TRAFIKKSIKRINGSPLAN FOR SKJÅK 2005-2008

TRAFIKKSIKRINGSPLAN FOR SKJÅK 2005-2008

FORORD. Trafikkulykker er noko som også rammar dei vegfarande i Skjåk. Ulykkene har mange ulike årsaker, og dei råkar alle slags trafikantar både unge og eldre, køyrande og gåande. I heile landet blir det kvart år registrert trafikkulykker som medfører ca. 12000 personskadar, og 300-400 drepte. Dette kostar samfunnet store summar, men verst er sorga, saknet og lidingane når ulykka råkar. Skjåk kommune har sett seg som mål at trafikken i og gjennom bygda skal bli sikrare for alle. Miljø- og næringsutvalet har vedteke å oppretthalde Trafikksikringsutvalet. Etter kommunevalet i 2003, fekk utvalet fylgjande samansetning: Ola Stensgård, leiar Mari Langleite Barrusten, helseetaten Anne Gro Skjåkødegård, barnehagane Torgeir Ødegård, skulen Aage W Rønningen, lensmannsetaten T rafikksikringsplanen for Skjåk kommune ut ifrå ein disposisjon delt i fire grupper: * Trafikant * Køyretøy * Vegen og vegmiljøet * Trafikkstyringa Utvalet har tidlegare teke utgangspunkt i registrerte trafikkulykker i kommunen, og på bakgrunn av denne statistikken stilt seg fylgjande spørsmål: - Kvifor har trafikkulykkene skjedd? Var det farten, hellinga på vegen, feilvurdering frå trafikanten eller noko anna som var årsaka? - Kven var det som vart råka av ulykke? Var det barn, ungdom, eldre, mann eller kvinne? - Kva var årsakene til at ulykkene skjedde? Var det føret, været, vegen eller kjøretyet? - Kven kunne ha gjort noko for å redusere eller hindra det som skjedde? Var det trafikanten sjølv, var det den som var passasjer, var det kommunen, Fylket, Staten eller var det andre? Det er ikkje noko eintydig svar på desse spørsmåla, men spørsmålstillinga har likevel vore til stor hjelp i arbeidet med planen. Dette har gjeve utvalet moglegheit for å vurdere risikonivået der ulykker har skjedd, samt bakgrunn for å vurdere risikonivået i framtida. Statistikken gjev også grunnlag for å kunne vurdere sikringstiltak. Utvalet har i denne planen valgt å sjå på trafikksystemet som eit firedelt problem slik det framgår i mandatet, men har vektlagt mest trafikanten, køyretøyet og vegen og vegmiljøet da Vedteken av Miljø- og næringsutvalet 7. mars 2006 2

kommunen har liten innverknad på trafikkstyringa, dvs. Lov- og regelverket som er grunnleggjande for all trafikkatferd. Skjåk, den 6. februar 2006 Ola Stensgård Leiar OVERSIKT OVER VEDLEGGA Kart over Skjåk Kommune Ulykkesoversikt frå Statens vegvesen - Utvikling i antall personskadeulykker 1989 2003 - Utvikling i antall drepte og skadde i trafikken 1989 2003 - Personskadeulykker fordelt på ulykkestype 1999 2003 - Personskadeulykker fordelt på vegkategori - Personskadeulykker fordelt i løpet av året 1999 2003 - Personskadeulykker fordelt på ukedager - Personskadeulykker i løpet av et døgn 1999 2003 - Personskadeulykker fordelt på føreforhold 1999 2003 - Køyretøy/trafikant innblandet i personskadeulykker 1999 2003 - Skadde trafikanter i trafikkulykker fordelt på aldersgrupper 1999-2003 Kart over Skjåk med ulykkestype Vedteken av Miljø- og næringsutvalet 7. mars 2006 3

