Medlemsblad nr 1/2010 Kolbotn kirke Tegning av Olav Skogseth Kolbotn kirke Da kommunen kjøpte tomt til gravlund av Johanne Ingier i 1921 ga hun pengene til ny kirke på en tomt gitt av gårdbruker Trygve Hansen i 1918. Det ble tegnet obligasjoner garantert av kommunen, og en rekke lag og foreninger ga støtte. Etter initiativ fra Kolbotn vel ble det nedsatt en byggekomité. Denne bestod av: kjøpmann G. Berggaarden, meteorolog N. Russeltvedt, kontorsjef Harald Berg, forfatter Oskar Braaten, fullmektig Oscar Christiansen og fru Holmboe. I 1922 nedsatte kommunen en komité for å skaffe tilveie mer penger. Kjøpmann A. Hokholt var med hele tiden mens kaptein Syver Chr. Ultvedt kanskje gjorde den største jobben. Han var formann i dens siste periode og i selve byggekomiteen som kommunen nedsatte i 1930. Sten til bygget ble hentet fra Hellerasten nær innkjøringen til Søndre Skrenten. Grunnstein nedlagt av biskop Johan Lunde 16 sept 1931 og kirken ble innviet 28 aug. 1932. Som kirketjener ble ansatt Kolbjørn Nilsen. Til å begynne med hadde kirken bare et harmonium, men etter noen år fikk de et orgel som tidligere hadde vært brukt i Eidsvoll og Majorstua kirke. Therese Hansens barneforening ga 10 000 kr til klokker. Arkitekt var Olav Olson fra Strømmen. Byggmester Axel Bjørnstad fra Enebakk. I 1936 var all gjeld på kirken betalt. Glassmalerier av Rolf Klemetsrud skjenket av Oppegård Sparebank. Fru Laumann gav glassmosaikk i taket over koret. Nytt orgel ble innviet 27/2 1972. Bygd av J H Jørgensens Orgelfabrikk A/S, Oslo. 5 av stemmene er fra det gamle orgelet.
Oppegård Historielags styre: Leder: Egil Wenger Tlf.: 66 80 27 89 / 97 74 90 02 E-mail: egil@wenger.no Styremedlemmer: Thea Wenche Sundt (kasserer) Siri Iversen (sekretær) Bjørn Engebretsen Kari Hattestad - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Revisor: Elisabeth Storløkken Valgkomité: Egil Bakke, Marita Huseby, Odd-Ståle Indreeide ***** Redaksjonskomité: Odd Ståle Indreeide, Egil Wenger og Bjørn Engebretsen
Lederen har ordet Vi sier og skriver januar. Arbeidsåret og Kulturminneåret 2009 er over. Jeg tror ikke styret og Historielaget behøver å gremmes over hva vi fikk gjort dette året til. Som initiativtaker fikk vi ansvar for å koordinere kulturminneåret, og jeg synes det gikk brukbart bra. Se egen kort omtale i bladet. Historielaget har også vært sterkt delaktig i arbeidet som resulterte i åpningen av de lokalhistoriske samlingene i Langbygningen, selv om Gjersjøelvprosjektet er den egentlige eier-organisasjonen. At Gjersjø-båten er hevet og under bearbeiding, er også en av årets begivenheter. Historielagets styre er fornøyd med egen innsats. Årsberetningen, som er tatt inn i bladet som en del av innkallingen og dokumentasjonen for kommende årsnøte, gir ellers god oversikt over oppgavene vi har vært involvert i. Hvis det er noe vi skulle ønske at vi hadde greid bedre, så måtte det være gjennomføringsevnen i en del konkrete kulturminnesaker, for eksempel arbeidet med å få oldtidsveiene formelt fredet. Selv om veiene er GPS-festet og inntegnet på kartvedlegg til kommuneplanen, så er ikke det endelige vedtaket om fredning hos kulturvernmyndigheten i fylket i boks. Antagelig er dette en vanskeligere prosess for vernemyndighetene enn vi innbiller oss. Og så var det dette med ressurser da, særlig arbeidskraften. Det hadde vært fint og fått de formelle forhold i orden, slik at vi kan arbeide med stell og vedlikehold. Og så har vi behov for å bruke ressurser på stedfaste kulturminner også, både finne dem og beskrive dem. Det er første driftsår