Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang.
Arvid Ekle, styreleder naml norske anleggsgartnere, miljø- og landskapssentreprenører
Bringing nature back to town Fra 40% hus og 60% hage til 100% hus og 100% hage. Arkitekt Emilio Ambasz
Hva gjør vi i byene? Bygger etter en vedtatt fortettingspolitikk, noe som reduserer grønne overflater og øker tette flater tilsvarende. Øker presset på allerede overfylte avløpsnett. Stadig mindre vann ledes til grunnvann i byene. Stadig færre flater blir permeable. I Oslo er det de siste 12 årene (ved utgangen av 2008) bygget ned grønne lunger i en størrelse av 20 Slottsparker
Jernbanetorget, Oslo
Milleniumparken i Chicago 97000 m2 grønt tak
Helvete er løs var overskriften i Adresseavisen i Trondheim
Grønn flomsikring TEKNA-konferanse 6-7. april 2011
Hva gir grønne flater i byen? Overvannshåndtering, reduserer presset på overvannsnettet Renser luft, fanger svevestøv, aeresoler, Nox-gasser, CO2-fangst Funksjonelle økosystem bevarer biologisk mangfold Sikrer grunnvannsnivået ved permeabilitet Energi reduserer energibehovet Gir bedre helse Produsere mat- urter, grønnsaker, frukt- foodgarden Positiv Miljøpsykologisk påvirkning på mennesket Opplevelse, aktivitet, estetikk gode oppvekstmiljøer i en stadig mer fortettet by Biologisk rensing av forurenset overvann first flush God samfunnsøkonomi
To sterke pådrivere Klimaskift på gang Økt intensitet og volum på nedbøren. Økt urbanisering Andelen tette flater i urbane nedbørfelt øker. Begge gir samme effekt: Økt intensitet og volum på avrenning
Regn ETTER Effekt av endring Dimensjon på overvannsrør Avrenn ing FØR Tid
Flom i Veumdalen i Fredrikstad Endringen i antall hus, i tilknytning med ledning med trykknivå over 0,9 meter over topp rør, før og etter klimaendringer Historisk 20 årsregn 25. juni 1988 Historisk 50 årsregn 10. juli 1979 Mastergrad 2007 ved UMB av Halvor Hardang Type regn Antall hus Endring Endring (%) 20-års 22 20-års + 15 % 41 19 86 50-års 62 50-års + 15 % 115 53 85
Sted for utprøvinger Connecticut Lokal Overvanns Disponering (LOD) Mark Hood Jordan Cove Urban Watershed Project http://www.canr.uconn.edu/jordancove
Tradisjonell 20 da Lokalitet 17 da LOD 1265 mm/år
Tradisjonell boligutvikling Tette flater Nedløpskummer overvannsrør Formet overflate
Lokal Overvanns Disponering (LOD) Tre trinn: Infiltrere den minste nedbøren Forsinke den større nedbøren Trygg bortleding av den meget store nedbøren Fang opp og infiltrer alle regn med Forsink og fordrøy < 20 mm alle regn > 20 mm og < 40 mm Sikre trygge flomveier for regn > 40 mm, opptil 100-årsavrenningen Ref: Norsk Vann Rapport 162/2008
- Bruker teknikker som lagrer vann midlertidig, øker infiltrasjonen og fordampingen - Søker å gi området et naturlig hydrologisk forløp MEN, virker dette i praksis? - Reduserer forurensingene fra diffuse urbane kilder - Søker å være estetisk gode eller gi opplevelser som en viktig tilleggseffekt