GENERELT OM SKJÅK KOMMUNE Skjåk kommune grenser mot Møre og Romsdal i nordvest, mot Sogn og Fjordane i vest og sør-vest. Heile kommunen har eit areal = 2.079 000 da., og er den nest største kommunen i Oppland. Folketalet er ca. 2400. Gjennom kommunen går riksveg 15 som er heilårsveg og knyter deler av vestlandet til austlandet. Vegen er bygd som heilårsveg og har tre tunnelar over til Stryn som kan føre med seg store og alvorlege ulykker. Avstand frå Lomsgrensa til fylkesgrensa i vest er 70 km. Fylkesvegane og dei kommunale vegane er tilsamen ca. 75 km. Det er stor gjennomfart av tunge køyretøy heile året, samt ein god del tungtransport til og frå kommunen elles. Sommartid er turisttrafikken den dominerande med turbussar, campingbilar, bilar med campingvogner i tillegg til vanleg lokaltrafikk. Det må forventast ein stor trafikkauke når den nye Kvivsvegen i Møre og Romsdal blir ferdigstilt. Denne vegen fører til at ein stor del av trafikken til- og frå Hareidlandet til Austlandet vil gå gjennom Skjåk. Skjåk kommune ser det som viktig at samferdselen i bygda er god og sikrast mogleg. Dette gjeld for alle brukarar av dei offentlege vegane, og Skjåk kommune har derfor utarbeidd denne planen for at trafikksikringsarbeidet skal bli systematisert og gjennomført på planmessig måte. MÅL Målet med planen er å gjera trafikken sikrast mogleg for alle trafikantar innafor kommunen. Dette inneber at fylgjande ulykker skal reduserast: - utforkjøringsulykker - kryssingsulykker - fotgjengarulykker - forbikjøringsulykker - møteulykker Målgrupper: 1. Aldersgruppe 15 24 år 2. Aldersgruppe over 64 år 3. Andre aldersgrupper. ELEMENTA I TRAFIKKSYSTEMET For å få ei grei oversikt over arbeidet som kan gjerast for å sikre tryggleiken i trafikken, er det naudsynt å plassere mest mogleg av det som har innverknad på trafikksikringa i grupper. Ein deler desse gruppene inn i fire slik: * Trafikant * Køyretøy Vedteken av Miljø- og næringsutvalet 7. mars 2006 4

* Vegen og vegmiljøet * Trafikkstyringa Trafikant Trafikantane er dei som ferdast i trafikken, eller oppheld seg i eit trafikkert miljø. Dette kan vere fotgjengarar, syklistar, motorsyklistar, bilførarar, passasjerar m.m. Køyretøy Køyretøy er sykkel, moped, motorsykkel, bil eller andre køyretøy som ikkje går på skjener, og luftfartøy. Vegen og vegmiljøet Med dette meiner ein alt som har med veg og vegmiljø å gjera. Det kan vera køyrebana, oppmerkinga, trafikkskilta og omgjevnadane langs vegen som verkar inn på trafikken. Trafikkstyringa Trafikkstyringa er dei reguleringstiltaka som samfunnet set i verk for at ulykker og uhell ikkje skal skje. Dette kan vere lover og reglar som styrer trafikken og trafikantane. Vegsystemet er omfattande regulert gjennom Vegtrafikkloven med forskriftene som har heimel i denne. Forskriftene er mellom anna trafikkreglane, krav til køyrety, reglar om skilting m.v. Avgjerande for om lovverket skal ha ulykkesreduserande verknad, er at det blir fylgt opp med kontroll og sanksjonar for brot på reglane. Det er lite kommunen kan gjera med trafikkstyringa anna enn å koma med signal og eventuelle framlegg til endringar Veg- og vegtrafikkplanar Med den nye måten Staten planlegg veg og vegtrafikk på i den Nasjonale Transportplanen, blir det ei svært viktig oppgave for kommunen å peike på svakheiter ved veg- og trafikksystmet for å få dette inn i planverket, samt eventuell oppfylgjing. TRAFIKKSIKRINGSARBEIDET For at trafikksikringsarbeidet skal bli så effektivt som mogleg, bør ein sjå dei ulike delane i systemet i samanhang. Tiltak som blir gjort på dei ulike delane, må gjerast best mogleg slik at samspelet blir det beste. Dette gjev den beste trafikksikringsgevinsten. Vedteken av Miljø- og næringsutvalet 7. mars 2006 5

