KEM Driftskonferansen

Transkript

1 SERVICE- OG FAGTEKNIKERUTDANNING KEM Driftskonferansen Av Ole Larmerud Norske Rørleggerbedrifters Landsforening - VVS 1

2 NY FAGSKOLE NY, FORMELL UTDANNING AV SERVICETEKNIKERE SOM EN DEL AV FAGTEKNIKERUTDANNINGEN 2

3 NY (TEKNISK) FAGSKOLE LINJE FOR BYGG OG ANLEGG FORDYPNING Klima-, energi- og miljøfag i bygg - KEM (tidligere VVS) Utviklet av bransjen i samarbeid med skoleverket for fagarbeidere som ønsker formell videreutdanning foretak som har behov for større kompetanse 3

4 Næringslivets Hovedorganisasjon 21 Landsforeninger Byggenæringens Landsforening 17 Bransjeforeninger Norsk Ventilasjon og Energiteknisk Forening 50 medl.bedrifter Norske Rørleggerbedrifters Landsforening-VVS 610 medl.bedrifter Ventilasjons- og Blikkenslagerbedriftenes Landsforening medl.bedrifter

5 Foreningen for Ventilasjon, Kjøling og Energi 5

6 Etterutdanning av VVS-fagarbeidere Formell etterutdanning INGENIØR- HØY- SKOLE- INGENIØR (BACHELOR) klima HØYSKOLE 3 ÅR Energi og miljø (VVS) FORKURS UNIVERSITET 4 ½ - 5 ÅR FORKURS TEKNISK FAGSKOLE 2 ÅR Energi- Miljø- SIVILINGENIØR (MASTER) FAGTEKNIKER SERVICETEKNIKER RØRLEGGERMESTER ALM. FAG RØRLEGGER MESTERUTDANNING 6

7 Byggenæringens langsiktige rekrutteringsbehov: Næringen i Norge sysselsetter ansatte bedrifter Omsetter for: 210 milliarder Næringen trenger hvert år: 6600 elever i videregående skoles byggorienterte studieretninger 300 studenter i Teknisk fagskole (Herav ca innenfor VVS/KEM) 500 studenter i ingeniørhøgskolene 400 studenter i sivilingeniørstudiet -? FDV-skolert personell serviceteknikere/byggdriftere 7

8 Byggenæringens hovedlinjer i utviklingen av teknisk fagskole: selvstendig statlig finansiering sentral kvalitetsstyring gjennom felles læreplaner læreplaner utvikles i et samarbeid med næringslivet selvstendige moduler som også egner seg for deltidsstudier moduler som kan bygges sammen etter studentenes faglige interesser kombinasjon av obligatoriske og valgfrie moduler to års studier med et vekttallsystem mulighet for E-læring praktisk opplæring på arbeidsstasjoner og i konkrete prosjekter moduler tilpasses flere utdanningsnivåer linjer samordnes mesteropplæringen legges inn prosjektrettet undervisning i samarbeid med lokale bedrifter/konkrete oppdrag tilstrekkelig kapasitet geografisk fordeling samarbeid med ingeniørutdanningen felles vekttallsystem 8

9 BASIS: Lov om fagskoleutdanning Omfatter også de tekniske fagskolene. Fagskolene skal gi yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Med yrkesrettet menes at utdanningen skal gi kompetanse som kan tas i bruk direkte i arbeidslivet. Varighetene på studiene vil være fra 5 måneder til 2 år (heltid). Studiene kan organsieres som heltid eller deltid, eventuelt som nettstøttet opplæring (E-læring). Den tekniske fagskolen gir kompetanse som mellomleder innenfor tekniske fagområder. Teknisk fagskole er et 2-årig studium. Alle fagene må være gjennomført og bestått for å få vitnemål. 9

10 Oktober 2003 Starten på en ny utdanning! SERVICETEKNIKER - KEM 10

11 TEKNISK FAGSKOLE I STØPESKJEEN NUTF BYGG OG ANLEGG Utvikle fellesmoduler i teknisk fagskole NY MODELL FOR TEKNISK FAGSKOLE VOX-PROSJEKT Utvikling av fleksibelt, modulbasert etterutdanning SERVICE- TEKNIKER-PROSJ. Utvikle et praktiskteoretisk tilbud for servicetekniker 11

