får rettigheter etter tjenestemannslovens bestemmelser (fortrinnsrett til andre stillinger i staten og ventelønn). Oppsigelser på dette grunnlaget vil bli forelagt høgskolestyret. I notatet om virkemidler ved omstillinger til Høgskolestyrets møte i juni er de sentrale føringer og prinsipper for omstillingsarbeidet omtalt, samt at notatet også gir nærmere beskrivelse av hvilke virkemidler som kan benyttes ved nedbemanning. - Hver omstilling skal sees isolert og det skal brukes virkemidler som er tilpasset den konkrete situasjon. Virkemidler brukt i én bestemt omstillingssituasjon skal ikke uten videre skape presedens ved andre omstillinger. Side 4 av 5

- Bruken av virkemidler skal skje innenfor virksomhetens budsjettramme. - Det er arbeidsgiver som - etter drøftinger med de tillitsvalgte - bestemmer hvilke virkemidler som er nødvendig i omstillingsprosessen, samt hvem som skal tilbys hva. Arbeidsgiver skal gjøre en grundig individuell vurdering før virkemidlene tas i bruk. Ingen har krav på å bli tilbudt bestemte virkemidler. - Det er et sentralt prinsipp i statlig omstillingsarbeid at eldre ikke skal støtes ut av arbeidsmarkedet. Alder skal ikke være et kriterium for definering av overtallighet. Bruk av virkemidler vil primært være sluttvederlag, eventuelt studiestønad. Sluttvederlagets størrelse skal være tilsvarende én månedslønn for hvert faktisk tjenesteår i staten, dog ikke lavere beløp enn det som tilsvarer lønn i seks måneder. Samlet sluttvederlag kan ikke overstige 24 måneders lønn. Arbeidsgiver kan alternativt tilby avtale om studiestønad i inntil tre år med maksimum 2/3 lønn. Avtale om studiestønad innebærer at den tilsatte selv må skaffe seg studieplass. Det kreves framlagt dokumentasjon på gjennomførte studier. For begge disse ordningene foreligger det detaljerte standardkontrakter. Arbeidstakere som har rett til å ta ut pensjon, herunder avtalefestet pensjon, er henvist til å ta ut sine ytelser som pensjon dersom de sies opp. Ventelønn er således ikke et alternativ. Sluttvederlag kan imidlertid være et mulig alternativ også for eldre arbeidstakere. Høgskolestyret inviteres på denne bakgrunn til å gi rektor fullmakt til å benytte avgangsstimulerende tiltak i tråd med inngåtte avtaler. For tilsatte som vurderer pensjonering, bør HiST i tillegg tilby veiledning om pensjonistøkonomi. Det arrangeres allerede seniorkurs hver høst hvor deltakere (med ektefelle) får beregnet hva de får i pensjonsytelser. I tillegg vil det være ønskelig å tilby veiledning for de som eventuelt ikke fanges opp av de planlagte kursene. HiST benytter seg av tjenestene til en av landets fremste eksperter på området, pensjonistrådgiver Harald Engelstad. Side 5 av 5