ORGANISERING AV TRAFIKKSIKRINGSARBEIDET Staten Samferdselsdepartementet har eit overordna ansvar for trafikksikringsarbeidet i Noreg. Andre departement har også ansvar, f. eks. Justisdepartementet, Kirke-, undervisning- og forskningsdepartementet og andre. Vegdirektoratet er fagorganet for trafikksikringsarbeidet og har eit overordna ansvar for vegplanlegging, vegbygging, føraropplæring m.m. Fylket Fylket har eit ansvar for å samordne trafikksikringsarbeidet i fylket. Til dette er det i dei fleste fylka oppnemt fylkestrafikksikringsutval (FTU). Kommunen Det står opp til kvar enkelt kommune å organisere trafikksikringsarbeidet. For Skjåk kommune vil dette si at Miljø- og næringsutvalet har det overordna ansvaret for alt trafikksikringsarbeid. NÆRARE OMTALE AV ELEMENTA I TRAFIKKSYSTEMET 1. TRAFIKANT Trafikantretta tiltak opplæring, informasjon og kontroll. Påverking av dei ulike trafikantar gjev godt resultat. Tiltak for trafikantane kan delast inn slik: Opplæring og haldningsskapande arbeid. Skjåk kommune vil prioritere fylgjande tilbod, enten i eigen regi eller påverke andre til å sette ut i livet fylgjande: Vedteken av Miljø- og næringsutvalet 7. mars 2006 6

OPPLÆRINGSTILTAK FOR RESSURSPERSONAR. Få til ei årleg samling mellom helsesektor, skulesektor, lensmannsetat, eldreråd, ungdomsråd og politisk leiing der tema er trafikksikring. TILTAK FOR SIKRING AV BARN I BIL. Kommunen skal gje kunnskapar om og motivere til bruk av sikringsutstyr for barn i bil gjennom informasjon på helsestasjon. TRAFIKKOPPLÆRING I BARNEHAGANE Arbeide for å skape gode haldningar til trafikk hjå barna i barnehagen ved gjennomføring av intensjonanae i rammeplan for barnehagar. KAMPANJE I REFLEKSBRUK Det bør gjennomførast ein årleg kampanje i bruk av refleks. Barn og ungdom kan nåast gjennom skuleverket. Eldreråd kan ha kampanje på sine treff. For å betre effekten kan lensmannsetaten med fordel delta. Andre kan få inn kunnskapen gjennom t.d. kommunal informasjon i Fjuken eller kommunen si heimeside. Det bør opprettast sponsoravtalar med forsikringsselskap og verksemder. SIKRINGSKRAV TIL SKULESKYSS Dette er tenkt som skolering av aktuelle parter (skulebarn, lærere og foreldre i busskultur ved skulestart om hausten. Tiltaket bør omfatte ferdsel til og frå busshaldeplass, atferd på busshaldeplass, på- og avstiging av bussen, samt oppførsel i bussen. Det skal leggjast særleg vekt på 6-åringane. SYKLING OG BRUK AV HJELM. Kvart år skal det gjennomførast tiltak i trygg bruk av sykkel og hjelm. MOPEDFØRAROPPLÆRING. Dette er eit tilbod som vart gjeve av Ungdomsskulen i Skjåk. P.g.a. regelverket kan ikkje denne opplæringa lenger gjerast lokalt, men kommunen ynskjer å ta dette opp att. LEDSAGERSTØTTA OPPLÆRING. Dette er eit tilbod til 16. åringar som har planar om å ta førarkort for bil der ein med kvalifisert ledsager kan driva øvingskjøring. Veiledning er å få tak i ved å venda seg til Trafikkstasjonen. OPPFRISKINGSKURS FOR ELDRE BILFØRARAR. Mange av dei eldre manglar kunnskap i gjeldande trafikkreglar. Mykje har gått i gløymeboka og mykje nytt har kome til etter at dei sist gjekk gjennom dette regelverket. Gjennom eit kurs kan ein også få inn kunnskapar om korleis sansane blir svekka med alderen, og korleis ein skal te seg i trafikken. Vedteken av Miljø- og næringsutvalet 7. mars 2006 7

BEITEDYR Beitedyr langs vegane kan ofte vere eit problem i trafikken, særleg når det er mørkt. For å eliminere noko av denne faren og gjera dyra meir synlege i mørke, bør dyra sikrast med reflekterande øyremerker. 2. KØYRETØY. Tilstanden til dei ulike køyretøya er med å påverke trafikksikringa, men her er det avgrensa tiltak kommunen kan sette i verk for eventuelt å betre stoda. Kommunen er likevel innstilt på ei betring ved å: - Oppfordre lensmannsetaten, arbeidstilsynet og vegvesenet til å prioritere kontroll av landbrukskøyretøy og sikring av arbeidsredskap ved transport på veg 3. VEGEN OG VEGMILJØET Vegen og vegmiljøet er delt i 3 områder: A Private vegar B Kommunale vegar C Statlege og fylkeskommunale vegar A. KOMMUNALE VEGAR Som ansvarleg for dei kommunale vegane, skal kommunen arbeide for at desse er i forsvarleg stand, godt sikra og skilta både for førarar av køyreøy og mjuke trafikkantar. Dei enkelte tiltaka er lista opp i handlingsplanen seinare, og det er her berre teke med hovudelementa. Skjåk kommune vil prioritere fylgjande tiltak på dei kommunale vegane når det gjeld trafikksikring: * Vintervedlikehald på dei vegane som skal vere opne om vinteren * Skilting * Rassikring TILTAK PÅ KOMMUNALE VEGAR. BRØYTING Tidleg brøyting av vegnettet.er svært aktuelt på dei plassane der mjuke trafikkantar ferdast/oppheld seg. Vedteken av Miljø- og næringsutvalet 7. mars 2006 8

