DEN OFFENTLIGE FAGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG TRONDHEIM TEKNISKE FAGSKOLE. Studieplan for. 2-årig teknisk fagskoleutdanning i fordypning

DEN OFFENTLIGE FAGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG TRONDHEIM TEKNISKE FAGSKOLE Studieplan for 2-årig teknisk fagskoleutdanning i fordypning kulde- og varmepumpeteknikk Linje for Teknikk og industriell produksjon Planen bygger på rammeplan for fagteknikerutdanning og plan for 2-årig teknisk fagskole linje for Teknikk og industriell produksjon 1

Innhold Innhold... 2 1 Rammeplan for fagteknikerutdanning... 4 1.1 Innledning... 4 1.2 Mål med fagteknikerutdanningen... 4 1.3 Opptakskrav... 5 1.4 Struktur og organisering... 5 1.4.1 Studieplaner... 5 1.5 Faglig innhold... 6 1.5.1 Toårig fagteknikerutdanning... 6 1.6 Arbeidsformer... 7 1.7 Vurdering... 8 1.7.1 Vurderingsgrunnlag... 8 1.7.2 Mappevurdering... 9 1.7.3 Vurdering av hovedprosjektet... 9 1.7.4 Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn... 10 1.8 Eksamensordning... 10 1.9 Dokumentasjon... 10 2 Fordypningsområde kulde og varmepumpeteknikk.... 12 2.1 Kulde- og varmepumpeteknikk mål og opptakskrav... 12 2.1.1 Beskrivelse av utdanningstilbudet.... 12 2.1.2 Bakgrunn for utdanningstilbudet.... 12 2.1.3 Mål for utdanningen... 13 2.1.4 Opptakskrav... 14 2.2 Organisering av studiet med arbeids- og vurderingsformer... 15 2.2.2 Arbeidsformer... 18 2.2.3 Vurderingsformer... 19 3 Utdanningstilbudets innhold... 21 3.1 1. Studieenhet: Redskapsfag - 30 fagskolepoeng... 21 Norsk... 21 Engelsk... 22 Matematikk m/tillegg... 23 Fysikk... 24 Kjemi og miljølære... 25 IKT, bruk av dataprogram... 26 3.2 2. Studieenhet: Grunnlagsfag teknologi - 30 fagskolepoeng... 27 Elektro og automasjon... 27 Mekanikk... 28 Termodynamikk... 29 Teknisk dokumentasjon... 30 Materiallære... 31 Kulde- og varmepumpeteknikk... 32 Ventilasjon og klimateknikk... 33 3.3 3.Studieenhet: Ledelse- og økonomifag - 30 fagskolepoeng... 34 Organisasjon og Ledelse, Økonomistyring og Markedsføringsledelse... 34 HMS- og kvalitetsledelse... 38 Prosjektadministrasjon... 39 Yrkeslære mesterbrev... 40 HMS for kulde- og varmepumpeanlegg... 41 3.4 4.Studieenhet: Fordypningsfag kulde- og varmepumpeteknikk 30 fagskolepoeng... 42 Drift og vedlikehold av kuldeanlegg og varmepumper... 42 Prosjektering av kuldeanlegg og varmepumper... 43 Hovedprosjekt... 44 Styring, regulering, overvåkning (SRO) og sikring av kulde- og varmepumpeanlegg... 45 Vedlegg... 46 Vedlegg 1 Brev fra SU... 46 2

Vedlegg 2 Brev fra sertifiseringsordning... 47 Vedlegg 3 Brev fra dsb... 48 Vedlegg 4 Brev fra TELFO... 49 Vedlegg 5 Brev til, og svar fra, Mesterbrevnemnda... 50 Vedlegg 6 Oversikt lærebøker... 51 Vedlegg 7 Arbeidsbelastning... 52 (Obs: vedlegg 1 5 ikke vedlagt denne studieplan) 3

