( Markus) For omtrent ti år siden, tok vi våre første, små skritt i noe som var begynnelsen på en lang, men lærerik reise. Mange av oss visste allerede den gang hva vi ønsket å bli, og enda viktigere, vi visste at vi ville bli det. Følelsen av å ha en drøm, uansett om den er realistisk eller ikke, mister mange opp gjennom årene. Noen innser at politiyrket egentlig ikke er noe for dem, eller at drømmen om å bli popstjerne ikke lenger innfrir til deres innerste ønsker. Men vi har også dem som tviholder på drømmen sin, gjennom tykt og tynt, og som er fast bestemte på å oppnå målene sine. Noen hopper fra drøm til drøm, og vet egentlig ikke hva de vil. Men vi har én ting til felles, og det er at vi alle skal til samme sted, fremtiden. Å gå ti år på skole, er ingen enkel sak. Men om vi ser på hva vi nå står igjen med, er ti år ingenting. Om vi ser på all kunnskapen og lærdommen vi har tatt til oss, er ti år ingenting. Om vi ser på alle gledene, smilene og vennskapene vi har opplevd, er ti år ingenting. Det er kanskje derfor vi med tårevåte øyne og klumper i halsen, i dag sier farvel til hverandre. Årene har gått fort, men vi har opplevd mye. (Marianne) Jeg må ærlig innrømme at overgangen fra en liten grendeskole til sør odal ungdomsskole var veldig stor. Det å gå i fra 11 elever i klassen til over 120 på trinnet var en forandring som preget hverdagen. Det var litt av et sjokk. Dette sjokket viste seg til å bare ha en positiv innvirkning. Det har vært utrolig hyggelig og jeg har verdsatt å møte så mange nye personer og komme i et helt nytt miljø. Det er lenge siden årskullet vårt har vært så stort, har dere foreldre noe å si til det? Var det et babyboom, eller hva skjedde egentlig? Vi går ut ifra at 98 og 99 tallet var et meget aktivt år. Og til dere som ikke vet det er : "En baby boom er en periode preget av et sterkt økt fødselstall. Personer
født under en slik periode er ofte kalt baby boomers; Konvensjonell visdom sier at babybooms betyr gode tider og perioder med generell økonomisk vekst og stabilitet." Dette var da altså definisjonen av en babyboom som er hentet rett fra Wikipedia og google translate, som forresten har vært en kilde som tilsvarer dagens leksikon og leksehjelp. Årskullet fra Korsmo tilsvarer hele Ullern skolen med sine 55 elever og kort oppsummert er det store forskjeller og kontraster som omfatter skoler, personligheter, bakgrunner, meninger og tanker. En stor takk til våre lærere, som har lagt en enorm innsats for å bidra til flere bli kjent turer, aktiviteter, utflukter og begivenheter for å spleise oss. Gjennom disse tre årene har vi lært å respektere, tolerere samarbeide og stole på hverandre. Begivenhetene som alle har opplevd er blant annet håøya, byturer, skogsturer, oppturer og nedturer. Vi har lært oss hvordan å slå opp telt, hvordan klare oss selv med blant annet matlaging. Vi har også lært om hvordan vi IKKE skal slå opp telt, og på hvilke måter vi IKKE skal lage mat. Klare sjøl, klare sjøl syndromet er vansskelig å gi slipp på, noe som dere lærere og voksne helt sikkert har merket godt. Mat og helse læreren fortjener en hedersmedalje for å ha ofret både kropp og sjel, eller kropp kjeler og bestikk for å lære 99 kullet å lage mat. Allerede første mat og helse timer ble vi nærmest traumatiserte av stekepannner som sto i flammer. Vi er kullet som ikke lærte før det var for seint: *( hendelse med sstekeovn, advarsel fra lærer)* Jeg tror ikke at den personen kommer til å oppleve noe varmere omstendigheter enn det, og han som trodde at Shakira var hot? Vi har kommet oss gjennom tre år til tross for streiker, mangel på diverseutstyr, brann og livsfarlige bakterier i dusjer. Jeg veit ikke hvem det sier mest om jeg, hygienen i idrettshallen eller til elevene.