VEGLJOS Det er utbygt vegljos i byggjefeltet i Aurmo opp til krysset mot fylkesveg 484. Det er også etterlyst vegljos over Vollungsbru som vert nytta til gangbru. ANNA SKILTING.. Det bør setjast opp vikepliktskilt i krysset mellom kommunal veg frå Statoil og veg mellom Moavegen og riksveg 15. Veg mellom Skjåk almenning og Skjåkmøbler skal etablerast som gang- og sykkelveg. SIKRINGSARBEID Det bør utførast årlege aksjonar med fjerning av busker og vegetasjon som hindrar sikt, særleg i vegkryss. I eit parti ved Dyringskleiva er det fare for steinras, særleg haust og vår. Fjellveggen bør sikrast. ANDRE TILTAK. Vurdere lineføring ved vestre utkøyring frå Ottadalen Billag. B. STATLEGE OG FYLKESKOMMUNALE VEGER. Gjennom ein god dialog med Statens vegvesen, kan kommunen vera med å påverke trafikksikringstiltak på desse vegane. Kommunen kan vera eit ledd mellom dei ulike brukarane og Statens vegvesen for på den måten å overføre viktig informasjon. Kommunen ser for seg fylgjande hovudelement som den kan bidra med innan trafikksikringsarbeidet på vegnettet som Statens vegvesen har ansvaret for: * bygging av gang- og sykkelvegar * sikring av busshaldeplassar * vegljos TILTAK PÅ STATLEGE OG FYLKESKOMMUNALE Dette er tiltak som Statens vegvesen er ansvarleg for å utføre og som ikkje direkte vedkjem den kommunale trafikksikringsplanen. Skjåk kommune ber Statens vegvesen merke seg momenta og vurdere dei i sitt planverk. Vedteken av Miljø- og næringsutvalet 7. mars 2006 9

Gang- og sykkelvegar. RV 15 DØNFOSS BRU MED VEGFORLENGING AUSTOVER TIL FURULY CAMPING. I Dønfossområdet er det i dag 2 campingplassar, ein på kvar side av brua. Mange turistar vandrar mellom plassane, og på brua er det svært ofte mange turistar sommarstid som fotograferer fossen. Mange er ikkje konsentrert om trafikken over brua, og farlege situasjonar oppstår. Bygging av gangbru over elva og gang- og sykkelveg mellom campingplassane har vore drøfta med Vegvesenet tidlegare, og er meir aktuelt enn nokon gong fordi Dønfossområdet er peikt på som utviklingsområde innan reiseliv i kommunen. Det blir elles vist til eigen plan for Dønfossområdet. RV 15 SKJÅK KYRKJE SOGLO. FV 483 KJELLAUG SVEEN - SKJORET. Prosjektet omfattar bygging av gang- og sykkelveg frå eksisterande veg til Aurmo bustadområde og vestover til riksveg 15. Der vil den nå saman med gang- og sykkelveg vidare til Bismo. FV 483 AURMO MARLO SKULE FV 486 SKAMSARBRU NORDBERG SKULE. Kanalisering av kryss og avkjørsler. VEGKRYSS VED DØNFOSS PÅ BÅE SIDER AV ELVA. RIKSVEG 15 km 27,5. Kryssa er uoversiktelege, og ein kombinasjon med m.a. turistar og busstopp gjer kryssa farlege. Forslag til løysingar går fram i eigen rapport om Dønfossområdet. SKJÅK FRIVILJUGSENTRAL RIKSVEG 15 km 17,4. Det er til tider stor trafikk ut og inn til sentrum i Bismo. I turisttrafikken kan det vera kapasitetsproblem. Tiltak er lagt inn i reguleringsplan (avkjøyringsfil). Det bør vurderast å flytte busslomme og venteskur på sørsida av riksvegen opp til Skjåk kjøpesenter. SKJÅK SAMVIRKELAG. RIKSVEG 15 km 10,5. Krysset riksveg 15 - F.v. 483 er uoversiktleg med bl.a. fleire avkjørsler og busstopp. Tverrprofil og bredde UTVIDING AV RIKSVEG 15 LOM GRENSE - NYSETER Riksvegen er smal. Særleg farlege situasjonar oppstår for mjuke trafikantar i kombinasjon møtande køyretøy/vegrekkverk. UTVIDING FYLKESVEG 485 SKAMSARBRU - DØNFOSS. Dette er teke med i framlegget til Fylkesvegplan for neste vegplanperiode. Utbedring av bru over Jøingje km 8,74 (2 stk) og ved Karustjønne km 3,4. Stabilisering av skråning ved Barlund, km 4,5. Vedteken av Miljø- og næringsutvalet 7. mars 2006 10

