Fylkesrådsleder Odd Eriksen Møte i Lo`s distriktsutvalg for olje og gass. Bodø, 2-3 juni 2009 Blir noen gang Nordland et olje og gassfylke? Takker for invitasjonen! Innledningsvis vil jeg si noe om tittelen jeg har fått på foredraget. Jeg tror ikke det finnes noe klart svar på hva som er et olje og gassfylke. Det spørs hvem vi sammenligner oss med. I en internasjonal sammenheng vil Nordland kunne bli oppfattet som et olje og gassfylke, både på grunn av den aktiviteten vi alt har og også fordi vi er i et land som er av de ledende i verden på dette området. Noe annet blir det hvis vi sammenligner oss med Rogaland. Det er liten tvil om at Rogaland kan betegnes som et olje og gassfylke. For de fleste tas dette i dag som en selvsagt sak, men historien kunne ha vært en helt annen. Sterke og fremsynte lokalpolitikere bidro til lokalisering av hovedkontorene for Statoil og Oljedirektoratet. Det begynte i såpass liten målestokk at Oslo og Bergen ikke kom tilstrekkelig på banen. Rogaland har senere vist en fremragende evne til å forvalte de mulighetene de fikk som pionerer, ved å utvikle virksomheter i hele verdikjeden. Nordlands andel av sysselsettingen innen de 40 000 som er direkte i olje og gassnæringens er meget beskjeden. Av de 85 000 innen leverandørindustrien er nok andelen større, men sammenlignet med fylker som Rogaland og Hordaland, blir tallene små. Jeg vil i det videre gjøre noen betraktninger om hvorvidt Nordland kan utvikle seg som et mer profilert olje og gassfylke, basert på mulighetene innen ulike deler verdikjeden i denne bransjen. I Konkrafts siste rapport om ringvirkninger som er omtalt tidligere i dag er det gitt noen perspektiver om fremtiden. 1
Rapporten bygger bl.a på Oljedirektoratets fremtidsbilder slik de er presentert i tilknytning til forvaltningsplanen for Norskehavet. Oljedirektoratet sier her att olje- og gassvirksomheten flytter seg litt, men ikke mye, nordover. Det antas at basevirksomheten i Brønnøysund og Sandnessjøen vil vokse noe mer enn i Kristiansund. For landbasert drift er det usikkert hvor nye driftsorganisasjoner vil bli plassert, men det antas at Stjørdal og Kristiansund vil være de viktigste driftsmiljøene i regionen også i 2025. Det er i Konkraftrapporten også nevnt at gasseksport fra Norskehavet vil øke til 40 mrd. standardkubikkmeter pr. år, men avta til 30 mot 2025. Det er også anslått at aktiviteten i denne perioden knyttet til investeringer og drift vil utgjøre 4000 årsverk pr. år for fylkene som grenser til Norskehavet. Det vil være vanskelig å si hvor stor andel Nordland vil kunne få av dette. Det er imidlertid grunn til å tro at olje og gassaktiviteten vil være viktig for å styrke industrien i Nordland som i dag har i overkant av 10 000 sysselsatte. I Fylkesrådets uttalelse i forbindelse med forvaltningsplanen for Norskehavet har vi kommentert at Oljedirektoratets scenarier for Norskehavet er relativt nøkternt. Det er også basert på en worst case for å få fram de verst tenkelige utfallene for fiskeri og miljø. Vi har etterlyst at det blir utviklet alternative scenarier hvor gassfunn er sterkere representert. Vi har så langt ikke fått noe respons på dette. Jeg konstaterer imidlertid at alt tyder på at vi får en vekst i aktivitet nordre Norskehavet, som særlig vil gi utslag i basebyene og på Helgeland. Når vi skal vurdere hva som kan komme til å skje i fremtiden, vil mye være knyttet til de forventningene vi har. I en FAFO om perspektivene for olje og gass i nord fra 2007 konkluderes det med at forventningene til at det skal skje en sterk utviklingen innen olje og gass, er større hos aktører i nord, enn hos sentrale myndigheter og industrien i sør. Historien viser at vi har vært tålmodige og hatt store forventninger til tross for mange skuffelser. Norne, Snøhvit, Skarv og Goliat er de faktiske resultatene i nord etter mer enn 30 års