Vegdirektoratet Trafikant- og kjøretøyavdelingen 2. utgave, februar 2015 TRUCKER S GUIDE for kjøring i Norge PRESENTERES AV DONNA DIESEL Photo: Hege Lysholm N
Tips fra Donna Diesel! Sjåføren SJEKKLISTE Bil og henger Ta med førerkort Ta med pass Ta med Europeisk Helsetrygdkort (anbefales) Ta med yrkessjåførbevis Ta med varme klær og sko Ta med mat og varm drikke Ta med spade Kjettinger Sprit i bremsesystemet (eldre biler) Slepekjetting Stoppeklosser Sand Full tank Ta med isskrape (For sjåfører fra land utenfor EU/EØS, se side 26 under Sjåføren) Useful words Norwegian Bensin Blyfri Bremser Bremsevæske Diesel Gass Clutch Hjulkjetting Høyre Venstre Kontrollere Kjølevæske Mekaniker Olje Flatt batteri Lade Punktering Luft Sikring Gasspedal Strøm Bensinstasjon Skifte ut Reservehjul Vann Vegliste English Petrol Unleaded Brakes Brake fluid Diesel Gas Clutch Wheel chain Right Left Check Antifreeze Mechanic Oil Flat battery Charge Flat tyre Air Fuse Accelerator Power Petrol station Replace Spare wheel Water Road lists Er du forberedt til å møte vinteren? 2 Trucker s Guide
Innhold Tips fra Donna Diesel 2 Forord 5 Om Truckers guide 6 Fakta 7 Kjøring i Norge 8 Informasjon om veg- og trafikkforhold 9 Velg riktig veg 10 Kjøring på glatt føre 12 Om dekkutrustning 14 Slik legger du på universalkjetting 16 10 tunnelregler for tungbilførere 19 Trygg ferdsel i tunneler 20 Kjøre- og hviletidsbestemmelsene sammendrag 22 Døgnhvileplasser 23 Betaling i norske bompengeanlegg 24 Donnas mattips 25 Lover, forskrifter og kjøreregler 26 Trygg trailer 33 Avstander 34 3 Trucker s Guide
4 Trucker s Guide
Forord I denne lastebilguiden har Statens vegvesen samlet viktig informasjon som utenlandske yrkessjåfører trenger å vite for å kjøre trygt i Norge. Guiden gir en oversikt over hva som trengs av dekkutrusting og hjulkjettinger, samt sentrale lover og bestemmelser som gjelder for kjøring av tyngre kjøretøy i Norge. Lastebilguiden er oversatt til engelsk, finsk, litauisk, polsk, russisk og tysk. Lastebilguiden er tilgjengelig på våre nettsider, vegvesen.no/donnadiesel. De lov og forskriftsbestemmelser som er angitt i denne guiden er ajour pr. mai 2014. God tur! Bodil Rønning Dreyer Trafikant- og kjøretøydirektør, Statens vegvesen 5 Trucker s Guide
Om Truckers guide TRUCKERS GUIDE er navnet på en informasjonskampanje rettet mot yrkessjåfører på norske veger. Bakgrunnen for at kampanjen kom i gang, var den økende importen og eksporten av varer med tunge kjøretøy over norske grenser. Informasjonskampanjen er bygd opp rundt en tegneseriefigur, Donna Diesel, og viser på en lettfattelig måte hva du som yrkessjåfører kan vente deg på norske veger hele året. Hvem er Donna Diesel? Donna Diesel er en norsk yrkessjåfør med lang erfaring. I flere år har hun kjørt varer fra ulike steder i Europa til hele Norge. Dramatikk på norske vinterveger Disse årene har hun opplevd mye på vegene, men det er alltid på norske vinterveger de mest dramatiske erfaringene foregår. Der har hun sett vogntog velte og stå fast midt oppe på fjellet. En gang så hun et vogntog skli flere hundre meter baklengs ned en bratt skråning. Det gikk heldigvis bra, men bare fordi sjåføren hadde flaks. Vær forberedt! På norske vinterveger kan du ikke stole på flaks. Det eneste du kan stole på er godt utstyr, forsvarlig kjøring og at du er din beste venn bak rattet. Norge er et land, med svingete veger og mye snø om vinteren. Slik blir det nødvendigvis når mesteparten av landet består av fjell. Den som lar seg lure av fine veger ved grensen, har en tøff tur foran seg. Riktig utstyr kan likevel avverge mange farlige situasjoner.! 5 GALT påminnelser fra Donna Diesel Last riktig Bruk kjettinger Bruk vinterdekk Ta pauser RIKTIG Velg riktig veg 6 Trucker s Guide
? Fakta Fakta om Norge (tall pr. 7.5.2012) Areal Areal (inkl. Svalbard og Jan Mayen): 385 186 km 2 Folketall Ca. 5 millioner Befolkningstetthet 14,6/km² Hovedspråk Norsk Hovedstad Oslo 613 285 Større byer Bergen 263 762 Trondheim 176 348 Riksveger 10 400 km Fylkesveger 44 300 km Valuta i Norge Norske kroner (forkortes Kr eller NOK) 1 Euro = ca. 8 kr / NOK Mynt og seddelverdier Mynt: 1, 5, 10 og 20 kroner. Sedler: 50, 100, 200, 500 og 1000 kroner Reiseinformasjon Se vegvesen.no Åpningstider Banker: Hverdager: 08.30 15.30. (Stengt på lørdager). Noen banker har kortere åpningstider om sommeren. Postkontor: Mandag fredag kl. 08.00 17.00. Lørdag 08.00 14.00. Butikker: De fleste butikker har åpent mandag lørdag med redusert åpningstid på lørdager. Enkelte dagligvarebutikker har søndagsåpent. Bensinstasjoner På deler av vegnettet kan det være betydelig avstand mellom bensinstasjonene. Dette gjelder spesielt fjelloverganger. Det finnes flere døgnåpne bensinstasjoner. De fleste som holder døgn-åpent ligger langs hovedvegnettet. Telefon Du kan fritt innføre og benytte mobiltelefon. GSM-mobiltelefoner dekker stort sett hele landet. Det er bare tillatt å benytte håndfri mobiltelefon under kjøring. Kontroller Politiet og Statens vegvesen utfører det meste av trafikkontroll på norske veger. Tollvesenet er kontrollmyndighet når det gjelder tollog avgifter. Kommunene står i stor utstrekning for hånd hevelse av parkeringsbestemmelsene. 7 Trucker s Guide
Kjøring i Norge FARTSGRENSER: By og bymessig bebyggelse * 50 km/t Landeveger ** 80 km/t Motorveger *** 80/90/100 km/t * I mange bydeler 30 km/t ** Fartsgrensen på landevegen kan også være 60 og 70 der det er bebyggelse langs vegen *** Fartsgrensen for motorvogner over 3500 kg er 80 km/t i Norge, selv om skilt viser høyere fart. Bøter Politiet kan kreve inn bøter på stedet. De kan også inndra førerkortet. Størrelsen på boten er avhengig av den aktuelle fartsgrensen og fartsoverskridelsen. EKSEMPLER: Fartsgrense Overskridelse Kroner 60 km/t 10 km/t 1600,- 60 km/t 25 km/t 6500,- 70 km/t 10 km/t 1600,- 70 km/t 25 km/t 4900,- Det koster 5 200 kroner å kjøre på rødt lys. Det koster 5 200 kroner å foreta en ulovlig forbikjøring. Vikeplikt Det er alminnelig vikeplikt fra høyre. Hovedveger er som regel forkjørsveger. Dersom en hovedveg går gjennom by eller tettsted kan du få vikeplikt for lokale veger. Skiltet «slutt på forkjørsveg» vil markere dette. Lys Det er påbudt å kjøre med nærlys eller spesielle kjørelys døgnet rundt. Promillegrense Promillegrensen er på 0,2. Kjøring med promille straffes med inndragning av førerkort, bot og eventuelt fengsel. I tillegg kan man få karantene for kjøring i Norge. Bilbelte Bruk av bilbelte er påbudt. Det gjelder også i baksete hvis det er montert belter der. Varsling ved nødstans 1. Slå på nødsignallys! Er det mørkt, slå ned lyset til parkeringslys. VIKTIG FOR AT DU SELV SKAL BLI SETT!!! 2. I bilen skal det være minst én varseltrekant. 3. Er kjøretøyet plassert til fare eller hinder for trafikken og du ikke straks flytter det til egnet sted, skal du varsle andre kjørende med varseltrekant, nødsignallys eller på annen måte. Varseltrekanten skal plasseres i god avstand om mulig minst 150 meter fra kjøretøyet, slik at andre kjørende kan se det i tide. 4. Refleksvest (standard EN471) skal du alltid bruke ved alt arbeid utenfor kjøretøyet ved nødstans. Tomgang Motoren må ikke gå unødvendig på tomgang. Diesel Det er ikke tillatt å bruke farget (lavavgiftsbelagt) diesel på busser, lastebiler, varebiler, stasjons vogner og personbiler i Norge. Dette gjelder også for campingog bobiler. Du får bot om du ikke følger regelverket. ФотFotoо: Knut Opeide Skilt som markerer forkjørsveg Forkjørsveg Slutt på forkjørsveg 8 Trucker s Guide