1 Rammeplan for fagteknikerutdanning 2-ÅRIG TEKNISK FAGSKOLE 1.1 Innledning Tilbudet av fagteknikerutdanning i Norge er omfattende og skal være tilpasset det teknologiske samfunnets behov for svært mange typer fagteknikerkompetanse. Utdanningene er organisert i en rekke linjer med fordypninger. Utdanningene består av 4 studieenheter som normalt går over to år som heltidsstudium. Alle som fullfører og består utdanningen får tittelen fagtekniker. I Lov om fagskoler slås det i 1. Formål og virkeområde, fast hva som menes med fagskoleutdanning: - - - Med fagskoleutdanning menes korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Fullført toårig fagteknikerutdanning gir, etter særskilte vilkår, også muligheter til å fortsette i høgskoler for å få den akademiske graden bachelor i ingeniørfag, Rammeplanen beskriver, sammen med fagplanen for linjen, de sentralt fastsatte rammene for innhold og struktur i fagteknikerutdanningen. Skolene utarbeider selv mer detaljerte studieplaner for utdanningen i samsvar med de mål, rammer og retningslinjer som er gitt i denne plan. Dette skal sikre et nasjonalt faglig nivå slik at utdanningene framstår som enhetlig og gjenkjennelig, uavhengig av skole. Planene for utdanning av fagteknikere skal også sikre at utdanningen er på høyt internasjonalt nivå. 1.2 Mål med fagteknikerutdanningen Studiet skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha lagt et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling. Gjennom studiet skal studentene utvikle faglig kompetanse, som de skal bygge på og videreutvikle i sitt arbeid som fagtekniker. Dette skjer gjennom å planlegge, lede og kontrollere egne arbeidsoppgaver og arbeid som utføres av andre i henhold til gitte krav og spesifikasjoner, hvor det reflekteres over gjennomførte oppdrag. sosial kompetanse, slik at han/hun kan samarbeide med medarbeidere, utvikle team lede og delta i gruppeprosesser og utvikle arbeidsmiljø som både er trygt og utfordrende og som tilfredsstiller krav til helse, miljø og sikkerhet. Sosial kompetanse er også en forutsetning for å kunne samarbeide med kolleger, ledelse og faglig miljø. ferdigheter i å bruke IKT i lærings- og utviklingsprosesser, å beregne, kalkulere og styre økonomiske og administrative gjøremål, samt organisere, lede, dokumentere og vurdere lærings- og utviklingsprosesser. holdninger som bevisstgjøres og synliggjøres gjennom arbeid og i relasjoner med kolleger, ledelse og faglig miljø. 4

1.3 Opptakskrav For opptak til fagskoleutdanningene innen tekniske fag kreves fagbrev eller minst 5 års praksis innenfor fagområdet. Søkere med fagbrev/svennebrev før Reform-94, eller bare med praksis, må i tillegg ha realkompetanse i allmenne fag, ikke eldre enn 10 år, tilsvarende VK1- nivå. Det kan gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering. Det er opp til den enkelte fagskole å fastsette regler for vurdering av realkompetanse. For øvrig vises det til gjeldende opptaksforskrift. 1.4 Struktur og organisering Fagteknikerutdanningen er bygd opp av linjer og fordypninger. En linje består av flere fordypninger. Skolene fastsetter selv sine linjer og fordypninger, og utarbeider studieplaner. Struktur og organisering finnes i den enkelte studieplan. Nivå Plantype Utarbeider Forbereder Godkjenner Nasjonalt Rammeplan og fagplan for 2-årig teknisk fagskole utdanning Arbeidsgrupper oppnevnt av NUTF etter forslag fra RFF Rådet for fylkeskommunale fagskoler (RFF) for NUTF Nasjonalt utvalg for tekniske fagskoler (NUTF) Skole Linje Fag Studieplan for den enkelte fordypning Aktivitetspla n for den enkelte fordypning Undervisnin gs-plan for det enkelte fag Fagavdeling ved skolen etter oppdrag fra skolens ledergruppe/styret Team (lærere og studentrepr.) etter oppdrag fra avdelingsleder Faglærer etter oppdrag fra avdelingsleder/team Skolens ledergruppe for styret, som oversender søknader til NOKUT Team (lærere og studentrepr.) for avdelingsleder Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Skolens ledergruppe Faglærer for klasseteam Avdelingsleder 1.4.1 Studieplaner Skolen skal fastsette en studieplan for hvert utdanningstilbud. Denne skal være i samsvar med de mål, rammer og retningslinjer som er gitt i planene for utdanningen. Studieplanene må dekke NOKUTs krav for godkjenning av utdanningen. 5

1.5 Faglig innhold 1.5.1 Toårig fagteknikerutdanning Fagteknikerutdanning skal være en helhetlig utdanning som normalt er satt sammen av studieenheter og moduler. Studiet har et omfang på 120 fagskolepoeng. Fordelingen av fagskolepoeng skal være: Redskapsfag: Kommunikasjon Realfag LØM-fag min. min. Linjefag for fordypningen inkl. valgfrie moduler: max. 12 fagskolepoeng 10 fagskolepoeng 14 fagskolepoeng 78 fagskolepoeng Hovedprosjektet: min. 6 fagskolepoeng Totalt En økning utover minimum skal brukes til å styrke fagteknikerutdanningen. 120 fagskolepoeng Eks. på gjennomføringsstruktur; 1. Studieenhet 2. Studieenhet Linjefag inkl. lokalt valg Redskapsfag Linjefag inkl. lokalt valg Redskapsfag 30 fagskolepoeng LØM-fag 3. Studieenhet 4. Studieenhet 30 fagskolepoeng Linjefag inkl. lokalt valg LØM-fag Linjefag inkl. lokalt valg Hovedprosjektet 30 fagskolepoeng 30 fagskolepoeng Utdanningen som beskrives i denne planen, er en 2-årig fagteknikerutdanning som består av 4 studieenheter. Hver studieenhet består av en eller flere moduler. En modul består av ett eller flere fag. Det enkelte fags omfang synliggjøres i studiepoeng. Ett års studium ved en fagskole gir 60 studiepoeng. Utdanningen kan tas som heltids- eller deltidsstudium. I denne strukturen er det mulighet for integrering av nye fagområder i samarbeid med industrien. 20 % av studietiden er av satt til lokal tilpassing. For å sikre god rekruttering til fagskolene bør det etableres lokale valgfag som gir studentene det nødvendige grunnlag for å kunne studere videre ved høgskole og universitet. 6