(Markus) Ved siden av å selvfølgelig være en glede og en ære, er det også en lettelse, men først og fremst litt merkelig å stå her på avslutningen av ungdomsskolen. Det har vært tre begivenhetsrike år som, på godt og vondt, har satt varige spor i alle sammen. Disse årene er selvfølgelig blitt svært forskjellig utnyttet. Men tenk at nå er vi endelig ferdig med 8.klasse pensum om ja er det noen som husker egentlig? VI er ferdig med 9.klasse pensum om og 10.klasse om eller som det heter på nynorsk - Vi er en mangfoldig flokk som er samlet her i dag. Vi har forsøkt å leve opp til det ordet som sier man skal lære ikke for skolen, men for livet. Vi mennesker er så ulike, men nettopp i dette mangfoldet ligger en styrke når det gjelder å tilegne seg kunnskaper. Hver lærer har sin personlighet, sin spesielle rytme og sin egen måte å lære fra seg på. Så allerede nå har vi lært at det finnes ulike måter å lære på, alt etter hvem læreren er. På vegne av alle elevene vil jeg gjerne rette et par ord til dere lærerne for det er jo dere som har fått oss hit vi står i dag, bare se så langt vi har kommet. Dette er nok et stort øyeblikk for dere lærerne, endelig skal dere bli kvitt oss, for så å sammenlikne eksamens karakterer vi har oppnådd etter sommerferien. Naturlig nok vet jeg ikke hva som i sin tid, for mange år siden, fikk dere til å velge læreryrket blant alle de andre mulighetene. Men jeg kan med hånda på hjertet si at det var et bra valg. Jeg vil bare få rette en hjertelig takk til dere for alt dere har gjort for oss og alt dere har lært oss, og vi satser på at vi får brukt for det en gang. For foreldrene våre er nok dette også en stor dag, og de er nok stolte over å ha en, eller flere barn som nå har gjennomført 10år med skolegang. Ja, de vil til og med poste et bilde av oss på facebook, ja, dere som har, med underteksten huff som tiden flyr, nå er vi snart alene. Og oss elever markere denne dagen ved å poste et bilde på instagram med underteksten endelig ferdig, litt trist, men jævlig deilig #ferdigmedungdomsskolen #klarforsommerferie #YOLO
(Marianne) Tiden forandrer seg, og det gjør også naturligvis vi også. Om dere voksne spoler tilbake, til den gangen da dere spurte oss om hva vi ville bli da vi ble store, så har nok svarene forandret seg drastisk. De mest populære svarene var vel ; frisør, konge, supermann, astronaut, fotballspiller dyrlege og politi og mye mer. Da vi ble eldre forstod vi det at det å bli dyrlege var de færresste om klarte å oppnå, og verden var kanskje ikke slik vi trodde at den skulle være. ettersom vi ble enda eldre, så forstod vi at de fleste alternativene var der enda. Vi har så utrolige mange muligheter, vi kan enda bli brannmenn, astronauter, dyrleger og frisører takket være et system som er tilrettelagt for akkurat oss. (Markus) Sør Odal ungdomsskole har lært oss mye. Sør Odal har lært oss hvordan en skole kan føles som et hjem, hvordan et godt sosialt miljø faktisk kjennes på kroppen. Skolen har lært oss hvordan vi kan tørre å være oss selv, si våre egne meninger og akseptere andres. Men en ting Sør Odal ungdomsskole ikke har lært oss er hvordan vi skal leve livet. Ja dere har gitt oss tips, kunnskap og andre ting som vi kan ta med oss i sekken. Men dere har ikke lært oss om livet. Noen av oss begynner kanskje å tenke på hvordan vi vil leve livene våre. Mange har laget seg mål som de vil nå. Noen vil bli rike, noen vil delta på Paradise Hotel, og noen har funnet svaret i livsmottoet YOLO you only live once eller du lever bare en gang. Det er et ordtak som sier Å slutte mens enden er god. Det er jo på en måte det vi gjør nå. Vi har hvert igjennom mye, og opplevd mye sammen. Vi har hatt 3 herlige år her på ungdomsskolen og for hvert år som har gått, har alt bare blitt bedre og bedre. Akkurat nå er stemningen på topp å derfor er det nå på tide å ta farvel. (Marianne)
Dette har vært en tre år lang reise, og en indre vandring. Sannheten er at uansett hvor mye tid du tilbringer for å pugge tysk kasus, så er det ikke det som sitter mest, når man er ferdig her.uansett hvor mange timer du leser deg grønn av Kristin Lavranssdatter, så er det ikke det du lærer mest. Eller hvor mange studieteknikker du utforsker ;, sove med leksene under puta metoden er en ren klassiker, men det er heller ikke det du blir best til gjennom denne perioden. Du lærer deg selv å kjenne, kanskje på helt forskjellige måter, noen blir kanskje aller best på å gjemme seg selv. Andre blir kanskje best til å syntes, å tre frem og våge. Du erfarer kanskje å ha flere masker? Du oppdager kanskje nye sider ved deg selv og de rundt deg. Jeg tror at vi trenger disse midlertidelige maskene, for ingen kommer til å skreddesy en for deg. Kanskje det er vanskelig å velge en? Noen har kanskje alltid hatt den sammeg gjennom flere år, og noen frykter at andre ikke vil like akkurat sin? Det er slik vi lærer, og som alt annet er det å våge å være seg selv også en læringsprossess. Når vi snakker om læringsprossesser så vil jeg avslutte med det emne. En av de største overgangene fra barneskolen var å bli målt i tall, karakterer. Vi har fått brynt oss på flere utfordringer, prosjekter, eksamener og mestret ting vi ikke hadde sett for oss utføre. En viktig verdi som jeg håper at absolutt alle avgangselever tar med seg fra denne etappen i livet, er at karakteren ikke viser nok. Den sier ingenting om hvor god venn du egentlig er. Den måler ikke alle dagene du har møtt opp og spredd glede blant dine venner, i de periodene det har vært en utfordring å bare stå opp på morningen. Tallet på vitnemålet sier ingenting om hvor sterk du er, hvor mye du virkelig har gått gjennom. Det sier ikke noe om hvor flink du er til å ta vare på lillebror, søster eller husdyr etter skoletid. Hvordan du behandler dine nærmeste med kjærlighet. Den viser rett og slett ikke hvor unik du er. Vi kan ikke la oss definere av disse målingene. Vi ER ikke karakterene, du ER ikke kun et tall, vi er så mye mer.vi kan alle gå med hodet hevet og brystet høyt, uavhengig av resultatene i kveld, for det er så uendelig mange måter å være smart på. Markus Udnesseter og Marianne Sanderud.