Informasjon om veg- og trafikkforhold Statens vegvesen Vegmeldingstjenesten har landsdekkende oversikt over veg-, føre- og trafikkforhold, samt opplysninger om tillatt aksellast, avstander, vegruter og ferjer. Telefon: 175. Fra utlandet: +47 815 48 991. Ring dette nummeret også når det oppstår situasjoner på vegen som du mener andre trafikanter eller Statens vegvesen bør varsles om. Internett Oppdaterte trafikkmeldinger er tilgjengelig på vegvesen.no/trafikkmeldinger og 175.no Vegliste og annet informasjonsmateriell fås på tollstasjoner, på trafikkstasjoner og i Vegdirektoratet. Veglister Veglister riksveger er tilgjengelig på: vegvesen.no/riksvegliste Veglister fylke - og kommunalveger er tilgjengelig på: vegvesen.no/fylkesvegliste Veglister spesialtransport på riksveg er tilgjengelig på: vegvesen.no/spesialtransportliste Kart for tungtransport er tilgjengelig på: vegvesen.no/tungtransportkart Følg aldri etter et skadet dyr selv. Dersom du har kjørt på et dyr, avliv aldri dyret. Politiet (tlf: 02800) avgjør om eier eller veterinær skal varsles. Ta aldri med deg et påkjørt og drept dyr uten tillatelse. Hvis dyret er blitt skadet, er det viktig at stedet hvor uhellet skjedde merkes godt, slik at personell fra kommunen lett kan finne stedet. Tillatt kjøretøybredde Tillatt kjøretøybredde på offentlig veg i Norge er 2,55 m. Største tillatte aksellast på offentlig veg i Norge 1) Det tillates 11,5 tonn på en drivaksel 2) 19 tonn på motorvogn når drivakselen har tvillingmonterte hjul og luftfjæring eller tilsvarende fjæring i henhold til R.dir 96/53/EF, eller når hver drivaksel har tvillingmonterte hjul og ingen av akslene overskrider 9,5 tonn. Når det gjelder last fra to aksler og trippelboggi se tabell 1 i veglisten for riksveger. Totalvekt Vekten av det enkelte kjøretøy eller av vogntoget må ikke overskride de begrensninger som er fastsatt i vekttabellene. Se tabell 2 og tabell 3a og 3b i vegliste for riksveger. Viltulykker Et stort antall dyr dør som følge av skader ved påkjørsel. Vegtrafikkloven og lov om dyrevelferd pålegger enhver å varsle når et dyr åpenbart er skadet eller hjelpeløst. Skilt som markerer fare for dyr som kan krysse vegen Elg Reinsdyr Hjort Ku Sau 9 Trucker s Guide
Velg riktig veg Norge har et svært sammensatt vegnett med store kvalitetsforskjeller. Ferje utgjør en viktig del av strekningen på en rekke vegruter. På mange av vegstrekningene våre møter du også bomstasjoner. Det koster å bruke ferje og kjøre på bomveger. Vi opplever hver vinter at yrkessjåfører velger lengre og vanskeligere ruter enn nødvendig, for å komme fram til bestemmelsesstedet. Dessverre blir gale rutevalg gjort, og har bilen i tillegg dårlig dekkutrustning og ikke kjettinger tilgjengelig, kan uhell fort oppstå. Snarveger kan være fulle av hindringer som ikke er avmerket på kartet. Det kan for eksempel være smale veger med krappe svinger og dårlig dekke. På en del av fjellovergangene i Norge er været ofte så dårlig og ustabilt at Statens vegvesen stenger disse vegene om vinteren. Andre veger er åpne om dagen, men stenges om natten. Strekninger med vanskelig fremkommelighet Deler av vegnettet i Norge hovedvegene inkludert kan by på særlige utfordringer vinterstid. Dette gjelder særlig på kuperte strekninger og spesielt i perioder med mye nedbør. I slike situasjoner vil toakslet trekkvogn (selv om den har vinterdekk og/eller kjetting) ha store problemer med å komme fram. Det forekommer derfor ofte at tunge kjøretøy kjører seg fast eller kjører utenfor vegen. De vegstrekningene som det her er snakk om, bør så langt råd er unngås i perioder med mye nedbør og glatt vegbane. På disse strekningene må du regne med at det i perioder med vanskelige kjøreforhold kan bli innført midlertidig kjøreforbud for tunge kjøretøy. Strekningene er listet opp på de neste sidene. Kjøretøy som kjører seg fast og er til hinder for den øvrige trafikken kan risikere å bli fjernet og tatt i forvaring til utgiftene det offentlige har hatt i denne forbindelse blir betalt.! Husk at den korteste vegen på kartet ikke nødvendigvis er den raskeste!! Husk at en den ruta GPSen anbefaler ikke alltid er egnet for tungbiltransport (i forhold til vekter og dimensjoner). Sjekk derfor alltid kart. Test GPSen på steder du er kjent! Da får du se hvor feil den kan ta. Det oppdager du ikke før det er for sent på et fremmed sted. Kartet «Tungtrafikk på riksveger og primære fylkesveger i Norge» er tilgjengelig på: vegvesen.no/tungtransportkart. 10 Trucker s Guide
Kjøretøytyper med dårlige vinteregenskaper Noen kjøretøytyper er bedre egnet til å ta seg fram på norske vinterveger enn andre. En feillastet semitrailer er et eksempel på et dårlig egnet kjøretøy. Hvis man ikke kan oppnå tilstrekkelig veggrep ved bruk av riktig antall kjettinger, skal kjøretøyet stoppe og vente på bedre føreforhold. Statens vegvesen anbefaler differensialsperre som utrustning på trekkvognens drivaksel. Kombinert med gode dekk for vinterføre og kjettinger der det er nødvendig, vil det bli enklere å kjøre opp glatte bakker. Trekkbiler med drift på flere aksler (4x4 eller 6x4) vil i de fleste tilfeller gi best fremkommelighet. Kolonnekjøring Det kan bli kolonnekjøring på flere strekninger på kort varsel, dersom været tilsier at det er utrygt å ferdes på vegen. Da samles et visst antall kjøretøy til en kolonne, hvor en av Statens vegvesen sine brøytebiler kjører først for å rydde vegen for snø. Er en veg vinterstengt, nattestengt eller det kjøres med kolonne så er det alltid varslet med skilt. Det er også lurt å ringe Statens vegvesen sin opplysningstelefon (tlf. 175) for å høre om vegen er åpen. Det er alltid viktig å sjekke at du har nok drivstoff, varme klær, mat og drikke dersom du skulle bli stående fast eller bli med på kolonnekjøring. For å unngå slike situasjoner er det både raskest og billigst å ta hovedvegene. Selv om dette kan omfatte