M/S Midthordland Istandsetting av akterdekk Morten Hesthammer Hardanger Fartøyvernsenter Rapport Nr. 4-2002
Tittel: M/S Midthordland Undertittel: Istandsetting av akterdekk Forfatter: Morten Hesthammer Utgiver: Hardanger Fartøyvernsenter Utgitt: April 2002 Teknisk assistanse: Gunnar Furre 2
Innhold: Innhold:...3 1) Sammendrag / konklusjon...3 2) Tilstand ved ankomst / forberedende arbeid...4 3) Dekksplankene...4 4) Dekkslegginga...4 5) Driving, beking og overflatebehandling...6 6) Vedlikehold...7 7) Leverandører...7 8) Vedlegg...7 Hardanger Fartøyvernsenter...7 1) Sammendrag / konklusjon Oppdraget har omfattet legging av dekket i akterkant av salongen på hoveddekksnivå. I tråd med avtale var dekket revet før ankomst Norheimsund, men noe rustpikking på strekkplater måtte likevel utføres her. Dekksplankene ble festet med bolter sveist fast til strekkplater og bjelker. Da dekket var ferdig lagt ble det drevet, lakket og til sist beket, og var således bruksklart ved avreise. 3
Oppdraget ble utført i perioden februar/mars 2002 med Alf Storaas som hovedansvarlig for den praktiske utførelsen. Framdriften har gjennomgående vært god og vi har klart å hold oss innenfor fastsatt tid og økonomiske rammer. Eierne har på sin side vist stort engasjement og fulgt opp arbeidet underveis, noe som har gjort det mulig å få en rask avklaring når spørsmål har oppstått. 2) Tilstand ved ankomst / forberedende arbeid Da Midthordland kom til Hardanger Fartøyvernsenter (heretter kalt HFS), var akterdekket fjernet og underlaget delvis klargjort. Noe rustpikking av strekkplater var nødvendig og ble utført av håndverkerne her. Umiddelbart etter pikking ble stålet innsatt med Owatrol penetrerende olje. Stålet ble deretter smurt med Tectyl for å hindre rustutvikling. På styrbord side hadde en av strekkplatene fått et søkk. For å hindre at kondens eller vann ovenfra skulle samle seg i dette området, fylte vi søkket med en blanding av Tectyl og kritt. I forbindelse med utarbeidelse av kostnadsoverslag var dekket synfart i september 2001. De målsatte skissene som var tegnet i denne forbindelse var til stor hjelp da vi skulle i gang med selve dekkslegginga. 3) Dekksplankene Som ellers på Midthordland er det benyttet oregon-pine til dekksplank. De gamle materialene har vist seg å ikke være av beste kvalitet, dette så også ut til å gjelde akterdekket. Når det gjaldt de innkjøpte materialene så var standard god, plankene var så godt som kvistfri og dessuten speilskåret. Dette innebærer at årringene blir stående, noe som er å foretrekke når det gjelder trevirke til dekk. Dekkstykkelsen skulle være 70 mm, og hver plank skulle være 125 mm brede. Randplanken skulle ha en bredde på 135 mm. 4) Dekkslegginga Randplankene ble lagt først, men ikke festet. Deretter ble dekksplanken som var hakket inn nærmest midten lagt på plass. Fra denne ble det så lagt planker utover, hakkene i randplanken ble laget etter hvert. Hakkene varierte noe i bredde, men vi forsøkte å holde oss til 2. 4
Det ytre hjørnet av hakkene ble vinklet 6 mm forover i forhold til skipets tverrskipslinje (Se illustrasjon neste side) Dekksplankene ble midlertidig festet med tvinger til man hadde laget 5 6 stykker. Så ble det boret og forsenket for dekksboltene. Når man boret igjennom planken fikk man også satt et merke i strekkplata hvor bolten skulle stå. Når man hadde merket av for en seksjon med plank, ble boltene sveist på plass. Ettersom det ligger en tank akterut i skarpen hadde man ikke mulighet til å la boltene gå igjennom strekkplatene og bjelkene i dette området. Boltene måtte derfor sveises ovenpå strekkplatene. Noe som medførte en del ekstraarbeid var det forholdet at en av dekksbjelkene lå noe høyere enn