- tilbyr digitale kart og undervisningsopplegg Grunnskoler, videregående skoler, høyskoler og universiteter får tilgang til temakart og detaljerte kart for skolens nærområde eller fritt valgte områder. Undervisningsdirektoratet har inngått avtale med Norge digitalt, et nasjonalt geodatasamarbeid med ca. 600 offentlige etater som kommuner fylkesetater, nasjonale fagetater og departementer. Partenes data tilbys som online karttjenester. Karttjenestene er tilrettelagt i løsningen www.kartiskolen.no. Det skal etter hvert utvikles en egen webportal med tilpassede undervisningsopplegg, faglig informasjon og innloggings og registreringsløsning. Naturfagsenteret UiO, Statens kartverk og Miljølære ved UiB samarbeider om løsningen. Utviklingen er finansiert av Utdanningsdirektoratet. I dagens løsning kan elever og lærere legge inn egne registreringer. Registrering av egne data krever passord og brukernavn. Foreløpig kan en registrere seg sjøl på www.kartiskolen.no Løsningen er åpent tilgjengelig, og vil bli utviklet videre i skoleåret 2009/ 2010. Tema som er tilgjengelig er blant annet skoler naturfarer historiske kart og kulturminner befolkning og bosetting vær, vind og klima lokale stedsnavn energiressurser kart og kartlære forurensing og klimagasser Geologi fiskeriressurser kyst og sjøfart biologi side 1 av 12
Oppgavesammendrag Under finner du oppgaver som vil gi et lite innblikk i bredden av de tema som ligger inne i løsningen. Deltakerne på kurset kan fritt bruke oppgavene med sine elever. 1) Logg deg inn og bruk noen temalag og tegnforklaring. Se oppgaveark 1 for innlogging a) Slå på alle grunnskoler og videregående skoler med temalag skoler b) Slå på temalag aktive skip i temalag Kyst og sjøfart c) Slå på petroleumfunn, felt og sjøgrenser i temealag Energiressurser. Zoom inn til Gullfaks utenfor Sognefjorden med zoominnknappen d) Slå på tegnforklaring som er fanen ved siden av fanen for temalag. e) Eksporter kartbildet til utskrift (pdf) fra Meny 2) Finn skolen og sjekke plasseringen ved hjelp av skolesøk a) Finn posisjonen til skolen ved hjelp av utm-knappen b) Transformer koordinater ved hjelp av transformer-knappen c) Finn været på skolen ved hjelp av værknappen d) Finn soloppgang og solnedgang ved hjelp av soloppgangknappen e) Lag nødplakat for skolen ved hjelp av rødekorsknappen. Denne oppskriften finnes også på naturfag.no. Se oppgaveark 2 3) Finn naturfarer for Skedsmo/Sørum. Gjør deretter det samme for egen kommune. Se oppgaveark 3 4) Historisk utvikling i Bergen. Se oppgaveark 4 5) Geologien rundt skolen din se oppgaveark 5 6) Ekskursjonsregistrering med Garmin 60 SCx gps. Se oppgaveark 6 7) Vitenprogrammet til. Se artikkel og følg muntlig instruksjon som blir gitt. Oppgaveark 1 Innlogging, temalag og tegnforklaring For å få tilgang til alle temaer, og for å få lov til å registrere informasjon som blir synlig for andre, så må du logge inn. Du logger inn med: Brukernavn: natkonf1 Passord: natkonf1 På konferansen har vi åtte brukergrupper med passord og brukernavn natkonf1 natkonf8 side 2 av 12
Dette viser tegnforklaring, kartbilde og menyvalg -> Eksporter -> Utskrift side 3 av 12
Oppgaveark 2: Nødplakat for skolen Bruk www.kartiskolen.no for å lage en nødplakat for ei hytte eller et annet sted som ikke har en vei- eller gateadresse. Plakaten angir stedets geografiske posisjon og kan være til god hjelp om det oppstår en nødsituasjon hvor det er behov for akutthjelp fra politi, brannvesen eller ambulansetjenesten. Nødplakaten kan man skrive ut i A4-størrelse og feste på et godt synlig sted på hytta. På den måten har man lett tilgjengelig koordinatene til stedet som vil gjøre det enkelt for hjelpemannskaper eller AMKsentralen å finne fram i en nødsituasjon for eksempel ved alvorlig sjukdom eller ulykke. Eksemplet under viser hvordan man lager en nødplakat for ei hytte på Spjærøy i Hvaler. Det er mange måter på finne stedet på. Man kan zoome seg inn direkte eller finne et stedsnavn nær ved hytta. I eksemplet under er den siste metoden valgt. 1) Velg stedssøk fra Søk under Meny som er nedtrekksmenyen til høyre i verktøy-menylinja. 