ferger og bomstasjoner. Rv 15 Strynefjellet (Grotli Stryn) Rv 52 Hemsedalsfjellet (Gol Borlaug) Rv 77 Graddis (Hestbrinken riksgrensen) Fv 27 Venabygdsfjellet Fv 50 Hol Aurland Fv 76 Tosenfjellet Fv 813 Beiarfjellet Fv 888 Bekkarfjord Hopseidet Fv 889 Snefjord Havøysund Fv 890 Kongsfjordfjellet Fv 891 Båtsfjordfjellet Fv 98 Ifjordfjellet Vinterstengte veger Følgende veger er vanligvis stengt om vinteren: Vegnr. Strekning Stengt E69 Skarsvåg Nordkapp Oktober april Fv 13 Gaularfjellet Desember mai Fv 51 Valdresflya Desember april Fv 55 Sognefjellet November mai Fv 63 Geirangervegen November mai Fv 63 Trollstigen Oktober mai Fv 243 Aurland Desember - mai Fv 252 Tyin Eidsbugarden Oktober juni Fv 258 Gamle Strynefjellsveg Oktober juni Fv 337 Brokke Suleskard (Agder-fylkene) November mai Fv 341 Smelror Hamningberg (Finnmark) November mai Fv 355 Melfjellet (Nordland) November mai Fv 520 Hellandsbygd Røldal (Rogaland) November juni Fv 886 Jarfjordfjellet (Vintervollen Gr. Jakobselv, Finnmark) November mai Strekninger hvor kolonnekjøring kan forekomme E6 Dovrefjell (Dombås Hjerkinn) E6 Saltfjellet (Mo i Rana Rognan) E6 Gratangsfjellet (Bjerkvik Fossbakken) E6 Sennalandet (Leirbotnvatn Skaidi) E6 Hatter (Skaidi Olderfjord) E6 Kvænangsfjellet (Nordreisa Kvænangen) E10 Bjørnfjell (Trældal X E6 Bjørnfjell) E16 Filefjell (Tyin Borlaug) E69 Hønsa Honningsvåg Skarsvåg E134 Haukelifjell (Haukeligrend Røldal) Rv 7 Hardangervidda (Eidfjord Haugastøl) Rv 9 Hovden Haukeligrend Rv 13 Vikafjellet Tidspunktene for vinterstenging og åpning kan avhengige av været. Statens vegvesen sin opplysningstelefon (tlf. 175) kan gi ytterligere informasjon. I tillegg finnes det mange veger som er stengt i perioder pga. snøstorm eller snøskred. Dette gjelder spesielt vegene i Nord-Norge og fjellovergangene i Sørvest-Norge. 11 Trucker s Guide
Kjøring på glatt føre De tunge kjøretøyene får lettere problemer på glatt føre enn mindre kjøretøy. Vogntog er spesielt utsatt. Det er særlig to forhold som gjør kjøring på glatt føre vanskeligere med store kjøretøy: Kjøretøyene er lange, tunge og brede. Vegene kan være smale, svingete og bratte. Store kjøretøy må ofte plassere seg helt ut mot vegkanten for trygt kunne møte andre kjøretøy. For å opprettholde god og stabil kurs i slike situasjoner er det viktig med riktig fart, gode dekk og bremser. Svinger og bratte bakker krever at du til enhver tid tilpasser farten og velger en plassering på vegen som gir trygghet for andre trafikanter. Kjøringen må hele tiden tilpasses veggrepet på stedet. Tilhengerskrens Med vogntog er det ofte tilhengeren som skaper farlige situasjoner og som gjør kjøringen ekstra krevende på glatt føre. En erfaren yrkessjåfør vil tidlig oppdage at bilen skrenser. En skrens på tilhengeren er derimot ikke like lett å oppdage, men du vil etter hvert kunne se i sidespeilet at tilhengeren skrenser. Det er derfor viktig at du følger med i speilet ved enhver bremsing på glatt føre. Når det oppstår skrens på lange og tunge kjøretøyer er dette en alvorlig og krevende situasjon. Det er vanskelig å gjenvinne kontrollen. Det vil kunne ta lang tid og kreve stor plass på vegen. Husk at det er bedre å føre vogntoget ut i grøfta enn å treffe motgående trafikk. Skrens på tilhengeren oppstår særlig ved: Høy fart Kjøring i sving Bremsing Mye snøslaps på vegen Uegnede dekk for vinterføre Høyre hjulsett kommer utenfor vegkanten Feil på ABS-bremsene Feil bremsetilpasning mellom bil og tilhenger, feil vektfordeling i lasten og ujevn vegbane er også forhold som kan medføre skrens på både tilhenger og bil. For semitrailervogntog er det spesielt viktig å påse at tilhengeren glir lett på svingskiven slik at treghet ikke hindrer trekkbilen i å svinge. Sikker kjøring med vogntog på glatt føre setter særlig krav til at du er forutseende, vurderer føret, vegen og trafikkforholdene. Det er også viktig at kjøretøyet er i god stand. Alvorlige ulykker som følge av tilhengerskrens skjer vanligvis fordi tilhengeren skrenser over mot møtende trafikk. Colourbox.com/Kyrre Wedvik Føreren av vogntoget på bildet er i en vanskelig situasjon der tilhengeren skrenser over mot møtende trafikk. Resultatet i dette tilfellet kan bli et alvorlig sammenstøt. 12 Trucker s Guide
! Husk! Glatt føre i nedoverbakke I lange nedoverbakker kan det om vinteren være glattere nederst i bakken enn på toppen. Du må derfor før bakken: nøye vurdere føreforholdene avgjøre om det er nødvendig å bruke kjettinger bestemme riktig fart sørge for «FRI VEG!» Sikkerheten i nedoverbakke avhenger mye av hvordan du innretter deg FØR bakken. Føret kan være så glatt at du ikke bør sette utfor før vegen blir strødd. Bare lav utgangsfart og riktig bruk av hjepebrems og gir kan spare bremsene, hindre varmgang og bremsesvikt. Bruker du kjetting må du ta hensyn til hvor lasten er plassert. Mye last foran i kombinasjon med en kraftig hjelpebrems som bare virker på drivhjulene, kan medføre at drivhjulene glir. For å unngå dette kan du legge kjettinger på drivhjulene (se figur 1). Med mye last bak på bilen kan det være fare for at forhjulene glir slik at bilen ikke lar seg styre. For å unngå dette må du noen ganger bruke styrekjetting på ett av forhjulene. Dette kan være særlig aktuelt for biler med boggi og semitrailere. Løfting av boggiaksel bak drivakselen gjør det vanskeligere å styre bilen på glatt føre (se figur 2). Med framlastet bil kan det være nødvendig å bruke kjetting på bakhjulene. Kjører du på glatt føre bør mest mulig av lasten være plassert på motorvognen fordi dette vil kunne reduserer farene for at vogntoget får saks, og vil øke fremkommeligheten. Det kan være behov for å bruke kjetting på tilhengerens hjul for å unngå at tilhengeren får skrens og for å sikre tilstrekkelig stabilitet og brems i nedoverbakker. (se figur 3). På glatt føre gir driftsbremsesystemet bedre bremseeffekt enn hjelpebremsen fordi hjelpe bremsen bare virker på drivhjulene. Husk imidlertid på farene med varme bremser og bremsesvikt. Bruker du kjetting for å sikre veggrepet i nedoverbakker må du ta hensyn til hvor lasten er plassert. Lastet boggibil kan være vanskelig å styre på glatt føre.! VIKTIG! Ikke kjør opp eller ned i bakke hvis du ser den er opptatt av andre som ikke kommer frem. Bruk av kjettinger øker veggrepet og stabiliteten ved bremsing. 13 Trucker s Guide