1.5.1.1 Ledelse, økonomi og markedsføringsledelse LØM-faget skal gi studentene kunnskaper på økonomiske og administrative fagområder, samt innen ledelse. Det trekkes veksler på praktisk erfaring fra arbeidslivet, slik at teoretisk kunnskap i størst mulig grad integreres i opplæringen. Faget dekker kravene til LØM i mesterutdanningen. 1.5.1.2 Redskapsfag (Kommunikasjon og realfag) Innholdet i redskapsfagene skal brukes som støttefag, hvor noen tema skal danne grunnlag for livslang læring og fagteknikerutdanningen. Redskapsfagene skal i størst mulig grad integreres i de øvrige fagene. Anvendelse av IKT inngår også. Minimum to fagskolepoeng av kommunikasjonsfagene skal integreres i hovedprosjektet. Kommunikasjon skal bestå av fagene: - Norsk kommunikasjon, 9 fagskolepoeng - Engelsk kommunikasjon, 3 fagskolepoeng Realfag skal bestå av fagene: - Matematikk 6 fagskolepoeng - Fysikk 4 fagskolepoeng 1.5.1.3 Linjefag inkl. valgfrie moduler Linjefag består av tekniske grunnlagsfag og tekniske fordypningsfag. I fag der det er relevant, skal det være praktisk laboratoriearbeid. Valgfrie moduler skal bidra til faglig bredde eller oppfylle opptaksbetingelser for videreutdanning i inn- og utland og/eller bidra til faglig fordypning. 1.5.1.4 Hovedprosjekt Integrering av redskapsfag Minimum to fagskolepoeng av kommunikasjonsfagene skal integreres i hovedprosjektet. Organisering av hovedprosjektet Den enkelte fagplan og skole setter rammer for: - hvilke andre fag enn kommunikasjonsfagene som skal integreres i hovedprosjektet - valg av oppgave, størrelse og sammensetning av prosjektgruppa - organiseringen og lengden på prosjektperioden - organisering av undervisning i faglig fordypning, veiledning og vurdering - krav til dokumentasjon som problemformulering, framdriftsplan, prosjektdagbok, statusrapporter, møtereferater, prosjektmappe, refleksjonsnotat og sluttrapport. Det vises også til den fagspesifikke beskrivelsen. 1.6 Arbeidsformer Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagteknikerutdanning. Dette innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal også utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de viser en konstruktiv-kritisk holdning til studieopplegget. Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse skal studentene trekkes aktivt med, og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess. 7

Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som fagtekniker, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og holdninger hos den enkelte student. Skolen må legge til rette for læringsformer der studentene kan opp slike ferdigheter. Konkret vil dette si: - gruppearbeid med logg og refleksjon - prosjektarbeid med tverrfaglig fokus - lærerstyrt undervisning - praksisorientert undervisning - veiledning - individuelle arbeidsoppgaver - presentasjoner - nettstøttet læring - etc Til hver modul skal det utarbeides arbeidskrav. Dokumentasjon av disse kravene samles i en mappe for hver student.(jfr. 1.7.2 Mappevurdering) Tverrfaglige problemstillinger er det normale i arbeidslivet og er derfor godt egnet til å demonstrere helheten i utdanningen og fagenes forhold til hverandre. Tverrfaglige problemstillinger forbereder også studentene til fagteknikerens hverdag. Arbeid med slike problemstillinger skal derfor inngå i studiet. Hospitering i arbeidslivet kan brukes som et ledd i utdanningen. Dette skal være relevant i forhold til studentens fordypning. Det bør utarbeides en plan for hospitering der mål, innhold og arbeidsoppgaver fremkommer. 1.7 Vurdering Vurderingsformene skal ivareta sammenheng med utdanningens mål og innhold, samt arbeids-, lærings- og vurderingsformer. 1.7.1 Vurderingsgrunnlag Hensikten med vurderingen i fagteknikerutdanningen skal være å få til en kontinuerlig læringsprosess hos studentene, hvor refleksjon er et viktig læringsbidrag. Ved å gi mulighet til å forbedre seg underveis i løpet, vil den første kunnskapen i et fag/modul kunne suppleres med ny kunnskap. Målet er at studenten skal kunne se at det er en sammenhengen mellom fag/moduler og refleksjon, og at dette vil føre til større grad av helhetlig forståelse. Vurderingsformer Vurdering foretas på en slik måte at skolene på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere om studentene har tilegnet seg kunnskapen og kompetansen som er skissert i målsettingene for teknikerutdanningen. Det skal foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Det skal benyttes bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A t.o.m. F, hvor A er beste karakter og F er Ikke bestått. Mappevurdering bør brukes, men tilpasses de enkelte fags særegenhet 8

