1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde. 2. Grunnloven 96 bestemmer at straff i utgangspunktet bare kan ilegges av domstolene. Det samme følger av EMK art 6. 3. Grunnloven 96 bestemmer at straff kun kan ilegges hvis en lov er brutt. 4. Fengsel, forvaring, samfunnsstraff, bot og rettighetstap. 5. Samfunnet straffer lovbrytere hovedsakelig for å påvirke folks handlinger slik at færrest mulig lovbrudd skal begås. Man sier gjerne at straffen er ment å ha en individualpreventiv og en allmennpreventiv virkning. I tillegg straffer norske myndigheter lovbrytere fordi Norge er forpliktet til å beskytte de øvrige borgerne mot straffbare handlinger som krenker borgernes rettigheter (rett til å leve, rett til et familieliv etc), se EMK. 6. Med straffens individualpreventive virkning siktes det til den egenskap straffen har til å forebygge (engelsk: prevent = forebygge) at lovbryteren som straffes begår en ny straffbar handling. Med straffens allmennpreventive virkning siktes det til den egenskap straffen har til å forebygge at også andre personer enn lovbryteren begår lovbrudd. 7. Straffeloven fra 1902 er delt opp i tre deler: Del 1 omhandler den såkalte alminnelige strafferetten (læren om de fire straffbarhetsvilkårene, de ulike straffreaksjoner etc). Del 2 inneholder mange straffebud som beskriver straffbare handlinger (gjerningsbeskrivelser) som kalles forbrytelser. De fleste straffebudene beskriver også hvilken strafferamme de ulike forbrytelsene har. Del 3 inneholder mange straffebud som beskriver straffbare handlinger (gjerningsbeskrivelser) som kalles forseelser. Forseelsene er litt forenklet sagt mindre alvorlige lovbrudd enn forbrytelser. Også straffebudene i Del 3 inneholder normalt en beskrivelse av strafferammen for den aktuelle ulovlige handling. 8. I mai 2005 vedtok Stortinget en ny lov som skal erstatte gjeldende lov fra 1902 sin Del 1 om den alminnelige strafferett. I tillegg arbeides det med en ny Del 2 til straffeloven, hvor skillet mellom forbrytelser og forseelser skal oppheves og hvor de ulike straffebud/gjerningsbeskrivelser skal tas inn. Loven fra 2005 er ennå ikke trådt i kraft, men forventes å tre i kraft når den nye Del 2 er vedtatt. Dette skjer kanskje i 2009. Se om du finner mer info om arbeidet med den nye straffeloven på internett. Da kan du samtidig lære mer om hvordan en lov blir til. 9. Drap begås ofte på grunn av sjalusi, psykiske problemer, hevn etc. En tyv stjeler kanskje fordi han ikke har penger til å betale nødvendige utgifter, eller han søker spenningen ved å gjøre noe som er ulovlig. Et selskap eller en person som begår miljøkriminalitet vil ofte ha personlig vinning som målsetting. Vinningen kan for eksempel bestå i å spare utgifter til å rense utslipp, eller i å få plass til en tennisbane på hytta ved å ødelegge et område med sjeldne planter eller et gammelt kulturminne (steingjerde, dyregrav el.l.). 10. Selv om avisene og TV kanskje har flest og størst oppslag om ran og drap, er det tyveri som er den mest vanlige forbrytelsen i Norge. Tyveri og andre vinningslovbrudd (ran, naskeri etc) utgjør over 70 prosent av det totale antall lovbrudd i Norge. I tillegg kan det nevnes at det begås svært mange trafikkforseelser hvert år.