etter at årsmøtet i mars i år bestemte at styret skulle bestå av fem personer, og at mer av det praktiske arbeidet kan skje i arbeidsgruppene. Om vi med dette har funnet fram til den rette modellen, gjenstår å se. Trolig trenger vi enda tid for å tilpasse oss denne måten å arbeide på. Kanskje burde de styremedlemmene som har ansvar for egne arbeidsoppgaver, også ha en utpekt medhjelper, en slags personlig varamann el.l. Styret anser ikke tiden moden for å foreslå dette nå, men kanskje kommer det ved neste korsvei? En ting er å arbeide med å finne og stelle med konkrete kulturminner, en annen sak er å formidle det vi finner, og det vi ellers vet om historiske tildragelser. I Oppegård er vi ikke flinke til å ta til pennen. Både dette bladet, og andre skrifter har behov for skriftlig framstilling av historien, for eksempel Follominne regionalt, og blader og lignende på fylkesnivå. Og for all del, vi går mot et 100-årsjubileum i kommunen. Selv om kommunen skal lage et historisk skrift, er det trolig masse emner som ikke får plass der. Vi bør ha andre formidlingskanaler, for eksempel et historisk leksikon på nettet. Historielaget har som oppgave å bygge opp et aktivt nettsted for Oppegårds historie på www.lokalhistoriewiki.no. Tidligere leder, Erik Ballangrud, opprettet et lokalhistorisk leksikon på vår hjemmeside www.oppegaard-historielag.org, men han har ikke vært i stand til å ajourføre den etter 2004. Finnes det noen der ute som er interessert i å påta seg en slik oppgave? Kort sagt vi trenger sårt noen til å skrive historiske artikler, små og store. Se mer om dette i bladet. Det er fortsatt masse oppgaver å ta fatt i! Egil Wenger
ÅRSBERETNING 2009 Årsmøtet for 2009, avviklet den 4. mars 2009, besluttet å reduserer styret fra 9 til 5 medlemmer. Styret Leder Egil Wenger ble direkte valgt av årsmøtet. For øvrig konstituerte det valgte styret seg slik: Kasserer og nestleder: Thea Wenche Sundt Sekretær: Siri Iversen Styremedlemmer: Bjørn Engebretsen og Kari Hattestad. Revisor Elisabeth Storløkken ble valgt av årsmøtet. Det samme gjelder Valgkomiteen: Egil Bakke, Odd Ståle Indreeide og Marita Huseby. Rent praktisk har styret organisert de vesentligste og rutinemessige arbeidsområdene i arbeidsgrupper, ledet av sentrale personer i organisasjonen, med tanke på at en del av virksomheten kan utføres uten at lederskiktet nødvendigvis er praktisk involvert. Det ble opprettet grupper med følgende utpekte ansvarlige: Aktivitets- og info-gruppe, v/bjørn Engebretsen. Kulturminnegruppe (i utmark, inkl. tidligere Veigruppa), v/thea W. Sundt. Kalendergruppe, v/egil Wenger. Utstillinger/museer, v/siri Iversen. Økonomigruppe, v/thea W. Sundt. Lagets medlemskap Vi er medlem av Follo Historielag (Egil Wenger er styrerepresentant, og Siri Iversen er vara), og i Landslaget for lokalhistorie (LLH). Vi har f.t. styreverv i Stiftelsen Follo Museum (med Siri Iversen som styremedlem og Egil Wenger som representantskapsmedlem). Styrets medlemmer har deltatt i flere møter og arrangementer i regi av Follo Historielag og Follo Museum og andre kulturminneorganisasjoner. Siri Iversen er vår representant i det kommunale Lokalhistorisk fond. Vi er også med i en uformell Follo-avdeling av Fortidsminneforeningen. Styrets aktiviteter Det er holdt 6 styremøter. Dette er noe færre enn tidligere, men ihht intensjonen om at færre styremedlemmer skaper mindre behov for formell kommunikasjon, og mer kommunikasjon gjennom uformelt samarbeid. Noen få framtredende hjelpere fra medlemsmassen var invitert til å delta på styrets sommermøte i juni.