Aktuelle LOD-tiltak Grasdekkede grøfter; vadi Regnbed Permeabelt dekke Mulig oversvømming
Tyngdepunkt regn flomtopp Forsinkelse i minutter LOD-feltet 40.0 Regn Rainfall centroid Tradisjonell 4.6 Q Forsinkelse Tid Discharge Peak Sandig jord
Avrenning (l/s/ha) Nedbør (mm) Avrenningsintensiteter Flomtopper Forskjell mellom skade og ikke-skade LOD-feltet Tradisjonell 1.0 l/s/ha 11.0 l/s/ha 25,0 Sum regn: 11.2 mm 0,0 20,0 Tradisjonell Regn (mm) LOD (l/s/ha) 5,0 15,0 Tradisjonell (l/s/ha) 10,0 15,0 10,0 5,0 0,0 23:00 23:05 23:10 23:15 23:20 23:25 23:30 23:35 23:40 23:45 23:50 23:55 00:00 LOD Tid 00:05 00:10 00:15 00:20 00:25 00:30 00:35 00:40 00:45 00:50 00:55 01:00 20,0 25,0 30,0 Sandig jord
LOD systemer - Fordrøyer - Renser - Gir opplevelser - Ny estetikk Grønne tak Malmø by bruker mange av disse systemene i praksis
Overvannshåndtering i eksisteredede bebyggelse Hvordan lage vakre og driftsikre løsninger? ISS Landscaping
Södra systemet Dike i parkmark ISS Landscaping
Norra systemet Efter ombyggnad ISS Landscaping
Dammbyggnad Färdig damm ISS Landscaping
Kreativ løsning flere eks på www.baca.uk.com Figur 2. Tiltak for Lokal Overvanns Disponering (LOD) kan godt kombineres med annen bruk av arealene. Venstre bilde viser bygg med grønt tak, gangveg som virker under flom, grasdekket vannveg (wadi) og et stort areal som tåler neddemming enten etter styrtregn eller ved stormflo (bildemanipulasjon av Baca arkitektene).
Maryland USA 2000 Maryland Stormwater design manual (LOD-veileder) Staten krever at all utbygging > 464 m2 (5000 sqft) skal oppfylle 14 standarder. Bl.a.: 1. All utbygging skal minimalisere dannelsen av flomvann. 2. Overvannet skal gjennomgå en renseprosess (80% partikler og 40% P skal fjernes). Andre krav fra industriareal. 3. Grunnvannsbalansen skal ikke forverres. 4. Flomtoppen skal ikke overstige den naturlige 2- eller 10- årsflommen (avhengig av region i staten). 100-årsflommen skal ledes trygt over arealene. 5. Hvis erosjonsfare kan 1-årsflommen kreves holdt tilbake 12-24 timer. 6. LOD-tiltakene skal anlegges etter kravene i veilederen for å unngå dårlige anlegg. Bent Braskerud; NVE
Vegkart mot flomsikre byer utdrag fra avslutningskonferansen Road map toward a flood resilient urban environment. Referent Bent Braskerud NVE Konferansen var avslutningen på Cost 22 programmet som har pågått i 4 år. (www.cost22.org) Ut fra Cost 22 får vi et nytt flomdirektiv i 2015 Hovedbudskap fra dette fagnettverket på håndtering av flom i by, er at Planlegging og tiltak må gå fra beskyttelse mot flom til håndtering av flomrisiko.
Rain garden - regnbed
Et regnbed på 10 m2 håndterer takvannet fra eget hus. Som en tommelfingerregel kan vi si at 100 m2 tak behøver 7 m2 regnbed.