1.7.2 Mappevurdering Mappevurdering kan benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås blant annet ved at innleveringer og prøver ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at de i større grad benyttes som et ledd i læringsprosessen og et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med. Forutsetningen er også at det skal være en tettere dialog mellom faglærer og student om progresjon og utvikling i læringa, noe som innebærer at lærer og student går gjennom innholdet i arbeidsmappa ved minst et par milepæler i løpet av skoleåret. Studenten skal føre logg over det som plasseres i arbeidsmappa. Den bør inneholde elementer som tidspunkt for når noe blir lagt inn, beskrivelse av arbeid som er gjort, egen vurdering av arbeidet, synspunkter rundt egen progresjon og læring etc. I tillegg skal studenten skrive refleksjonsnotat over egen prosess i forhold til den dokumentasjonen som legges i arbeidsmappa. Vi skiller mellom: arbeidsmappa, som minst skal inneholde dokumentasjon på alle obligatoriske aktiviteter i fagene (jfr. arbeidskrav). Dokumentasjonen skal vurderes av faglærer som gir tilbakemelding til studenten, og vurderingsmappa, som skal inneholde dokumentasjon fra arbeidsmappa som lærer og student i fellesskap bestemmer skal inngå i vurderingsmappa. Når sluttkarakter i modulen fastsettes, blir det gjort på grunnlag av en helhetlig vurdering av studentens kompetanse i de ulike emnene i modulen. Alle arbeidene i arbeidsmappa er blitt evaluert tidligere. Det er derfor ikke gitt at det er de mest perfekte arbeidene som bør velges ut, men heller de studenten kan dokumentere å ha lært mye av, vist stor framgang gjennom, synes det har vært interessant å arbeide med etc. 1.7.3 Vurdering av hovedprosjektet Hovedprosjektet utgjør en selvstendig modul og gis en egen karakter. Vurderingen bygger på en underveisvurdering og en sluttvurdering. Underveisvurderingen utgjør 30 % av grunnlaget for karakteren og omfatter: - faglig innhold - kommunikasjon, samarbeid, problemløsing, rapportering - prosjektarbeidet som prosess / helhetlig kompetanse Sluttevalueringen utgjør 70 % av grunnlaget for karakteren. Den skal knyttes til gruppas sluttrapport/produkt og muntlig presentasjon (for oppdragsgiver, medstudenter, lærere og andre). 9

1.7.4 Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn Nasjonalt Utvalg for Tekniske Fagskoler (NUTF) anbefaler at følgende beskrivelser legges til grunn for karaktersetting: Symbol A B C D E F Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser helhetlig innsikt, kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Meget god prestasjon. Studenten viser solid innsikt, kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god innsikt, kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser nokså god innsikt, kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser tilstrekkelig innsikt, kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser manglende innsikt og sammenheng, kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. 1.8 Eksamensordning Eksamen gjennomføres etter følgende minimumsplan: Hovedprosjektet avsluttes med en tverrfaglig prosjekteksamen som består av et individuelt oppsummeringsnotat og en muntlig eksaminasjon. Det gis en samlet karakter. Modulen som omfatter de tre LØM-fagene (organisasjon og ledelse, markedsføringsledelse og økonomistyring) avsluttes med en tverrfaglig eksamen. Dette utgjør en del av mesterutdanningen i de fagområder det finnes mesterbrevordning. I tillegg skal to moduler trekkes ut til eksamen. Øvrige moduler kan også avsluttes med eksamen. Skolen skal gi utfyllende bestemmelser for organiseringen av eksamen. 1.9 Dokumentasjon Etter fullført og bestått fagteknikerutdanning utstedes det vitnemål for graden fagtekniker. På vitnemålet skal linje, fordypning og tittel på hovedprosjektet framgå. Vitnemålet skal omfatte de modulene som inngår i utdanningen. 10

Vitnemålet skal påføres modulenes omfang i fagskolepoeng og de karakterene som er oppnådd. På vitnemålets siste side beskrives modulene med tilhørende fag. For deltidsstudenter utstedes det kompetansebevis etter hver fullført modul, der mål og innhold beskrives i samsvar med fagplan. Etter fullført, men ikke bestått, fagteknikerutdanning utstedes det kompetansebevis. 11