Styrets arbeid dette året har vært sterkt preget av Kulturminneåret 2009, hvor styreleder har hatt en koordinerende rolle for kulturminneår-arrangementene i kommunen, da med støtte i andre organisasjoner, og i kommunen (bl.a. økonomisk støtte). Kulturminneårs-programmet i Oppegård synes å ha vært det mest aktive og synlige på regionnivå. Historielaget sto som ansvarlig arrangør av avslutningsarrangementet Barfotjentenes Jul. Gjersjø-båten ble hevet i slutten av juni. Operasjonen var vellykket, og båten er under behandling med vask og rens, i regi av Follo Museum. Ifølge prosjektleder Bjørn Lunder, er endelig plassering i fasen for restaurering ikke bestemt, men dette skal avgjøres i regi av Follo Museum og UMB. Flere medlemmer av Historielaget har deltatt på eksterne kurs- og seminarer, både i vår region og i landet for øvrig. På uformell basis deltar leder Egil Wenger i organisasjonen Forum for Natur og Friluftsliv (FNF) i Oppegård, og i andre lokale organisasjoner, spesielt Gjersjøelvprosjektet, sammen med flere andre medlemmer. Ved et arrangement våren 2009 ble de lokalhistoriske utstillingene i Langbygningen i Gjersjøelva åpnet, og har etter det utgjort et verdifullt tilskudd til visningene av Gurisaga (oppgangssaga), og kulturminnene i Gjersjøelva for øvrig.. Spørsmål om utgivelse av et kommunalt historieverk er avgjort. En redaksjonskomité er i gang med arbeidet. Historielaget er representert ved Siri Iversen. Vi er tildelt oppgaven med å utvikle et leksikon på nettstedet www.lokalhistoriewiki.no, og det er initiert kursing av aktuelle deltakere til dette arbeidet. Det pågår arbeid med å identifisere billedmateriale fra Oppegård, i Akershus Kulturnetts database Primusweb. Historielaget har uttalt seg i følgende regulerings- og bebyggelsesplan-saker: Bebyggelsesplan for næringsområdet vest for Oldtidsveien i Fløysbonn- Sønsterud-området, og for boligområdet Dalens Gartneri i Gjersjøveien. Reguleringsplan for bygging av ny idrettshall på Østre Greverud idrettsområde. Intensjon: Skjerme siste rest av synlig del av den eldste traseen av Kongeveien. Igangsetting av reguleringsarbeid for utvikling av eiendommen Rosenholmveien 25 (IBM). Arbeidsgruppene Mye av Historielagets aktiviteter har altså vært ivaretatt av arbeidsgruppene. Nedenfor beskrives kort hva disse gruppene har arbeidet med. Aktivitets - og Info-gruppa Gruppas aktiviteter har i stor grad vært preget av Kulturminneårets aktiviteter. Historielagets arrangementer var: - Omvisning på Forvarsmuseet på Akershus - Kurs i registrering av kulturminner - Vikingekveld på Nylenna, v/tone Holte & co. - Tur til Håøya i Oslofjorden. - Vandring langs Ljanselva fra Hauketo. - Rusletur fra Gjersjøbruåsen mot Hvitebjørn
- Avslutningssamling for Kulturminneåret på Østlikollen. - Forestillingen Barfotjentenes Jul i Kolben. Endatil ble en planlagt tur til Gamlebyen, Fredrikstad utsatt, bl.a. pga kollisjon med et interessant og mer lokalt arrangement (vandring langs steingjerdene på Svartskog) ved organisasjonen Bærekraftig Follo. I samarbeid med hjemmesideoperatøren vår, Arno Daastøl, har gruppa forvaltet og oppdatert hjemmesiden. Styret har planer om en gjennomgang og evt. oppgradering av siden. I henhold til årlig målsetting, er det utgitt 2 nummer av medlemsbladet (v/ Odd Ståle Indreeide). I tillegg har gruppa deltatt i de årlige arrangementene, Friluftslivets Dag og Eventyrstien. Kulturminnegruppa Styret valgte å slå sammen arbeidet med Oldtidsveiene og andre kulturminner i utmark. Tidligere Veigruppa er dermed en del av Kulturminnegruppa. Året har likevel vært dedikert til videre arbeid med Oldtidsvei-traseen på Svartskog mellom Bålerud og Sjødal, og en del oppdatering og vedlikehold av deler av de andre Oldtidsveitraseene som tidligere er skiltet. Fylkesarkeologen er sterkt delaktig og ivrig engasjert i dette arbeidet. Samarbeidet med fylkeskuktur-organisasjonene viser med all ønskelig tydelighet at det er behov for metallsøk