2) I søkebildet velger man hele landet eller det fylket man vil søke i. Når søkeresultatet vises til høyre, kommer det ofte flere steder med samme navn. Bruk den grønne globusen og velg det stedet som du mener ligger nærmest stedet som du vil lage en nødplakat for. Kartklienten zoomer deretter automatisk inn til stedet som du har valgt. Du må helt sikkert flytte deg litt i kartet og zoome deg inn til den hytta som du vil lage nødplakat for. Det er viktig å være sikker på at man velger riktig hytte eller sted. På menylinja finner du ei hånd og et forstørrelsesglass. Hånda bruker du for å flytte deg i kartet. Forstørrelsesglasset for å zoome deg inn på et område. 3) Velge topografisk Norgeskart (blir best kartbilde og ligner på papirkart) i plussmenyen til høyre. 4) Kartreferansen til et sted finner en ved å bruke UTM-ikonet som er ved siden ved siden av nødplakatverktøyet som er ikonet med rødt kors. Dersom du finne været for hytta, kan du klikke på sola. Men nå var det koordinatene. Klikk på UTM-ikonet og så i kartet. Koordinatene til stedet kommer i en liten tabell i høyre marg. figuren til høyre. vil Se side 4 av 12
6) Deretter klikker man på nødplakatsymbolet (rødt kors på se punkt 4) og klikker i kartet på hytte igjen. menylinja riktig 7) Velg starte nødplakaten ved å klikke på den og godta ansvarsreglene. Klikk fortsett 8) En rød tegnestift viser hvor hytta ligger, og det kommer opp et forslag til nødplakat.. Velg klargjør for utskrift" og du får en pdf-fil. Maskinen må kunne lese pdf-filer for at du skal se den ferdige plakaten. Tegnestiften viser ei hytta på nordsida av Spjærøy i Hvaler kommune. Mitt på plakaten er hyttas posisjon oppgitt breddegrader (nord) og lengdegrader (øst). Bredde og lengdegrader brukes mest på sjøkart. Nederst plakaten finner man koordinatene som brukes på landkart oppgitt i UTM eller MGRS. Det er disse du finner på vanlig 1:50000 papirkart. side 5 av 12
Oppgaveark 3: Naturfarer i Skedsmo/Sørum Eleven skal utforske mulige naturfarer i sin egen kommune og gi en vurdering av farene og hvilke konsekvenser de kan få for ulike befolkningsgrupper eller næringer. Hvis det er lite naturfarer i din egen kommune, så kan du ta en sjekk av Skedsmo kommune med omland. 1. Gå til kommune: Zoom inn til riktig område ved å velge fylke og kommune. 2. Velg tema: Slå deretter på temaene under kategorien Naturfarer, for å inspisere mulige farer og hvilke implikasjoner det kan gi. side 6 av 12
3. Vurder farene: Her ser vi flomsoner, kvikkleire og radonstråling fra Skedsmo/Sørum. Hva ser du i din kommune? Hvilke typer arealer, bygg, veier osv kan bli rammet av naturfarene i din kommune og det stedet der du bor? Zoom eventuelt inn slik at du får detaljerte bilder av bygninger, veier osv. Dersom du ønsker å se naturfarene sammen med et annet bakgrunnskart eller flyfoto (Norge i bilder), så skan du velge annet kart ved å ekspandere +-tegnet til høyre. Velg blant de kartvalg som finnes. side 7 av 12
Oppgave 4: Historisk utvikling i Bergen I dag finnes det kun historiske flyfoto (ortofoto) for Bergen i denne kartløsningen, men flybilder fra andre byer vil komme etter hvert. Elevene skal se hvor mye av Store Lungegårdsvannet som er fylt igjen for å gi plass til nye veier og bygninger (byutvidelse). En skal også se på historiske bykart for å se på Smålungeren (Lille Lungegårdsvannet), og hvordan det hang sammen med Store Lungegårdsvannet. En skal også se på hvordan navnet på Lungegårdsvannet har endret seg gjennom historien ved å se på ulike historiske kart fra Bergen. 1. Gå til sted og velg tema: Gå til område: Hordaland og deretter Bergen. Zoom deg deretter inn til Bergen sentrum.. Slå på temaet Historiske flyfoto Bergen 1951. og Vann som ligger i henholdsvis kategoriene Historiske kart og Generell kartinformasjon. 2. Beregn arealendring: Vi kan se at dagens Store Lungegårdsvann er betraktelig mindre enn det var før. Bruk arealverktøyet for å finne ut hvor mye areal som er bygd ute i vannet. Trykk "klikk" for å følge konturene av det arealet som skal beregnes. Dobbeltklikk for å avslutte arealmålingen. side 8 av 12
3. Historiske stedsnavn: Se også på gamle kart over Bergen for å se på utviklingen av Store Lungegårdsvannet og Lille Lungegårdsvannet. En får fram kartene ved å trykke på "kikkerten" til venstre i menylinjen over kartet, trekk så en firkant over de symboler eller det området du ønsker å finne detaljer om. Kartene/ informasjonen vil da komme opp i høyre felt. Hvordan har skrivemåten av vannene endret seg gjennom årene? Sett opp en kronologisk liste med årstall og navn og ordne dem med det eldste navnet øverst og den nyeste navnet nederst. side 9 av 12