petroleumsvirksomhet i Norge. Når historien om norsk olje og gassvirksomhet skal skrives om nye 30 år, vil det nok fremgå at Nord Norge kom sent med og at dette fikk store konesekvenser. På den ene side skrur industrien opp forventningene til at det kan gjøres betydelige funn i Nordland VI og VII, med store muligheter for ringvirkninger ved utbygging. På den andre siden gjøres det også utspill som demper forventningene til ringvirkninger. Spørsmålet om ilandføring fra Goliat handler mye om at folk ikke har tillitt til at offshoreløsninger gir ønsket regional og lokal effekt. Valg av konsept for Goliat får mange til å stille spørsmål om det samme vil skje for funn utenfor Lofoten og Vesterålen, til tross for at selskaper her av og til har garantert ilandføring. 2
Det er liten tvil om at industrien representert i OLF har en utfordring ved både å være de som skaper forventninger også er de som demper disse. Jeg vil i det følgende gjøre noen vurderinger om perspektivene for Nordland innen de viktigste delene av verdikjeden for olje og gass. Sentrale nasjonale funksjoner / institusjoner Strukturen innen olje og gassbransjen internasjonalt og nasjonalt er på mange måter fastlagt. Her er noen sentrale aktører, hvor Stavanger også kan sies å spille en rolle i denne bransjens Champions League. Samarbeidet med Houston og Aberdeen er et uttrykk for dette. Nordland har ikke noen sentrale nasjonale petroleumsrettede funksjoner og er i periferien av bransjens maktapparat. OD s avdelingskontor i Harstad er det nærmeste vi har. Fylke har heller ikke noen andre relevante nasjonale marine/ maritime institusjoner, med unntak av de som kan knyttes til redningsoperasjoner og sikkerhet ( overvåkning ). Her vil jeg særlig nevne prosjektet Barents Watch. Operatører Nordland har i dag ikke kontor for noen av de 60 operatører eller rettighetshavere på norsk sokkel. Det er etablert en rekke nye selskaper i Norge de senere år, bl.a med basis i meget gunstige skattevilkår. Stavanger er dominerende lokaliseringssted ved siden av Oslo/ Bærum. DNO i Trondheim, Discover i Tromsø og North Energy i Alta er eksempler på andre etableringssteder. Disse er også basert på at eiere har tilknytning her. Bodøs mulighet lå nok i å få North Energy etablert i og med at en betydelig del av grunnkapitalen kommer fra Nordland. Sett i forhold til Bodøs finans-og utdanningsmiljø, samt maritime tradisjoner, virker Alta som et noe underlig valg. Den største og kanskje eneste muligheten for etableringer i Bodø eller Nordland av rettighetshavere er knyttet til lokalt engasjement med kapital og kompetanse. Industrielle lokomotiv Nordland har en rekke større industrielle aktører representert, men ikke innen hovedkontraktører til olje og gassbransjen. Eventuelle etablering i Nordland vil være knyttet til oppdrag som gis, eller med tanke på å posisjonere seg. Etablering kan skje i form av oppkjøp av bedrifter i Nordland. Driftsenheter og funksjoner Driftsorganisasjoner har endret seg og blitt stadig mindre mht bemanning. Gjennom såkalt e- drift, bruk av IKT, er det mulig å håndtere driftsoperasjoner uavhengig geografisk beliggenhet. Her kan mye sentraliseres og desentraliseres. 3
Nordland har ikke noen driftsorganisasjoner, men i tilknytning til Skarv, blir driftsfunksjoner lagt til forsyningsbasen. Dette er en modell som er omstridt, fordi den ikke gir full uttelling i nord. ENI fikk ikke til en slik løsning for Goliat og etablerer en egen driftsorganisasjon i Hammerfest til tross for et ønske om å ha styring fra Stavanger. Kristiansund, Stjørdal og Harstad er de utpekte driftsmiljøene i nord. I prosessen om Norne ble Bodø også lansert som kandidat. Dette ble ikke godt mottatt, og både LO og fylkeskommunen støttet Harstad. I Soria Moria erklæringen er det sagt at dagens drifts-og basemønster ligger fast. At Hammerfest nå får en