underlaget ellers. For å få plankene til å ligge nedtil strekkplatene i dette området måtte dekket høvles av i underkant. Det ble brukt 12 mm maskinbolter hvor hodet ble kappet vekk. Pinnen ble sveist fast, og når man hadde trædd dekksplanken over boltene kunne man skru fast planken med muttere. I utgangspunktet var det meningen å bruke 25 mm propper, men dette lot seg ikke gjennomføre da det ble for trangt når man skulle entre mutterne. Det ble derfor brukt 30 mm propper. Over mutter og boltehode ble det lagt en pasta av blymønje og zinkhvitt. Rundt rorflens og trapp var randplankene gjerdet sammen. Ved mannhull derimot gikk plankene rett ut mot stålkanten. Under arbeidet med å sveise opp nye kanter mot rennestein og mannhull har man brukt 50 mm flate skinner. Dette virker noe lavt. Man burde nok ha holdt seg til 60 mm som ellers på fartøyet. At kantene nå kun er 50 mm vanskeliggjør drivinga, og da spesielt der det er en gjerdet sammenføyning. Dekksplankene ble laget med drivnat og drevstopp. Drevstoppen var en 3 mm hulkil som er frest inn i kanten av planken 1 over underkant. Derifra og opp er kanten skrået slik at det blir et nat som i overkant er 4 mm før driving. Kun en planke på hver side av midten er støtet på dekket. Disse ligger ved siden av trappenedgangen. Da støtene ligger på en strekkplate går natet helt ned til plata. 5
5) Driving, beking og overflatebehandling Da dekket var ferdiglagt ble det høvlet, det ble så drevet med 2 tråder tjæra drev. Ovenpå drevet ble det så smurt et strøk med Shellakk. Den skal gjøre at dekket kan pusses ned uten at drevet løfter seg og må rabattes på nytt. Dekket ble så pusset og lakket med 4 strøk av en blanding som inneholdt Ravilakk og Benarolje, halvt om halvt. For å hindre at tilgrising i forbindelse med bekingen, ble dekksplankene maskert med tape. Natene fikk deretter bek i to omganger. Formålet med denne fremgangsmåten er at beket først skal trekke ned i drevet før man fyller opp naten. Mens vi tidligere har brukt Kronbek har vi denne gangen forsøkt Marine Glue som natemasse. Problemet med Kronbek har vært at stoffert smuldrer, og dessuten løser seg opp når man smører med impregneringsmidler som terpentin. Videre har Kronbek hatt en tendens til å bli klisset på varme sommerdager. Når det gjelder Marine Glue har vi ikke tidligere erfaringer, men vet at dette er et preparat som er benyttet om bord i passasjerfartøyer. Vi er nå interessert i deres erfaringer både etter endt sesong og videre framover. Når det gjelder framgangsmåten med bruk av tape for å hindre tilsøling, så viste det seg arbeidskrevende å legge tape langs alle natene, i tillegg tok det sin tid å fjerne tapen etter bruk. I etterkant vurderer vi det slik at vi kanskje hadde spart oss for noe arbeid ved å skrape dekket i stedet for å bruke maskeringstape. Denne framgangsmåten innebærer at dekket får et strøk med lakk før man fyller bek i natene. Dekket blir deretter skrapt ned slik at alt overflødig bek er fjernet. Med en skarp skrape vil dekket da få en fin, glatt overflate. Når dette er gjort kan dekket settes inn med de nødvendige strøk med lakk. Et problem med denne metoden kan være at løsningsmidlene i lakk/oljebladningen løser opp beket slik at dekket blir nokså misfarget. Her vil bektypen spille inn. Når det gjelder Marine Glue så har vi ikke fått gjort oss større erfaringer med hvordan praparatet reagerer på løsemidler, men det ser i alle fall ikke ut til å være mer lettløselig enn ordinert bek. 6
