Nakke- eller Hewlett-Packard Company kranieskadd? Støttesenteret for nakke- og trafikkskadde
Dette heftet er skrevet på bakgrunn av erfaringer fra nakke- og kranieskadde. Innhold Side Generelt 2 Dersom du har mistanke om skade 3-4 Diagnostisering 5-6 Behandling 8 Generelt om opptrening / øvelser 9-10 Jobb 12 Hjem 13 Psykologi 14 Noen tips, mange bekker små. 15-17 Hvem er vi? 18 Kontaktinformasjon 19 1
Nakkeskader kan man få i alle aldre, og i mange situasjoner ikke bare i bilulykker. Ta skaden på alvor En nakkeskade kan, umiddelbart eller over tid, gi konsekvenser for en persons liv. Ta derfor en mulig nakkeskade på alvor fra første stund. 2
Dersom du har mistanke om skade - Ta kontakt med lege så raskt som mulig. - Fortell om hendelsesforløp og symptomer. Tidfest når symptomene inntraff. Pass på at alle fakta skrives i din journal. - Be om at det blir tatt funksjonsrøntgen. - Be om at det blir undersøkt om du kan ha pådratt deg kognitive skader, dersom du i forbindelse med skaden: o var bevisstløs i minimum 5 minutter. o hadde et hukommelsestap på minimum 5 minutter. o hadde en bisarr oppførsel. Kunnskap om skadeomfanget er viktig. Da kan man lettere sette inn nyttige tiltak. 3
- Vi anbefaler at man ved personskader (og så tidlig som mulig) tar kontakt med advokat som har kompetanse og erfaring fra behandling av personskadesaker. - Denne vil ivareta dine interesser. - Der kan du også få hjelp til den nødvendige dialog med ev. forsikringsselskap(er) o.a. 4
Diagnostisering En nakke- og/eller kranieskade kan gi umiddelbare symptomer, som f.eks. svimmelhet og smerter innen 3 dager etter traumet. Ofte endres tilstanden etter en tid, og man føler seg bedre. Hos noen kan symptomene vedvare noe, eller de kan periodevis og i variabel grad komme tilbake. Også andre typer symptomer, som i første omgang ikke er så lette å linke til skaden, kan på senere tidspunkter dukke opp. Men de fleste nakke- og /eller kranieskadde føler seg totalt sett bedre etter en tid. Symptomer som kan forekomme ved nakke- og/eller kranieskader: - Smerter i nakke, ansikt, kjeve, skuldre, armer, brystkasse, rygg, bekken og bein. - Nummenhet, stikksmerter og unormale følelser i nakke, armer, fingre og ansikt. - Smerter bak øyet - Hodepine - Kvalme - Svakhet i nakke, armer og hender - Stivhet - Balanseforstyrrelser, balanseproblemer - Svimmelhet. Besvimelser. Illebefinnende. - Episoder med svikt i beina 5
- Synsforstyrrelser. Tåkesyn. Overfølsomhet for lys. - Fokuseringsproblemer. Forstyrrelser i samsynet. - Tørre øyne - Smerter i øret - Overfølsomhet for lyd - Endret lydoppfattelse - Øresus / tinnitus - Svelgeproblemer - Forstyrrelser i det autonome nervesystem - Unormal eller uregelmessig svetting. Kaldsvetting. - Forstyrret temperaturregulering - Uregelmessig hjerterytme - Varierende blodtrykk - Søvnforstyrrelser - Kognitive problemer i forskjellig grad. Konsentrasjon og oppmerksomhet. Læring og hukommelse. Planlegging og problemløsning. Forståelse/oppfattelse og bruk av språk, tekst eller tale. Gjenkjennelse av gjenstander, bearbeiding av synsinntrykk og avstandsbedømmelse. Oppfattelse av tid. - Nedsatt toleransegrense - Irritasjon, kort «lunte» - Trøtthet. - Utmattelse. Sliten. - Ubalanse i blodsukkernivået. Følelse av å måtte spise med korte mellomrom. Med flere og spredte symptomer ofte over tid kan det være en utfordring å stille riktig diagnose. Nakke- og/eller kranieskader er heller ikke alltid synlige på røntgen. Si derfor fra til fastlegen dersom du har mistanke om skade i nakke eller kranie eller i nakke-/kranieovergangen. Om ønskelig; be om henvisning til fagmiljø som har god kompetanse på området. 6