2 Fordypningsområde kulde og varmepumpeteknikk. Heltidsstudium ved Trondheim tekniske fagskole 2.1 Kulde- og varmepumpeteknikk mål og opptakskrav 2.1.1 Beskrivelse av utdanningstilbudet. Kuldesystemer brukes i dag innen svært mange områder i samfunnet. Bruk av kuldeanlegg er et nødvendig ledd i kjeden for produksjon, transport og distribusjon av næringsmidler. Kuldeanlegg har også fått stadig større innpass i prosessindustri, sjøfart og klimateknikk. Varmepumper som nytter samme teknologi, har fått økende betydning for redusering av energibehovet til oppvarming. 2. årig teknisk fagskole er en mellomlederutdanning. Kulde og varmepumpeteknikeren vil derfor ha kompetanse som kvalifiserer for arbeid og oppgaver på ledernivå innenfor ulike yrker i arbeidsliv og offentlig forvaltning. Eksempler kan være prosjektledelse eller montasjeledelse. Kulde- og varmepumpeteknikeren kan kombinere praktiske og teoretiske arbeidsoppgaver og har forutsetninger for å vurdere resultater og konsekvenser av beregninger og konstruksjoner. Han/ hun vil også kunne ta et bevisst ansvar for samspillet mellom teknologi, miljø og samfunn både nasjonalt og internasjonalt. Fagteknikeren er derfor kvalifisert til å arbeide med prosjektering av kulde- og varmepumpeanlegg, derunder anlegg til ventilasjonskjøling og prosessanlegg. I tillegg vil fagteknikeren kunne ta på seg praktiske oppgaver som servicetekniker og kuldemaskinist. Kulde- og varmepumpeteknikeren kan stimulere til nyskaping, etablering og drift av ulik virksomhet og har grunnlag for undervisnings- og opplæringsvirksomhet for eksempel på videregående nivå eller i teknisk fagskole. 2.1.2 Bakgrunn for utdanningstilbudet. Statens Kjølemaskinistskole i Trondheim ble i 1953 startet for å dekke behovet for opplæring av kuldemaskinister og servicepersonell på grunn av den raskt voksende bruk av kulde særlig innenfor fiskerinæringen. Det var derfor Fiskeridirektoratet som i mange år drev utdanningen. Fra 1. januar 1984 ble skolen overført til Undervisnings- og Forskningsdepartementet, som en statlig videregående skole (VKIII). Fra 1. januar 1993 ble skolen overført til Sør-Trøndelag fylkeskommune som en egen avdeling ved Ladehammeren videregående skole. Den ettårige Kjølemaskinistskolen ble under store protester fra bransjehold nedlagt skoleåret 1999/2000. I forbindelse med at teknisk fagskole i 1999 kom med ny og tilpasset struktur, ble det på linje for maskinfag opprettet et nytt tilbud med fordypning kuldeteknikk. Faget var tenkt å være en erstatning/videreføring for den utdanning som ble gitt ved Kjølemaskinistskolen. Erfaringene så langt har vist at den toårige kuldetekniske utdanningen er ønskelig, det er et behov for teknikere (mellomledere). Men det er likevel store brukere av kompetansen som 12

ønsker den kortere og mer fagkonsentrerte Kjølemaskinistskolen tilbake. Fra skoleåret 2004/2005 har Trondheim tekniske fagskole organisert studiet på en slik måte at en etter 1. studieår oppnår kompetanse kuldemaskinist. Dette er blitt meget godt mottatt både fra studenter og en samlet bransje. (Vedlegg 1) På grunn av et sterkt ønske fra en samlet bransje har vi organisert studiet på en slik måte at en etter å ha gjennomført og bestått 1. og 2. semester oppnår delkompetanse kuldemaskinist. Denne kompetansen tilfredsstiller kravet til teoretisk kompetanse for kuldemaskinist, høyeste klasse i den frivillige sertifiseringsordningen. 2.1.3 Mål for utdanningen Kuldemaskinist. Kompetanse kuldemaskinist oppnås etter fullført og bestått 1. og 2. semester. Dette gir 60 fagskolepoeng Kuldemaskinisten skal kunne ha ansvar for drift, vedlikehold og service av kulde- og varmepumpeanlegg. Kuldemaskinisten skal kunne være med ved ombygning og nybygg, og få ansvar for de tekniske anleggene i en bedrift. Kuldemaskinisten skal ha grunnleggende kulde- og varmepumpetekniske kunnskaper, ferdigheter og holdninger slik at kuldeanlegg og varmepumper kan driftes på en sikker måte både med hensyn til mennesker, materiell og miljø. Han/hun skal også kunne sørge for at anlegg fungerer energiøkonomisk optimalt. Utdanningen skal dekke de krav som er gitt i forskriften om brannfarlig og trykksatt stoff samt NS-EN 13313, Kuldeanlegg og varmepumper, Kompetanse for personell kategori B. Utdanningen skal tilfredsstille kravene til teoretisk kompetanse, samt gi 6 måneder godskriving av praksis i den frivillige sertifiseringsordningen for kuldemaskinister, høyeste klasse (vedlegg 2). Utdanningen skal også dekke de krav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (dsb) stiller for å kunne foreta til- og frakobling av elektriske komponenter i kulde- og varmepumpeanlegg (vedlegg 3). Kulde- og varmepumpetekniker. Kompetanse kulde- og varmepumpetekniker oppnås etter å ha fullført og bestått alle 4 semester. Dette gir 120 fagskolepoeng. Kulde- og varmepumpeteknikeren skal kunne prosjektere kulde- og varmepumpeanlegg. Han skal kunne fungere som leder og skal ha detaljerte kunnskaper om de viktigste aktuelle lover og forskrifter. Utdanningen skal dekke de krav som er gitt i NS-EN 13313, Kuldeanlegg og varmepumper, Kompetanse for personell kategori C. Utdanningen vil gi kompetanse i TELFO s frivillige godkjenningsordning for kuldeentreprenører (vedlegg 4) Utdanningen dekker teorikravene i mesterbrevordningen for kuldemontørfaget (vedlegg 5) 13

