Quiz fra kapittel 2. The global energy balance. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet



Like dokumenter
Chapter 2. The global energy balance

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO

Lufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B.

Oppgavesett kap. 4 (1 av 2) GEF2200

FYS2140 Kvantefysikk, Obligatorisk oppgave 2. Nicolai Kristen Solheim, Gruppe 2

a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren.

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

Rim på bakken På høsten kan man noen ganger oppleve at det er rim i gresset, på tak eller bilvinduer om morgenen. Dette kan skje selv om temperaturen

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Løsningsforslag til ukeoppgave 8

UNIVERSITETET I OSLO

Obligatorisk oppgave 1

Quiz fra kapittel 3. The vertical structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF Klimasystemet

UNIVERSITETET I OSLO

Quiz fra kapittel 5. The meridional structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF Klimasystemet

FYS1010-eksamen Løsningsforslag

GEO1030 høsten 2016: Løsningsforslag til hjemmeeksamen 1

Løsningsforslag nr.1 - GEF2200

Løsningsforslag: Oppgavesett kap. 4 (1 av 2) GEF2200

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

UNIVERSITETET I OSLO

FYS1010 eksamen våren Løsningsforslag.

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: Side 2 av 6

Løsningsforslag eksamen i FYS1010, 2016

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB

Quiz fra kapittel 1. Characteristics of the atmosphere. Høsten 2016 GEF Klimasystemet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Klima, is og forskerfeil

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

Oppgavesett nr.5 - GEF2200

FYS2140 Kvantefysikk, Løsningsforslag for Oblig 1

Framtidsscenarier for jordbruket

Teknologi og forskningslære

GEF2200 Atmosfærefysikk 2012

Løsningsforslag nr.2 - GEF2200

Klimatilpasning Norge

Vær og temperatur. Nivå 2.

Klimautfordringen globalt og lokalt

Kapittel 2 Energi, varme og temperatur

GEF 1000 Klimasystemet - Notater høsten 2005

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Strålenes verden! Navn: Klasse:

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9

Nytt fra klimaforskningen

UNIVERSITETET I OSLO

Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014

GEF1100: kapittel 8. Ada Gjermundsen. Oktober 2017

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 16/8 2013

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden)

Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (2 av 3) GEF2200

Oppgavesett nr.2 - GEF2200

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune BTO

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6

Repetisjonsforelsening GEF2200

Løsningsforslag til eksamen i FYS1001, 15/6 2018

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Fredag 29. mai 2009

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet

Løsningsforslag til midtveiseksamen i FYS1001, 26/3 2019

KORTFATTET løsningsforslag (Forventer mer utdypende

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling

MIDTVEISEKSAMEN I GEF 1000 KLIMASYSTEMET TORSDAG

GEO1030: Løsningsforslag kap. 1 og 2

Løsningsforslag til midtveiseksamen i FYS1001, 19/3 2018

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling

Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis?

Er klimakrisen avlyst??

UNIVERSITETET I OSLO

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse

Luft og luftforurensning

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Vær, klima og klimaendringer

AST1010 En kosmisk reise

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Innhold/metode vurdering. Eleven skal lære: Navnet på vanlige

Retningen til Spontane Prosesser

KOSMOS. Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161. Solfangeranlegg. Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Karbondioksid. Klasseromressurs for skoleelever

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1

BIOS 2 Biologi

Å modellere fremtidens klima

UNIVERSITETET I OSLO

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag

AST1010 En kosmisk reise. I dag. Astronomiske avstander 2/24/2017

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Transkript:

The global energy balance Høsten 2015 2.1 Planetary emission temperature 2.2 The atmospheric absorption spectrum 2.3 The greenhouse effect

Spørsmål #1 Hva stemmer IKKE om solarkonstanten? a) På jorda er den 1367 W/m 2, altså vil hver kvadratmeter på jorda gjennomsnitlig motta 1367 W/m 2 b) Den forteller hvor mye energi som passerer gjennom hver kvadratmeter på et kuleskall rundt sola c) Den er gitt som Q, hvor Q er energien som strømmer ut fra 4πr 2 sola per sekund, mens r er avstanden til sola d) På Mars vil den være mindre enn den er på jorda

Svar #1 Hva stemmer IKKE om solarkonstanten? a) På jorda er den 1367 W/m 2, altså vil hver kvadratmeter på jorda gjennomsnitlig motta 1367 W/m 2 b) Den forteller hvor mye energi som passerer gjennom hver kvadratmeter på et kuleskall rundt sola c) Den er gitt som Q, hvor Q er energien som strømmer ut fra 4πr 2 sola per sekund, mens r er avstanden til sola d) På Mars vil den være mindre enn den er på jorda