Om dekkutrustning Vinterhalvåret er perioden mellom 1. november og første søndag etter 2. påskedag. Fra Nordland og nordover er tilsvarende periode mellom 16. oktober og 30. april. Alt annet enn dette regnes som sommerhalvåret. Mønsterdybde I sommerhalvåret skal alle kjøretøy ha dekk med mønsterdybde på minst 1,6 mm. I vinterhalvåret skal kjøretøy over 3500 kg ha mønsterdybde på minst 5 mm. Øvrige kjøretøy skal ha mønsterdybde på minst 3 mm. Statens vegvesen anbefaler alltid å ha gode vinterdekk med stor mønsterdybde på vinterføre. Piggdekk Bare vinterdekk tillates brukt med pigger, med unntak av dekk til motorsykkel. Piggdekk kan gi bedre veggrep ved vanskelig føre. Det er tillatt å bruke piggdekk og kjetting i vinterhalvåret. Dersom føreforholdene gjør det nødvendig kan piggdekk eller kjetting likevel brukes også utenfor disse periodene. Har kjøretøyet piggdekk skal det ha piggdekk på hjul som sitter på samme aksel. Generelt om hjulutrustning Kjøretøyet skal være sikret tilstrekkelig veggrep på norske vinterveger. Kjøretøyet må ikke brukes uten at det er sikret tilstrekkelig veggrep i forhold til føret, om nødvendig ved bruk av piggdekk, kjetting eller lignende. Hjul på samme aksel skal ha dekk med tilnærmet samme egenskaper. Hjulene må være i tilstrekkelig statisk og dynamisk balanse. Vinterdekk Fra og med 1. januar 2015 til og med 31. mars 2015 er det påbudt med vinterdekk på alle aksler, inkludert løft(e)aksler. Påbudet gjelder for bil og tilhenger til bil (gruppe M1-M3, N2-N3 og O3-O4), som hver har tillatt totalvekt over 3500 kg. Fra og med neste vintersesong (2015/2016) vil dette påbudet gjelde fra og med 15. november til og med 31. mars. Vinterdekk kan være enten piggdekk eller såkalte friksjonsdekk uten pigger. De skal være spesielt merket med M+S, MS, M&S, M-S, «mud and snow», 3PMSF eller «3 peak mountain snowflake», og være særskilt fremstilt for vinterkjøring. Hjulkjettinger Fører du et kjøretøy med tillatt totalvekt over 3500 kilo må du ha med kjetting dersom du skal kjøre på veger med snø og is. I vinterperioden skal derfor kjettinger være med, uavhengig av føreforholdene. Det kan være smart å ha med flere kjettinger enn det er krav om. De kan komme til nytte på ekstremt føre, eller om du får ødelagt en kjetting. Kjettingene må være tilpasset hjulene på kjøretøyet og gi kontakt mellom kjetting og vegbane. De skal være laget av metall/stål, være egnet for føreforholdene og tåle påkjenningen. I motorvogn som er utstyrt med automatisk opererte kjettingslynger for drivhjulene («on spot») erstatter dette to kjettinger i de tilfellene motorvognen har tvillinghjul på drivakselen. Antall kjettinger og plassering av disse: En tung motorvogn må ha minst tre kjettinger Én tilpasset forhjul To tilpasset drivhjul Et vogntog må ha minst sju kjettinger hvis motorvognen har tvillinghjul på driv-akselen Én tilpasset motorvognenes forhjul Fire tilpasset motorvognens drivhjul To tilpasset tilhengerens hjul Et vogntog må ha minst fem kjettinger hvis motorvognen har enkle hjul på drivakselen eller bruker dobbeltkjetting. To tilpasset motorvognens drivaksel En tilpasset motorvognens forhjul To tilpasset motorvognens drivaksel To tilpasset tilhengerens hjul! HUSK! Riktig hjulutrustning er førerens ansvar. 14 Trucker s Guide
Kjettingplasser Før og etter utsatte strekninger har Statens vegvesen anlagt kjettingplasser. Plassene er skiltet. Kjettingplassene er ryddet for snø og er store nok til at vogntog kan stå parkert der mens kjettinger blir lagt på eller tas av. Kjettingplassene ligger oftest på slette strekninger, slik at sjåførene har anledning til å stoppe og stramme kjettingene etter å ha kjørt et stykke. Kommer du til en kjettingplass kan det være lurt å ringe Statens vegvesen sin opplysningstelefon for å sjekke hvordan føret er på strekningen du skal kjøre. Skilt som viser kjettingplass.! BRUK BESTANDIG PARKERINGSLYS OG REFLEKSVEST NÅR DU LEGGER PÅ KJETTINGER. DA VIL ANDRE TRAFIKANTER OPPDAGE DEG TIDLIG! Statens vegvesen opplysningstelefon tlf. 175! HUSK! Håkon Aurlien Det er alltid best å sette på kjettinger FØR du starter på en utsatt strekning. Det er mye verre å gjøre dette når du først står fast. Det er også viktig at du vet HVORDAN du legger på kjettinger før du legger ut på langtur. Det er for sent å lære dette når du står fast i den norske fjellheimen. 15 Trucker s Guide
Slik legger du på universalkjetting!! (OBS! DET FINNES FLERE TYPER KJETTING) 2 Løft kjettingen opp på hjulet med strammekammene ut og i «slakk» posisjon. Slå/dytt enden av kjettingen innunder hjulets bakkant og rygg til bake ca. 1/4 hjulomdreining. 1 3 Legg kjettingen ut på bakken. Sjekk at det ikke er knuter og tvinning på kjettingen. Hekt først sammen den innerste side-kjettingen. 4 Stram deretter opp kjettingen rundt hjulet for hånd ved å dra sammen den ytterste sidekjettingen, og hekt deretter sidekjettingen sammen. Stram til med strammekam ved å sette strammenøkkel i sporet på kammen og vri den 90 grader slik at kjettingløkken smetter på plass i oppstrammet posisjon (6). 5 6 Her sjekkes stramhetsgrad 7 Dersom du må stramme 2 kammer, skal disse stå diagonalt overfor hverandre. Plassering av kjettinger på vogntog. Plassering kan avvike for kjøretøyer med ABS og EBS. Kjetting må legges på hjul som har ABS-sensor. (se instruksjonsbok) Lastebil Trekkbil Semitrailer Tilhenger NB! Etter ca. 100 200 meters kjøring må kjettinger etterstrammes. 16 Trucker s Guide
Glatt føre i oppoverbakker På vinterføre er det særlig viktig at du vurderer føret nøye før bakken, slik at kjøretøyet ikke blir stående i bakken med drivhjul som spinner. Kjettinger må legges på før bakken begynner. Etter at kjetting er benyttet bør man sjekke at hjulmutterne ikke er løse. Det finnes kasser med gratis strøsand på utsatte steder! Situasjonen på figuren nederst til høyre må unngås fordi: faren for ulykker øker det blir vanskelig og farlig å legge på kjettinger det blir vanskelig å komme i gang igjen det blir ekstreme påkjenninger for drivverket transporten forsinkes unødig du hindrer annen trafikk For å hindre at drivhjulene slurer i motbakke finnes det flere muligheter: Bruk av kjetting gir bedre veggrep. Bruk av strøsand gir bedre veggrep. Plassering av last over drivhjulene øker veggrepet. VEGTRAFIKKLOVEN 1.3.3 Kjettinger til lastsikring Det finnes flere typer, dimensjoner og kvaliteter av kjetting. Det er derfor viktig å velge riktig kjetting. Tilhørende sjakler, skjøtlenker, kroker, strammeanordninger o.l. må tåle samme belast-ning som selve kjettingen. Intet utstyr er som kjent sterkere enn det svakeste ledd. Kjetting leveres med lange, halvlange og korte lenker. Langlenket kjetting har lett for å bli deformert og dermed svekket. Bruk derfor kjetting med korte eller halvlange lenker. Deformert eller skadd kjettingutstyr må ikke rettes eller repareres, men tas ut av bruk. Legg alltid kjetting først på hjulet som står høyest når vegen har tverrhelling, husk refleksvest.! NB! Når du stanser på glatt føre har du varme hjul. Vær oppmerksom på at kjøretøyet da kan begynne å skli selv om bremsene står på! 17 Trucker s Guide