UTVIDING FYLKESVEG 486 GJERDET - TUVA. Vegen er smal og delvis svingete og bør vurderast utbetra. Bedring av siktforhold og lineføring. RIKSVEG 15 VEST FOR POLLFOSS. Hp 06 km 12,5 12,6. Det er for smal grøft mot fjellskjæring som fører til trafikkfare, særleg vinterstid. RIKSVEG 15 VED N. ØYBERGET Hp 06 km 2,0-2,5 Uoversiktleg strekning Vegrekkverk. RIKSVEG 15, BÅNGRÅTTJØNN Hp 06 km 25,4-25,5. Området vert nytta som badeplass/friluftsanlegg sommarstid. For å hindre uønska parkering i vegkanten på riksvegen, bør det byggjast rekkverk og grøft for å oppnå betre sikring. Parkeringsplass er opparbeidt 50 m frå riksvegen. FYLKESVEG 486, ÅMOTSBRUENE Hp 01 km 1,1 og 2,1. Brurekkverka bør sikrast bedre for barn. Vegljos DØNFOSSOMRÅDET. I samband med plan for opprusting av Dønfossområdet, vil det vera aktuelt med vegljos på båe sider av brua, samt eventuell gangbru med gang- og sykkelveg. SKJØLABRUA. Brua ligg i kurve og dette skapar uoversiktelege forhold. Ljos over brua vil gjera området sikrare. Busstoppestader RIKSVEG 15, DØNFOSS. Bussane stoppar i dag midt i vegkrysset ved Bruvoll handelslag, og skapar trafikkfarlege situasjoner. I plan for Dønfossområdet er det tegna inn forslag til nye busslommer. Vedteken av Miljø- og næringsutvalet 7. mars 2006 11

RIKSVEG 15, SKJÅKHEIMEN Bebuarar og tilreisande ved Skjåkheimen har klaga over lang avstand til busstoppestad. Det bør derfor opprettast busstoppestad ved Skjåkheimen. FYLKESVEG 483, MARLO KRYSS. Mange frå Ramstadstronde som skal nytte rutegåande transport går på/av bussen midt i vegkrysset. RIKSVEG 15, ÅNSTAD KRYSS. Busstoppestad bør opparbeidast bedre. FYLKESVEG 485 Hp 01 km 3,85, AVKJØYRING TIL AURSJOEN Oppsittarane har planar om å byggje leskur dersom det blir etablert busstoppestad ved krysset. Grunneigar er villig til å avstå grunn til busstoppestad. Parkeringsplassar RIKSVEG 15 SKJÅK KYRKJE Ved store frammøter i kyrkja blir parkeringaplassen for liten. Det bør iverksettast arbeid for å betre parkeringsforholda ved Skjåk kyrkje. Skilting RIKSVEG 15, OPPLJOSTUNNELEN Signal ved tunnelåpninga som viser at tunnelen er stengt bør byggjast om da det tyder på at trafikkantane ikkje reagerer på nåverande signal. Anna sikringsarbeid. RIKSVEG 15, GJEILO ( MELBYGATA ) HP05 KM 7,5 8 OG NORDBERG HP05 KM 22,0 HP06 KM 3,5. Det er sterke vilttrekk over riksvegen og høg fart. Strekninga er skilta med fareskilt 146 men det er forsatt mange viltpåkjørslar i området. Tiltak bør vurderast. RIKSVEG 15 OPPLJOSTUNNELEN. Området vestover frå tunnelen må rtassikrast både for i sikre vegfarande og for å få meir forutsigbar opningstider for vegen. RIKSVEG 63 STABREKKA. Rassikringsarbeidet vart starta opp hausten 2005. Dette må vidareførast. Vedteken av Miljø- og næringsutvalet 7. mars 2006 12