1. Lovkravet: ingen kan straffes uten at det er hjemmel for det i lov. Ingen straffrihetsgrunn: en ellers straffbar handling kan ikke straffes hvis det forelå en straffrihetsgrunn (nødverge, nødrett eller samtykke). Tilregnelighet: gjerningspersonen må ha vært tilregnelig i gjerningsøyeblikket. En person er ikke tilregnelig hvis han eller hun er under 15 år gammel, psykotisk, sterkt psykisk utviklingshemmet eller bevisstløs. Skyld: En gjerningsperson kan bare straffes hvis han har utvist skyld. Som hovedregel kreves forsett (dvs at han handlet med viten og vilje). Enkelte ulovlige handlinger kan også straffes hvis gjerningspersonen var uaktsom (han var uforsiktig). 2. Grunnloven 96 bestemmer at ingen kan straffes uten at det er lovhjemmel for det. Lovkravet følger også av EMK artikkel 7, som gjelder som norsk rett, jf. menneskerettsloven. (Merk at det er straffetrusselen som må være fastsatt i lov. Den mer detaljerte gjerningsbeskrivelsen kan være beskrevet i en forskrift uten at dette er i strid med lovkravet. Vegtrafikkloven 31 flg. inneholder for eksempel bestemmelser om at den og den type straff kan ilegges hvis vegtrafikkloven eller forskriftene som er gitt med hjemmel i vegtrafikkloven er brutt.) 3. Et straffebud er en lov eller en forskrift som beskriver en ulovlig handling som kan straffes (en slik beskrivelse av en ulovlig og straffbar handling kalles ofte en gjerningsbeskrivelse ). 4. Med forsøk menes i strafferetten en ulovlig handling som er påbegynt, men ikke fullbyrdet. Lovkravet innebærer at forsøk kun er straffbart hvis det følger av loven at forsøk er straffbart. 5. Forsøk på forbrytelser er som hovedregel straffbart, jf. strl. 49. Forsøk på forseelser er som hovedregel ikke straffbart, jf. strl. 49. 6. Medvirkning foreligger når to eller flere personer hjelper hverandre med å utføre en straffbar handling, men hvor ikke begge eller alle utfører den straffbare handling. En person som skaffer et våpen til en som gjennomfører et ran, har medvirket til ranet, selv om han ikke var med på å gjennomføre selve ranet. Som følge av lovkravet er medvirkning til en straffbar handling bare straffbart hvis det følger tilstrekkelig klart av lovens ordlyd at medvirkning til den aktuelle straffbare handling er straffbart. Samvirke foreligger når to eller flere personer fullbyrder en straffbar handling. For eksempel når to ranere sammen raner en bank. Enhver som samvirker kan straffes for den fullbyrdede straffbare handlingen. Heleri kalles det når en person hjelper en gjerningsperson etter at den straffbare handling er utført. For eksempel gis det hjelp til å skjule ransutbyttet. Slik hjelp som gis etter gjerningsøyeblikket kan straffes som heleri. 7. Nødverge, nødrett og samtykke. 8. At nødverge er en straffrihetsgrunn følger av strl. 48. At nødrett er en straffrihetsgrunn følger av strl. 47. At samtykke kan være en straffrihetsgrunn følger av rettspraksis og av enkelte konkrete lovbestemmelser. 9. Lav alder (under 15 år), psykose, psykisk utviklingshemming av høy grad og bevisstløshet. 10. Straffeloven 44-46 nevner disse fire eksemplene på utilregnelighet. 11. Bevisstløshet som skyldes selvforskyldt rus er ikke en straffrihetsgrunn, se strl. 45 og 46.
12. Den såkalte kriminelle lavalder i Norge (grensen for utilregnelighet som følge av alder) er 15 år. Dette følger av strl. 46. 13. Forsett og uaktsomhet. 14. En person har handlet med forsett hvis han handlet med viten og vilje. En person har handlet uaktsomt hvis han har vært uforsiktig og derfor kan bebreides for sin handling. 15. Hovedregelen i norsk strafferett er at bare en person som har handlet med forsett (med viten og vilje) kan straffes, se strl. 40. En uaktsom handling er bare straffbar hvis dette er bestemt i det aktuelle straffebudet. 16. Med dekningsprinsippet menes at gjerningspersonens skyld må dekke alle deler av gjerningsbeskrivelsen. Det vil si at en gjerningsperson bare kan straffes for et tyveri hvis han visste at han tok med seg en gjenstand, at gjenstanden tilhørte en annen og at han hadde til hensikt å bortta gjenstanden for å skaffe seg selv eller andre en vinning etc. 17. Faktisk villfarelse foreligger når en gjerningsperson misforstod eller var uvitende om den faktiske situasjonen. Jegeren trodde det var en elg han skjøt, men det var en turgåer (misforståelse). Jegeren trodde han var alene på skytebanen da han skjøt mot blinkene, men det viste seg at det var noen barn som plukket opp tomme patroner foran blinkene (uvitende). Rettslig villfarelse foreligger når en gjerningsperson misforstod eller var uvitende om rettsreglene det vil si at han ikke visste at handlingen var straffbar. Jegeren trodde jaktforbudet på elg kun gjaldt jakt med gevær, ikke også jakt med pil og bue, som jo er mindre effektivt og derfor ikke vil være egnet til å redusere elgbestanden på samme måte som jakt med gevær (misforståelse). Jegeren visste ikke at det kun var lov å jakte elg i spesielle tider av året (uvitende). 