6) Vedlikehold Se eget vedlegg. 7) Leverandører Oregon pine Tjæredrev Marine Glue Dekksbolter Ravilakk Benar UVR Owatrol, metallolje Dansk Skipstræ, Kilen 40, 6200 Aabenraa Carl Faannessen A/S, Bergen Toplicht GmbH Friesenweg 4, 22763 Hamburg-Altona Industrisalg A/S, Sandnes Norheimsund Fargehandel Norheimsund Fargehandel Norheimsund Fargehandel 8) Vedlegg Krsitiansen, Åsmund og Hesthammer, Morten: Vedlikehald av tredekk. HFS 2002 Hardanger Fartøyvernsenter Hardanger Fartøyvernsenter (HFS) er eit av tre nasjonale kompetansesenter innafor fartøyvernet. Vi tek på oss oppdrag i samband med restaurering/tilbakeføring av tradisjonelle fartøy, forutan at vi driv rådgjeving ovafor det friviljuge fartøyvernet. Saman med dei andre sentera har vi eit særskilt ansvar for å samla inn og føra vidare kunnskap om istandsetjing, bygging og vedlikehald av verneverdige fartøy. Hardanger Fartøyvernsenter Postboks 53 5601 Norheimsund Tlf: +47 56 55 22 77 Faks: +47 56 55 22 68 e-post: info@fartoyvern.no www.fartoyvern.no HFS gir ut faglige rapporter, hefter, bøker, årsmelding og dessutan magasinet Fartøyvern. Oppdatert oversikt over publikasjonar kan ein få ved å kontakta adressa ovafor. 7
Vedlikehald av tredekk Av Åsmund Kristiansen og Morten Hesthammer Denne artikkelen er basert på råd som Hardanger Fartøyvernsenter gir i samband med overlevering av båtar som har fått nye dekk. Dekket er som kjent taket på eit fartøy. Dersom dette ikkje er tett vil det snart bli problem med regnvatn i innreiing og bakom garnering. Fukta gir gode vilkår for rotesopp. Det er fleire måtar å legge og tette eit tredekk på. Vi føreset her at det er tale om eit dekk drive med hampedrev og beka eller kitta, slik det har vore vanleg inntil for få tiår sidan. Då er det hovudsakelig drevet som held dekket tett, og beket held drevet på plass. Dagleg stell For at treet i dekket ikkje skal tørke ut og gisne er det viktig å halde det fuktig. På varme dagar bør dekket natast med sjøvatn, slik Bjarne Winther skildrar i boka Hvordan vedligeholder jeg mit skib : Et Trædæk, der er tilbøjeligt til at slaa sig læk i Varmen, bør ikke spules om Morgenen, men om Aftenen, eller hvis det er meget ubelejeligt, i det mindste aftørres med en Svaber efter endt spuling om Morgenen og om muligt overhældes med Vand efter Solens Nedgang. Naar Vandet paa et Trædæk fordamper hurtigt af stærk Solbestraaling, vil Plankerne trække sig sammen og Dækket efterhaanden blive læk. Det er især Tilfældet med ældre Trædæk, hvis Planker er blevet lidt porøse, eller ved omtrent nye Trædæk, hvortil det er brugt for friske Planker. I det daglege er det viktig å følgje med på om dekket er tett. Er det ikkje tett, må dei plassane som er lekk drivast, rabbatterast og bekast på nytt. Dei plassane som er mest utsette for lekkasjar er mot metall, omkring rekkestøtter og stamnar, rundt luker, palstøtte og bitinger. Generelt er alle plasser med endeved (laskar, støyter etc.) viktig å sjekke ved å stikke med ein kniv eller syl. Natane skal være harde, viss ikkje er det nødvendig å drive. Når lekkasje blir oppdaga ved rekkestøtte, har det som regel vore innsig av vatn over lengre tid. Derfor bør natane kontrollerast ved stikking før kvar sesong. Smørjing Med jamne mellomrom bør dekket smørjast med ei blanding av rå linolje og terpentin, evt. og med tjøre. Olja vert vaska ut etterkvart og krev påfyll. Før smørjing må dekket vera reinskurt, t.d. med sand og kaustisk soda. Etter skuring og skyljing med sjøvatn skal det spylast med ferskvatn. Føremålet med skuringa er å reinske dekket for fett og gammal olje slik at ny olje kan trenge inn i porene i treverket. Elles kan ein risikere at den nye olja legg seg som ei hinne utanpå og hindrar treverket i å tørke. Rå linolje bør ikkje smørast i direkte solskin. Då kan olja tørke for raskt. Når det gjelder Midthordland bør dekket lakkes minst en gang i året, helst to ganger da dekkene blir utsatt for mye slitasje. Driving Er