Enkle løsninger
Bildet under viser regnbed i byen Burnsville, like sør for byen Minnepolis, i staten Minnesota i USA. Her ledes overvannet fra gaten via en spesial konstruert nedsenket kantstein inn i regnbed
Partikler fra urbane nedbørsfelt er ofte svært små og inneholder mange typer miljøgifter. Spesielt ille er overvann fra trafikkerte arealer. Sedimentrelatert forurensing står for ca 40 % av forurensingen av USAs elver. (J. Maralek, Canada) I Scotland dimensjoneres ofte tiltakene for å behandle de første 10 mm med regn (first flush). En regner da med at 90% av forurensingen behandles. (Z. Torovic) Fra International Conference Urban Drainage, Edinburgh 2008 Her vil regnbed i større skala være et tiltak
Regnbedet på Risvollan
Foto: Arvid Ekle
Retention Centre de Secours BLANC-MESNIL Underjordisk fordrøyning, ikke lengre så populært
Ekstensive grønne tak mose/sedum Den botaniske takhagen i Augustenborg, Malmø
Grønne tak Grønne tak kan i prinsippet deles i to kategorier: Intensive- og ekstensive tak.. -Ekstensive tak er ofte dominert av sedumarter (bergknappfamilien), som tåler mye tørke og næringsfattig jord/vekstmedium. Vekta til sedumtak kan variere fra 50-130 kg/m2 i vannmettet tilstand. Vedlikeholdet er lite; 1-2 ettersyn årlig - Intensive tak kan i prinsippet inneholde de fleste arter, og krever mye stell; slik som park- og hageanlegg. Vekta varierer fra 240 900 kg/m2, avhengig om busker og trær benyttes. Det meste en kan bygge av hageanlegg på bakken kan også bygges på taket.
Ekstensive grønne tak lette tak
Veolias anlegg på Haraldrud Gjennvinning. Nordens største grønne tak 28 000 m2. Sedumtak
Et grønt tak vil signalisere en bevissthet om sammenhenger mellom planinngrep og vannkretsløp, vegetasjon og lokalklima.
Haraldrud Gjenvinning Dette har betydning for innendørs og utendørs klima og sedumtaket gir dessuten beskyttelse mot vindavkjøling. Sedumdekket beskytter den underliggende membranen mot mekaniske og termiske belastninger.
Membranen er beskyttet mot nedbryting gjennom ultrafiolett stråling. Et svalt inneklima vil være godt for arbeidsmiljøet, samtidig som det forhindrer bakterievekst i avfallet. Sedumtaket forbruker inntil 50% vann, i tillegg er det montert dreneringsmatten Nophadrain som fordrøyer vannet.
Sedumtak løfter også det estetiske og bidrar til et bedre miljø
Støtteordninger, som enøk, avgiftslette, billig lånerente gis bl a i Danmark og Tyskland Mange kommuner støtter anlegging av grønne tak. 10-20 Euro/m2 er vanlig i Tyskland. En del kommuner har overvannsavgifter. Hus med grønne tak betaler ca 1 Euro mindre per m2 grønt tak, fordi taket demper genereringen av overvann.
Langsiktige mål for økning av grønne tak har gjort at Stuttgart (ca 700000 innb.) planlegger 1.5 mill. m2 grønne tak i årene som kommer. Lån med lav rente KfW Förderbank Ansel, IGRA). gis i (Wolfgang Daimbler Benz, Stuttgart
ENØK I Danmark gis 40 % støtte til anlegging av grønne tak der en miljøforbedring kan oppnås. Ordningen er en del av Danmarks enøk-løsninger (Finn Hansen, ZinCo Danmark). Shellhuset i København
Redusere energibehov København vedtok nylig (august 2009) en ny klimaplan. Innen 2015 skal det bygges 325 000 m2 grønne tak på eksisterende bygg. I mai 2010 ble vedtaket skjerpet, nå skal alle nye bygg med takvinkel mindre enn 30 grader, både private og offentlige bygg, bygges med grønne tak. Konsulentselskapet COWI har beregnet en energisparing stigende til 650.000 MWh i 2015. Tallene baserer seg på to engelske regnemodeller 325000 m2 vil i tillegg gi en akkumulert CO2- reduksjon på 218 tonn CO2 Ekstensivt tak i Danmark
Energisparing En studie i Chicago, USA, viser at dersom en bygger grønne tak på alle byens tak vil en spare USD 100 000 000 i årlige energikostnader. Ved forbrukstoppene skulle effektbehovet minske energi som tilsvarer et middels kjernekraftverk. (Weston Design Consultants) www.vegtech.se Grønt tak, Millenium Park, Chicago
Intensiv takhage på Thaulowkaia Solsiden i Trondheim. Tegnet av landskapsarkitekt Christine Gjermo hos Agraff i Trondheim.