2.1.4 Opptakskrav For opptak kreves relevant fagbrev eller minst 5 års relevant praksis. Søkere med fagbrev/svennebrev før Reform-94, eller bare med praksis, må i tillegg ha realkompetanse i allmenne fag, ikke eldre enn 10 år, tilsvarende VK1-nivå. Søkere kan også tas opp til studiet på bakgrunn av realkompetansevurdering, hvor følgende tre punkter vektlegges; - omfang av yrkespraksis - relevans av utdanning - søkerens egenvurdering jfr. egenerklæringsskjema som fås ved henvendelse til skolen. Det er mulig for studenten å søke om fritak for ett eller flere fag dersom han/hun kan dokumentere at de har tilsvarende eller høyere faglig nivå fra før. 14

2.2 Organisering av studiet med arbeids- og vurderingsformer To-årig fagteknikerutdanning består av fire studieenheter som kan inneholde flere moduler. Disse består av et eller flere fag. Til sammen utgjør utdanningen 120 fagskolepoeng Fagenes størrelse synliggjøres i fagskolepoeng og arbeidsbelastning. Ett års studie ved teknisk fagskole gir 60 fagskolepoeng. Utgangspunktet for arbeidsbelastningen er et normalarbeidsår på 1715 timer (vedlegg 7). Utdanningen kan tas som heltids- eller deltidsstudium. I denne strukturen er det mulighet for integrering av nye fagområder i samarbeid med industrien. Fagene i den 1. studieenheten er ment å være redskapsfag for fagene i de 3 andre studieenhetene. Disse fagene integreres derfor hvor det er naturlig. Kunnskaper fra redskapsfagene vil være en forutsetning for å kunne dokumentere kunnskaper i de fag hvor redskapsfagene integreres. Skolen har i 1. studieenhet valgt å avvike noe fra den NUTFvedtatte planen for denne studieenheten. 1. STUDIEENHET: Fordypningsområde: Kulde- og varmepumpeteknikk FAGSKOLE- POENG 2. STUDIEENHET: FAGSKOLE- POENG REDSKAPSFAG 30 LEDELSE- OG ØKONOMIFAG 30 KOMMUNIKASJON 12 MODUL 3: LEDELSE, ØKONOMI OG MARKEDSFØRING 14 -NORSK 9 -LEDELSE 5 -ENGELSK 3 -ØKONOMI 6 REALFAG 18 -MARKEDSFØRINGSLEDELSE 3 -FYSIKK 4 MODUL 4: PROSJEKT- OG KVALITETSTYRING 10 -MATEMATIKK 8 -HMS- OG KVALITETSLEDELSE 6 -KJEMI OG MILJØLÆRE 3 -PROSJEKTADMINISTRASJON 4 -IKT, BRUK AV DATAPROGRAM 3 MODUL 5: LOKALT VALG 6 - YRKESLÆRE MESTERBREV 3 -HMS FOR KULDE- OG VARMEPUMPEANLEGG 3 3. STUDIEENHET: FAGSKOLE- POENG FAGSKOLE- 4. STUDIEENHET: POENG FORDYPNINGSFAG KULDE- OG VARMEPUMPETEKNIKK 30 GRUNNLAGSFAG TEKNOLOGI 30 MODUL 1: OBLIGATORISKE GRUNNLAGSFAG 15 MODUL 6: DRIFT OG VEDLIKEHOLD 12 -DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV -ELEKTRO OG AUTOMASJON 3 KULDEANLEGG OG VARMEPUMPER 12 -MEKANIKK 3 MODUL 7: PROSJEKTERING 6 -TERMODYNAMIKK 3 -PROSJEKTERING AV KULDEANLEGG OG VARMEPUMPER 6 -TEKNISK DOKUMENTASJON 3 MODUL 8: HOVEDPROSJEKT 6 -MATERIALLÆRE 3 MODUL 9: LOKALT VALG FORDYPNING 6 MODUL 2: LOKALT LINJE- AVHENGIGE VALG 15 -KULDE- OG VARMEPUMPETEKNIKK 12 -VENTILASJONS- OG KLIMATEKNIKK. 3 STYRING, REGULERING, OVERVÅKING (SRO) OG SIKRING AV KULDE- OG VARMEPUMPEANLEGG. 6 15

