Seismiske undersøkelser



Like dokumenter
How to keep the Barents Sea clean?

Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr

Seismikk og fisk undersøkelser på tobis, sild, kolmule, torsk og hyse

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

NORGES FISKARLAGs PRESENTASJON I STIKKORDSFORM: HVILKEN INNVIRKNING HAR SEISMIKKSKYTING PÅ FISKERIAKTIVITET OG HVILKE HENSYN MÅ TAS?

Seismikk og fisk. Seismiske undersøkelser. Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening

Føre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Skremmeeffektar på fisk frå seismiske undersøkjingar - kunnskapar og kunnskapshol

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Forsvarets sonarer og havmiljø. Petter Kvadsheim. Fisk & Seismikk 5. mars 2009 FFI. Forsvarets forskningsinstitutt

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Kolmule i Norskehavet

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

VEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER

Hovedtittel Eventuell undertittel

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

En oppfordring til etterrettelighet og dokumenterbarhet

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden?

REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Høringsuttalelse vedrørende tildeling av forhåndsdefinerte områder 2019 (TFO 2019)

FISK OG SEISMIKK Av Gjermund Langedal. - Oppsummering Fiskerireguleringer Livet i havet vårt felles ansvar

Kolmule i Barentshavet

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011

FMC BIOPOLYMER TILLATELSE TIL UNDERSØKELSE AV HØSTBARE STORTARERESSURSER I NORD-TRØNDELAG 2012

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007

Fisk & Seismikk 2015 Erfaringer fra Barentshavet Sørøst 3D seismikk Statoil Geofysiske Operasjoner Classification: Internal

Soneforvaltning som verktøy

PhD-prosjekt: Effekter av menneskeskapt støy (seismikk) på aktivitetsnivå og spiseatferd hos fisk og hval.

Kolmule i Barentshavet

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -

NOTAT 4. mars Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk. Høringsutkast

Planktonakustikk. Ny måleteknikk skiller mellom ekko fra dyreplankton og ekko fra fisk

Mette Skern-Mauritzen

Makrell i Norskehavet

«Marine ressurser i 2049»

Gyting og gytevandring - kva har vi kunnskap om og kva manglar. Harald Gjøsæter Faggruppe Bunnfisk harald@imr.no

Skremmes silda av forsvarets sonarer? Lise Doksæter Sivle, Post doc, Havforskningsinstituttet

Forvaltningsplan Barentshavet - Formål og organisering - Dagens skipstrafikk og prognose mot Sannsynlighet for akutt oljeforurensning -

Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Marinøkologiske ringvirkningar av vindmølleparkar til havs

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Fysiske inngrep i kystsonen

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS JULI 2003

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen

INTERN TOKTRAPPORT HAVFORSKNINGSINSTITUTTET. FARTØY: G.O. Sars. AVGANG: Bergen~ 4 mai ANKOMST: Bergen, 12 mai

FORORD. Rådgivende Biologer takker for oppdraget. Bergen, 17.november 1993.

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo Ingolf Røttingen

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner.

ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG

GEOFYSISK DATAINNSAMLING PÅ NORSK SOKKEL Jan Stenløkk, Oljedirektoratet

Imiddelalderen var landbruksområdene

Rapport. Utbygging av Gudrun og Sigrun. Fiskerimessige virkninger

Forside: Merdbasert oppdrett av laks er grunnstammen i Norges nest viktigste eksportnæring. Foto Knut Forberg, Akvaplan-niva

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR

Transkript:

Seismiske undersøkelser Konflikter med andre næringer Effekter på fisk og fiskebestander Egil Dragsund OLF

2

3

4

5

6

7

Hva er konfliktene? Arealbeslag Konflikt mellom pågående fiske innenfor et område og seismiske fartøyer Skremmeeffekter Sterk lyd kan føre til atferdsendringer (fluktreaksjoner) Dette kan føre til at fisk trekker ut av et område noe som fører til redusert fangst Hørselsskader og redusert overlevelse Sterk lyd kan gi en kortvarig eller permanent hørselsskade. Dette kan føre til redusert overlevelse I tillegg kan svært sterk lyd føre til dødelighet hos tidlige stadier Maskering av kommunikasjon mellom individer Det totale lydnivået i havet har økt særlig som følge av betydelig vekst i antall skip og størrelsen på skip. Antatt at dette kan føre til at særlig hval får problem med sin kommunikasjon over store avstander 8

Observerte skadelige effekter på fisk - eksempler En australsk undersøkelse (McCauley m.fl. 2003) har vist varige fysiske skader på hørselsorgan hos voksen fisk (pink snapper) i bur ned til ca 5 avstand fra lydkilden En oppfølgende undersøkelse (Popper m.fl. 2005) har ikke vist permanent svekket hørsel hos flere andre arter (bl.a. northern pike, broad whitefish, lake chub) etter eksponering (13 17 m avstand) Forskjellene mellom disse studiene vil bli fulgt opp i videre studier 9

