Skogbruksplanlegging Ny organisering? Kongsberg 30.10.2012 Jan-Erik Ørnelund Nilsen Skog og landskap
Status skogbruksplanlegging andel kartlagt areal Fylke Hovedplan areal (daa) Skogbruksplan Sum avsluttet og under arbeid MiS Sum avsluttet og under arbeid Vestfold 1 234 000 103 81 Buskerud 6 394 177 98 103 Oslo og Akershus 3 463 000 86 100 Aust-Agder 4 091 000 83 100 Oppland 6 503 000 79 100 Østfold 2 800 000 76 85 Hedmark 15 700 000 72 77 Rogaland 856 000 70 85 Telemark 6 500 000 68 78 Sogn og Fjordane 1 660 000 59 84 Vest-Agder 3 366 000 48 54 Sør-Trøndelag 4 467 000 46 58 Hordaland 1 525 000 43 44 Møre og Romsdal 1 840 000 37 49 Troms 1 383 215 29 29 Nordland 7 250 000 27 33 Finnmark 1 000 000 24 24 Nord-Trøndelag 7 400 000 14 22 Totalt 77 432 392 61 70
Skogbruksplanlegging framover Arbeidsgruppe - 2012 Per Guldbrand Solli SLF Jan-Erik Ørnelund Nilsen Skog og landskap Kjetil Andre Rødland Vestskog Erling Bergsaker Norskog Ivar Stuve Viken skog Helge Nordby FM Buskerud Gaute Arnekleiv FM Sør-Trøndelag Beate Løken (observatør) LMD
Utfordringer/trender I mange fylker fungerer organiseringen av skogbruksplanprosjekter tilfredsstillende, mens andre fylker fortsatt har en del utfordringer. Tendens til synkende oppslutning og dyrere planer? Egenaktivitet blant skogeiere er synkende som følge av at økonomien og andre forhold gjør at flere har en mer perifer holdning til skogbruk Produksjon av skogbruksplaner er blitt mer teknisk avansert. Dette byr på flere og nye muligheter, men gjør det også mer krevende i forhold til bestilling og organisering av takstprosjekter Kystskogen vokser til, og vil i de neste ti-års perioder gi grunnlag for økt hogst. Samtidig er det her skog- og miljøressursene er minst kartlagt Offentlig veiledningstjeneste er redusert, og innsatsen er mer rettet mot kontroll Kompetanse blir minimumsfaktor
Områdetakster med god oppslutning har ivaretatt flere behov: Skogeier Næringsorganisasjonene Offentlig forvaltning Redusert oppslutning gir gradvis overgang til fellestakster Fremdeles stor nytte for skogeier Redusert nytte for offentlig forvaltning? Er det mulig å ivareta felles behov framover?
Er det behov for heldekkende informasjon i kommuner eller for andre større områder? Hvilke alternativer finnes som dekker slike behov? SAT-Skog? Hvordan bør anskaffelsesprosessen organiseres og finansieres? Rettighetsproblematikk hvem bør kunne ha innsyn i skogbruksplandata?
Hva gjør vi? Fortsette som nå Dette er en løsning som inntil videre bør kunne videreføres der det fungerer godt i dag. Det finnes forbedringspotensial også i dette alternativet. Det er imidlertid store regionale forskjeller, særlig skogreisningsstrøk på Vestlandet og nordover har problemer med å få nok bestillinger.
Alternativ organisering flere faser/delprosjekter? Forprosjekt: 1. Etablering av et rimelig, forenklet og heldekkende ressurskart som grunnlag for prioritering og effektivisering av mer nøyaktig og eiendomsvis ressurskartlegging og innsats på MiSkartlegging 2. Vurdering av mulighetene og konsekvensene av å bruke eksisterende skogbruksplandata som grunnlag for revisjon og ajourføring av eksisterende planer i et nytt omdrev Ansvar: Fylkesmannen?
Hovedprosjekt: Produksjon av eiendomsvise skogbruksplaner eller skogoversikter Gjennomføres med mindre engasjement fra offentlig forvaltning, og skogeier kan stå fritt til selv å velge anskaffelsesmåte og leverandør. Det forutsettes at det kan gis tilskudd til arbeidet etter definerte kriterier gjennom forskrift. Produkter: 1. Enkel skogoversikt direkte basert på det ressursgrunnlaget fra forprosjekt, sammenstilt for den enkelte eiendom 2. Skogbruksplan basert på supplerende feltarbeid, fototolking, bruk av laserdata med prøveflater som i dag eller annen alternativ bruk av laserdata og eksisterende digitale data Ansvar: Bestilling blir et forhold mellom skogeier og leverandør
Tilskudd til enkelttakster Tilskuddsordningen for skogbruksplanlegging kan endres til å fungere mer i tråd med andre tilskuddordninger i landbruket. Den enkelte skogeier kan bestille skogbruksplan hos sitt konsulentfirma når behovet er der, og søker kommunen om tilskudd som gis etter bestemte kriterier. Dette alternativet kan også være et supplement til de andre alternativene, særlig for større skogeiendommer der behovene kan være annerledes enn for mindre eiendommer.
Teknologiske muligheter Skog og landskap ser på muligheter for å kombinere et felles datagrunnlag for heldekkende skogressurskart og skogbruksplanlegging Utprøving av metodikk Utredning om alternative opplegg
Heldekkende skogressurskart - metode Kombinere 3D fjernmålingsdata (flybilder) med oppdatert AR5 - skog og utvalgte skog-parametere fra Landsskogtakseringens prøveflater (volum, biomasse, krone høyde, treslag, bonitet) Automatisert prosess
Baseres på omløpsfoto - Geovekst? Rimelig og sikker forsyning av data Homogene data over store områder Alternativer Feltregistreringer Laserdata Satellittbilder
Eksempel på heldekkende skogressurskart volum Pilot-prosjekt Lierne
Hvordan bruke dette i skogbruksplanleggingen? Dokumen tasjon Segmentering Hovedprosjekt skogbruksplanlegging Skogbruksplan Skogoversikt Kvalitetssikring Timing Hovedplan, Geovekst Tilrettelegging Nytt ressurskart tilpasset skogbruksplan Forprosjekt skogbruksplanlegging Nytt skogressurskart SAT-Skog
Sammenligning SAT-SKOG og nytt ressurskart Volum pr da: 0-1,5 1,5-10 10-20 >20
Framdrift Uttesting i pilotprosjekt: Segmentering Kvalitet, nøyaktighet, dokumentasjon Evaluering av bruksområde Takk for oppmerksomheten!