Behandling Nakke- og/eller kranieskader kan være kompliserte å behandle. Toleransegrensen hos en nakke- og/eller kranieskadd person kan også være lavere enn normalt. Behandling bør alltid gjøres i samråd med lege. Behandler må ha relevant utdanning og inngående kunnskap om kroppens anatomi og fysiologi (f.eks. fysioterapeut, kiropraktor, nevrolog). Den må detaljert kjenne til hvordan slike skader og behandling kan påvirke f.eks. kroppens nervesystem. Det er også en fordel om behandler kjenner til kjeveproblematikk i forbindelse med nakke- og kranieskader. Generelt er det vanskelig å anbefale type behandling, da slike skader er i så meget komplekse områder i kroppen. En behandling som hjelper for noen, er ikke nødvendigvis så gunstig for andre. Heldigvis pågår det stadig forskning på området, og kompetansen på slike skader øker for hver dag. Uansett hvilken behandlingsmetode du velger: Forsikre deg om at behandleren har relevant kompetanse. Feil behandling kan gjøre din situasjon verre. 7
Generelt om opptrening / øvelser Vi anbefaler generelt at du følger den opptrening og gjør de øvelser som din behandler foreskriver. Avvent for kraftig opptrening av skadeområdet til skaden er stabil. Belastende/ugunstig og for tidlig trening kan forverre symptomene, og forlenge den ustabile første skadefasen. Tilrettelagte øvelser som ikke negativt påvirker helingen kan det imidlertid være lurt å starte med ganske tidlig, eller når kroppen er klar. Øvelser bør gjøres i samråd med lege eller etter veiledning fra behandler. Tilrettelagte og nyttige øvelser kan bl.a. være: - Styrking av muskulatur/kjernemuskulatur. - Styrking av bekken og sete. - Øvelser som gir god balanse. - Øvelser som gir stabilitet. - Øvelser som retter holdningen. (Rett holdning bidrar som regel til å dempe irritasjoner og smerter). - Tøye/strekkøvelser. - Avspenningsøvelser. Når det gjelder styrketrening; flere repetisjoner med lav kraft kan være mer gunstig enn få repetisjoner med for stor kraft. Husk rolige øvelser og ingen «rykk og napp». 8
Som tidligere nevnt er de fleste nakke- og/eller kranieskader forskjellige og individuelle. Det betyr også at en øvelse som hjelper for noen, kan være ugunstig for andre. Man lærer seg etter hvert til å kjenne hva man tolererer av øvelser og hva som er gunstig / ugunstig med tanke på akkurat sin skade. Ugunstige øvelser kan utløse nevrofysiologiske mekanismer, som igjen kan gi nye symptomer. Det er derfor lurt å starte med få antall øvelser og repetisjoner. Avvent så i 2-3 dager for å se om du tåler disse. Om noen øvelser blir for tøffe, og/eller at du f.eks. får nevrologiske symptomer, gi beskjed til behandler. Ta det så rolig en tid, og prøv deretter ut andre typer øvelser i samråd med behandler eller lege. Dersom øvelsene går greit, og det føles som om de gir god gevinst, kan du sakte men sikkert øke antall øvelser / repetisjoner til du finner en mengde som det går bra å utføre jevnlig og over tid. Slik kan du oppnå en etter forholdene bra form, og holde denne vedlike. Samarbeid med din behandler for å få et så nyttig behandlingsopplegg som mulig. Det kan være nyttig å bestille time hos Mensendieck fysioterapeut. Mensendieckgymnastikk er en trygg treningsform der det legges vekt på bevisstgjøring av holdning og riktig bruk av kroppen, samt veksling mellom spenning og avspenning. Å finne fram til gode og gunstige bevegelsesmønstre blir viktig. Be om et tilrettelagt treningsprogram ut fra din skade og tilpass treningen etter hvert, som nevnt ovenfor og i samarbeid med behandler. Noen ganger er det slik at det er øvelser som ikke direkte påvirker skadestedet man takler å utføre over tid, og som man derfor på lang sikt kan ha god nytte av. 9