Oppgaveark 5 Geologien rundt skolen din 1) Finn skolen din som du gjorde i oppgave 2 2) Du får nå automatisk en passe målestokk ca 1:25000 3) Slå på Berggrunn fra temalag Geologi. Merk at dette temalaget er grået ut inntil målestokken er passe (ca 1:250000) 4) Dette temalaget er ikke transparent og vil dekke over grunnkartet. For å kjenne seg igjen på kartet må man slå på en del generell kartinformasjon som ligger i det øverste temalaget: veier, kartnavn, fylkes- og kommunegrenser og vann. Grunnen til at temalaget ikke er transparent er at det vil ødelegge den detaljerte tegnforklaringen med mange fargenyanser. 5) Bruk kikkerten og dra et kvadrat med side ca 3 km med skolen i midten. 6) Under Resultat til høyre vil alle skoler i området dukke opp som en liste. I tillegg kan du klikke på mer informasjon om berggrunn hvis du synes fargene er vanskelig å tolke. 7) Hvilken berggrunn finner man innenfor et kvadrat på 9 km 2. 8) Det kan være vanskelig å se fargenyansene og dermed være sikker på bergarten. Men ved å bruke kikkertverktøyet og dra en liten firkant inne i hver farge og så klikke på vis mer informasjon om berggrunn under resultatfanen til høyre, så får man opp et vindu med informasjon om bare den bergarten. Figuren under viser området runt Skøyenåsen skole i Oslo med fire dominerende bergarter side 10 av 12
Oppgaveark 6: Ekskursjonsregistreringer med gps Eleven kan registrere egne data i kartet. Det kan for eksempel være informasjon om geologi, lokalhistorie eller biologi. For å gjøre egne registreringer må en være innlogget. Dere skal bruke Garmin 60SCx gps med Oslokart for å gjennomføre denne oppgaven. I tillegg skal dere bruke digitalkamera (Olympus mju som tåler en trøkk) for å ta noen bilder av de egne registreringene som skal være en bygning eller bygningsdetalj og et tre. Turen skal være på ca 15 minutter med registreringer. 1) Start gps-en ute og vent til den har fått fix 2) Slett alle data fra vindu 2 på gps-en. 3) Gå turen som dere har planlagt og finn det stedet der dere vil gjøre registreringen. 4) Lag et waypoint på gps-en, ta bilder og notater 5) Gjenta for det andre stedet 6) Gå ferdig ruta og lagre tracken før dere kommer inn i bygget. 7) Kom tilbake til kurssalen 8) Start Garmin Mapsourceprgrammet 9) Koble til gps-en med usb-kablene 10) Last over data fra gps til pc ved å velge riktig ikon fra gps på ikonlinja 11) Velg lagre som og velg gpx-format og lagre fila på skrivebordet og kall din fil for brukernavn.gpx. gpx-formatet er en xml-fil og kan inspiseres med notepad eller bedre xml-pad som er et gratisprogram. Dersom man trenger å konverertere mellom ulike gpsformater er gpsbable et gratisprogram og veldig bra. 12) gpx-fila skal nå lastes over i kart i skolen 13) Last opp bildene fra kamera og legg dem også på skrivebordet. Løsningsbeskrivelse: Digitalisere (tegne inn) turmålet som punkt i kartet. Velg Meny og Digitaliser felletema. Du må være innlogget. Du velger nå Ekskursjonsregistrering (punkt) eller Ekskursjonsregistrering (linje) som digitaliseringstema og får opp et skjema som skal fylles ut. Velg først punkt 1 og kall stedet for noe. Gi en kort beskrivelse og last opp bildet dere vil bruke. side 11 av 12
Trykk på Les GPX, for å finne riktig GPX-fil med kartkoordinatene til det første punktet Du får nå opp en ny dialogboks hvor du browser for å hente opp GPX-fila. Du velger deretter Last opp, og waypointsene blir lagt til i en liste som vist til høyre. Når du klikker på et av navnene så vil kartet automatisk zoome til riktig sted, og riktige koordinater vil bli lagt inn i registreringsskjemaet ditt. Når riktig navn er valgt så lukker du denne dialogboksen ved å trykke på krysset oppe i høyre hjørne Registreringen er nå klar til å legges inn, og du trykker på Sett inn For å se på registreringen din så kan du velge verktøyet som er utformet som en kikkert. Etter at riktig verktøy er markert, så klikker, holder og drar du ut en firkant som dekker punktet du har satt inn. Du vil nå få treffet visualisert i høyre ramme. Klikk på bildet for å se det i full størrelse. side 12 av 12