2.2.1a Organisering (oppdatert 18/8-2013) Gjennomføringsplan for teknisk fagskole, linje for Teknikk og industriell produksjon, fordypning i kulde- og varmepumpeteknikk og som gir kompetanse kuldemaskinist etter gjennomført og bestått 1. og 2. semester og vitnemål som kulde- og varmepumpetekniker etter gjennomført og bestått alle 4. semestre. 1. år 2. år 1.semester fagskolepoeng 2.semester fagskolepoeng 3.semester fagskolepoeng 4.semester fagskolepoeng 1. STUDIEENHET: REDSKAPSFAG 10 5 6,5 8,5 KOMMUNIKASJON -norsk 5 4 (-4) -engelsk 1,5 1,5 -matematikk med tillegg 3 2 3 -fysikk 4 REALFAG -kjemi og miljølære 3(-1) -IKT bruk av dataprogram 3 (-2) 3. STUDIEENHET: GRUNNLAGSFAG TEKNOLOGI 18 6 3 3 MODUL 1: OBLIGATORISKE GRUNNLAGSFAG MODUL 2: LOKALT LINJE AVHENGIGE VALG -elektro og automasjon 3 -mekanikk 3 -termodynamikk 3 -teknisk dok 3 -materiallære 3 -kulde- og 12 varmepumpeteknikk (+2)(+1) - ventilasjons- og klimateknikk 3 2. STUDIEENHET: LEDELSESFAG 0 3 14,5 12,5 MODUL 3: LEDELSE, ØKONOMI OG MARKEDSFØRING -ledelse 2 3 -økonomi 3 3 -markedsføringsledelse 2 1 MODUL 4: Prosjekt og -HMS- og kvalitetsledelse 6 kvalitetsstyring -prosjektadministrasjon 4 Yrkeslære mesterbrev MODUL 5: LOKALT 1,5 1,5 (+2) VALG LEDELSESFAG -HMS for kulde- og varmepumpeanlegg 3 4. STUDIEENHET: FORDYPNINGSFAG KULDE- OG VARMEPUMPETEKNIKK 2 16 6 6 -Drift og vedlikehold av MODUL 6: DRIFT OG kuldeanlegg og VEDLIKEHOLD varmepumper 12 MODUL 7: PROSJEKTERING MODUL 8: HOVEDPROSJEKT MODUL 9: LOKALT VALG FORDYPNING SUM -Prosjektering av kuldeanlegg og varmepumper 6 -Hovedprosjekt -Styring, regulering, overvåking (SRO) og sikring av kulde-og varmepumpe-anlegg. 2 4 6 (+2) 30 30 30 30 16

2.2.1 b Timetall pr semester (oppdatert 16/8-2013) Gjennomføringsplan for teknisk fagskole, linje for Teknikk og industriell produksjon, fordypning i kulde- og varmepumpeteknikk og som gir kompetanse kuldemaskinist etter gjennomført og bestått 1. og 2. semester og vitnemål som kulde- og varmepumpetekniker etter gjennomført og bestått alle 4. semestre. 1. år 2. år 1.semester Uketimer 2.semester Uketimer 3.semester Uketimer 4.semester Uketimer 1. STUDIEENHET: REDSKAPSFAG 12 6 8 5 KOMMUNIKASJON -norsk 6 5 (-5) -engelsk 2 2 -matematikk med tillegg 5 3 3 -fysikk 4 REALFAG -kjemi og miljølære 3(-1) -IKT bruk av dataprogram 3 (-2) 3. STUDIEENHET: GRUNNLAGSFAG TEKNOLOGI 22 7 4 2 MODUL 1: OBLIGATORISKE GRUNNLAGSFAG MODUL 2: LOKALT LINJE AVHENGIGE VALG -elektro og automasjon 3 -mekanikk 3 -termodynamikk 4 -teknisk dok 4 -materiallære 2 -kulde- og 15 varmepumpeteknikk (+2)(+1) - ventilasjons- og klimateknikk 4 2. STUDIEENHET: LEDELSESFAG 0 3 17 13(+2) MODUL 3: LEDELSE, ØKONOMI OG MARKEDSFØRING -ledelse 3 3 -økonomi 3 3 -markedsføringsledelse 2 2 MODUL 4: Prosjekt og -HMS- og kvalitetsledelse 4 2 kvalitetsstyring -prosjektadministrasjon 2 2 Yrkeslære mesterbrev MODUL 5: LOKALT 3 1 (+2) VALG LEDELSESFAG -HMS for kulde- og varmepumpeanlegg 3 4. STUDIEENHET: FORDYPNINGSFAG KULDE- OG VARMEPUMPETEKNIKK 0 19 7 3(+3) -Drift og vedlikehold av MODUL 6: DRIFT OG kuldeanlegg og VEDLIKEHOLD varmepumper 13 MODUL 7: PROSJEKTERING MODUL 8: HOVEDPROSJEKT MODUL 9: LOKALT VALG FORDYPNING SUM -Prosjektering av kuldeanlegg og varmepumper 7(+1) -Hovedprosjekt -Styring, regulering, overvåking (SRO) og sikring av kulde-og varmepumpe-anlegg. 1 6 3 (+3) 35 35 36 28 17