Jobb Tilpass arbeidet og arbeidsplassen. F.eks. reoler, stol, pc, skjermhøyde, stikkontakter osv. kan tilrettelegges slik at du unngår mye bøying og vridning. Be om tilrettelagt sykmelding dersom du trenger det. Dersom du etter en tid ser at du fungerer best i redusert stilling, søk om eventuell uføregrad i samråd med lege og NAV. Føler du at det blir vanskelig å fortsette med ditt opprinnelige yrke, snakk med lege og NAV om muligheten for omskolering. Pass da på at du ikke omskolerer deg til et yrke det blir vanskelig å mestre med din skade. Jobb er viktig, ikke minst med tanke på det sosiale. Samtidig skal du også ha overskudd til andre ting. Her er det om å finne den riktige balansen. 10
Hjem Gi familien forståelse for din situasjon. Om ønskelig, be om råd fra lege eller fra andre med kunnskap på området. Tilpass hjemmet. Ting kan fungere greit dersom hjemmet tilrettelegges, både med tanke på selve huset/leiligheten, møblement og utstyr. Fordel arbeidet så du får oppgaver som ikke er for tunge, og som kan utføres uten for mye bøying og vridning av nakken. Invester i en god høyrygget stol du kan slappe av i innimellom. For å oppnå bra nok støtte bør stolen ikke være for myk. Finn en god sittestilling som ikke gir ubehag. Sørg for å få nok søvn. Invester i en god seng. Finn en sovestilling du slapper av i. Prøv gjerne en smal og avlang pute i dun. En god dunpute (ikke for stor) kan gi god støtte. Med god støtte kan kroppen og musklene bedre slappe av om natten. 11
Psykologi - Unngå å gå med mye smerter, ubehag eller spenninger over tid. Rådfør om nødvendig med lege om ev. smertestillende medikamenter som ikke er vanedannende, og som du kan ta ved behov. - Sørg for å få dekket søvnbehovet. Har du søvnproblemer, rådfør med lege om resept på medikamenter som ikke er vanedannende. - Planlegg med jevne mellomrom å gjøre aktiviteter som du gleder deg til! - En skade er en skade. En nakke- og/eller kranieskade kan, men ikke nødvendigvis, medføre en noe redusert toleransegrense fysisk og psykisk. Unngå for mye ansvar og stress. Innrett livet etter forholdene, slik at belastningen ikke blir for stor. En etter forholdene for stor belastning over tid, kan utløse psykiske lidelser. - Ved nakke- og/eller kranieskader kan det normale pustemønster bli forstyrret. (Spenninger, smerter, ubehag eller stress kan føre til at man ubevisst blir mer kortpustet enn normalt.) Normal god pust bidrar til å holde toleransegrensen oppe og minsker muskelspenninger. Øv derfor daglig på å opprettholde god pust, ved å sakte puste luft inn nesen og ned i nedre del av magen. Legg hendene på magen slik at du kjenner at den utvider seg. Åpne munnen så det blir kun et lite hull; slipp sakte luften ut derfra, samtidig som nedre del av magen går inn igjen. Repeter 30 x. - Drikk mye vann. - Etter at forholdsregler og tilrettelegging med tanke på din situasjon er gjort; lev så normalt som mulig, og fokuser på helt andre ting enn din skade. 12
Noen flere tips, mange bekker små - Bruk joggesko/sko med god demping og balanse. Spør på skobutikken om råd. Gode sko kan bidra til mindre irritasjon og mindre smerter. Flere nakke/kranieskadde har f.eks. god erfaring med å bruke joggesko av merket Gel Kayano. Det finnes sikkert flere andre merker som også er gode. - Dersom du går uten sko inne; prøv om det hjelper å gå på tå. (At du bruker dette for å «dempe» fotnedslagene). - Oppretthold en gunstig holdning. - Dersom du har bil: Tenk over hvilken type bil som passer for deg å ha i din situasjon. F.eks. opplever noen nakkeskadde at de får mindre smerter etter å ha byttet til en høyere biltype. (Pga. at man da unngår belastende bøying og vridning av nakken når man går inn og ut av bilen.) Setene bør være rette, ikke for myke. Nakkebøylen slik at du unngår å sitte med nakken bøyd framover eller for mye bakover. Nakkebøylen bør også være høy nok til at den vil støtte hodet ved et eventuelt kollisjonsøyeblikk. - Dersom du blir fort sliten i øynene, eller har mye hodepine i panne og tinning: Få en optiker til å sjekke om samsynet er forstyrret. Dette kan korrigeres ved hjelp av prismer i brilleglassene. 13