18. Faktisk villfarelse er som hovedregel straffbefriende, se strl. 42. Han har ikke utvist tilstrekkelig skyld og oppfyller ikke straffbarhetsvilkåret om skyld. Rettslig villfarelse er som hovedregel ikke straffbefriende, jf. rettspraksis og strl. 57. 1. I den såkalte reaksjonslæren behandles spørsmålet om hvilken type straff (reaksjon) gjerningspersonen kan og skal ilegges, samt hvor streng straffen (reaksjonen) kan og skal være. Vurderingen og avgjørelsen av disse to spørsmålene kalles ofte reaksjonsfastsettelse eller straffutmåling. 2. For det første er hovedregelen at kun domstolene kan idømme straff, se Grl. 96. Strafferettslige reaksjoner som ikke er straff kan også ilegges av forvaltningsmyndigheter, konfliktråd, påtalemyndigheten etc. For det annet kan en gjerningsperson kun ilegges straff hvis alle de fire straffbarhetsvilkårene er oppfylt. En strafferettslig reaksjon som ikke er straff kan ilegges selv om ikke alle straffbarhetsvilkårene er oppfylt. En psykotisk person kan for eksempel tvangsinnlegges på psykiatrisk institusjon, og en person under den kriminelle lavalder kan henvises til konfliktrådet. 3. I Norge har vi fengsel, forvaring, samfunnsstraff, bot, rettighetstap og hefte som alle er ulike former for straff. (Hefte brukes ikke lenger.)
4. Straffeloven 15 lister opp disse seks (i praksis altså bare fem) formene for straff. 5. Fengselsstraff er tidsbegrenset. Forvaring er tidsubegrenset i den forstand at forvaringen kan forlenges gang på gang så lenge vilkårene for forvaring fortsatt er oppfylt. Forvaring benyttes særlig ved alvorlige forbrytelser og hvor det er fare for gjentakelse. 6. I strafferetten brukes begrepene bot, forelegg og forenklet forelegg. Forelegg og forenklet forelegg er begge en særlig form for bot. 7. Ordinær bot kan som hovedregel bare idømmes av domstolene. Forelegg kan ilegges av påtalemyndigheten. Forenklet forelegg kan ilegges av politiet. Både forelegg og forenklet forelegg benyttes særlig ved brudd på trafikkreglene. Det begås for mange lovbrudd i trafikken hvert år til at domstolene skal involveres i alle slike saker. 8. En ubetinget straff må sones. En betinget straff behøver ikke å sones hvis gjerningspersonen oppfyller enkelte vilkår normalt består disse vilkårene i at han ikke skal begå nye lovbrudd i en bestemt periode, se strl. 53. Betinget straff brukes typisk ved mindre alvorlige lovbrudd og hvor gjerningspersonen er ung og/eller tidligere ustraffet. 9. Overføring til tvungen behandling og tvungen omsorg er nevnt i strl. 39 og 39a. Påtaleunnlatelse og henvisning til konfliktråd er regulert i straffeprosessloven 69 og 71a, jf lov om konfliktråd. Inndragning av førerkort er behandlet blant annet i vegtrafikkloven 33 nr. 1 og nr. 2. Se også en mer oversiktlig liste i straffeloven av 2005, som er vedtatt, men ennå ikke trådt i kraft. 10. Reglene om når de ulike reaksjonsformer kan ilegges og hvor streng reaksjonen (straffen) skal og kan være er normalt bestemt i det enkelte straffebud som beskriver den straffbare handling. I spesiallovgivningen, for eksempel i forurensningsloven og i vegtrafikkloven, er formen for straff og strafferammen normalt regulert i en lovbestemmelse mot slutten av loven, mens de enkelte gjerningsbeskrivelser er gitt i ulike paragrafer tidligere i loven. 1. I den spesielle strafferetten lærer du om hvordan de enkelte straffebud skal forstås/tolkes. 2. Det du lærer i den spesielle strafferetten om tolkningen av og meningsinnholdet i den enkelte straffebestemmelse er nødvendig for å ta stilling til om lovkravet i den alminnelige strafferetten er oppfylt. Lovkravet bestemmer at en person bare kan straffes hvis det er hjemmel for det i lov/hvis personens handling er omfattet av et straffebud. I den spesielle strafferetten lærer du hva (dvs hvilke handlinger) det enkelte straffebud omfatter. 3. Straffeloven 257. 4. Vilkåret om at en gjenstand må være borttatt innebærer at gjenstanden må fjernes fra en annens besittelse til gjerningspersonens besittelse. Det skal ikke så mye til for at en gjenstand skal anses borttatt. For eksempel vil en diamantring anses borttatt hvis du har puttet den i lomma, men fortsatt er inne i smykkeforretningen. 5. Straffeloven 255.