drevet synleg, eller ein veit at det er lekkasje i eit område, bør ein straks drive dette. Då skraper ein vekk beket og rabatterer. Rabattjernet kan vere litt smalare enn natet er breitt. Dersom drevet er godt nok kan ein nøye seg med å rabattere over til drevet er hardt. Blir drevet hardt utan å gå djupt ned i nata, kan ein beke over utan å legge på ny tråd. Men er drevet for dårleg vil det bli klemt ut og rundt jernet og ikkje mogleg å få hardt. Då må ein finne ein krok og dra drevet ut, og så drive i nytt. Dersom drevet tek til å bli generelt dårleg i heile dekket må ein drive det opp att. Det gamle drevet blir då reinska ut med kroken. 8
Sjølve drivinga går i fleire operasjonar. Først skal drevet settast med eit settjern. Settjernet er spisst, men ikkje skarpt. Det beste er å sitte på dekket med eit bein på kvar side av nata. Drevet ligg på dekket, på skrått framover ut til venstre side, dersom ein er høgrehendt. Under denne operasjonen arbeider ein framover, dvs. frå seg. Med settjernet lager vi ei lita løkke ved å sette jernet oppå drevet noen centimeter frå nata. Med jernet skyver ein drevet ned i nata slik at drevet ligg som ei løkke. Så gir vi jernet eit bestemt rapp med kalfatrekølla eller klapphammaren. Løkka fer eit stykke inn i nata slik at det står att ein liten krull over. Når vi dreg jernet ut igjen blir drevet sittande. Ei ny løkke på drevet blir deretter slått inn. Slik går det dag ut og dag inn. Settjernet vert ikkje halde 90 grader på dekket, men heller litt framover slik at hovudet kjem litt lenger frå oss enn bladet. Når ein slår drevet litt skrått inn mot den føregåande løkka blir drevet pakka. Med litt trening får ein føling for kor mykje drev som skal settast på på kvar plass. Natane er ikkje alltid heilt jamne, og derfor kan vi ikkje rekne med at løkkene kan setjast med heilt jamn avstand bortover. Nokre plassar må vi fylle på meir enn andre. Når ein har satt eit stykke tek ein settjernet og slår mesteparten av det som stikk over dekk ned i nata. Då held ein jernet loddrett. Etter at drevet er satt, skal det rabatterast. Då tek vi eit rabattjern, som er tjukkare enn settjernet, og slår det jamt ned i nata. Rabattjernet held ein vinkelrett på dekket. Framenda av jernet vippast opp og tek med seg trådar på den eine og den andre sida av nata annakvar gang. Ein høyrer på lyden om det dønner. Er det for lite drev må det settast på litt meir. Den første tråden skal drives ned til botnen av nata. Djupna kan variere frå 1/3 av tjukkleiken på tjukke dekk, til 2/3 på tynnare dekk. I støyter er det ofte aktuelt å drive heilt til botn, mot bjelken. På stålfartøy er dekket ofte laska på ein slik måte at naten berre er ca 3 cm djup. Det kan vere grei å vite når ein skal drive ein slik lask. Generelt skal det drivast ein tråd for kvar tomme tjukkleik på dekket. Til slutt skal nata vere ca 2 mm djupare enn ho er brei. Drevet skal helst behalde spensten og elastisiteten og ikkje slås heilt dødt. Det skal ikkje være for mye snurr på drevet; då vert det for hardt. Når ein seier at ein spinn drevet, er det ikkje i tydinga å tvinne det, men å jamne det ut så det blir omtrent like tjukt heile vegen. Rundt rekkestøttene og forbi støytane skal det drivast med kryssande trådar. Det skal vera mest mulig samanhengande trådar. På plasser kor det er vanskeleg å drive, f.eks. rundt karmar og luke, blir fleire tynne trådar slått langt ned. På enkelte kutterhekkar kan det vera vanskelig å drive mellom vinsen og fyllstykket, dvs. den første nata attanfrå. Dersom fyllstykka er spissa i underkant er det ei grunn og skjør nat å drive. Samstundes er det svært viktig at det ikkje kjem vatn inn i kutterhekken, sidan han ofte er innelukka. Beking Beket sin