Hensiktsmessig sporvalg gir bedre veggrep ved å unngå de glatteste stedene på kjørebanen. Størst mulig fart før bakken gjør at det kan brukes mindre trekkraft ved å lette litt på gassen oppe i bakken. Velg et gir som gjør at du har relativt høyt turtall når du begynner på bakken, hvis du da begynne å spinne kan du lette på gassen slik at du får tak igjen uten at turtallet blir så lavt at du må gire ned. (Har bilen boggi kan du oppnå større drivaksellast ved å bruke boggiløft/lastoverføring). Tidlig nedgiring (gjerne 2 gir) minker behovet for mange girskift i bakken. Feil giring kan føre til uønsket stans, og store problemer med å komme i gang. Har kjøretøyet et automatisk girsystem, kan det i mange situasjoner være nødvendig å benytte dette manuelt når det er glatt. Hvilken metode føreren kan benytte avhenger av bakkens stigning, og om vegen er smal og/eller svingete. Ved bruk av differensialsperre kan hjulspinn føre til at bilen sklir ut mot vegkanten på grunn av hellingen på vegen. Prøv derfor å unngå at hjulene spinner, og vær spesielt oppmerksom ved svinging. Når det blir benyttet kjettinger på drivhjulene under vanskelige føreforhold, og spesielt i stigninger, er differensialsperren nødvendig for å sikre best mulig fremkommelighet. Bedriftsområder/plasser Inne på bedriftsområder er det som regel glattere enn på vegen. Det er også slik at det blir fortere snø- og isfritt på vegen enn på områder med mindre trafikk. La deg ikke overraske. Regn alltid med at det kan være glatt på parkeringsplassen eller på rasteplassen selv om det er fint føre på vegen. Hvis et av drivhjulene spinner, kan bruk av differensialsperre gjøre at det andre drivhjulet trekker bilen fram.! VIKTIG: Ved tilkobling av differensialsperre må driv-hjulene stå stille eller gå like fort rundt. La deg ikke lure! Vær på utkikk etter og vis respekt for glatt føre! 18 Trucker s Guide
! 10 tunnelregler for tungbilførere 1. Hovedregel: Kjør ekstra forsiktig! En ulykke i tunnel kan fort bli svært alvorlig. Legg merke til hvordan nødutgangene er merket og hvor langt det er mellom dem 2. Når tunnelen er stengt med bom eller rødt lys eller stengt for tunge kjøretøy: Vent utenfor 3. Når tunnelen er bratt: Senk farten, kjør på lavt gir, og pass på at turtallet ikke blir for høyt i nedoverbakke. FARE FOR MOTORHAVARI. Bruk tilleggsbrems hvis tilgjengelig! 4. Når du kjører bak et annet kjøretøy: Hold avstand! 5. Ved utvendig dugg på frontruta: Bruk vindusviskerne! 6. Ved innvendig dugg: Bruk varmevifta! 7. Ved nødstopp: Bruk nødtelefonene i tunnelen! Da blir det enklere for operatørene ved Statens vegvesen vegtrafikksentralen å iverksette riktig tiltak 8. Ved nødstopp: Ikke snu inne i tunnelen. Sett bilen ved høyre vegkant eller helst i en havarinisje. Sett ut varseltrekant 9. Ved liten brann: Bruk brannslukkingsapparatene i tunnelen. Da utløses brannalarmen på Vegtrafikksentralen og tunnelen stenges 10. Ved stor brann: Forlat bilen og kom deg til nærmeste utgang/nødutgang Geir Brekke 19 Trucker s Guide
! Trygg ferdsel i tunneler I tunneler finnes det ulike sikkerhetstiltak. Noen av sikkerhetstiltakene er standard, mens andre benyttes i spesielle typer tunneler. Som yrkessjåfør må du forholde deg til flere av sikkerhetstiltakene. Stopplys og bommer De fleste tunneler har røde stopplys som signaliserer at tunnelen er stengt. I noen tilfeller stenges tunnelen med bommer. Stopplysene og bommene aktiveres når det skjer en hendelse i tunnelen, og det er viktig at du ikke kjører inn i en stengt tunnel. Nødtelefoner Nødtelefonene er til for trafikantene og er merket med egne skilt. Du skal bruke nødtelefonen dersom du trenger assistanse og for å varsle hendelser. Bruk nødtelefon i stedet for mobil, da vet operatører ved Statens vegvesens vegtrafikksentral hvilken tunnel du er i og hvor i tunnelen du ringer fra. Brannslukkere Brannslukkerne bruker du for å slukke brann i tunnelen. Når du løfter av brannslukkeren får operatører ved Statens vegvesens vegtrafikksentrale et signal, og stenger tunnelen. Ofte setter signalet i gang brannventilasjon som skal sikre trafikantene og gi redningstjenesten mulighet til å nå brannstedet. Operatøren vil varsle brannvesenet og andre redningstjenester. Nødtelefon og brannslokningsapparat i tunnel. Havarinisjer Havarinisjer finner du ofte i lengre tunneler eller i tunneler med stor trafikk. Havarinisjer bruker du dersom du må gjøre et nødstopp i tunnelen. I alle havarinisjer finnes det nødstasjoner med nødtelefon og brannslukkere. Arild Petter Søvik Snunisjer Snunisjer finner du i noen lengre vegtunneler. Snunisjer skal først og fremst gi større kjøretøy muligheter for å snu i tunnelen ved en nødsituasjon. I alle snunisjer finnes det nødstasjoner med nødtelefon og brannslukkere. Stengning av tunnel med bom. Nødutganger I noen tunneler finner du nødutganger du kan bruke ved ulykke eller brann. Redningstjenestene kan også få rask adgang til tunnelen gjennom nødutgangene. I alle nødutgangene finnes det nødstasjoner med nødtelefon og brannslukkere. Brannslokningsapparat og stoppsignal/skilting ved stengt tunnel. 20 Trucker s Guide
Arild Petter Søvik Tunnel merket med nødutgang belyst, nødstopplomme og nødtelefon/brannslokningsapparat Kameraovervåkning Noen tunneler har kameraovervåkning. Kameraene skal gi operatører ved Statens vegvesens vegtrafikksentral nok informasjon så de kan styre og overvåke trafikken, og de brukes ved ulykker eller brann. Ledelys Ledelys tennes automatisk når du bruker nødtelefonen eller brannslukkeren, eller når Statens vegvesen setter i verk nødtiltak. Lysene leder deg mot nærmeste nødutgang/utgang. Radio Mange tunneler har radio, og operatører ved Statens vegvesens vegtrafikksentral og redningstjenestene kan gi meldinger til trafikantene ved å bryte inn i radiosendingene. Ha derfor radioen på når du kjører i en tunnel. Belysning Overgangen mellom dagslys og mørket i en tunnel kan være utfordrende. Mange tunneler har spesiell belysning for å hjelpe trafikantene i denne overgangen. Det er likevel viktig at du holder god avstand til kjøretøyet foran og avpasser farten når du kjører inn og ut av en tunnel. Ventilasjon Mange av tunnelene har ventilasjon. Dersom en brannslukker fjernes, starter ventilasjonen. Ved brann kan ventilasjonen styres slik at den blåser i en retning som gjør at redningstjenesten kommer raskt til brannstedet. Trafikkskilt og vegmerking Norge har egne trafikkskilt og egne regler for vegoppmerking i tunnel for å varsle trafikantene om spesielle forhold i tunnel. Rumlelinjer er et eksempel på dette. Operatører ved Statens vegvesens vegtrafikksentral har erfaring og trening i å håndtere hendelser i tunneler. Dersom det skjer noe, kan du nå dem på telefonnummer 175 eller ved å bruke tunnelens nødutstyr. 21 Trucker s Guide