på spesielle strekninger, for påvisning av rett trase, før hele veistrekninger kan bli godkjent fredet. Det er satt i gang forberedende arbeid med å få tegnet inn gamle veier og kulturminner på kart over det sørlige Svartskog-området. Kalendergruppa Kalenderen for 2009 ga et godt økonomisk resultat, men restopplaget ble litt før stort ca. 350 eksemplarer. Årets kalender for 2010 med tema Gamle hus i Oppegård, ble derfor trykket opp i redusert opplag 1000 eksemplarer. Salget har gått tilfredsstillende, og det ser ut til å bli et godt økonomisk resultat også for denne kalenderen. Kalenderen 2010 ble laget av deltakere fra styret og ellers de indre sirkler av Historielaget. Dette medførte stor arbeidsbelastning i tillegg til det ordinære lagsarbeidet. Det blir en utfordring å holde arbeidet med den årlig kalenderen i hevd. Økonomigruppa Lagets økonomi er nå så vidt romslig at det blir en utfordring å benytte våre midler der de trengs mest, men i kontrollerte former. Til en viss grad har styret arbeidet etter dette mønster allerede i 2009. Det er behov for oversikt over prosjektmidler som del av beholdningen, og midler som framstår som utestående, lån og lignende. I mest mulig grad bør styret innhente årsmøtets godkjenning på evt. større enkeltdisponeringer. Leder har nå fått tilgang til innsyn i lagets kontoer. Det har ikke vært særlig behov for bruk av en egen gruppe for økonomi i 2009. Pr. 31.12.09 har vi ca. 300 medlemmer.
Utstillinger/museer Historielaget er nå så involvert i arbeid knyttet mot andre organisasjoner, både knyttet til kulturminner og til friluftsliv basert på uorganisert aktivitet, at styret har følt behov for å regulere noe av innsatsen fra vår side. Spesielt gjelder dette aktiviteter i forhold til de nye utstillingene i Langbygningen (Gjersjøelvprosjektet). Siri Iversen er påsatt dette arbeidet i styre-sammenheng, mens andre aktører vesentligst Marita Huseby og Egil Wenger - rent praktisk har vært vel så mye engasjert. Utstillingene i Langbygningen har vært meget godt mottatt av besøkende i åpningsåret. Et spesielt gledelig innslag har vært de mange tidligere beboerne i boligene i Gjersjøelva. Diverse Intensjonen om at arbeidsgruppene skal kunne fungere selvstendig, med egne møter og aktiviteter på vegne av laget, har ikke helt satt seg. Styret har tro på at dette etter hvert vil gå seg bedre til. På årsmøtet 2009 ble det vedtatt bestemmelser for æresmedlemskap. Styret har hatt forslag til tildeling av æresmedlemskap til behandling, og fremmer forslag for årsmøtet 2010. Historielaget har registrert seg som mottaker av grasrotandeler fra interesserte som melder sin andel til oss gjennom tippingen. Vi har bare mottatt små beløp hittil, og kjenner ikke til hvor mange som har gitt sine andeler til Historielaget. I forbindelse med Kulturminneårets aktiviteter i regi av Follo Historielag, har vi i samarbeid med Ski Historielag og turorienteringen Skautraver n, gjennomført samarbeid om 10 Skautraverposter på utpekte kulturminner. Opplegget er tatt vel imot. De historiske orienteringsskiltene blir inntil videre stående på de aktuelle kulturminnene, og opplegget videreføres i litt redusert omfang også for sesongen 2010. Styret har vært engasjert i arbeid med å kartlegge og beskrive kulturminner knyttet til Østre Greverud golfbane og dens nærområde, i forbindelse med golfbanens natur- og miljøsatsning for banen. Beskrivelser av et 10-talls kulturminner er tatt inn i golfbanens baneguide, som igjen antas å kunne bli et mønster for lignende tiltak utover landet. Styreleder har deltatt i et fellesprosjekt i kommunen om etablering av et nett av korte og lengre turforslag innenfor kommunen. Det har vært ønskelig å knytte kulturminner opp i turforslagene. Det er planlagt å utgi en turguide med beskrivelser og kart over slike turer. I tilfelle må vi påregne ressurser til å skilte/beskrive kulturminnene. Styret mener det er grunn til å se tilbake på et godt arbeidsår, og takker de mange hjelperne vi har benyttet oss av i løpet av året. Styret
