Psykiatriens historie i Norge Gunvald Hermundstad Spesialist i klinisk psykologi
Middelalder I middelalderen ble sinnslidelser også oppfattet som uttrykk for en demonbesettelse. Ordet galskap kommer således fra det gammelnorske galinn, av å gale, dvs. synge høyt uten selv å ville det.
Legdsystemet Omsorgen for sinnslidende var opprinnelig fordelt på tre instanser: 1. Familien. Galne og Vankelmodige skulle ha kår hos skyldfolk. 2. Nærsamfunnet. Fattige gale uten slekt ble satt på legd. 3. Det offentlige. Gjenstridige ble underlagt straffelegd av lensmannen.
Hus for sinnssyke i privat forpleining, Fet på Romerike ca. 1880
Celler på låven
Daarekiste Egne celler på rådhusarresten eller arbeidsanstaltene avsatt for urgjærlige Sindssvage 1550. Norges første offentlige Daarekiste for Ubændige og Rasende blir opprettet i tilknytning til Mørkestuen (arresten) i rådhuset på Hamar. Senere følger egne isolatceller på: 1652. Bergens Manufakturhus 1723. Trondhjems Fattighus ( Slaveriet ) 1741. Christiania Tugthus ( Prindsen )
1736 Kongerescript om etablering av Dollhus Etter Birthe Jonsdatter-saken ble det i 1736 sendt et kongerescript om at Afsindige fortrinnsvis skulle tas i forvaring på egne Dollhus ( galehus ) på hovedhospitalene, ikke bare arbeidshusene og fengslene. Det tok likevel flere tiår før beslutningen ble satt ut i livet. Dollhus ble etter hvert bygget på sykehusene i de større byene og rommene ble etter hvert utvidet til egne avdelinger:
Dollhus 1776. Hospitalsstiftelsen i Trondhjem ( Tronka ) 1778. Christiania Dollhus bygges som en egen fløy på Oslo Hospital 1812. Christiansands Dollhus 1820. Dollhuset på Olsrud i Hedmark 1826. Bergens Mentale Sygehus ( Mentalen ) 1826. Mangelsgaarden ( Prindsen ) tar i bruk en fløy for sinnslidende 1847. Stavanger Hospitals Dollhus
1821 Legene tar initiativet 1821. Stadsphysicus i Christiania, dr. Fredrik Holst (1791-1871) publiserer en flengende kritikk av Dollhuset på Oslo Hospital. Holst hadde vært på studietur i utlandet og lanserte nye modeller for behandling av Sindssvage. 1825. Stortinget nedsetter en granskningskommisjon, den såkalte Dollhuskommisjonen av 1825, med medisinprofessorer fra Oslo som flertall (Holst, Thulstrup, Sørensen).
1845 Dr. Major - asylbyggeren Dr. Herman Wedel Major publiserer Forslag til et Sindssyge-Asyl for Norge. Major foreslår å bygge en ny type asyl, i pittoreske omgivelser. Han kommer også med en begrunnelse for hvorfor vi trenger en egen lov på dette området.
1848 Lov om Sindssyges Behandling og Forpleining Loven blir i august 1848 vedtatt som den fjerde lov på dette feltet i hele verden. Loven inneholder kapitler om offentlig autorisasjon av alle sinnsykeanstalter, finansiering, tvangsinnleggelse, kontrollkommisjon, regler for privat forpleining og en paragraf som bestemmer at en overlege skal være den øverste direktør for virksomheten.
Moralsk behandling Major var tilhenger av moralsk behandling, men for ham dreide den seg ikke først og fremst om å oppdra pasienten til en gudfryktighet; det var en betegnelse på en systematisk psychisk tilnærming til sinnslidende. De viktigste prinsippene i denne tilnærmingen var: uisolering uklassifikasjon uarbeidsterapi
1855 Gaustad - Norges første statlige asyl
Avdelingsstrukturen u A-avdelingen for rolige Syge af den dannede Stand u B-avdelingen for rolige syge af mindre dannet Stand u C-avdelingen for besværlige Syge u D-avdelingen for voldsomme og larmende Syge u E-avdelingen for de i Urenlighed og Utukt nedsunkne Syge
Norges 22 asyl u 1855: Gaustad Statsasyl i Oslo u 1862: Dr. Rosenbergs Privat-Asyl i Bergen u 1865: Dr. Martens Privat-Asyl, Møllendal i Bergen u 1872: Rotvold Statsasyl i Trondheim u 1881: Eg Statsasyl i Kristiansand u 1891: Neevengaarden Kommunale asyl i Bergen u 1895: Kriminalasylet i Trondheim u 1901: Dr. Dedichens Privat-Asyl, Østre Aker utenfor Oslo u 1902: Rønvik Statsasyl i Bodø u 1904: Blakstad Amtsasyl i Asker u 1905: Kristiania Kommunale Sindssygeasyl på Dikemark i Asker u 1908: Sanderud Amtsasyl ved Hamar u 1910: Faret Asyl i Skien u 1911: Valen Asyl, Kvinnherrad i Hardanger u 1913: Presteseter Asyl på Toten u 1913: Opdøl Asyl utenfor Molde u 1913: Dale Asyl utenfor Stavanger u 1914: Veum Asyl i Fredrikstad u 1919: Østmarka Sindssykeasyl i Trondheim u 1923: Reitgjerdet Kriminalasyl i Trondheim u 1926: Lierasylet utenfor Drammen u 1961: Åsgård sykehus i Tromsø
Diagnostikk Fra dr. Ole Rømer Sandberg, 1857, Generalberetning fra Gaustad Sindssygeasyl. 1. Melancholia 2. Mania 3. Stupiditas 4. Delirium tremens 5. Dementia 6. Idiotismus congenitus 7. Idiotismus aqvisitus 8. Epilepsia 9. Paralysis generalis 10. Til Observation