Kjøre- og hviletidsbestemmelsene sammendrag Kjøre- og hviletid Ingen får føre et kjøretøy i Norge når sjåfør er i en slik tilstand at han eller hun ikke kan anses skikket til å kjøre på en trygg måte. En sjåfør må ikke være sliten eller trett å være yrkessjåfør på et vogntog i Norge, spesielt vinterstid, er en krevende jobb. Det er helt nødvendig å være våken og opplagt når fjelloverganger skal krysses eller transporten utføres på smale svingete veger i Nord- eller Vest-Norge. Vi har dessverre mange ulykker hvor årsakene er uoppmerksomhet eller sjåfører som har sovnet. Derfor er kontroll med kjøre- og hviletidsbestem-melsene en høyt prioritert oppgave i Norge. EUs bestemmelser om kjøre- og hviletid gjelder i Norge for alle kjøretøy som er hjemmehørende i et EU/EØS-land. For kjøretøy fra andre land håndheves den Europeiske avtal om kjøre- og hviletid m.v. for mannskaper på kjøretøy i internasjonal vegtransport (AETR-avtalen). Øvrige arbeidstidsbestemmelser I tillegg til reglene om kjøre- og hviletid gjelder det en egen forskrift om sjåførenes arbeidstid. Disse reglene er felles i hele EØS-området. Arbeidstiden består av kjøretid og alt arbeid som utføres i sammenheng med transporten. Det skal avholdes hvilepauser etter maksimalt seks timers sammenhengende arbeid. I tillegg er det krav til daglig og ukentlig fritid. I gjennomsnitt over 16 uker skal ikke den ukentlige arbeidstiden overstige 48 timer. Dette gjelder både alminnelig arbeidstid og overtid, og inkluderer arbeid for flere arbeidsgivere. Arbeidstidsreglene er knyttet til kjøre- og hviletidsreglene slik at for eksempel en pause kan god skrives som pause etter begge regelverkene. Selvstendige næringsdrivende er foreløpig ikke underlagt disse reglene. Mer informasjon om denne forskriften kan leses på vegvesen.no. SAMMENDRAG Hovedregelen for alle førere Du må la kjøretøyet stå hvis du er trøtt eller sliten og derfor ikke kan kjøre på en trygg måte. Reglene for førere av tunge kjøretøy Daglig kjøreperiode Den daglige kjøreperioden kan ikke vare i mer enn 9 timer. Inntil to ganger i hver uke kan du likevel utvide den til 10 timer. Etter maks 4 timer og 30 minutters kjøring må du ta 45 minutters pause. Du kan erstatte pausen imed to pauser på henholdsvis 15 og 30 minutter. Du får ikke benytte pausene til annet arbeid. Døgnhvil Hvert døgn må du hvile minst 11 sammenhengende timer (eller minst 3 + 9 timer). Tre ganger mellom to ukehviler kan døgnhvilen reduseres til 9 timer. Ukentlig kjøreperiode Du kan kjøre maks 56 timer i uka. Uka regnes fra mandag klokka 00.00 til søndag klokka 23.59. Kjører du to uker på rad, kan den totale kjøretiden ikke overstige 90 timer. Ukehvil Senest etter seks døgn må du hvile i minst 45 timer. Annenhver uke kan du på visse vilkår redusere denne ukehvilen til 24 timer. Fartsskriver Er du omfattet av kjøre og hviletidsreglene, skal du ha godkjent fartsskriver i kjøretøyet. Dette er regelverket i korte trekk. Det finnes også unntak og detaljregler. Kjøre- og hviletidsreglene gjelder ikke bare i Norge, men følger av blant annet forordning (EF)561/2006/EF og AETR-avtalen. Du kan lese mer på vegvesen.no.! Husk å hvile! 22 Trucker s Guide
Døgnhvileplasser For å kunne ivareta lovpålagte krav til kjøre- og hviletid pågår det et arbeid med etablering av døgnhvileplasser for tungtransporten der sjåførene kan ta pause (45 minutter), døgnhvile og ukehvil. Per januar 2012 er det etablert 15 plasser langs riksvegene i Norge, jf. oversikt nedenfor. En oppdatert oversikt finnes på vegvesen.no/hvileplass og på iru.org/transpark. Døgnhvileplassene er godt merket med skilt på hovedvegen. Plassene er vanligvis lokalisert i umiddelbar nærhet av servicebedrifter for matservering og salg av drivstoff. Alle plassene har toalett og belysning på parkeringsarealene. Med noen få unntak er det også tilgang til dusj og 220V-strømforsyning for kjøleaggregater. Plassenes sikkerhets- og servicenivå er klassifisert i henhold til LABEL etablert av EU, jf. oversikten på nettsidene omtalt ovenfor. I påvente av at døgnhvileplasser blir godt utbygd langs riksvegnettet, kan også mange av ordinære rasteplassene med toalett benyttes til pauser og døgnhvile. Det gjøres oppmerksom på at noen av disse er stengt på vinteren. Østlandet E6 Svinesundsparken, Halden, Østfold 25 plasser E6 Storebaug Øst, Rygge, Østfold 7 plasser E6 Storebaug Vest, Rygge, Østfold 13 plasser E6 Dovreskogen, Dovre, Oppland 14 plasser E18 Trollbergtjern, Eidsberg, Østfold 6 plasser Rv 3 Tiurn kro, Koppang, Hedmark 10 plasser Vestlandet E16 Steinklepp, Lærdal, Sogn og Fjordane 10 plasser E16 Shell Gudvangen, Aurland, Sogn og Fjordane 20 plasser E16 YX Skulstadmo, Voss, Hordaland 8 plasser E16 Dale, Vaksdal, Hordaland 10 plasser E39 Vikeså, Bjerkreim, Rogaland 10 plasser E39 Esso Skei, Jølster, Sogn og Fjordane 10 plasser Midt-Norge E6 Brekkvasselv, Namsskogan, Nord-Trøndelag 10 plasser Nord-Norge E6 Halsøy, Mosjøen, Nordland 16 plasser E6 Innhavet, Hamarøy, Nordland 5 plasser 23 Trucker s Guide
Obligatorisk bombrikke i Norge Fra og med 1. januar 2015 er det obligatorisk for alle kjøretøy over 3,5 tonn i næring å ha bombrikke i Norge. Påbudet ble vedtatt av det norske Storting 10. oktober 2014. Ordningen gjelder for alle kjøretøy i næring over 3,5 tonn på hele det norske, offentlige vegnettet. Innen 1. januar 2015 må alle kjøretøy som omfattes av påbudet ha tegnet avtale med et bompengeselskap og montert gyldig bombrikke på riktig måte i frontruten. Politi, Tollvesen og Statens vegvesen skal kontrollere at påbudet overholdes. Hvis kjøretøyet ikke har gyldig avtale og bombrikke, utstedes et gebyr på kr 8 000. Det øker til kr 12 000 hvis gebyret ikke er betalt innen tre uker. Ved gjentakelse innen to år øker gebyret til kr 16 000. Til deg/dere som allerede har bombrikke Sjekk på «Min Side» hos bompengeselskapet ditt: Kontroller at nummeret på brikken gjelder for registreringsnummeret på kjøretøyet. Brikken gjelder tung og ikke lett bil. Hovedavtalen er gyldig. Fakta om obligatorisk bombrikke: Påbudet gjelder alle tunge kjøretøy over 3,5 tonn som benyttes i næringsvirksomhet i Norge, enten kjøretøyet er norsk eller utenlandsk. Bombrikken må være knyttet til kjøretøyets registreringsnummer. Eier av kjøretøy, fører eller leasing-taker er ansvarlig for å tegne avtale og skaffe bombrikke. Følgende brikker er gyldige i Norge: AutoPASS, BroBizz fra Øresund og Storebælt, AutoBizz fra Scandline og GoBox. For mer informasjon om ordningen: autopass.no Hvordan du skaffer deg bombrikke Tegn avtale og bestill bombrikke på autopass.no (obligatorisk brikke) eller easygo.com snarest. Bombrikken sendes i posten. Fra 1.1.2015 vil det bli mulig å tegne avtale og skaffe seg bombrikke på grenseovergangene. For mer informasjon, ta kontakt på telefon 02050/ fra utlandet +47 21031764 eller fjellinjen.no/chat. 24 Trucker s Guide