driftsorganisasjon uten noe politisk diskusjon i nord er på mange måter overraskende. Det er Harstad som er utpekt som driftsenter i Nord Norge. Da Troms fylkeskommune behandlet programmet for Goliat i 2007 pekte de både på Harstad og Tromsøs kandidatur til en fullverdig driftsenhet. At Hammerfest ble valgt slår sprekker i etablert politikk om det fastlagte drifts-og basemønsteret. Det er gjentatt ganger sagt fra ulike hold at Bodø vil bli valgt dersom det gjøres nye store funn eksempelvis i Nordland VI. Kan det bli noe politisk enighet om en slik lokalisering i fremtiden? Mye tyder på at vi vil kunne få situasjoner der Kristiansund, Stjørdal og Harstad blir kandidatene for en full driftsenhet, mens Nordlands beste alternativ Bodø ikke vil bli lansert som kandidat, fordi dette vil kunne svekke mulighetene for basene på Helgeland. I så fall står Nordland på nytt i en situasjon der en BPs løsning for Skarv blir den beste. Gitt funn i Nordland VII, vil i utgangspunktet Harstad stå klar både med å kreve både driftsenhet og basefunksjoner. Jeg antar at Lofoten og Vesterålen i en slik situasjon vil ha et ord med i laget! Basefunksjoner Nordlands tre utpekte baser, Brønnøysund, Sandnessjøen og Træna vil etter all sannsynlighet oppleve en betydelig utvikling i årene fremover. Utbyggingen av infrastruktur som nå pågår vil gjøre basene i stand til å betjene nye felt, og gjennom dette også utvikle flere og mer robuste tjenester. Nye felt vil gi muligheter til bedre logistikk, både offshore og onshore. Det er også viktig i tiden som kommer å markedsføre basene som etableringssted for nye bedrifter, både fra sør og fra andre land. At riggselskapet som skal utføre boreoperasjoner for BP på Skarv har eiere fra Kina, gir kanskje nye muligheter. Tilsvarende kan det kanskje tenkes at russiske selskaper også vil vise interesse for Norskehavet. Det er stilt spørsmål om Trænas rolle som oljevernbase, og hvorvidt Sandnessjøen kan overta denne. Jeg tror det er viktig å ha en oljevernbase langt ut fra kysten og lengst mulig nord i Norskehavet. Her har Træna fordeler fremfor Sandnessjøen. Med tanke på aktivitet i Nordland VI fremstår Nord Norsk Beredskapsenter og miljøet på Fiskebøl som base for oljevern. 4
Ilandføring og gassindustri Tema ilandføring står helt sentralt i arbeidet med å skape regionale samfunnsmessige effekter av olje og gassvirksomhet. Selv om offshorekonsepter kan gi stor aktivitet på baser og i leverandørindustri, er et ilandføringsanlegg likevel noe mer håndfast, som symboliserer sterkere at et område får ringvirkninger. Betydelige investeringer på land er noe alle kan se. Erfaringer viser også at slike anlegg bidrar til investeringer i infrastruktur som et samfunn kan få stor nytte av. Å få gass på land gir også et håp om å bruke denne ressursen til industriell virksomhet. Kårstø, Kollsnes, Nyhamna, Tjeldbergodden og Hammerfest er eksempler på anlegg som gir betydelige ringvirkninger lokalt og regionalt. Det kan nevnes at 90 prosent av all gass som eksporteres fra Norge, er innom nevnte landanlegg. Nordlands ene mulighet ligger i at det velges konsept for en utbygging som inkluderer gassbehandling på land i en eller annen form. Dette kan enten være i form av eksport i rør, som LNG eller som GTL ( gass til væske ). De to sistnevnte alternativene kan være særlig aktuelle for Nordland pga avstandene til markedet. Den andre muligheten er at et funn håndteres av en industriell aktør som vil bruke gass i store mengder til industrielle formål. Nordland har i utgangspunktet to alternative ilandføringer. Den ene fra funn nord i Norskehavet, mot Helgeland/ Salten, og det andre knyttet til Nordland VII og Troms II, mot Lofoten og Vesterålen. Gitt funn her vil korte avstander til land gjøre landbaserte konsepter svært aktuelle. Spørsmålet om ilandføring fra Norskehavet sør for Lofoten er mer