BRANNTÅRNET PÅ GRØNLIÅSEN Hvem av beboerne i nordøstre Oppegård har ikke hørt om branntårnet på Grønliåsen. Stedet der tårnet engang sto, er en fane for kulturminnene i vår kommune selv om tårnet vitterlig sto noen meter utenfor Oppegårds grense, inne i Oslo. Kulturminnet forsterkes betraktelig ved at det ligger bare få meter fra den urgamle ferdselsveien som bandt området innerst i Viken til flatbygdene og utlandene i sør. Den historien kan leses på oppslagstavler på Grønliåsen, ved Tårnåsen, og ved Kongebordet noen hundre meter lenger sør. Navnet på handelssenteret Tårnåsen og boligområdene nærmest Grønliåsen, har fått navnet etter tårnet, rimeligvis. Turen opp til plassen der tårnet sto, er ikke lang. Under en halv times gange fra området ved Tårnåsen skole, eller fra Tårnåsensenteret, så er vi der. Det er en brattere og tøffere oppstigning fra senteret enn lenger sør. Går vi fra sør, følger vi den meget oppgåtte og trafikkerte Oldtidsveien oppover. For 40-50 år siden var dette del av de dype skoger øst for Oppegård, som strakk seg nesten sammenhengende gjennom Sørmarka og Østmarka til Øyeren. I dag kan vi dessverre ikke unngå å få kontakt med trafikkstøyen fra E6 så snart vi kommer litt opp i høyden. I tidligere tider ble Grønliåsen kalt for Hellerasta, eller Hellerastaåsen. I dag knytter vi navnet til boligområdet Hellerasten som ble reist i årene etter 1948. Navnet Hellerasten har vært forsøkt forklart med at Kongebordet var rasteplass for ferdsel langs Branntårnet i 1920-årene, sett fra sør. Foto: Asbjørn Janson. Oldtidsveien, men mer sannsynlig er forklaringen om at veien i dette området gikk på heller flat stein i motsetning til både lenger sør og nord, hvor veien gikk på jord og gjennom skog. En gammel norsk mil (ca.11,5 km) ble i sin tid kalt for en rast. Avstanden mellom Haugbro (høybru) i sør og Ljabru i nord, tilsvarer en rast. Dermed er navnet Hellerasten kommet i stand. Som vanlig har vært i nyere tid, er eldre navn ofte skiftet ut med navn fra egen tid. Navnet Grønliåsen oppsto trolig etter en brann i vestskråningen av åsen tidlig på 1800-tallet. Etter brannen kom det som vanlig er, opp mye frisk og grønn gjenvekst av gras og løvskog. Ljansgodset eide skogområdene på bl.a. Grønliåsen fra slutten av 1700-tallet. Ljansgodset - eller Ingiergodset, som bruket ble kalt senere på 1800-tallet - brukte skogen for tilførsel av virke til sagbrukene i Gjersjøelva. Først tidlig på 1900-tallet, i 1910 for å være nøyaktig, ble branntårnet reist på Grønliåsen. Den gang lå tårnet i Aker kommune, som ble innlemmet i
Oslo fra 1948. Samtidig ble Akers arealer sørover til Sagstua - inkludert Fløysbonn gård innlemmet i Oppegård kommune. Grensa mellom Oslo og Oppegård går i dag bare få meter sør for plassen der tårnet sto. Brannvakten måtte de første årene løpe ca. 2 km sørover til Ødegården. Derfra måtte det gis beskjed videre til brannmannskapene. Det var ikke organisert brannberedskap til å begynne med. Alle pliktet å møte opp, spesielt de som hadde tilknytning til Ingiergodset, og bringe med seg utstyr, som øks og spade. I tørre somre var det stadig større og mindre skogbranner. I perioder med tørke og stor skogbrannfare, var det kontinuerlig vakt i tårnet. Det finnes ikke noen samlet oversikt over hvem som var brannvoktere i tårnet opp gjennom tidene. Det er kjent at Lorentz Larsen fra Solbråtan var vokter fra 1920- eller 1930-tallet. Han kunne fortelle om lange og ensomme vakttjenester. Christian Myrvold voktet branner periodevis på somrene under krigen. I 1932 ble tårnet pusset opp og gitt ny bordkledning (se bilde) utvendig, og opprustet innvendig både bygningsmessig og teknisk, bl.a. ble det etablert toveis telefonlinje til Rike (tidligere linje bestod av en jerntråd), hvor skogbestyrer Christiansen bodde. Etter krigen ble tårnet igjen pusset opp, og utstyr fornyet. I 1950-årene var tårnet