Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner



Like dokumenter
Prehospital sektor status og veien videre

Etter alle utredningene hvor ble det av samhandlingen?

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan

Høringsuttalelse. om kirurgisk akuttberedskap ved Odda sjukehus

Dette er nå utredet og resultatet av gjennomgangen foreligger i følgende rapporter som med dette sendes ut på høring:

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Styremøte SSHF

Akuttutvalgets delrapport Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus En gjennomgang. Østre Agder styremøte

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det?

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Arbeidsgruppemøte

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Etter alle utredningene hvor ble det av samhandlingen?

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Styresak 07/2010: Forslag til lokalsykehusstrategi

2- Sykehusløsning for Rana gir kortere reisetid til medisinsk faglig svake sykehus..

Helsedirektoratetsforslagtilny spesialitetsstruktur, herunderforslagomnyspesialitetinnrettetmot akuttmottak,

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den?

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Legers spesialitetsstruktur og veileder for akuttmottak

Saksnr. Utvalg Møtedato 35/13 Kommunestyret

Styret ved Vestre Viken HF 007/

Nasjonal helse- og sykehusplan oppfølging i Helse Nord

Verdal kommune Sakspapir

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: H10 Arkivsaksnr.: 10/1041

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009

Mandat arbeidsgrupper: «Framtidig driftsmodell Orkdal Sjukehus» Delprosjekt 6: «Mottaksfunksjoner og oppgavefordeling i St.

Lokalsykehusutvalget: Arbeidsdeling lokalsykehus - sykehjem. Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, sykehjemslege, praksiskoordinator

IKT i de prehospitale tjenester

Strategi des Informasjon til styrene i HMN

Legens rolle i pasientforløpet sett fra sykehusperspektiv. Gunhild Ag Indremedisiner Overlege Geriatrisk avdeling UNN

Møte med Helgelandssykehuset

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner

Sykehusenes plass i fremtidens helsetjeneste

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Dekanmøtet, Sola 3. juni 2013

RES^OMRÅD Jnr.: 182/2010/GM/smr/152.0 Sortland, 1. mars 2010

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Risten Utsi & Torben Wisborg.

Kvalitet og samhandling

Strategi 2020 Strategi strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge Adm. direktør si innstilling:

Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet

Akuttutvalgets rapport - høring

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen?

Helse Midt-Norge; strategi kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Samhandling om skrøpelige eldre i nord Helse Nord-rapport mai-08

REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN TRAUMESYSTEM I NORGE Styremøte Helse Midt-Norge RHF

Delrapport til STHF Utviklingsplan Prehospitale tjenester. Side 1 av 6

Forutsetning og rammer

Vedlegg VEDTAK I STYRESAK

Utredning og faglig vurdering av framtidig virksomhet ved Orkdal Sjukehus planlagt virksomhet

Styresak. Gjertrud Jacobsen Funksjonsfordeling Haukeland Universitetssykehus/Haraldsplass. Styresak 030/04 B Styremøte

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016

Er det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise

Helse Sør-Øst - gode og likeverdige helsetjenester til alle

Delavtale om den akuttmedisinske kjeden

Saksframlegg. Høring - Akuttutvalgets rapport. Trondheim kommune. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak:

Hjelp når du trenger det

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Arbeidsgruppemøte

SAMHANDLINGSREFORMEN OG LOV OM HELSE- OG OMSORGSTJENESTER. LEON OG HALVANNENLINJETJENESTER Plenumsdiskusjon

18000 kvadratkilometer innbyggere 100 bebodde øyer uten bro. Ambulansebåtene kjører distanse tilsvarende tre ganger rundt jorden hvert år.

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

skal opprettholde og videreutvikle et sykehus som gir helgelendingene gode og framtidsretta spesialisthelsetjenester.

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Faglige utfordringer i SI. Politisk referansegruppemøte

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret

Nasjonal helseog sykehusplan i korte trekk

Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF v/ gruppeleder Glenn Haugeberg

Forskning og nytt frå legevakt

Akuttutvalgets mandat

Spesialistutdanning av leger Konsekvenser, muligheter og utfordringer sett fra helseforetakene. Tromsø

Nasjonal helse- og sykehusplan - mandat for det videre arbeidet med styrets endelige vedtak

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Organisering av behandlingen av alvorlig skadde pasienter traumesystem, oppfølging av styresak og Sakspapirene var ettersendt.

Protokoll fra foretaksmøte i Helse Nord RHF. Oppfølging av Nasjonal helseog sykehusplan avklaring av akuttfunksjoner

Når traumesykehuset er evigheter unna.