oppgåver er å halde drevet på plass. Dersom det kjem vatn ned i nata slik at drevet utvidar seg, vil det sprenge oppover. Når det utvidar seg vil det ikkje lenger vere tettpakka og tett for vassgjennomtrenging. Derfor er det viktig at beket sit godt. Det gjer det dersom det er god heft til plankane, og det er fylt i med god varme. Bek blir kokt opp i ei jerngryte. Han skal vera passeleg varm før og under bruk. Dersom det freser hissig i gryta når ein spyttar er det passeleg. Skummar spyttet bare opp, må ein fortsette å varme opp gryta. Tar beket fyr er det for varmt! Beket blir helt ned i nata med ei ause med helletut. Det går og an å bruke ei kaffikjel med spesialtut, eller ei bekhøne, som er designa for føremålet. Det har lett for å bli mykje søl. Det beste er å helle bek på nata to gongar. Den første gongen brenn det seg inn i drevet; den andre gongen blir nata fylt opp. Regelen er at beklaget skal vera så tjukt som nata er brei, dvs at beket ligg ca 2 mm under overflata. Er det svært smale natar må beklaget vera tjukkare. Etter bekinga blir det overflødige skrapa vekk med ei bekskrape. Under skrapinga vil noko av det beket som skrapast vekk bli pulverisert. Dette har lett for å trekkje seg inn i 9
treverket. Viss ein ønskjer å bevare eit nytt dekk nokolunde lyst kan det vera eit tips å strø fin sagflis på dekket under skrapinga. Dekket vil ofte vere lagt, dreve og beka i ein tørr periode. Når treverket då blir vått vil det trutne og presse drev og bek, slik at det stikk litt bek over kanten på natene. Dette beket vil knekke av når ein går på dekket. Dersom det i utgangspunktet var lite bek i natene kan det vere naudsynt å rabattere og fylle på med meir bek.. Reparasjonar Dersom det er naudsynt å skifte plankar i dekket skal alltid margen ligge ned. Då får ein den mest motstandsdyktige delen av planken mot bjelkar, kor det er størst fare for rotning. Dekksplank kan vera kantskorne (med ståande årringar) eller flaskskorne (liggande årringar). Kantskoren material vert rekna for den beste fordi han er mest slitesterk og stabil i forhold til tørking og svelling. På fiskefartøy og mindre fraktefartøy er det ofte flaskskorne plankar. Då bør ein ikkje blande inn kantskoren material, fordi denne vil arbeide annleis enn resten av dekket. Det same gjeld andre vegen. Eit dekk med kantskorne plankar bør reparerast med tilsvarande ny material. Proppar over spikarhovud skal vera av same material som dekket elles. Dei skal ha mest mogleg ståande årringar. Då vert dei sterkast; elles har dei lett for å gå sund når dei blir slegne i. Veden i proppane skal ha same retning som veden i dekket. Normalt er det ikkje naudsynt med noko for å halda proppane på plass; dei skal gå trongt i. Dekksproppar som sveiter rust kan vere eit teikn på rustne spikar eller boltar, eller berre lause proppar. Lause proppar kan bli erstatta av nye. Sidene i proppeholet lakkast med kvistlakk, og ny propp setjast ned i blykvittpasta (blykvitt og rå linolje), blymønjepasta e.l. Mindre slag- eller roteskadar i dekk kan reparerast med spunsing. Rote bør fjernast for å unngå spreiing. Alt rote treverk hoggast vekk. Dersom roten er i samband med støyt, vert spunsa spiss i den eine enden. Elles er ho gjerne spiss i begge ender. Spunsa skal vera nøyaktig laga, slik at ho blir tett. Margsida ligg ned som elles på dekket. Før nedlegging av spunsa skal det smørjast på noko som tettar mot vatn, t.d. blykvittpasta. Kjelde: Winther, Bjarne 1940. Hvordan vedligeholder jeg mit skib. Gyldendals boghandel. København. Åsmund Kristiansen er etnolog og arbeider som fartøyvernkonsulent ved Hardanger Fartøyvernsenter. Morten Hesthammer er skipstømrer og verftsformann ved Hardanger Fartøyvernsenter. 10