ikke i bruk, og forfallet ble etter hvert merkbart. Tårnet sto til tidlig på 1960-tallet, da det sies at Oppegård Brannvesen brant det ned under kontroll selvsagt. Etter det sto det bare igjen et reisverk etter et landmålingstårn rett syd for den opprinnelige tårnplassen. Dette ble trolig av sikkerhetsgrunner - revet tidlig på 1980-tallet. I dag er det bare forankringsboltene etter branntårnet og reisverket, som er synlig i området. Grønliåsens Venner, med forankring i Prinsdalsområdet, har satt opp en info-tavle på stedet, og Oppegård Historielag har satt opp info-tavle om Oldtidsveien like ved. Branntårnet ca. 1955/56, sett fra sør, sakset fra boka "Sørmarka" av Birger Løvland. Foto: Tore Burud
Grønliåsen er i dag et meget populært turområde. Stiene opp til Grønliåsen både fra Oppegård- og Oslo-siden vitner om det. Sidestier mot øst til og fra Bjørndal-bydelen og mot vest til og fra Tårnåsen- Ormerud- og Prinsdalsområdene, er også tydelig velbrukte. På den tiden det ble mer og mer vanlig for de velsituerte å reise på fjellet, ble de solrike fjellskrentene sør for tårnet, fortsatt flittig brukt i vårsola, og på folkemunne kalt Fattigmanns-Finse. I dag er det begrenset utsikt fra plassen der tårnet sto, og det er altså heller ingen konstruksjoner man kan klatre opp i. Tenker man seg stedet for 50 60 år siden, uten skogveksten som er kommet opp særlig i de siste 30-40 årene og samtidig forestiller seg tårnhøyden på ca. 10 m over bakken - vil vi kunne få en vid utsikt til store skogområder mot øst, til det meste av både Sørmarka og Østmarka, og 8-10 mil mot vest og nordvest, til Jonsknuten ved Kongsberg, Blefjell og Norefjell. Selv om tårnet i utgangspunktet nok var beregnet på å hindre større branner i Ingiergodsets skoger, fikk det nok også betydning for identifisering av branner også i andre områder i de 40-50 årene tårnet var i bruk. I bakkant på åsryggen omtrent midt på bildet, sto tårnet i sin tid. Oldtidsveien med skilt foran i bildet. Foto: Birger Løvland 0-------------------------------------------0 Skrevet av Egil Wenger, basert på Lise Henriksens Brannvakttårn i Sørmarka og Østmarka i årsskriftet Sør i Aker, årbok for Søndre Aker Historielag 2008, men tilpasset situasjonene sett fra Oppegård, bl.a., ved samtaler med Sverre Christiansen.
Kulturminneåret 2009 er over. Selve avslutningen ble markert i Kolben i forbindelse med arrangementet "Barfotjentenes Jul". Varaordfører Harald Vaadal takket for vel gjennomførte arrangementer, og for innsatsen ved sentrale aktører, og overrakte blomster før forestillingen. Det har nok vært en stri tørn for sentrale krefter i Historielaget å binde de forskjellige tråder sammen til et vel gjennomført program i kulturmineåret. Men, det er også god grunn til å takke andre aktører for flott støtte underveis, både til planlegging, gjennomføring og opptredener. Særlig har Gjersjøelvprosjektet med Harald Lundstedt vært en høyst tilstedeværende aktør, med arrangementene knyttet til Guri-saga og åpningen og visningene av de lokalhistoriske samlingene i Langbygningen. Den lokale kulturaktøren, og lokalhistorieformidleren Tone Holte har vært en gjennomgangsfigur i mange av arrangementene, og ble også takket og hedret for det. Historielaget hadde påtatt seg Tone Holte med favnen full av et arrangøransvar for blomster etter en flott forestilling i Kolben avslutningsarrangementet "Barfotjentenes Jul". Forestillingen ble en ubetinget suksess både kunstnerisk og arrangementsmessig. En nesten fullsatt sal ga også godt rom for det økonomiske resultatet. Vel blåst! Egil Wenger