Mandat for idefasen struktur og lokalisering

Fylkesmannen i Telemark. Akuttmedisinforskriften

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge.

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner

Ny spesialistutdanning

Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken. Den akuttmedisinske kjeden

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

23. januar Samarbeidsutvalget i Hallingdal Samhandlingsreformen sett i sammenheng med ny sjukehusstruktur Vestre Viken

Samarbeid mellom helseforetak og kommuner

Ny traumeorganisering i Norge Betydningen av trening. Olav Røise Ortopedisk senter Bevegelsesdivisjonen Ullevål universitetssykehus

Triage i den akuttmedisinske kjede

Forventninger til Helse Nord

Helgelandssykehuset HF. Møte med stortingsrepresentanter 25. januar 2017 Sandnessjøen

Rapport fra BEST traumesimulering SUS høsten 2012

Hva kan Nasjonalt Råd R. rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin?

Kjære lofotværinger, kjære forsvarere av Lofoten sjukehus!

Transkript:

Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana Kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Styremedlem i Universitetssykehuset i Nord-Norge Medlem i Lokalsykehusutvalget Medlem i Samhandlingsreformens ekspertgruppe

Hva er et felles ansvar Lokalsykehusutvalgets fokus Befolkningens behov for akuttmedisinske tjenester Hvilken kompetanse er avgjørende? Hvem innehar kompetansen? Tidlig diagnostikk Riktig behandlingsnivå Hvilke sykdomsgrupper er de vanligste På hvilket nivå bør behandlingen skje? Hva er kommunehelsetjenestens ansvar Hva er spesialisthelsetjenestens ansvar

Lokalsykehusutvalgets vurderinger Samme kvalitetskrav til små sykehus som til store sykehus ( men hva er kvalitet?) LEON Samhandling og koordinering Akuttmedisinsk behandlingskjede tilpasset lokale forhold Forpliktende nettverk mellom aktører og nivåer Gode utviklings-/omstillingsprosesser lokalt Faglige standarder

Hva er kvalitet? For fagfolk For pasienter/brukere For pårørende For administrasjonen For politikerne Kompetanse (bredde/spiss) Forutsigbarhet Nærhet/lokalkunnskap Effektivitet Rettferdighet

Lokalsykehusutvalgets utgangspunkt Samme kvalitetskrav til små sykehus som til store sykehus LEON Samhandling og koordinering Akuttmedisinsk behandlingskjede tilpasset lokale forhold Forpliktende nettverk mellom aktører og nivåer Gode utviklings-/omstillingsprosesser lokalt Faglige standarder

Lokalsykehusutvalgets utgangspunkt for endringer Utforming av tjenestene (akutte og elektive) må skje nedenfra, utfra pasientens behov Tjenestene må utformes som helhetlige behandlingskjeder med god samhandling og nettverksløsninger Lokale akuttmedisinske behandlingskjeder må ta hensyn til bl.a.: Befolkningstetthet, geografi, reisetid, aldersfordeling og sykelighet i lokalbefolkningen Styrker (og svakheter) til alle ledd i den akuttmedisinske kjeden

Lokalsykehusutvalget om prosesser Åpenhet! Bred og tidlig deltakelse fra alle berørte Felles mål og virkelighetsoppfatning Reell innflytelse! Godt forarbeid i fellesskap Omstillingsmidler Godt lederskap Ingen tjenester legges ned før nødvendige erstatninger er etablert

Lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner Modell til utprøving stor usikkerhet og tvil i utvalget Indremedisin Anestesi Lab+røntgen Elektiv kirurgi Enklere akuttkirurgiske prosedyrer F.eks Urinretensjon, toraksdren, midlertidig bruddstabilisering Felles akuttmottak Legevakt kan benytte diagnostisk utstyr og obs-senger Ansvarsavklaring må til mellom legevakt og sykehus Finansieringsutfordringer

Lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner Utfordringer og forutsetninger: Mangler kunnskap om denne driftsformen Innhente kunnskap fra andre land og fra Norge Erfaringer fra storbyer kan ikke uten videre overføres til utkantstrøk Mosjøen og Nordfjordeid er prøvekaniner Prosjekter må utarbeides og evalueres i tråd med arbeidsgruppas forslag til prosesskrav, jfr tidligere Transport, faglig kvalitet, brukertilfredshet, rekruttering, utdanning

Prehospitale tjenester Legevakt Felles akuttmottak (her trengs avklaringer fortsatt) Styrke systemansvaret Obligatorisk akuttmedisinkurs i videre-/etterutdanning Regelmessig trening av lokale akuttmedisinske team (for eksempel kommune-best) Min tilføyelse: Kompetanse og kapasitet må baseres på nasjonal standard med tilpassing til lokale forhold Ambulansetjenesten 2-mannsbetjent, minst 1 med autorisasjon Kompetanse og kapasitet må tilpasses lokale forhold