VEG FRA FV. MOT LUNDADALEN Kommunen har motteke klager over stor trafikk til grusgruva, samt at det blir halde høg fart av store bilar. HANDLINGSPLAN. TILTAK ANSVARLEG FOR UTFØRING ÅR Opplæringstiltak ressurspersoner. Trafikksikringsutvalet Årleg Tiltak for sikring av barn i bil Helsesyster Årleg Kampanje i refleksbruk Plan, kompetanse og Årleg utvikling/lensmann Sikringskrav til barn som har Plan, kompetanse og utvikling Årleg skuleskyss Kampanje i bruk av hjelm ved Plan, kompetanse og utvikling Årleg sykling /lensmann Mopedføraropplæring Oppvekst og omsorgssjef Årleg Aktuelt dersom regelverket tillet kommunen å stå for dette. Ledsagerstøtta opplæring Vaksenopplæringa Årleg Oppfriskingskurs eldre bilførare Eldrerådet Temadag for fotgjengere Trafikksikringsutvalet Refleksbruk for beitedyr Faglaga Vegljos Aura bru og gl. Vollungsbru Plan, samfunn og miljø Sjå langtidsbudsj. Opparbeiding av gang- og Plan, samfunn og miljø sykkelveg mellom Skamsarvegen og Industrivegen utanfor Skjåk almenning. Årleg aksjon for å fjerne Teknisk drift Årleg vegetasjon som hindrar sikt. Sikring for steinras i Skjåk utbyggingsselskap Dyringskleive Informasjon om vinterlagring av Landbrukskontoret Årleg for ute m.o.t. dyretrekk. Foring av vilt for å hindre Plan, samfunn og miljø Årleg vegkryssingar Forsøk med saltstein for villrein i Plan, samfunn og miljø Breidalen for å hindre opphald ved riksveg 15. Salting av beitedyr må ikkje skje Landbrukskontoret Årleg i nærleiken av riks- og fylkesvegar Kommunen skal ta initiativ for å få utarbeidt eit prosjekt for gangog sykkelveg Nordberg skule Skamsar bru og Marlo skule Aurmo. Ordførar Vedteken av Miljø- og næringsutvalet 7. mars 2006 13

Kommunen skal ta initiativ for å få utarbeidt eit prosjekt for opprusting av riksveg 15 saman med tilstøytande kommuner. Kommunen skal arbeide for å få fortgang i arbeidet med opprusting av fylkesveg 485 Skamsar bru - Dønfoss Ordførar Ordførar Vedteken av Miljø- og næringsutvalet 7. mars 2006 14

GJENNOMFØRING AV HANDLINGSPLANEN Miljø- og næringsutvalet har det overordna ansvaret for at Trafikksikringsplanen blir gjennomført. Dette innebær også ansvar for at tiltak som medfører økonomiske konsekvenser, blir innarbeidt i andre plandokument som Veg- og vegtrafikkplaner, budsjetter o.l. før gjennomføring. Desse får tilsendt planen: Fylkestrafikksikkerhetsutvalget i Oppland Industrigt. 17 2619 LILLEHAMMER Statens vegvesen Otta Trafikkstasjon 2670 OTTA Trygg Trafikk Oppland Industrigt. 17 2619 LILLEHAMMER Samferdsel- og trafikksikringsutvalget i Nord-Gudbrandsdal Regionkontoret 2670 OTTA Lensmannen i Skjåk 2690 SKJÅK Eldrerådet i Skjåk V/Ola Tjønneland 2690 SKJÅK Oppvekst- og omsorgsektor Her Marlo skule 2690 SKJÅK Nordberg skule 2690 SKJÅK Skjåk ungdomsskule 2690 SKJÅK Ottadalen Billag A/S Skansen 28 2670 OTTA Vedteken av Miljø- og næringsutvalet 7. mars 2006 15

Ottadalen Billag A/S 2690 SKJÅK Medl. I trafikksikringsutvalet i Skjåk Vedteken av Miljø- og næringsutvalet 7. mars 2006 16