komplisert. Et kystnært gassfunn vil være ideelt, men det er nettopp i de kystnære områdene det er vanskelig å få adgang til leting. Tidsperspektivet blir her meget usikkert. Det mest nærliggende å vurdere nå er Victoria, som er det største gassfeltet som ikke er bygd ut på norsk sokkel. Avgrensingsboringene som nå pågår er meget kompliserte, og det blir spennende å se hva Total vil gjøre videre. CO2 innholdet i Victoriagassen er så høyt at en håndtering av dette vil kunne kreve et landanlegg. Dette vil også åpne for ilandføring av gassen. Det blir spennende å se hva som skjer med Grofeltet og andre felt i Vøringområdet. Store mengder gass her gir utfordringer både mht vanndyp og avstand til land. Shtokman ligger om lag 600 km fra kysten, mens Gro er i underkant av 400 km. Det sier seg selv at Norskehavet krever en samordnet infrastrukturløsning. Gassco vurderer dette. Det er her verdt å merke seg at Gassco har fått sterke signaler om å vurdere andre løsninger enn rørtransport. De løsninger Gassco anbefaler for infrastruktur offshore vil være helt avgjørende for om Nordland skal få gass til land eller ikke. For å styrke egen kompetanse på dette viktige tema, vil Nordland sammen med de andre fylkeskommunene rundt Norskehavet få SINTEF til å lage en ny utredning om infrastruktur, med vekt på å se hvilke muligheter for ilandføring som kan åpne seg. 5
Spørsmålet om ilandføring fra Norskehavet vil nok bli et av de mest sentrale politiske tema i årene som kommer. På den ene siden vil Norskehavsfylkene være enige om at gass må til land før den eksporteres videre. På den annen side vil nok hvert fylke konkurrere om å få gassen til seg selv. Her er både Nyhamna og Tjeldbergodden i god posisjon til å få mer gass. Nord Trøndelag vil fremme Lauvøya som kandidat, mens Nordland vil få utredet flere alternativer. I tilknytning til en PUD for Victoria, vil dette tema komme opp for fullt. Det er grunn til å nevne at det kan være viktig for Nordland å få drøftet nivået på norsk gasseksport, selv om dette primært bør være tema i en nasjonal energi og utenrikspolitikk. Vi har i dag en eksport av gass på 100 mrd Sm 3 ( standardkubikkmeter ). Det er sterke krefter som ønsker å øke dette til 140 mrd Sm3. Vi skal også være oppmerksomme på at det i tillegg til dette brukes betydelige mengder gass til trykkstøtte og kraftforsyning offshore. Gjenværende mengde gass på norsk sokkel er 2200 mrd Sm3. Med en årlig eksport på 140 mrd. Sm3, vil ressursen vare i 15 år. Reduseres eksporten til 100 mrd. Sm3 vil den vare i 22 år. I tillegg til dette er det anslått at vi har nærmere 2000 mrd Sm3 i såkalte uoppdagede ressurser. Gitt nye funn i henhold til dette, vil levetiden kunne forlenges med 15 evt 20 år. Likevel er ikke 30 40 år så lenge i et energiperspektiv. Gitt at det starter en utbygging i Nordland VII i 2025, vil det helt klart være et mål for oss å ha et tempo som gir et landanlegg lang levetid!! Tilsvarende skal vi få industriell virksomhet basert på gass, krever investeringene at det er en betydelig langsiktighet i gassleveranser. Et annet moment som også må drøftes er i hvilken grad et høyt nivå på gasseksport vil kreve økt kapasitet i infrastruktur. Det sier seg selv at hvis vi bygger ut for røreksport sørover med en kapasitet som kan ta all fremtidig gass fra nord, kan vi glemme landbaserte løsninger som LNG og GTL. Gass til industri ble for øvrig drøftet på en Gassmakskonferanse i Trondheim nylig. Jeg er glad for å kunne si at Nordland var meget godt representert både fra næringsliv, forskning og politikk. Det er selvsagt et tankekors for Narvik og oss i Nordland at LKAB og Statoil her presenterte det første store gassindustrielle prosjektet i Norge, basert på malmen som mellomlagres og utskipes fra Narvik. Mens Narvik har malmen, har Tjeldbergodden gassen. Konferansen uttrykte også veldig sterkt det vi har understreket tidligere. Skal vi få gassindustri i Norge må det utvikles i sterke industrielle kluster, hvor biprodukter fra en bedrift er råstoff for en annen. Våre erfaringer fra industrielle prosesser i Nordland må her komme til uttrykk i nye gassindustrielle prosjekter i fylket. Dette vil også være et helt vesentlig argument for å få til ilandføring av gass til Nordland. 6