6. Hovedforskjellen mellom tyveri og underslag er at vet et tyveri borttas gjenstanden fra en persons besittelse til en annen, mens ved underslag besitter gjerningspersonen allerede gjenstanden som han tilegner seg. 7. Straffeloven 391a. 8. Naskeri er tyveri eller underslag av liten alvorlighet. Straffeloven 391a kommer til anvendelse ved tyveri eller underslag hvor straffskylden må regnes som liten på grunn av de tilvendte gjenstanders ubetydelige verdier og forholdene for øvrig, se strl. 391a. 9. Cirka 3000 kroner. Hvis den stjålne eller underslåtte gjenstanden har en verdi som er større enn 3000 kroner, vil normalt strl. 255 eller 257 komme til anvendelse. 10. Straffeloven 228. 11. Straffeloven 229 (forsettlig legemsbeskadigelse) og 237 (uaktsom legemsbeskadigelse). 12. Nei, gjerningsbeskrivelsen i strl. 228 omfatter også Vold som ikke forårsaker noen fysisk skade. 13. Straffeloven 233 omfatter forsettlige drap, straffeloven 239 omfatter uaktsomme drap, og straffeloven 234, 241 og 245 mv. omfatter drap av foster og spedbarn. 14. Den viktigste og i praksis kanskje eneste forskjellen mellom straffeloven 233 og 239, er kravet til gjerningspersonens skyld. Straffeloven 233 gjelder kun drap som er begått med forsett (med viten og vilje). Straffeloven 239 omfatter kun drap som er skjedd som følge av uaktsomhet (uforsiktighet). 15. Det straffebudet om miljøkriminalitet som du skal kjenne til, finner du i straffeloven 152b. I tillegg finnes det lovbestemmelser om miljøkriminalitet i blant annet forurensningsloven, viltloven og kulturminneloven. 16. Forurensningskriminalitet, fauna- og florakriminalitet, samt kulturminnekriminalitet. 17. Vegtrafikkloven 3 (om uaktsom kjøring), 6 (om brudd på fartsregler), 22 om promillekjøring), 24 (om kjøring uten førerkort) etc. I tillegg er det praktisk viktige straffebud i forskrifter gitt i henhold til vegtrafikkloven, for eksempel forskrift om kjørende og gående i trafikk av 21. mars 1986 nr 0747 (Trafikkreglene). 18. Vegtrafikkloven 22. 19. Vegtrafikkloven 31 flg. 20. Vegtrafikkloven rammer påvirkning som skyldes alkohol og påvirkning som skyldes annet berusende eller bedøvende middel.