Økt dødelighet egg, larver og yngel Skader og økt dødelighet fra luftkanonskyting er påvist på yngre stadier ved avstander ut til ca 5 m fra luftkanonene. De mest hyppige og alvorligste skader forekommer ved avstander ut til ca. 1,5 m I dette området er partikkelakselrasjonen betydelig større i forhold til trykkendringene, sammenlignet med større avstander Konklusjoner: Den seismikkskapte dødeligheten hos fisk er så lav (0,03 0,45%) at den ikke har noen betydning for bestanden. Naturlig dødelighet i disse stadiene hos fisk er 5 15% pr dag (HI Sleppkonferansen 2008). Ingen undersøkelser har sikkert vist varig hørselsskade hos fisk utenfor ca 5 meters avstand fra lydkilden 10

Skremme effekter - 1 Undersøkelser basert på: Fangstdagbøker Innleide fiskebåter (line, garn, trål) Akustiske undersøkelser Uer (California) 1992: redusert fangst ca 52%, trakk sannsynligvis ikke bort, men nærmere bunnen. Observert tegn på tilvenning etter noe tid Finnmark og Møre: trål og linefangster redusert 55 80% ut til ca 5 10 nm Nordkappbanken trål, line, akustikk, 1992: Mengde og fangstrater redusert med 40 70% Sannsynlig påvirkning ut til ca 18 nm (33 km) Catch (kg/haul) Catch (kg/haul) 700 600 500 400 300 200 100 0 50 40 30 20 10 A B Center 1-3 7-9 16-18 11 0 Center 1-3 7-9 16-18 Distance (nmi)

Skremme effekter - 2 Skottland 1997: Skjærgårdsområde, ingen tydelig effekt Mørekysten 2001: Akustisk kartlegging av sild, kolmule. Noe lavere mengder innefor område enn utenfor, fisken stod også dypere Færøyene 2000 2001: fangstdagbøker, ingen tydelige effekter Korallrev 2001: 210 db i avstand 16 m, 195 db i avstand 109 m; ingen permanent endring i atferd og ikke rømming bort fra revet Nordsjøen 2002; Tobis i bur. Observert noe endring i atferd, men ingen nedgraving Færøyene oppdrettsfisk (laks, regnbueørret): Ingen klare atferdsendringer 4 km fra seismikkfartøyet. Normalt inntak av fôr 12

Føre var tilnærming Fra TFO 2008: Blokkene 6506/6, 6507/1 og 4 og 6508/3, 4, 5 og 6 ligger i transportområdet for fiskeegg og fiskelarver. I disse blokkene skal seismiske undersøkelser ikke foretas i perioden 1. mars til 1. juli. I blokkene 6609/8, 9, 10, 11 og 12 og 6610/7 og 10 er det spesielle utfordringer med hensyn til nærhet til gytefelt, fiskeriene i Vestfjorden og Lofoten, sildas vandring for overvintring og sjøfuglkoloniene på Røst. Videre skal ikke seismiske undersøkelser foretas i perioden 1. september til 1. april i de nevnte blokkene. Foreslåtte retningslinjer: Vernegrense foreslått fra HI i 1996: Maksimalt 50 km (27 nautiske mil) ytre grense fra aktuelle områder (vurderes i hvert tilfelle). Vernegrense" (2008): For 2D- og 3D-seismikk: Midlere avstand: 37 km (ca. 20 nautiske mil). For borestedundersøkelser: 5 nautiske mil (ca. 9,3 km) 13

Vet vi nok? Vi vet ikke alt, men vet mer enn avisdebattene tilsier Det vi vet, er godt nok til å konkludere med at seismikk ikke skader bestandene Videre forskning i forhold til identifiserte kunnskapshull 14

Hva er konfliktene? Konklusjoner Arealbeslag Det har vært noen konflikter mellom pågående fiske innenfor et område og seismiske undersøkelser. MEN: Få klager! Skremmeeffekter Store metodiske problemer Noen undersøkelser viser skremmeeffekter, mens andre ikke har klart påvise effekter Omfang og varighet uklart, bør gjenta undersøkelser i andre områder og med andre arter (bedre metoder?) Undersøkelser bør også omfatte propellstøy nær konsentrerte gyteområder (kontrollgrupper!) Hørselsskader og redusert overlevelse Dødelighet og skade på svært nært hold (innenfor 5 m) relativt godt dokumentert Ingen varig hørselsskade påvist utenfor 10 15 m Seismikkskapt dødelighet ubetydelig i forhold til bestander Maskering av kommunikasjon mellom individer Primært et problem i forhold til hval. Kontinuerlig lyd sannsynligvis viktigere, dvs skipstrafikk og fiskeriaktivitet. 15