M/S Gamle Salten. Rapport etter dekklegging. Karsten Mæhl. HFS rapport nr Hardanger Fartøyvernsenter

Transkript

1 M/S Gamle Salten Rapport etter dekklegging Karsten Mæhl HFS rapport nr Hardanger Fartøyvernsenter

2 M/S Gamle Salten Rapport nr.12 Av Karsten Mæhl Hardanger Fartøyversenter 2005 ISSN

3 Gamle Salten kort historikk. Gamle Salten ble bygget i 1953 som kystruteskip for Salten Dampskipsselskap i Bodø. Skipet kom til å seile mye som reserveskip i Hurtigruten inntil det i 1967 ble tatt i bruk som skoleskipet Sjøkurs. Siden 1995 har skipet hørt hjemme i Stavanger som Veteranskip. Skipets data: Bygget i 1953 av Trosvik Verksted, Brevik Dimensjoner: 630 brt. 53,2 meters lengde Maskin: 6-syl Atlas Polar dieselmotor, 870 bhk, 12 knop Eier: Ryfylke Dampskipsselskap AS, Stavanger Beskrivelse av jobben. Jobben besto i å skifte BB brodek i alt ca. 10 kvm. Dekket var lekk og delvist råttent. Under tredekket er det aluminiumsdekk hvorigjennom det opprinnelige dekk var boltet fast med 12 m.m. bolter. Ut mot rennesteinen er det en aluminiumslist på 7 x 55 m.m. som dekket ligger inn til. Eierne fjernet selv det gamle dekk. I den fremste delen av dekket er det himling under, slik at en ikke kan komme til mutterne på undersiden av alumininumsdekket. Fremfor å rive himling og innredning ble det med hullsag boret 32 m.m. hull over boltene slik at bolter med muttere kunne tas opp på oversiden av dekket. Da boltene falt ned mellom dekk og himling når hullet ble saget ble disse fisket opp igjen med magnet for ikke boltene skulle ligge å rulle rundt når skipet var i sjøen. I den akterste delen av dekket var det ikkje himling under og en kunne demontere dekket ved å skru av mutterne på undersiden. Hardanger Fartøyvernsenter ble enige med eierne om å feste dekket med 10 m.m. umbraco maskinskruer som ble gjenget ned i aluminiumsdekket der hvor det er himling på undersiden av dekket. Der hvor det ikke er himling på undersiden av dekket ble dekket boltet fast med 12 m.m. gjennomgående bolter. De 32 m.m. hullene som var saget for å få ut boltene i den fremste delen av dekket ble dekket med 2 m.m. aluminiumsplater på ca. 6 x 10 cm som ble limet fast med aralditt. Før dette slep vi området rundt hullene og aluminiumsplatene samt vasket med rødspritt for å få best mulig feste for aralditten. Da det var tæret en del huller inn mot overbygget valgte vi å legge en 4 x 75 m.m. aluminiumslist i overgangen mellom aluminiumsdekket og overbygget som dekket kunne ligge an mot. Listen ble lagt i sikaflex og poppet fast. Grunnen til at vi valgte denne løsning var at alternativet ville bli for komplisert med sveising av aluminiumsplater i overbygget med forutgående demontering av innredning.

4 Figur 1. Aluminiumsdekket er blottlagt. De små aluminiumsplatene som dekker de 32 m.m. hullene sees og i forgrunnen skimtes de 12 m.m. bolthuller til de gjennomgående bolter. På bildet sees også aluminiumslisten mot overbygget som vi monterte med sikaflex og poppnagler.

5 Etter dette ble tredekket i furu lagt. Dimensjonen på plankene var 63 x 115 m.m. Vi valgte plank med stående åreringer fordi denne type plank er mest stabil. Det vil si at plank med stående åreringer beveger seg minst mulig i forhold til varierende fuktighet og dermed er lettere å holde tett enn plank med liggende åreringer (planskåret/flaskeskåret plank). I plankene var det høvlet drivenat på ca 2 m.m. med drivestopp 2/3 ned i planken. I lengderetningen ble dekksplankene skjøtet butt i butt fremfor å laske plankene sammen. Vi anså dette som tilstrekkelig fordi det er et helt platedekk under. Først ble randplanken inn mot overbygg lagt. Deretter ble resten av dekket lagt fra randplanken og ut mot rekken. Aluminiumsdekket ble smurt med owatrol for metal etter hvert som dekket ble lagt. Figur 2. Dekket er lagt. Vi ser randplanke og skjøtt med propper over bolter som viser at skjøten er butt i butt Rundt boltene ble det tvunnet drev og bolter og propper ble satt inn med en blanding av sinkhvit og linoliemaling. Alle bolter ble undersenket i dekket med 25 m.m. bor og proppet Etter dette ble så dekket høvlet, først med maskinhøvel og deretter med håndhøvel. Så ble dekket drevet med tjæredrev. Først med en tynd spunnet tråd og deretter med en kraftigere. Deretter ble dekket smurt med kokt linnolie og kittet med linoliekitt hvor vi hadde blandet inn et mørkt fargestoff. Det er mulig at dekket opprinnelig var beket, vi er ikkje sikre på dette. Eierne av båten ønsket imidlertid kitt i natene fremfor bek og ettersom vi ikke var sikre på hva som opprinnelig hadde vært i natene ble resultatet at natene ble kittet.

6 Figur 3. Dekket drives Norheimsund den 15 november 2005 Karsten Mæhl Fartøyvernkonsulent