Leveranser ( utbygging/ produkt/ drift/ vedlikehold ) Den mest omfattende aktivitetene knyttet til olje og gassbransjen er innen området leveranser som på landsbasis sysselsetter 85.000. Med basis i et betydelig hjemmemarked, eksporterer denne bransjen også for 100 milliarder kroner. Det er viktig for leverandørindustrien i Nordland å være med på denne internasjonaliseringen som har skjedd i de senere år. Fra fylkeskommunens side bidrar vi sammen med INTSOK til at flere bedrifter kan komme ut. For tiden er det en særskilt satsing mot det russiske markedet. I avtalen med BP om Skarv har vi også tatt med et punkt om internasjonalisering. De bedriftene som får kontrakter på Skarv, har et særskilt ansvar for å bruke slike til å komme seg videre i det internasjonale olje og gassmarkedet. Kan en levere til Skarv eller Norne, bør en ha ambisjoner om å gjøre noe internasjonalt. En viktig, men kanskje undervurdert leveranse til olje og gassindustrien er transporttjenestene. På Vestlandet er det bygd opp en betydelig supplynæring som inngår i ett maritimt kluster hvor Norge er verdensledende. Når aktivitene øker i Norskehavet nord, vil transportbehovene øke betydelig. Avstandene til felt i Vøringområdet kan være mer enn det dobbelte av avstanden til Norne. At vi i Nordland har et av landets største transportselskaper, Torghatten Trafikkselskap, med en omsetning på nærmere 2 mrd kroner, bør gi Nordland en mulighet til å få en posisjon i supplymarkedet. TTS har sammen med Simon Møkster kontrahert et nytt beredskapsfartøy. En supplydrift med utgangspunkt i Brønnøysund vil kunne gi et betydelig antall nye arbeidsplasser. Rekruttering av personell - utdanning Olje og gassbransjen har kontinuerlig behov for rekruttering av personell innen ulike funksjoner. BP har gjort en meget god innsats for å informere og rekruttere elever innen videregående skoler og grunnskoler. Dette kan gi resultater på sikt. BP er også sammen med andre selskaper involvert i å utvikle relevante studietilbud også innen høyere utdanning. Brønnøysund vil med helikopterbasen ha særlige muligheter til å rekruttere nye tilflyttere som arbeider innen offshore, samt at det nok vil stimulere de som bor i kommunen og på Sør- Helgeland til å ta utdanning som kvalifiserer til offshorearbeid. Forskning Nordland er i svært liten grad involvert i forskning knyttet til olje og gassvirksomhet. Et stort program som Petromaks har så langt jeg vet ikke hatt søknader fra Nord Norge. Tilsvarende gjelder nå Gassmaks. Selv om programmet er helt nytt, ser det ut til at det er de tunge miljøene som kommer på banen og får tilsagn om midler. Både fra stat og fylkeskommune satses det nå ekstraordinære midler på å få opp FOU aktivitet i Nordland. Det kan se ut til at bidrag fra større operatører som BP og StatoilHydro kan være med å sette noe fart i petrorettet forskning i fylket. 7
Nye leteområder Jeg kan ikke unngå å si noe om prosessene knyttet til åpning av nye leteområder. Forvaltningsplanregimet er nytt i forhold til hvordan leteområder tidligere ble åpnet. Før åpningen av nye store leteområder i Norskehavet i 1993 94, hadde OED ansvar for å lage utredninger om alle relevante forhold knyttet til dette, også fugler og fisk. Det ble etter hvert reist kritikk mot at OED skulle håndtere dette, og etter St. meld 12 ( 2001-2002 ) Rent og rikt hav ble forvaltningsplaner innført, med Miljødepartementet i førersetet. I ettertid har vi jo fått forvaltningsplaner både for