Kvalitetsmåling på årskonferansen Seminar A: Kan kvalitet måles? 11.20-12.15 Pasienterfaringer i Norge og Danmark 13.00-14.30 30-dagers overlevelse ved slag, hjerteinfarkt og lårhalsbrudd Plenumsforedrag: 15.00-15.30 Fastlegenes vurdering av kvaliteten ved DPS Praktisk demonstrasjon av statistikkbanken for pasienterfaringer i foajeen (drop-in) * Lunsj serveres i Brasseriet fra 12.30 (tilbake 13.00!)
Kvalitetsindikatorer: Konseptuell modell OECD
Måling av pasienterfaringer i Norge: Status, utfordringer og satsninger
Hva er PasOpp? Systematisk måling av PasientOpplevelser Nasjonale målinger innenfor spesialisthelsetjenesten, både somatikk og psykisk helsevern Nasjonal funksjon i Kunnskapssenteret; måling, understøttende FoU-arbeid, formidling Populasjon: Pasienter, brukere, pårørende/foresatte, samarbeidspartnere Ca. 15 personer i Kunnskapssenteret er involvert i PasOpp bl.a. forsker Gøril Groven (bilde)
Resultater nasjonale undersøkelser 2003-2005 Score døgnsomatikk, skala 0-100 Score poliklinikk somatikk, skala 0-100 100 100 90 90 80 80 70 60 70 50 60 50 Standard Personalet Organisering Informasjon Standard Kommunikasjon Organisering Informasjon Tilgjengelighet Før besøket Score pårørende barn somatikk, 0-100 Score poliklinikk psykiatri, skala 0-100 100 100 90 80 70 60 50 Standard Pleietjenesten Organisering Legetjenesten Info undersøkelser Info utskrivning 90 80 70 60 50 Utbytte Relasjon behandler Informasjon
Bruk av pasienterfaringsdata Utfordring 1 Norske erfaringer; Vår erfaring er at noen bruker dataene mye, men at det generelt er for lite fokus på oppfølging av resultatene Kartlegging i Helse Øst 2004 viste at bruken av PasOpp har vært beskjeden og usystematisk Sentrale myndigheter ønsker økt fokus på bruk av resultatene Forskning om bruk av data; Davies og Cleary (2005) fant følgende barrierer for å benytte spørreskjemadata fra pasienter i kvalitetsforbedring Organisatoriske (f.eks. prioriteringer) Fagrelaterte (f.eks. skepsis blant klinikere) Datarelaterte (manglende kompetanse) Davies og Cleary konkluderer med at for å lykkes må man utvikle virksomheter som; støtter pasientsentrert omsorg, har kvalitetsforbedringskapasitet og er mottagelige for resultatene, har lederskap som støtter opp under kvalitetsforbedringsarbeidet, har teknisk ekspertise på data.
Behov for mer kunnskap Utfordring 2 Crow et al. (2002) Kunnskapsoppsummering Forskningen på designspørsmål i pasienterfaringsundersøkelser er mangelfull. Behov for mer forskning om bruk av data, inkludert relative preferanser. Forventninger er viktig for å forstå pasienttilfredshet, men er sjelden inkludert. Eldre pasienter er mer tilfredse enn yngre. Funnene når det gjelder kjønn, utdanning og etnisitet er tvetydige. Behov for studier om betydningen av kultur. Helsestatus og helseresultat påvirker tilfredshet, men behov for mer forskning. Behov for kunnskapsoppsummering om effekten av tilfredshet på helseatferd og helseresultat. Sitzia (1999) - Litteraturgjennomgang Peker på svært mangelfull dokumentasjon av reliabilitet og validitet i de 195 studiene som ble gjennomgått. Konkluderer med at disse pasienterfaringsundersøkelsene har liten troverdighet. Utvalgte primærstudier Utfordringer knyttet til å fange endringer over tid (Pettersen et al. 2004). Manglende evne til å fange misfornøydhet (Sitzia og Wood 1997). Svakheter knyttet til teoretisk basis for tilfredshetsstudier (Sitzia og Wood 1997).