Donnas mattips Våken og trøtt mat Mat og drikke inneholder ulike ting som kan gjøre oss trøtte eller våkne. Protein gjør deg mer våken, mens sukker og fett alene gjør deg trøtt. Sammen med stivelsesholdig mat som ris, brød, poteter mv. vil protein fra f.eks. lyst kjøtt som kylling, kalkun o.l øke din yteevne og utholdenhet. Spiser du «våken mat», er du raskt klar til å kjøre bil. Spiser du «trøtt mat» bør du hvile i minst en og en halv time før du kjører videre. Våken drikke Drikk hver time for å opprettholde væske balansen. Naturlig forekommende mineralvann inneholder mineraler som hjelper kroppen å holde vannet tilbake, slik at det ikke bare «renner gjennom». Velg helst et mineralvann med lavt natrium-innhold, dvs. mindre enn 50 mg natrium pr. l. Våken mat Spis lite og ofte, hver 3. 4. time, dvs. 5 måltider om dagen. Maten bør inneholde en del fiber som er med på å gi et jevnere blodsukker, og dermed stabil yteevne. Påfyll av blodsukker bør hovedsakelig komme fra stivelsesholdig mat. Men det alene er ikke nok. I tillegg trenger vi proteiner for å holde oss våkne. Mager, proteinrik mat gjør deg våken, f.eks. lett, hvitt kjøtt. Trøtt drikke Drikke som virker vanndrivende som kaffe, te, cola osv. Søt drikke kan gi svingninger i blodsukker og økt tretthet etter ca. 20-30 minutter. Saltholdig drikke gir høyt blodtrykk hos mennesker som er disponert for det. Trøtt mat Mye mat, fet mat og søt mat gjør deg slapp og søvnig bak rattet. Et våkent lunsjforslag Ingrediensene kan brukes på mange måter: som piroger, som koldtanretning, som varmrett osv. Kalkunkjøtt med rosmarinmarinade eller saus (krydderet virker oppkvikkende). Baguette eller kokt ris. Frisk salat. Drikke: Naturlig mineralvann. Dessert: Is (3 % fett), gulrotkake eller frukt/jordbær. Tre enkle kjøreregler Få nok søvn. Få nok og riktig drikke. Få nok og riktig mat. Mange ulykker skyldes sjåfører som er uoppmerksom eller sovner bak rattet. Væskebalansen i kroppen er avgjørende for yteevnen En kvinnekropp inneholder normalt ca. 60 % vann, en mannskropp 70 %. Det tilsvarer 42 liter el. kilo hos en kvinne på 65 kilo. Hele tiden mister vi væske fra kroppen. Gjennom huden taper vi ca. 1 liter og via lungene ca. 5 desiliter (dl) pr. døgn. Etter en natts søvn starter vi dagen med et væskeunderskudd på ca. 7 dl. Det bør erstattes når vi står opp. Ha en god, våken og trygg biltur! Væskeunderskudd i dl og % Redusert yteevne Konsekvenser (Kvinne 65 kg) 4 dl 1 % 10 % Litt slapp, men du kjenner nødvendigvis ikke at du er tørst 8 dl 2 % 20 % Du er tørst, slapp og uopplagt, men det er ikke sikkert at du tenker over det 12 dl 3 % 30 % Konsentrasjonsevnen er dårlig, du er slapp og trøtt og ganske sikkert tørst 25 Trucker s Guide
Lover, forskrifter og kjøreregler Tillatelser og dokumenter Utenlandske transportører som ønsker å utføre transport av personer eller gods mot vederlag i Norge, må ha tillatelse til dette. Det er etter yrkestransportlova 10 (2) nødvendig med en slik tillatelse dersom ikke annet følger av en internasjonal avtale som er bindende for Norge. GODSTRANSPORT Medlemmer av EØS-avtalen For å utføre godstransport i Norge må en transportør som er etablert i en annen EØS-stat ha: fellesskapstillatelse. førerattest dersom sjåføren er statsborger i et land som ikke er EØS-medlem. Ikke-medlemmer av EØS-avtalen For å utføre godstransport i Norge må en transportør som ikke er etablert i en EØS-stat ha: Enkeltturtillatelse eller tredjelandstillatelse som utføres på bakgrunn av en bilateral avtale mellom Norge og det aktuelle land eller ECMT/CEMT-tillatelse dersom staten er medlem av ECMT/CEMT. Er transportøren ikke hjemme hørende i en stat som har en bilateral avtale med Norge, eller er medlem av ECMT/CEMT, må vedkommende ha «særskilt samtykke» fra norske myndigheter, dvs. Samferdselsdepartementet. førerattest som dokumenterer lovlig ansettelse i foretaket. Medlemmer av alle Schengen-land har passfrihet i Norge. Transportører som kommer fra land utenfor Skandinavia må imidlertid kunne legitimere seg. Alle sjåfører oppfordres dermed til å ha med seg pass. LASTEBIL OG GODS Forsikringskort (anbefales), original registreringsattest, fellesskapstillatelse og CMR-fraktbrev må følge med i kjøretøyet. TREDJELANDSKJØRING Fellesskapstillatelsen gir adgang til å kjøre fritt mellom Norge og andre EU/EØS-land. For å kjøre mellom Norge og land som ikke er medlemmer av EU/EØS kreves, foruten felleskapstillatelsen, en tredjelandstillatelse til det gjeldende land. ECMT/CEMT-tillatelse Denne tillatelsen gir rett til kjøring mellom Norge og et annet ECMT/CEMT-land, transittkjøring gjennom Norge og andre ECMT/CEMT-medlemsland, med mindre tillatelsen inneholder begrensninger. PERSONTRANSPORT Persontransport som utføres av utenlandsk transportør mot vederlag i Norge har følgende krav: Fellesskapslisens dersom passasjertransporten skjer innenfor EØS-området. Bilateral avtale mellom Norge og vedkommende stat, eller særskilt tillatelse, dersom transportøren er etablert i en stat utenfor EØS. I tillegg til en tillatelse krever norske myndigheter kontrolldokument/passasjerliste for de fleste transporter. For rutetransport kreves en særskilt rutetillatelse. Dersom ruten går igjennom andre land, må en tillatelse til dette hentes inn i henhold til de gjeldende avtalene. ANSVARLIGE MYNDIGHETER Tillatelser til å kjøre i Norge utstedes av transportørens hjemlands transportmyndigheter eller de som har fått delegert denne myndigheten. SJÅFØREN Må ha med: Førerkort, pass, Europeisk Helsetrygdkort (anbefales), samt yrkessjåførbevis. Er du fra et land utenfor EU/EØS og arbeider for et firma som er registrert i EU/EØS skal du ha med en Colourbox.com 26 Trucker s Guide