2.2.2 Arbeidsformer Studentene ved dette studiet har erfaring fra arbeid innen tekniske fag. Dette gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte undervisningsformer. Et overordnet prinsipp i studiet er derfor å aktivisere studentenes egne tanker, kunnskaper og erfaringer knyttet til fagområdet. Studiet i kulde- og varmepumpeteknikk krever at studentene deltar med stor grad av egenaktivitet. Reell læring fremmes ved aktiv problemløsende virksomhet, ikke ved formidling av ferdigformulert stoff. Læring skjer som en konsekvens av studentenes egen motivasjon og innsats, alene og i samhandling med andre. Utdanningen er en prosess hvor studentene får trening i å gi og motta kritiske vurderinger i samarbeidssituasjoner på en konstruktiv måte. Det legges opp til bruk av ulike pedagogiske tilnærmingsmåter. Et viktig element i studiet er bruk av studentaktive undervisningsmetoder. Læringssituasjonene blir i mest mulig grad lagt til rette for yrkesfunksjonen. På den måten integreres holdninger, verdier og fagkunnskap på en naturlig måte. Studentene skal medvirke i beslutningsprosessen i forhold til gjennomføring av studiet. I studiet legges det vekt på vekselvirkning mellom teori og praksis, for å synliggjøre det gjensidige avhengighetsforholdet mellom disse kunnskapstypene. 2.2.2.1 Ansvar for egen læring Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er at studentene har ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten aktivt må oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer. Skolens rolle blir i større grad å tilrettelegg for læring og støtte/veilede studenten i læreprosessen. Ansvar for egen læring stiller krav til studenten om bevissthet i forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. Det er ikke synonymt med selvstudium. Ansvar for egen læring som pedagogisk prinsipp innebærer i langt større grad aktiv samhandling med andre aktører i læringsmiljøet for å kunne hente ut og nyttiggjøre seg læringspotensialet. 2.2.2.2 Teoretiske studier I den tilrettelagte undervisningen legges det opp til bruk av ulike pedagogiske tilnærminger f.eks; videoopptak, rollespill, øvelser, samtalegrupper, diskusjoner, veiledede grupper, forelesninger og nettstøtte ved bruk av ClassFronter som læringsplattform. Prosjektarbeid og problemløsende læring som metode i undervisningen vektlegges. I samarbeid med studentene velges det ut temaområder som er egnet og ønskelige som område for prosjekt. Gruppene arbeider videre med disse tema og legger fram sitt resultat for medstudenter. Det er opp til gruppen å velge presentasjonsform som er egnet for temaet. Kulde- og varmepumpeteknikk er ett av flere fagskoletilbud ved Trondheim tekniske fagskole. Det vil bli lagt opp til samarbeid mellom de ulike tilbudene i den hensikt å utvikle tverrfaglige aspekter. Der det er praktisk gjennomførbart kan det bli gitt felles undervisning for flere fordypninger. 18

2.2.2.3 Praktiske øvinger I fordypningen kulde- og varmepumpeteknikk kreves det en utstrakt opplæring av praktiske ferdigheter for å tilfredsstille kravene i forbindelse med lover, forskrifter og sertifiserings- og godkjenningsordninger. Trondheim tekniske fagskole har et velutstyrt laboratorium med bl.a. en rekke fullskala kulde- og varmepumpeanlegg. Ved at minimum 10% av opplæringen 1. år foregår ved praktiske øvinger, tilfredsstilles aktuelle krav og mål (se kap 2.1). 2.2.2.4 Arbeidsmapper Hver student vil kunne samle sine skriftlige besvarelser i ClassFronter gjennom studieåret. Mappen i ClassFronter skal være et redskap for studenten i å vurdere egen læring og studieprogresjon. Bl.a. vil mappeinnholdet være utgangspunkt for vurderingssamtaler omkring egen læring både med lærer og medstudenter. 2.2.3 Vurderingsformer 2.2.3.1 Vurdering av fag og moduler I følge rammeplan for teknisk fagskole skal mappevurdering benyttes i alle fag. Grunnlaget for denne vurderingen vil være den enkelte students arbeidsmappe. Arbeidsmappen vil inneholde alle obligatoriske arbeider som studenten utarbeider gjennom året. I beskrivelsen av de enkelte fagene i kap 3 vil det framgå hvor mange arbeider som skal legges til grunn for vurderingen i de enkelte fag. Vurderingen vil ende opp med en sluttkarakter i faget beskrevet gjennom de karaktertrinn som er satt opp i kap 1.7.4 På vitnemålet skal kun modulkarakterer påføres. Der hvor modulene består av flere fag vil det bli utarbeidet en sluttkarakter for modulen basert på en helhetlig vurdering av de fag som inngår i modulen. Vurdering av hovedprosjektet framgår av kap 1.7.3. I modulkarakteren vil underveisvurderingen utgjøre 30 % og sluttevaluering, knyttet til sluttrapport og presentasjon, utgjøre 70 %. Fagene i 1. studieenhet (redskapsfag) vil der det er naturlig, bli integrert i andre fag. Dette gjelder spesielt norskfaget. I vurderingen av dette faget må det derfor tas hensyn til de arbeider studenten utfører i de fag hvor norsk er integrert 2.2.3.2 Eksamensordning Hovedprosjektet vil bli avsluttet med en tverrfaglig prosjekteksamen beskrevet i kap. 1.8. Da teknisk fagskole også skal godkjennes som Mesterbreveksamen i kuldemontørfaget, må alle studenter opp i en tverrfaglig eksamen i modul 3; Ledelse, økonomi og markedsføring. For å bestå faget Yrkeslære mesterbrev kreves karakteren E jfr. kap. 1.7.4. Det understrekes at Mesterbrevnemnda kan stille høyere krav til karakter i dette faget for at mesterbrev 19

automatisk skal kunne tildeles etter fullført og bestått 2.årig teknisk fagskole og nødvendig praksis er opparbeidet (vedlegg 5). I tillegg til de overnevnte eksamener, vil også to moduler bli trukket ut til eksamen. Dermed skal totalt fire eksamener være gjennomført og bestått før vitnemål om bestått 2.årig teknisk fagskole utstedes. 20