Norskehavet og Barentshavet, den siste med en bit av Norskehavet inkludert ( havområdet utenfor Lofoten ). Planene er i stor grad blitt verneplaner for det marine miljøet, hvor den næringsrettede verdiskapingen er kommet i bakgrunnen. Som jeg nevnte tidligere kommer detter til uttrykk når fremtidsbilder for olje og gassvirksomheten velges. Her dreier det seg om å planlegge ut fra worst case, dvs oljefelt og utblåsninger. At sannsynlighet for å finne gass er mye større, med dertil minimale miljøproblemer, blir ikke kommentert. Teoretisk kan derfor store potensielle gassfelt på norsk sokkel bli liggende urørt. Frykten for at det kan være olje er så stor at leteboring ikke tillates. Det er et paradoks at det til dags dato etter at 1200 letebrønner er boret på norsk sokkel, ikke har vært noe større uhell med denne aktiviteten. Med de restriksjoner som kan legges på leteboring, jfr Nordland VI, tyder alt på at dette ikke vil representere noe trussel mot fisk og miljø. Gitt at det finnes olje, olje og gass, eller bare gass, vil problemstillingene bli forskjellige. Gitt at valget står mellom følgende alternativer : 1. Det gis ikke adgang til letevirksomhet 2. Det gis adgang til letevirksomhet, men det er kun gassfunn som kan bygges ut. Motstandere av åpning vil si at alternativ 2 ikke lar seg gjennomføre. Et oljefunn vil bli bygd ut uansett. Her kan det vises til Snøhvit, hvor oljen blir liggende mot at gassen tas ut. Tilhengere av åpning vil så langt som mulig unngå å få en slik restriksjon på et felt. I noen tilfeller har det imidlertid vært slik at selskapene har vært villige til å ofre oljen, for å få ut gassen. I planene for den videre utbyggingen av gassfeltet Troll, ble denne problemstillingen sentral. Behandlingen av forvaltningsplanene i Stortinget i 2010 vil avklare om noen områder vil bli konsekvensutredet, med sikte på en eventuell åpning. 8
Dette gjelder i første rekke Nordland VI og Troms II, men i henhold til forvaltningsplanen for Norskehavet, vil også kystnære deler utenfor Nordland kunne bli vurdert. Dette gjelder så langt jeg kan se, områder innenfor Nordland VI, ytre del av Vestfjorden og langs kysten av Salten. Fylkesrådet ba faktisk i sin uttalelse om å få laget en tilleggsutredning nettopp for dette området, hvor olje og gass, fiskeri, havbruk og havkraft, ble sett i sammenheng Gitt et gassfunn i dette området, ville konfliktene med fiskeri og miljø bli håndterlige, og ringvirkninger med ilandføring vil kunne bli optimale. Når det gjelder prosessene fremover mot behandlingen av forvaltningsplanene er det viktig at vi får fram mest mulig relevant informasjon, ikke minst til de regionene som er sterkest involvert. Mange er bekymret og negative fordi de ikke vet nok, eller er direkte feilinformert. Her er også mange følelser knyttet til Lofoten som nasjonalt og internasjonalt symbol på ren natur og et bærekraftig miljø som ønskes ivaretatt. Det er viktig at vi fastholder Ap og LO s kunnskapsstrategi. Vi har tid til å skaffe kunnskap som trengs for å ta beslutninger om å i gangsette konsekvensutredninger. Fylkesrådet har gitt klarsignal til å følge opp prosjektet Lo Ve 2025, for gjennom dette å innhente kunnskap som er av særlig betydning for kommuner og næringsliv i de berørte regionene. Det er i denne sammenheng verdt å nevne prosessen som pågår for å komme til enighet mellom kommunene, om en modell for fordeling av inntekter ved eventuell olje og gassvirksomhet. Det er vesentlig å få fram et budskap om at alle kommunene vil få del i en slik aktivitet, uansett lokalisering i området. Energi og samfunn det brede perspektivet Jeg tror det er viktig at vi i arbeidet for å utvikle olje og gassbasert virksomhet i Nordland ser det lokale og regionale engasjementet vårt i et bredt perspektiv. Det vi gjør her handler om samfunnsutvikling, hvor olje og gass er en av flere