- Bruk av støttestrømper (fås kjøpt på f.eks. apoteket eller hos bandagist) kan være nyttige å bruke med tanke på blodsirkulasjonen. - Du kan ha rett på særfradrag dersom du har fått utbetalt uførepensjon pga. nedsatt ervervsevne. Undersøk med skatteetaten. - Prøv å opprettholde et stabilt blodsukker (unngå høye topper og dype fall i blodsukkernivået). For høyt blodsukker kan fremme betennelsesprosesser (og smerter) i kroppen. Spis som regel mat som gir langvarig energi. - Det å synge i kor kan være nyttig med tanke på pusteteknikk. Også det sosiale i et kor kan være positivt. - Velg fritidsaktiviteter som gir overskudd og som ikke forverrer symptomene. - Vær mye i gunstig bevegelse. Unngå for mye stillesitting. - Gå turer i skog og mark. - Bruk rumpetaske i stedet for sekk. - Dersom du bruker sekk; avlast skuldre og nakke ved hjelp av hoftereimer. - Aller personer har en kjernejournal, der bare man selv og autorisert helsepersonell kan gi informasjon og ha innsyn. Det kan være nyttig å skrive viktig informasjon der, om uhell skulle skje og man ikke kan gjøre rede for seg og gi slik informasjon selv. For å legge inn informasjon: Gå inn på www.helsenorge.no. Ved problemer: søk informasjon hos lege eller f.eks. på apotek. 14
- Alternative behandlingsmetoder er stadig under diskusjon. Støttesenteret for nakke- og trafikkskadde tar ingen stilling i diskusjonen, om det er placeboeffekter eller annet, men vi meddeler at vi har fått noen tilbakemeldinger på at forskjellige alternative behandlings- og/eller treningsmetoder kan ha bidratt til å gi lindring i forhold til nakke- og/eller kranieskader. Vi vil imidlertid råde til at man alltid forsikrer seg, uansett hvilken behandling man velger å prøve, om at behandleren har relevant kompetanse på anatomi og fysiologi (at denne f.eks. har fysioterapeuteller kiropraktorutdanning). Og behandling bør ikke gjøres uten i samråd med lege. Det er også viktig at man gir tydelig beskjed til behandler om hvilken skade man har. Behandlingsmetoder: Akupunktur o Smertereduksjon o Normalisering av energi sirkulasjon Kranio Sakral Terapi o Avspenning og smertereduksjon Osteopati Treningsmetode: Medisinsk Qi Gong o Regulering av kroppen (trening av fysisk holdning) o Regulering av sinnet (trening av konsentrasjonen) o Regulering av pusten (trening i pustemetoden) o Frigjøring av energi (Be om nødvendig om et tilrettelagt treningsprogram.) 15
Hvem er vi? Denne brosjyren ble skrevet i 2012/13. Foreningen som har skrevet brosjyren ble på sitt årsmøte 20.04.2016 vedtatt å nedlegges av ressursmessige årsaker. Det er derfor nå mer riktig å spørre: «Hvem var vi?» Støttesenteret for nakke og trafikkskadde var en livsnøytral og partipolitisk uavhengig organisasjon som ble stiftet for å hjelpe og støtte nakke-, kranie- og trafikkskadde. Vårt ønske var at dette heftet kan være til nytte for målgruppen. Flere av oss i støttesenteret var selv, eller har vært, skadet. Vi kunne dele av våre erfaringer, gi informasjon, støtte og veiledning. Vi valgte solsikken som symbol på hva vi ønsket å bidra med. Solsikken strekker seg hele tiden etter lyset og solen i tilværelsen, noe som identifiserte Støttesenteret for nakkeog trafikkskadde sin virksomhet. Foreningen kan en periode etter nedleggelsen fremdeles nås via Facebook: www.facebook.com/nakkeskadd Takk for oss! 16
17