Utviklingsprogram 2005-2007 Generelt; Etablering av en plan for nasjonale pasienterfaringsundersøkelser Ny organisering av den nasjonale funksjonen til Kunnskapssenteret Samarbeid med lokale miljøer og andre forskningsmiljøer Hovednivå for nasjonale undersøkelser er institusjonsnivå Satsningsområder - fokus i denne presentasjonen; Tiltak for å forbedre framstillingsformer og bruken av dataene Brukervennlige rapporter og framstillingsmåter Kartlegge hvordan resultatene brukes ved sykehusene barrierer og muligheter Fleksible rapporteringsmåter inkl. statistikkbank og utlevering av data på lavere nivå Støttefunksjon for de som skal bruke dataene Tiltak for å styrke kvaliteten og kunnskapsgrunnlaget Utvikling og validering av spørreskjemaer Andre FoU-prosjekter, f.eks. på designspørsmål Metodeoppskrifter for lokale og sentrale undersøkelser Spørreskjemabank tilgang til validerte instrumenter Litteraturgjennomgang for å finne validerte instrumenter gjøre tilgjengelig i Norge
Figur 1. Indeks for informasjon om undersøkelser. Sykehusenes avvik fra regionsnitt; justert for pasientsammensetning.
Valideringsprosess spørreskjema: Fase I - V spørsmålsutvikling skalering av spørsmål litteraturgjennomgang, kvalitative intervjuer, referansegruppe innholdsvaliditet 5-punkt skalaer testing av spørsmål reliabilitet validitet postal undersøkelse datakvalitet - manglende svar dimensjoner - faktoranalyse intern konsistens test-retest teori og forskning generell tilfredshet, forventinger, negative hendelser
Validering av instrumenter i PasOpp: Somatikk døgnpasienter Pettersen KI, Veenstra M, Guldvog B, Kolstad A. The Patient Experiences Questionnaire - development, validity and reliability. Int J Qual Health Care 2004; 16 :453-63. Somatikk - poliklinikk Garratt A, Bjertnæs ØA, Krogstad U, Gulbrandsen P. The Outpatient Experiences Questionnaire: data quality, reliability and validity in patients attending 52 Norwegian hospitals. Qual Saf Health Care 2005; 14: 433-437 Psykisk helsevern poliklinikk Garratt AM, Bjørngård JH, Dahle KA, Bjertnæs ØA, Saunes IS, Ruud T. Psychiatric Out-Patient Experiences Questionnaire: data quality, reliability and validity in patients attending 90 Norwegian clinics. Nordic Journal of Psychiatry 2006; 60: 89-96 Psykisk helsevern døgnpasienter Garratt A, Danielsen K, Bjertnæs ØA, Ruud T. PasOpp en metode for å måle brukererfaringer i psykisk helsevern. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 1478-80 Somatikk pårørende Parent Experiences of Paediatric Care (PEPC): data quality, reliability and validity of questionnaire following a national survey. Acta Paediatrica (under review). Psykisk helsevern fastlegenes vurdering av DPS Nasjonalt materiale foreligger, valideringsartikkel påbegynt (Psykisk helsevern BUP) Pilot ved AHUS ferdig mai 2006
Eksempler på andre FoU-prosjekter Utvikling av felles nordisk instrument Fase 1: Utviklet et kort instrument for om indikatorer for pasientopplevd kvalitet litteratur om viktigste dimensjoner, gjennomgang av eksisterende nordiske spørreskjemaer Fase 2: Oversettelse, kognitive intervjuer, pilotering pågår i 2006 Fase 3: Nasjonal survey i hvert land, validering avventer finansiering Sammenheng mellom innsamlingsmåte og resultater Bjertnæs ØA, Garratt A, Johannessen JO. Innsamlingsmåte og resultater i brukerundersøkelser i psykisk helsevern. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 1481-3 Testing av ulike svarskalaer 10 punkt vs. 5 punkt, se neste slide
Testing av ulike svarskalaer Viktige testkriterier: svardistribusjoner, dimensjonsskårer (mest mulig normale distribusjoner), variasjon mellom pasienter og sykehus, bruk i tverrsnittsanalyser
Konklusjon Store utfordringer både når det gjelder kunnskapsgrunnlag og bruk av data, men vi er på riktig vei Viktig med samarbeid mellom nasjonalt kompetansemiljø og lokale miljøer, bl.a. om bruk av data Bruk av data forutsetter at lederne i virksomhetene har fokus på og prioriterer dette Viktig med FoU-virksomhet i Norge, og internasjonalt forskningssamarbeid for å bygge ny kunnskap