Vi minner om: NORSK TIPPING - GRASROTANDELEN Støtt Oppegård Historielag! Nå kan ideelle lag og organisasjoner få 5 % av tippebeløpet i direkte støtte fra Norsk Tipping. Forutsetningen har vært at lagene/organisasjonene skal godkjennes for ordningen, og at en registrerer seg hos Norsk Tipping. Oppegård Historielag har nå foretatt slik registrering. Vi ser svært gjerne at medlemmene følger opp og registrerer seg for å gi sin grasrotandel til drift av Historielaget. Husk dette neste gang du leverer tipping fotball lotto joker extra - osv. FRAMGANGSMÅTE FOR Å BLI MED I ORDNINGEN: 1. Du må spille registrert, altså ha tippekort. Husk personlig kode. 2. Si ifra ved innlevering av tippingen at du vil registrere din grasrotandel på Oppegård Historielag. Virkeområde kultur generelt. 3. Hvis tippekommisjonæren ikke finner fram til oss i registeret, skal du oppgi organisasjons-nummer 986689346. 4. Ved senere tippeinnleveringer, skjer registrering av grasrotandelen til Historielaget automatisk, inntil du evt. endrer opplegget, eller trekker deg fra ordningen. På forhånd takk for støtten! ØSTRE GREVERUD GÅRD OG GOLFBANEN med omkringliggende herligheter Omtrent sånn lød de første overskriftene til en orientering Historielaget skrev om kulturminner knyttet til Østre Greverud gård og golfbanen på gårdens innmark. Det var Oppegård Golfklubb v/headgreenkeeper Thomas Nicolaysen, som gjorde en henvendelse til oss om et samarbeid for å få til en samlet oversikt over golfbanens situasjon når det gjaldt miljø, og som en del av et arbeid med å utvikle Østre Greverud Golfbane til et mønsterprosjekt i utvikling av kultur- og naturmiljø på golfbanens område, og i dens nærmeste nedslagsfelt. Henvendelsen kom i mars 2009, og den favnet også Nordre Greverud Vel og Oppegård Vel. Ganske raskt utviklet det seg et mønsterverdig samarbeid, som medførte utgivelsen av et hefte en baneguide - for golfanlegget med beskrivelser av banen, naturforhold og naturbiotoper, og en kort omtale av de kulturminner som Historielaget kjenner til selve gårdsanlegget, kulturminner på og rundt banen, samt gamle veifar i området. Allerede i september 2009 lå heftet klart for introduksjon. Vår orientering har fått en flott plassering på midtsidene, og er gitt et trykkbilde som illustrerer at det er historie det dreier seg om. Nederst på denne siden gjengir vi de 4 sidene (forminsket av plasshensyn).
Medlemmer av Oppegård Historielagsom skulle ønske å se artiklene in natura kan kjøpe heftet for kr. 50,-. Oppegård Golfklubb,, Kongeveien 198, 1416 Oppegård Tlf.nr.: 66 81 59 90 v/sekretæren, e-post: www.opgk.no.
REGNSKAP OPPEGÅRD HISTORIELAG Foreløpig regnskap - spesifisert regnskap leveres ut på møtet. Resultat 2009 Budsjett 2009 Resultat 2008 Inntekter Kontingent 47400 45 000 43 800 Inntekt hefter og kalender 86551 80000 104 030 Andre inntekter 7319 5000 5 579 Tilskudd 43855 15 000 1 000 Sum inntekter 185124 145000 154 409 Kostnader Hefter og kalender 43157 60000 55 372 Møtekostnader/reise 11605 15000 13 456 Andre kostnader 74678 38000 37 835 Investeringer 2613 20000 Sum kostnader 132052 133000 106 663 Til styrets disposisjon/avsetn 30000 30 000 Årets resultat 53072-18000 17 746 BALANSE 2009 Eiendeler EK og gjeld Fordringer 48436 Bankinnskudd 185 742 Egenkapital 151 565 Avsetninger 56 534 Kortsiktig gjeld 55 583 Sum 234 178 263 682 Note: Høyt beløp under "andre kostnader" har sin motsats i tilskudd på inntektssiden, jf bl.a høyt aktivitetsnivå i Kulturminneåret 2009. Forslag til disponering av overskudd og budsjett for 2010 vil bli lagt frem på årsmøtet. På grunn av tekniske vanskeligheter, foreligger ikke oversikten over balansen. Vil bli lagt fram på årsmøtet. Arbeidet med Lokalhistoriewiki i Oppegård Wikikvelder i Kolben Vi fortsetter arbeidet med lokalhistorisk leksikon for Oppegård på Internett og starter derfor med faste kvelder utover vinteren og våren hvor alle er velkomne til å få en innføring i wikiredigering og opplasting av bilder. Etter hvert går vi løs på større oppgaver, forhåpentligvis kan vi komme i gang med innsamling og registrering av gamle bilder i Oppegård. Det er ikke noe krav til forkunnskaper utover vanlig grunnleggende datakjennskap. Det er heller ikke noe krav om at man må være medlem av Historielaget eller er innfødt i Oppegård, interesse for lokalhistorie er grunn god nok!