12 NY BETEGNELSE MASKIN MED VVS-UTDANNING KLIMA ENERGI MILJØ I BYGG = KEM 12

13 SERVICETEKNIKER MESTER VVS- PROSJ. 13

14 1320 t 660 t 660 t Serviceteknikerutdanning Mesterutdanning Prosjekteringsutdanning ST1 ST2 ST3 ST4 ST5 ST6 MB1 MB2 MB3 MB4 VVS1 VF VVS2 Servicetekniker 60 poeng Mester 30 poeng Prosjekterende 30 poeng FAGTEKNIKER KEM 120 fagskolepoeng KEM-utdanningens tre hovedelementer. Sammensetting av modulene. Redskapsfagene er integrert: Norsk = 9 fagskolepoeng Engelsk = 3 fagskolepoeng Matematikk = 7 fagskolepoeng Fysikk = 4 fagskolepoeng 14

15 Studieenhet Fagskolepoeng Modulnummer Hovedinnhold Estimert studietid timer, totalt Kommunikasjon Redskapsfag - timer Realfag Norsk Eng. Matte Fys. 1 ST1 Energi og miljø i bygg klimatekniske anlegg og byggkonstruksjoner, tegningslesing med grunnleggende redskapsfag 0 10 ST2 Kundebehandling, kommunikasjon, økonomi og jus for servicetekniker ST3 Kjøle- og oppvarmingssystemer MB1 til MB3 LØM-fagene Ledelse, økonomi, markedsføring til Mesterprøven, inkl norsk MB4 Byggesak med prosjektgjennomføring ST4 Ventilasjonsanlegg for servicetekniker 0 10 ST5 Elektro og automasjon For servicetekniker 0 10 ST6 Systemforståelse, inneklima og styring. Avslutningsprosjekt for serviceteknikere VVS 1 Prosjektering av varme-, ventilasjons- og sanitæranlegg VVS 2 Hovedprosjekt med valgfag for prosjektering Sum fagskolepoeng Sum timer

16 16

17 Halvveis i ST 3 17

18 Hvordan studere? I tillegg til faglig utvikling, skal studentene utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og problemløsing. Det legges opp til arbeidsformer tilpasset måloppnåelsen: Forelesninger Gruppearbeid Prosjekter Praksis på anlegg og øvingsstasjoner Nettstøttet læring Veiledning og presentasjoner 18

19 Mål for servicetekniker-utdanningen: Etter endt studium skal serviceteknikeren ha tilegnet seg nødvendig kompetanse for rådgiving, kontroll, drifting, service og vedlikehold av klimatekniske anlegg i bygg. 19

20 1.2 Mål med fagteknikerutdanningen Studiet skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha lagt et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling. Gjennom studiet skal studentene utvikle faglig kompetanse, som de skal bygge på og videreutvikle i sitt arbeid som fagtekniker. Dette skjer gjennom å planlegge, lede og kontrollere egne arbeidsoppgaver og arbeid som utføres av andre i henhold til gitte krav og spesifikasjoner, hvor det reflekteres over gjennomførte oppdrag. sosial kompetanse, slik at han/hun kan samarbeide med medarbeidere, utvikle team lede og delta i gruppeprosesser og utvikle arbeidsmiljø som både er trygt og utfordrende og som tilfredsstiller krav til helse, miljø og sikkerhet. Sosial kompetanse er også en forutsetning for å kunne samarbeide med kolleger, ledelse og faglig miljø. ferdigheter i å bruke IKT i lærings- og utviklingsprosesser, å beregne, kalkulere og styre økonomiske og administrative gjøremål, samt organisere, lede, dokumentere og vurdere lærings- og utviklingsprosesser. holdninger som bevistgjøres og synliggjøres gjennom arbeid og i relasjoner med kolleger, ledelse og faglig miljø. 20