KABOTASJE Kabotasje er transport mellom to steder i en annen stat enn der hvor transportøren hører hjemme. En utenlandsk transportør kan bare frakte gods eller personer mellom to steder i Norge dersom det er spesielle grunner for det. Transportører fra EU/EØS har likevel adgang til å utføre midlertidig kabotasje i Norge. Godstransport En transportør som har fellesskapstillatelse, og som har hatt med og levert internasjonal last i et EU/EØSland kan utføre kabotasje på følgende vilkår: Sjåføren må utføre kabotasjen med det samme kjøretøy som ble brukt til den grensekryssende transporten. Sjåføren kan utføre maksimalt tre kabotasjeturer etter at den internasjonale lasten er ferdig losset. Lossing etter den siste kabotasjeturen skal finne sted innen 7 dager etter at den internasjonale lasten ble levert. Persontransport Kabotasje er tillatt for turbiltransport og spesiell rutetransport, når det foreligger en kontrakt mellom transportøren og oppdragsgiveren. For rutetransport er kabotasje tillatt når transporten er en del av en internasjonal rute og det er meningen å møte transportbehovet innenfor et bymessig område eller til og fra tilstøtende bymessige områder. Utover dette kan kabotasje kun utføres på midlertidig basis. TOLLREGLER Reisegods I løpet av 24 timer kan du én gang ta med deg 40 sigaretter eller 100 gram andre tobakksvarer toll- og avgiftsfritt inn i Norge. I tillegg kan du ta med andre varer til en samlet verdi av kr 500. Det er ikke tillat å innføre alkoholholdige drikkevarer. Vedrørende drivstoff er det tillatt å innføre maksimalt 600 liter i transportmiddelets normale drivstofftanker. Du kan i tillegg ha med inntil 10 liter på godkjent reservekanne pr. transportmiddel. Det minnes om at alle personer reisende til og fra Norge har en selvstendig plikt til å sette seg inn i de regler som gjelder for inn- og utførsel. Dersom noe er uklart, vennligst ta kontakt med Tollvesenet for avklaring før du passer grensen. Tlf: +47 03012, toll.no. ATA-carnet Bruk av ATA-carnet gjør prosedyrene enklere ved midlertidig inn- og utførsel av varer. Dette gjelder spesielt for yrkesutstyr, varer som skal inn til utstillinger/ varemesser, sirkus, teaterforestillinger, mv. Varene må tas med ut av landet innen frister Tollvesenet fastsetter. Carnetet benyttes både ved midlertidig inn- og utførsel, og ved transittforsendelser i de land som har tiltrådt ATA-konvensjonen. Varene og carnetet må legges frem for Tollvesenet ved inn- og utførsel for attestasjon og kontroll. Det er handelskammer i det landet hvor varen er hjemmehørende som utsteder ATA-carnet. For ytterligere opplysninger om ordningen, kontakt ditt lokale handelskammer. Eventuelt kan Oslo Handelskammer kontaktes. (+47 22 12 94 00, chamber.no). Transittering Tollvesenet i Norge har laget et eget temahefte om transittering. Mer informasjon om dette finnes på toll. no, eller ved henvendelse til Tollvesenet, tlf: +47 03012. Dersom du har vært utenfor Norge i mer enn 24 timer, kan du ta med deg varer for inntil 6 000 norske kroner uten å betale toll og avgifter. Er utenlandsoppholdet kortere, kan du ta med deg varer for 3 000 kroner tollog avgiftsfritt. Denne verdigrensen er den totale summen på varene du har handlet, inkludert alkohol- og tobakkskvoten. Deklarering av betalingsmidler Ved inn- og utførsel av betalingsmidler, skal norske tollmyndigheter varsles på forhånd dersom summen overstiger 25 000 norske kroner. Skjema for deklarasjon er tilgjengelig på toll.no, og må fylles ut og leveres tollmyndighetene før inn- eller utreise. Brudd på deklareringsplikten medfører et overtredelsesgebyr på 20 prosent av betalingsmiddelets pålydende. 27 Trucker s Guide
ADR Avtale om transport av farlig gods på veg Transport av farlig gods i Norge Internasjonal transport av farlig gods på veg i Norge skal skje i samsvar med ADR. I noen vegtunneler er det restriksjoner som gjelder visse typer farlig gods. Se ADR-boka: - Kapittel 1.9, avsnitt 1.9.5. med underavsnitt - Kapittel 5.4, avsnitt 5.4.1.1.1 punkt k - Kapittel 8.6 Transport av farlig gods på ferje Noen ferjer frakter ikke farlig gods. Derfor bør du alltid forhøre deg med rederiet på forhånd. Dette gjelder både for utenriks- og innenriksruter. Før du kjører ombord skal du levere transport-dokumentene til skipsføreren. Det skal være henvisning til EmS-nummer og MFAG-nummer i transportdokumentet. Transport av farlig gods på ferjer i utenriksfart (til/ fra Norge), er regulert gjennom IMDG (International Maritime Dangerous Goods Code). Ferjer som er en del av vegnettet i innenriksfart, kan føre transportenheter som har pakket farlig gods klassifisert, pakket, merket, dokumentert og lastet etter ADR eller IMDG. Veglister for riksveg, fylkes- og kommunal veg, spesialtransport samt et detaljert kart «Tungtrafikk på riksveger og primære fylkesveger i Norge» er tilgjengelig på vegvesen.no. Se side 8 for en oversikt over direktelenker. VEKT De tillatte vekter for enkeltkjøretøy og vogntog reguleres i vedlegg 1 til forskrift om bruk av kjøretøy punkt 2 og 3. For vogntog vil motorvognens og tilhengerens tillatte vekter kunne begrenses av aksellasttabellen, kjøretøyvekttabellen og tillatte vekter eller vognkortet. I tillegg vil tillatt vekt variere med standarden på den aktuelle veg. Største tillatte totalvekt for vogntog er 50 tonn, forutsatt at vogntoget har tilstrekkelig antall aksler og tilstrekkelig avstand fra bakerste aksel på motorvogn til forreste aksel på tilhenger (som beskrevet i vedlegg 1 til forskrift om bruk av kjøretøy pkt. 3). Dette gjelder kun på veger merket Bk 10. Aksellastrestriksjoner I teleløsningen vil det normalt bli innført aksellastrestriksjoner på kommunale veger, og bare unntaksvis på riks og fylkesveger. Tidspunkt for innføring og oppheving av restriksjoner kunngjøres lokalt. På tlf. 175 (fra utlandet tlf: + 47 815 48 991) kan en få opplyst i hvilke fylker det er innført restriksjoner på det kommunale vegnettet. Vekter og dimensjoner Statens vegvesen har laget en vegliste over riksveger som viser den største tillatte totalvekt og vogntoglengde på hver enkelt riksvegstrekning i Norge. I tillegg inneholder veglisten generelle bestemmelser om tillatt aksellast, totalvekt, lengde, bredde og kriterier for slike beregninger på offentlig veg i Norge. Veglisten for riksveger inneholder også en forenklet oversikt over de største tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy/vogntog i internasjonal trafikk. Veglisten for spesialtransport viser til de største tillatte vekter og dimensjoner for kjøring med udelbart gods etter dispensasjon, samt de største tillatte dimensjoner for transport av udelbart gods uten dispensasjon. Gebyr for overlasting Ved transport med kjøretøy med tillatt totalvekt over 3 500 kg som på offentlig veg har vært brukt til overtredelse av bestemmelsene om aksellast, akselkombinasjon eller totalvekt, skal kjøretøyets eier betale overlastgebyr til statskassen. Etter gitte retningslinjer kan sjåfør ilegges bot av påtalemyndigheten ved betydelige overskridelser. Gebyrberegningen for aksellast: For 11,5 tonns drivaksellast er det frimargin på 200 kg. Foraksel motorvogn fratrekkes 500 kg. Andre aksel/akselkombinasjoner fratrekkes 1 000 kg. De største tillatte vekter og dimensjoner for hver enkelt fylkesveg og kommunal veg i Norge finnes i veglistene for fylkes- og kommunale veger. Det finnes en vegliste for hvert fylke. 28 Trucker s Guide