Lokalsykehusutvalget om kompetanse-utfordringer Både i Europa og i USA er det i dag en økende bekymring for at befolkningens behov for sykehustjenester ikke tas godt nok hånd om i et stadig mer spesialisert helsevesen. Økende medisinsk spesialisering sikrer ikke ivaretakelse av den breddekompetanse som pasientene ofte har behov for. To tiltakstyper diskuteres: tiltak for å styrke breddekompetansen i eksisterende utdanninger etablering av nye spesialiteter

Lokalsykehusutvalget utfordrer legenes spesialistutdanning 1 Gjennomgå utdanningskravene i generell kirurgi for å innrette denne hovedspesialiteten slik at kirurgenes vakt- og breddekompetanse styrkes. Det bør vurderes å innføre obligatoriske ATLS-kurs eller tilsvarende. Det bør utredes om det bør innføres obligatorisk gruppe II-tjeneste innen kirurgi og obligatoriske ortopediske prosedyrer. Vurdere å spesifisere kravene til hva de 2 årene i generell kirurgi for ortopeder skal gi av kompetanse. Avklare hvilken generellkirurgisk kompetanse kirurger som arbeider ved lokalsykehus trenger etablere en utdanningspakke i lokalsykehuskirurgi for kirurger (både generelle kirurgiske, grenspesialister og ortopeder) som ønsker å arbeid ved lokalsykehus.

Lokalsykehusutvalget utfordrer legenes spesialistutdanning 2 Vurdere obligatorisk ATLS-kurs/BEST-kurs eller tilsvarende som del av andre legers spesialistutdanning vurdere om kurs i akuttmedisin bør bli en obligatorisk del i den allmennmedisinske spesialistutdanningen. vurdere å etablere en felles utdanningsmodul i akuttmedisin som kan inngå i alle medisinske spesialiteter, eller fungere som et etterutdanningstilbud. Gjennomgå utdanningskravene i generell indremedisin for å innrette denne hovedspesialiteten slik at indremedisinernes vakt- og breddekompetanse, samt deres akuttmedisinske kompetanse, styrkes. Utrede etablering av en spesialitet i accident & emergency medicine eller i akuttmedisin.

Kompetansekrav og forutsigbarhet Må vite hvilken kompetanse som finnes på lokalsykehuset og i de øvrige ledd i behandlingskjeden til enhver tid. Denne kompetansen bør beskrives i form av hvilke diagnostiske og behandlingsmessige prosedyrer som kan utføres i hvert ledd til enhver tid. Tydelige kompetansekrav for hvert nivå i behandlingskjeden vil legge til rette for forutsigbare, faglig trygge og godt koordinerte behandlingskjeder.

Mine refleksjoner Forsvarlig er ikke nødvendigvis ensbetydende med hensiktsmessig. Det finnes eksempler på alle typer løsninger, og de er neppe uforsvarlige, men det som er hensiktsmessig et sted er ikke nødvendigvis hensiktsmessig et annet sted. Det finnes ikke en mal som kan brukes overalt skreddersøm må til hvis målet er kvalitet.

Akuttmedisinsk lokalsykehustilbud Må sees i sammenheng med og tilpasses lokale forhold Transporttid til andre sykehus Geografi og værforhold Størrelse på sykehusets opptaksområde Befolkningstetthet og andre demografiske forhold Rekrutteringsmuligheter Lokal ROS

Mine refleksjoner Påstanden om at allmennpraktikerne er de siste generalister er en fallitterklæring! Hverken befolkningen eller faget er tjent med at vi godtar utviklingen av et gap mellom første- og tredjelinjen. Kompetansejusteringsutfordringen ligger i alle nivåer. Allmennlegene er brede og gode..men det er grenser for hvor bred man kan være og fortsatt være god Andrelinjen er (må være) sykehusenes generalister har overlappings- og sorteringsfunksjon dekker opptil 70% av sykehusbehovet

Vi trenger: God og bred førstelinje Hovedsaklig individuell breddekompetanse Teamkompetanse i akuttmedisin, trygdemedisin, eldremedisin, psykiatri m.m Breddekompetent andrelinje Med enkeltspisser Breddekompetanse både individuelt og i team Spiss- og breddekompetent tredjelinje Hovedsaklig spisser med teambasert breddekompetanse Samhandlingskompetanse, fleksibel kompetansebygging og overlappingssoner i alle nivåer