21 Modul ST5 Elektro og automasjon for servicetekniker Omfang 0 timer Hovedmål Etter gjennomført modul skal teknikeren ha tilstrekkelig teoretisk og praktisk kompetanse til å kunne forstå oppbyggingen av elektriske anlegg og automatisk styring for å kunne ivareta driften i henhold til spesifikasjoner fra leverandør og rådgiver, samt kunne utføre enkelt vedlikehold, til og frakoplinger av elektriske komponenter i de klimatekniske anlegg i bygg. Emner med delmål Elektro og automasjon av klimatekniske anlegg i bygg 144 t Teknikeren skal kunne foreta en gjennomgang av de elektriske installasjonene sammen med installatør og leverandør før oppstart og igangkjøring av tekniske anlegg Teknikeren må kunne foreta et forenklet ettersyn og kontroll med de elektriske installasjonene for de klimatekniske anleggene Teknikeren må kunne foreta en gjennomgang av automatikk og styringssystemer sammen med prosjektleder/bas før oppstart og igangkjøring av tekniske anlegg Teknikeren må kunne foreta ettersyn og kontroll med automatikken under drift 21

22 Norsk integrert 18 t Teknikeren må kunne skrive rapporter, kontrollskjemaer og notater fra arbeidsområdet Engelsk integrert 18 t Teknikeren må kunne teknisk engelsk for å kunne forstå monteringsanvisninger og veiledninger. Matematikk integrert 18 t Teknikeren må beherske nødvendig matematikk for å forstå enkelt formelverk og enkle utreninger innenfor arbeidsområdet. Fysikk integrert 18 t Serviceteknikeren skal ha allmennkunnskaper i fysikk for bedre å kunne forstå grunnlaget for enkel elektroteknikk. Skriftlig eksamen 4 t

23 ST 1 Energi, miljø og klimateknikk i bygg: Dato Klokken Timer Dag Tirsdag Fredag Lørdag Tirsdag Tirsdag Fredag Lørdag Tirsdag Innhold Energi og miljø/prosjekt Åpningsdag Byggkonstruksjon med matematikk Byggkonstruksjon med matematikk Byggkonstruksjon med matematikk - tegninger Tegningsforståelse Tegningsforståelse og beskrivelser Energi og miljø Tegninger og beskrivelser Ansvarlig lærer Inger Falkenberg Mats Eriksson m fl Eldrid Bjønnstu Eldrid Bjønnstu Eldrid Bjønnstu Bjørn Grimsrud Bjørn Grimsrud Ingunn Marton Bjørn Grimsrud Tirsdag Klimatekniske anlegg Harald Gulbrandsen Fredag Klimatekniske anlegg Harald Gulbrandsen Lørdag Repetisjon, valg Fredag Forber. + eksamen Sum forelesninger/samlinger 150 Gruppearbeid/prosjekt 20 Selvstudier Sum ST

24 Erfaringer fra pilotprosjektet i Oslo Studentene og foretakene fornøyd med deltidsopplegget Studentene ønsker noe mer praksis i arbeidsstasjoner og på anlegg Dårligere matematikk- og fysikkunskaper enn forutsatt En hovedlærer må være ansvarlig koordinator for alle moduler helheten viktig Studenter og lærere fornøyd med kontakten med næringslivet For dårlig kvalitetssikring av lærerne Ikke gode nok læremidler Class-Fronter eller tilsvarende er helt nødvendig Studentene stiller store krav og lærer mye Nødvendig med justering av timetall og innhold i noen av modulene Fagskolen opplever et leverandør/kunde-forhold istedenfor et lærer/elev-forhold Klasseforholdet er sterkt ingen studenter kom og gikk Nødvendig med IKT-innføring og studieplanlegging/strukturering i første modul Store variasjoner i bedriftenes økonomiske tilskudd til studentene Endring/justering mellom prosjekteringsmodulene og mestermodulene 24

25 Fagskoler med linje for Bygg og anlegg med fordypning i Klima-, energi- og miljøfag i bygg KEM: Oslo Fagskolen i Oslo Gjøvik Fagskolen i Gjøvik Stavanger Stavanger offshore tekniske skole Bergen Bergen Tekniske Fagskole Grimstad Dahlske Sørlandets Fagskole Trondheim Trondheim Tekniske Fagskole Nord-Norge? 25