Wikikveldene holdes i et rom i Kolben med 10 pc-er, prosjektor og skanner. Til å begynne med vil kveldene være helt åpne med mest fokus på opplæring i wikiredigering og at vi kommer i gang med artikkelskriving til Oppegård-delen av www.lokalhistoriewiki.no. Etter hvert kan vi i fellesskap ta for oss spesielle temaer knyttet til artiklene, for eksempel at vi tar for oss et bestemt område i kommunen (eks. Gjersjøelva) eller et bestemt tema (eks. jernbanehistorie). Dels for å lære mer avanserte wikiløsninger og dels for å gjøre et grundig forarbeid til artiklene. Individuelt arbeid er selvsagt helt i orden! Innspill og forslag til møtetemaer av wikiteknisk og lokalhistorisk karakter mottas med stor takk! Kveldens tema vil etter hvert bli annonsert på Historielagets nettside www.oppegaard-historielag.org. For våren 2010 er de oppsatte kveldene torsdagene 11.02, 25.03, 06.05 og 10.06. Tidspunktet er kl. 18.00-21.00. Møt opp utenfor biblioteket i Kolben i Strandliveien 1, Kolbotn. Forhåndspåmelding er ikke nødvendig. For mer info, kontakt Siri Iversen på telefon 93431105 eller send e-post til siri.iversen@lokalhistorie.no. AKTIVITETER VINTER/VÅR 2010 Tid Aktivitet Sted Onsdag 10. mars 2010 Kl. 19.00 Onsdag 28. april 2010 Kl. 18.00 Onsdag 19. mai 2010 kl. 18.00 Søndag 6. juni 2010 Torsdagene 11.februar 25. mars 6. mai og 10. juni 2010 Årsmøte. Foredrag om jerngruvedrift i Oppegård v/bjørn Egil Jensen Rusletur. Oldtidsveien sørover fra Bålerud til Sjødal. Påvist og gjennomgått sommeren 2008/2009. Ved bløtt føre går vi Framveien sørover. Retur langs middeladerveien. Rusletur. Ljanselvas nedere løp. Jamfør rusleturen fra Hauketo i 2009. Guide Arne Sunde, Søndre Aker Historielag. Vi besøker Gamlebyen i Fredrikstad, jf avlyst trur høsten 2009. Lunsj på kafé. Forhåndspåmelding er en fordel, til tlf. 66993478, Bjørn Engebretsen. Kurskvelder for opplæring av interesserte aktører i bruk av www.lokalhistoriewiki.no, se omtale annet sted i medlemsbladet. Grendehuset, Oppegård. P-plassen v/oppegård kirke, Svartskog. P-plassen v/hallagerbanen, Herregårdsveien, Oslo. Felles transport, trolig med private biler - kunngjøres senere. Biblioteket, Kolben.. Aktivitetene vil som vanlig bli forsøkt omtalt nærmere i Lokalavisen Oppegård og i Østlandets Blad etter hvert som tiden nærmere seg.
Avsender: Oppegård Historielag, Postboks 12, 1411 Kolbotn. INNKALLING TIL ÅRSMØTET 2010 på Grendehuset, Oppegård, onsdag 10. mars 2010, kl. 19.00 Dagsorden: 1. Konstituering 2. Valg av møteleder, referent og 2 medlemmer til å undertegne protokollen. 3. Godkjenning av årsberetningen. 4. Godkjenning av regnskap for 2009. 5. Fastsettelse av kontingent for 2011. 6. Budsjett for 2010. 7. Forslag. Styret foreslår tildeling av to æresmedlemskap. 8. Valg av leder, styremedlemmer, revisor, og valgkomite. Nødvendig dokumentasjon - styrets årsberetning, og regnskap for 2009 - finnes andre steder i dette medlemsbladet. Etter behandlingen av årsmøtesakene serveres forfriskninger, og noe å bite i. Deretter foredrag v/bjørn Egil Jensen om jernutvinningen i vårt område på 1800-tallet. Styret. 02.2010. 400. (13926) Kolbotn trykkeri as