Green Wall grønne vegger I henhold til Canada Green Building Council viser forskning at overflaten av grønne vegger er 10 grader kjøligere enn veggflate som ikke har en grønn vegg. I tillegg har du skyggeeffekten. CGBC antyder 20 % energireduksjon for bygget. Green Wall i Vancouver
Patric Blanc Vegg i Madrid
Levende vegg i Oslo
Fordrøyningsanlegg som parkanlegg på bakkenivå
Wissous fremtidens overvannshåndtering Et industriområde utenfor Paris. Kåret av ELCA som det beste parkanlegget i Europa 2008. Industriområdet er 200 000 m2. Parken/ renseanlegget er 60 000 m2. Arbeidet startet opp i 2005. Alt overvann på industriområdet ledes til parken. Kapasiteten er 5.500 kbm vann i parken. Det har pr dato ikke vært nedbørsintensitet av en slik størrelse at vann er videreledet til annen resipient. Parken kostet EUR 900.000
Fangdammer sedimenteringsdammer. I Norge har vi mye kunnskap om dette i landbruket, men kanskje ikke like mye erfaring fra urbane områder. Her fra Calgary, som renser gatevannet i byen biologisk med en sedimenteringsdam i Prince Island Park, som ligger på ei øy i elva som renner gjennom Calgary.
Grønne løsninger Løser mange utfordringer i et klima i endring Gode løsninger mot styrtregn og overvannsutfordringer Regulerer og senker lufttemperaturen i lokalklimaet Reduserer bruk av energi Kan klimautfordringer lede til god byutvikling for framtidens byer?
Grønne tak, grønne vegger, grønne byrom og parker gir oss: Bedre helse Renser og produserer ren luft Binder svevestøv, aerosoler, nox-gasser, Bruker CO2 Regulerer lufttemperaturen i lokalklimaet Bedre inneklima Gir større satsing på grønne løsninger i byen bedre helse? Har da grønne byrom betydning for sykefravær?
Sparer energi Kjøler bygg ved hjelp av fotosyntesen Isolerer bygg med sin konstruksjon Motvirker vindavkjøling Kortreist aktivitets- og opplevelsesmuligheter reduserer CO2-utslipp Grønne løsninger Reservekraftverket på Kastrup lufthavn
Grønne løsninger gir Bedre miljø Sikrer og øker det biologiske mangfoldet Ivaretar økologiske verdier Opplevelser og velvære, lek og aktiviteter i lokalmiljøet Gode oppvekstvilkår Kanskje vil framtidas foreldre kreve at barns motorikk utvikles i trærne i stedet for ved spillkonsoller?
NOU 2010:10 Klimatilpassing 9.2.3 Behov for tilpassing For å lette presset på avløpssystemet bør overvasshandteringa i størst mogleg grad gjerast naturleg i byområde. Dette kan for eksempel gjerast ved å etablere grøne område (som grøne tak), naturleg drenering og andre lokale tiltak.
9.2.3. Behov for tilpassing.. Slike tiltak kan òg medverke til å møte andre konsekvensar av klimaendringar som auka behov for kjøling i urbane område, og dei kan medverke til funksjonelle økosystem som bevarer biologisk mangfald, og dei vil kunne tilpasse seg klimaendringane.
Samhandling og samarbeid Grønn kunnskap kan avdempe flomtopper og sammen med tradisjonell VA-teknikk bygge gode overvannsløsninger i fremtiden. En forutsetning og et viktig poeng er at en allerede tidlig i planleggingsfasen i et prosjekt knytter VA og Grønn kunnskap sammen for sammen å planlegge gode prosjekt. Det vil også gi god samfunnsøkonomi
Shenzhen, De Smeths arkitekter