Spørsmål #2 Hva stemmer IKKE om jordas emissivitetstemperatur? a) Hvis man observerer jorda fra verdensrommet, og studerer jordens emisjonsspekter, ser man at dette stammer fra et tilnærmet sort legeme med en temperatur på 255 K (-18 C) b) Ved å se på energibalansen ved toppen av atmosfæren, kan vi regne ut at den er gitt som T e = 4 S 0 α p 4σ c) Jorda ville hatt denne temperaturen dersom vi ikke hadde hatt noen atmosfære d) Det er den temperaturen jorda måtte ha hatt overalt etter Stefan Bolzmanns lov for at det skal være likevekt mellom absorbert SW-stråling fra sola og emittert LW-stråling fra jorda

Svar #2 Hva stemmer IKKE om jordas emissivitetstemperatur? a) Hvis man observerer jorda fra verdensrommet, og studerer jordens emisjonsspekter, ser man at dette stammer fra et tilnærmet sort legeme med en temperatur på 255 K (-18 C) b) Ved å se på energibalansen ved toppen av atmosfæren, kan vi regne ut at den er gitt som T e = 4 S 0 α p 4σ c) Jorda ville hatt denne temperaturen dersom vi ikke hadde hatt noen atmosfære d) Det er den temperaturen jorda måtte ha hatt overalt etter Stefan Bolzmanns lov for at det skal være likevekt mellom absorbert SW-stråling fra sola og emittert LW-stråling fra jorda

Spørsmål #3 Figuren viser den enkleste modellen av drivhuseffekten rundt jorda. Hva stemmer IKKE? a) Man antar at all kortbølget stråling transporteres rett gjennom atmosfæren uten å bli absorbert av f.eks. ozon b) Man antar at all stråling fra jorda blir absorbert av atmosfæren c) En slik modell vil gi en bakketemperatur på T s = 4 2T e, altså 1, 19 255 K = 303 K d) Man antar at absorptiviteten til atmosfæren er større enn emissiviteten

Svar #3 Figuren viser den enkleste modellen av drivhuseffekten rundt jorda. Hva stemmer IKKE? a) Man antar at all kortbølget stråling transporteres rett gjennom atmosfæren uten å bli absorbert av f.eks. ozon b) Man antar at all stråling fra jorda blir absorbert av atmosfæren c) En slik modell vil gi en bakketemperatur på T s = 4 2T e, altså 1, 19 255 K = 303 K d) Man antar at absorptiviteten til atmosfæren er større enn emissiviteten

Spørsmål #4 Figuren viser temperaturprofilen den nedre delen av atmosfæren (troposfæren) med og uten strålingslikevekt. Hvilke av følgende punkter er IKKE grunner til at vi ikke har strålingslikevekt i troposfæren a) Det kommer litt mindre strålingsenergi inn fra sola enn det jorda emitterer ut igjen b) Transport av energi skjer på mange andre måter enn gjennom stråling c) Sterk oppvarming av bakken vil føre til konveksjon. Den varme lufta ved bakken stiger opp og overfører energi til lagene over

Svar #4 Figuren viser temperaturprofilen den nedre delen av atmosfæren (troposfæren) med og uten strålingslikevekt. Hvilke av følgende punkter er IKKE grunner til at vi ikke har strålingslikevekt i troposfæren a) Det kommer litt mindre strålingsenergi inn fra sola enn det jorda emitterer ut igjen b) Transport av energi skjer på mange andre måter enn gjennom stråling c) Sterk oppvarming av bakken vil føre til konveksjon. Den varme lufta ved bakken stiger opp og overfører energi til lagene over

Spørsmål #5 Hva stemmer IKKE om tilbakekoblinger? a) En positiv tilbakekobling innebærer at: energiøkning i jordsystemet en endring i jordsystemet temperaturen øker b) Den største negative tilbakekoblingen kommer av økt innhold av vanndamp i en varmere atmosfære c) Det at is og snø smelter i et varmere klima er en positiv tilbakekobling

Svar #5 Hva stemmer IKKE om tilbakekoblinger? a) En positiv tilbakekobling innebærer at: energiøkning i jordsystemet en endring i jordsystemet temperaturen øker b) Den største negative tilbakekoblingen kommer av økt innhold av vanndamp i en varmere atmosfære c) Det at is og snø smelter i et varmere klima er en positiv tilbakekobling