1. To viktige tema i kriminologien er hvorfor det begås lovbrudd og straffens virkninger. 2. Drap begås ofte på grunn av sjalusi, hevn og æresfølelser. Tyveri og andre vinningsforbrytelser begås normalt på grunn av ønske eller behov om økonomisk vinning, enten til å bekoste nødvendige kostnader eller økt levestandard. Legemsfornærmelser skjer ofte på grunn av aggresjon og alkoholpåvirkning. Brudd på trafikkreglene kan skje på grunn av ønske om spenning (brudd på fartsreglene), at egne interesser settes foran andres (brudd på farts- og vikepliktregler) etc. 3. Ja, det er ofte flere grunner til at en person begår lovbrudd. En tyv har for eksempel ofte alkoholeller rusproblemer, ingen jobb, liten eller ingen utdanning med tilsvarende dårlige utsikter til å få jobb, kriminelle venner som gjør det vanskelig å komme ut av en kriminell spiral etc. 4. For eksempel: Drap: sjalusi, ære og hevn. Tyveri: behov for penger til nødvendig opphold eller økt levestandard, arbeidsledighet, utgifter til rusmidler etc. Miljøkriminalitet: ønske om økt økonomisk vinning/fortjeneste og lav moral/lite samfunnsansvar. 5. Vennemiljøet kan påvirke en persons atferd. Hvordan familien ser på straffbare handlinger, om familiemedlemmer har begått straffbare handlinger etc kan også ha betydning for en persons atferd. Samfunnets miljøpåvirkning i form av arbeidsledighetstiltak, sosialstønad, bostønad etc kan også påvirke en persons valg og valgmuligheter i forhold til å begå straffbare handlinger eller ikke. 6. Straffens viktigste formål er å forebygge at nye lovbrudd skal skje eller sagt på en annen måte sørge for at færrest mulig lovbrudd skjer. En snakker om straffens individualpreventive og allmennpreventive virkning. 7. Å sørge for at barn som rammes av omsorgssvikt tas hånd om av barnevernet, venner eller familie kan bidra til at slike barn unngår å ende opp med å utføre kriminelle handlinger, det være seg voldshandlinger eller annet. Å sørge for at flest mulig kommer i arbeid og har krav på en minstelønn sørger for at færre har økonomiske grunner til å begå lovbrudd. Arbeidsmarkedstiltak fører til at de som er uten jobb kommer (raskere) i jobb, og kan dermed forebygge at de begår vinningsforbrytelser for å ha penger til nødvendig opphold, at de får en ansvarsfølelse og føler et fellesskap som også bidrar til at de vegrer seg for å begå lovbrudd. Psykiatrisk tilbud til personer med psykiatriske lidelser kan forebygge at disse begår straffbare handlinger. Det finnes også mange andre eksempler. 8. Ja. En fengselsstraff kan virke svært uheldig på en ung person som ikke har vært straffet tidligere. Personen kan komme i kontakt med andre kriminelle, tape selvfølelse etc, noe som kan bidra til at han fortsetter å begå straffbare handlinger. En fengselsstraff kan være den eneste individualpreventive virkningen strafferetten har overfor en vanekriminell. Denne hindres i hvert fall i å begå nye lovbrudd mens han sitter arrestert. Trusselen for en lege eller en advokat med mange års utdanning om at han kan miste retten til å utøve sitt yrke dersom han gjør noe ulovlig, virker trolig mye sterkere forebyggende enn trusselen om at en person som vikarierer som lastebilsjåfør, etter at han tok lastebilsertifikatet da han var i militæret, kan idømmes forbud mot å kjøre lastebil hvis han gjør noe ulovlig.
9. Det er nok mange eksempler på dette. Trafikkreglene påvirker folks kjøremønster hver dag. Selv om mange synes det er mulig å kjøre fortere enn det fartsgrensene tillater følger man stort sett de fartsgrenser som er satt. Selv om mange kan ha lyst til å ta bilen hjem midt på natta på den øde veien mellom naboen og seg selv, selv etter et par halvlitere med øl, velger nok de fleste å respektere den strenge promillegrensen i Norge. Innskjerpingene i røykeloven har også påvirket folks røykevaner også på steder hvor røykeloven ikke nødvendigvis gjelder for eksempel i bilen eller i hjemmet. 10. Blant annet fordi kriminologien berører den helt sentrale grunnen til at samfunnet straffer nemlig straffens virkninger er kriminologien av stor betydning for strafferetten. For det første er kriminologien viktig når lovgiver skal gi straffebestemmelser. Kriminologenes kunnskap har betydning hvor hvilke straffeformer som det åpnes for, hvor strenge straffer det åpnes for etc. For det annet er kriminologien viktig når en skal tolke og anvende straffebestemmelsene. Straffebestemmelsene skal jo tolkes i samsvar med sitt formål å forebygge fremtidige lovbrudd. Siden kriminologien sier noe om hvilke strafferettslige sanksjoner som forebygger fremtidige lovbrudd på en best mulig måte, vil kunnskap om kriminologiske vurderinger være av betydning ved tolkningen av straffebud mv.