Prognosen I anledning af Gaustad Sindssygeasyls nær forestaaende Aabning, henvender jeg mig til alle vedkommende Autoriteter og Private med en instændig Opfordring, at de vilde sørge for, at de Sindssyge saavidt mulig strax ved deres Sygdoms Begyndelse indlægges i Asylet. Det ere nemlig en over all Tvivl hævet og ved alle civiliserede Staters Erfaring godtgjort Kjendsgjerning, at af de Syge, der indlægges i et velordnet Asyl inden 3 Maaneder efter Sygdommens Begyndelse, helbredes indtil 80 af 100. (Overlege Sandberg, 1855)
Etiologi Fra dr. Frederik Holst, 1828 Physiske Aarsager: 1. Barselseng 2. Epilepsie 3. Apoplexie 4. Feber 5. Slag paa Hoved 6. Vand i Hjernen 7. Byld i Hjernen 8. Forkjølelse 9. Engelsk Syge 10. Nervesvækkelse 11. Hysterie 12. Udesvævelser 13. Drik 14 Onanie Psychiske Aarsager: 1.Forsømt Opdragelse 2. Streng Behandling 3. Feilslaget Haab 4. Haabløs Kjærlighed 5. Ulykkelig Ægteskab 6. Jalousie 7. Sorg 8. Skræk 9. Religionssværmerie 10. Samvitighedsskrupler 11. Krænket Æresfølelse 12. Overdreven Studering 13. Arrighed 14. Ei opgivet
Behandlingsmetoder på 1800-tallet I. Medisinske: II. Moralske: Årelating Brekkmidler Klyster Hydroterapi Søvnbehandling Elektroterapi Medikamenter Isolering/skjerming Arbeidsterapi Overtalelser Sjelesorg Musikk Teater/Rollespill Lesing
Farmakoterapi før 1900 Alkohol (antikken) Opiumsdråper (antikken) Morfin (1800) Kinin (1830) Hasjpiller (1845) Kaliumbromid (1850) Kloralhydrat (1870) Barbiturater (1890) Mot Melankoli benytter jeg fremdeles Opium ( ) mot Manien: I Regelen Opium, Morfin og Kloral; men som en Særegenhed maa jeg bemærke, at det hos hysteriske Fruentimmer og hos kjælne, ømfindtlige, nervøse Personer, hvor ethvert Indtryk frembringer Rystelse, har vist sig hensigtmæssigt at anvende Kinin som beroligende Middel. (Dr. Sandberg, 1871)
Utviklingen av den psykiatriske sykepleie Fire rolleutforminger synes å gjøre seg gjeldende i utviklingen av sinnssykepleien i Norge: 1. Vokter, en oppasser med vekt på skjerming og grensesetting av avvikende adferd. 2. Oppdrager, hvor personalet skal realitetskorrigere og rettlede pasientene pedagogisk. 3. Omsorgsperson, hvor medmenneskelighet og innfølelse i den sykes livsverden her-og-nå står sentralt. 4. Behandler, utføring av en planlagt strategi for påvirkning av adferd og opplevelser etter en overordnet terapeutisk modell.
Radikale remedier Nye behandlingsmetoder på 1930-tallet 1933. Manfred Sakel (1900-1957) innfører insulinkoma. 1934. Kamfer- og cardiazolsjokk (Metrazol) ble tatt i bruk av Ladislaus von Meduna (1896-1964) for å skape en såkalt kontrabehandling til schizofreni. 1935. Antonio Egas Moniz (1874-1955) begynte med prefrontal lobotomi på vide indikasjoner. 1938. Ugo Cerletti (1877-1963) oppdaget at elektriske sjokk i serier med 200-400 volt gjennom tinninglappen hadde en god effekt, spesielt på depresjoner.
Dr. Meduna med pasient i cardiazolsjokk
Psykokirurgi Prefrontal lobotomi
ECT - Elektrosjokk
Den farmakologiske revolusjon Amfetamin (1915) Antihistaminer (1940) Litium (1949) Nevroleptika (1952) Antidepressiver (1957) Benzodiazepiner (1963)
Sengeplasser i norske psykiatriske sykehus og sykehjem 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 1855 1876 1900 1920 1940 1960 1980 2000
1961 Lov om psykisk helsevern Avinstitusjonaliseringen begynner på 1950-tallet Reitgjerdet kriminalasyl i Trondheim blir nedlagt over en femårsperiode 1982-1987 etter at en statlig granskningskommisjon kommer med massiv kritikk for ulovlig frihetsberøving, overdreven bruk av tvangsmidler, brevsensur og mangelfull behandling Sosialpsykiatriske reformer med vekt på poliklinisk behandling og distriktspsykiatri øker på 1970-tallet Økt satsing på psykisk helsearbeid i kommunene og distriktspsykiatriske sentra fra 1980-tallet Miljøterapi og psykoterapi får gradvis en sentral plass i tilbudet Pårørende- og brukerperspektivet kommer inn
En pasients erfaringer Det var i en litt jesuittisk organisert og drevet Anstalt ( ) Det var Orden og Punktlighet overalt, det var Kulde, Upersonlighet og Reglemang overalt, det var Tukt og Religion ( ) Det blev noget av en Gaate for mig at Tjenerpersonalet kunde holde ut i dette Hus ( ) Det er synd i dem, Luften er daarlig paa Stedet, og her gaar de og ældes. Ingen Hygge, ingen Munterhet, aldri en Latter ( ) Jeg kunde unde Psykiatrikeren Evnen til at føde et Smil paa sin Mund. Et Smil som ogsaa ved Høve kunde gjelde ham selv. (Knut Hamsun, Paa gjengrodde Stier,1949)