viktige faktorer. I Dagens Næringslivs utgave 28.mai har Rogaland fylkeskommune et eget bilag. Fylkesordfører Tom Tvedt peker på at dette fylket sørvest i landet er tyngdepunktet for landets olje og gassindustri. Dette er stort sett det eneste som sies om denne bransjen i et billag på 16 sider! Derimot omtales nyskapningsevne, infrastruktur, utdanning og ikke minst fornybar energi. Det dreier seg om samfunnsutvikling i vid forstand. Rogaland vil ikke bare være ledende innen olje og gass, men satser på å være i førersetet både på vindkraft, havkraft, biogass og hydrogen. Det vises her til den miksen kompetansemiljøene i Rogaland har innenfor energisektoren. Olje og gass synes å gå hånd i hånd med de fornybare energiene. Lyse Kraft ga et sterkt uttrykk for dette da de sto i spissen for å bygge gassrør over Boknafjorden, fra Kårstø til Stavanger. 9
I Nordland kan det imidlertid se ut til at vi blir en nasjonal arena for å vise konfliktene og ikke samspillet mellom det fossile og det fornybare. Vi må ikke gå i en felle, hvor vi så sterkt fokuserer på å få lokal aktivitet knyttet til olje og gass, at vi mister evne til å satse på andre tunge trender! Vi må heller ikke gå i en felle hvor all vår fokus på olje og gass uttad synes å dreie seg om Lofoten, mens det faktisk skjer en betydelig positiv aktivitet i fylket knyttet til Skarv. Vi må unngå å komme i en situasjon hvor vi bruker mye tid og krefter på å få åpnet nye kontroversielle leteområder, samtidig som de som virkelig vil tjene på dette, kan konsentrere seg om å komme i forkant på andre fremtidsrettede områder. Jeg tror det er viktig at vi i enda sterkere grad får fram hvordan vi i Nordland, på samme måte som i Rogaland, vil prøve å få til et sterkt samspill innen hele energiområdet. Selv om vi er regionale og lokale aktører, må vi evne å se på energiområdet i et globalt perspektiv. Vår satsing på olje og gass må sees i sammenheng med følgende : Regjeringens målsetting om at Norge skal bli verdensledende innen fangst og lagring av CO2. At vi gjennom strenge krav har fått en olje- og gassvirksomhet som er verdensledende i å redusere utslipp. At naturgass i en global sammenheng er en klimagunstig energiform sammenlignet med eksempelvis kull. At kapital og kompetanse fra denne virksomheten er basis for å kunne satse offensivt også på fornybar energi, ikke bare i Norge, men også i andre land. Avslutning Med bakgrunn i tittel på foredraget Blir noen gang Nordland et olje og gassfylke? vil jeg svare følgende : Sammenlignet med de fleste fylkene i verden, vil vi bli et olje og gassfylke, men vi vil nok være i en annen divisjon enn Rogaland! Basert på det jeg nevnte tidligere vil vi i Nordland de nærmeste årene primært kunne utvikle en sterk profil med utgangspunkt i det som skjer i og rundt basebyene på Helgeland. Dette er vårt sikreste kort så langt. Dernest tror jeg det som i neste omgang vil ha størst betydning er å sikre en ilandføring av gass til Nordland med et industrielt perspektiv. Jeg tror det er viktig for oss å kunne fremstå som et energifylke hvor vi ligger langt fremme i å skape utfordrende og attraktive arbeidsplasser og lokalsamfunn basert på bærekraftig og effektiv produksjon og bruk av energi. 10
Dette vil ha betydning for leverandørindustrien, utdanning og forskning. Med basis i fornybar energi, vannkraften, har vi historisk sett lykkes godt med dette. La oss fortsette en videre utvikling der vi alt er i gang innen sol og bio, vind og vann. Et sterkere engasjement innen olje og gass kan være en av de viktigste drivkreftene for å utvikle også disse områdene videre. Internasjonaliseringen av leverandørindustrien er et godt eksempel. Her er mange likhetstrekk, felles utfordringer mht teknologi, kompetanse, marked og sist men ikke minst, å rekruttere nye dyktige innbyggere, entreprenører og fagfolk til Nordland. 11