Nyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge Mona Hansen Akershus Universitetssykehus HF Nasjonalt referanselaboratorium for HPV Avdeling for mikrobiologi og smittevern Seksjon for forskning og utvikling Vaksine i Norge Jenter i 7. klassetrinn har fått tilbud om vaksine gjennom barnevaksinasjonsprogrammet siden skoleåret 2009/2010 I forbindelse med innføringen av HPV vaksinen besluttet Helse og omsorgsdepartementet (HOD) å etablere et oppfølgingsprogram som omfatter fortløpende oppfølging og rapportering av vaksinasjonsdekning og mistenkte bivirkninger. Vaksinasjonsstatistikk publiseres hvert halvår på www.fhi.no og statistikk over meldte bivirkninger på Legemiddelverkets nettsider www.legemiddelverket.no. 1
Vaksine mot HPV 2 typer: Gardasil (Glaxo Smith Klein) Cervarix (Merck) Gardasil: kvadrivalent (HPV 16, 18, 6 og 11) Cervarix: bivalent (HPV 16 og 18) Vaksine mot HPV Gardasil HPV vaksinen beskytter mot to HPV typer som kan gi kjønnsvorter, HPV 6 og 11, og mot to potensielt kreftfremkallende HPV typer, HPV 16 og 18. De to sistnevnte virustypene forårsaker rundt 70 prosent av krefttilfellene i livmorhalsen. Kilde: http://www.bmj.com/cgi/doi/10.1136/bmj.g5264 2
Vaksine mot HPV neste generasjon vaksine Ny vaksine under utvikling og uttesting Hvorfor trenger vi et oppfølgingsprogram? Når en ny vaksine blir innført i barnevaksinasjonsprogrammet er det viktig å følge med på hvilken effekt vaksinen har på forekomsten av den aktuelle sykdommen i befolkningen. Effekten av HPV vaksinen kan måles ved å studere hvilke endringer som skjer i forekomsten av forstadier til livmorhalskreft og livmorhalskreft. Kan også måle forekomst og prevalens av HPVinfeksjon Det tar normalt mange år fra en kvinne får en HPV infeksjon til hun oppdager celleforandringer (forstadier til livmorhalskreft) eller senere livmorhalskreft. Derfor vil oppfølgingen av HPV vaksinen også strekke seg over mange år. 3
Hva følges opp? 1. Vaksinasjonsdekning Alle vaksiner som gis i barnevaksinasjonsprogrammet blir registrert i det nasjonale vaksinasjonsregisteret, SYSVAK. For hver enkelt person registreres det hvilke vaksiner som er gitt, og til hvilket tidspunkt Denne informasjonen er tilgjengelig for helsepersonell når neste vaksinedose skal settes. Data fra SYSVAK benyttes i overvåkningen av de sykdommene man vaksinerer mot. Nødvendig å vite hvem som er vaksiner og hvem som ikke er det, når man i forskning skal sammenligne forekomst og utvikling av HPV infeksjon hos vaksinerte/uvaksinerte. Registrering i SYSVAK gir også en oversikt over vaksinasjonsdekningen for ulike vaksiner på kommune, fylkes og landsnivå. Vaksinasjonsdekning resultater kilde: http://www.fhi.no/tema/hpv 4
Hva følges opp? 2. Bivirkninger Alle vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet følges nøye for å fange opp eventuelle bivirkninger. Alvorlige og/eller uventede bivirkninger som man mistenker at skyldes vaksine, meldes til Folkehelseinstituttet, som gjennomgår meldingene i samarbeid med Legemiddelverket. Norge deltar også i et europeisk samarbeid for overvåkning av mistenkte bivirkninger etter vaksinasjon. Det betyr at meldinger om mistenkte bivirkninger i Norge rapporteres videre til det europeiske nettverket. På denne måten kan man raskere få oversikt over eventuelle bivirkninger og hvor hyppig de forekommer. Bivirkninger resultater 160 000 vaksinerte jenter - 645 bivirkningsmeldinger - 92% regnes som lite alvorlige - 52 stk mistenkte alvorlige bivirkninger - Ingen meldinger om dødsfall 5
Hva følges opp? 3. Vaksineeffekt HPV vaksinasjon vil påvirke forekomsten av HPV blant unge kvinner. For å kunne si noe om hvor stor effekt vaksinen har, vil forskerne først kartlegge forekomsten av HPV infeksjon hos unge kvinner som ikke har fått tilbud om vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Dette vil gi et grunnlag som senere kan brukes til sammenligning med forekomst av HPV infeksjon blant vaksinerte unge kvinner. Vaksineeffekt resultater Kartlegging av HPV forekomst hos unge kvinner HPV MSIS 6
Kartlegging av HPV forekomst hos unge kvinner I samarbeid med Folkehelseinstituttet undersøker HPV referanselaboratoriet på Akershus universitetssykehus HF forekomsten av HPV i urinprøver fra unge jenter. Prosjektet er landsomfattende. Mer enn 23 000 jenter har så langt deltatt i studien ved å gi en urinprøve. Jenter fra ulike årskull i alderen 17 og 21 år har blitt invitert til å delta Invitasjon til undersøkelse 7
Resultater Foreløpige analyser av urinprøvene fra uvaksinerte årskull viser at det er forskjell mellom årskullene og at forekomsten av HPV hos 17 åringene ligger i området 15 20%. Analysene viser høyere forekomst hos 21 åringer, hvor om lag 45 % av prøvene er positive for HPV. Resultater Dette viser at HPV infeksjon er vanlig hos unge kvinner. HPV typer som inngår i dagens vaksine er vanlig forekommende: HPV16, HPV18 og HPV6 er hyppige, mens HPV11 synes å være mer sjelden. 8
MSIS HPV Etter forskriftsendring fra 1. juli 2014, er overvåking av HPV vaksinens effekt nå hjemlet i Forskrift om Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS forskriften, https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2003 06 20 740) Det er bare Kreftregisteret som skal melde tilfeller til MSIS. Leger og laboratorier skal ikke melde HPV infeksjon som har forårsaket kreft eller forstadier til kreft til MSIS slik som ved andre gruppe A sykdommer. MSIS forskriften 2 4 (Laboratorier med nasjonal referansefunksjon i medisinsk mikrobiologi) Laboratorier med nasjonal referansefunksjon i medisinsk mikrobiologi skal sikre høy kvalitet på mikrobiologiske tjenester for ivaretakelse av pasienter og folkehelsen. Laboratorier med nasjonal referansefunksjon i medisinsk mikrobiologi er tillagt følgende oppgaver: Referansediagnostikk Opprettholde en samling av stammer og annet referansemateriale Vitenskapelig råd og støtte Samarbeid og forskning Bistå i overvåking, beredskap og respons ved utbrudd av smittsomme sykdommer. 9
MSIS HPV Innsendingsplikten til referanselaboratoriet er knyttet til referanselaboratoriets generelle oppgaver, herunder helsehjelpsformål og er hjemlet i MSIS forskriften 2 4a (Innsendingsplikt for smittestoff og prøvemateriale) Patologilaboratorier som undersøker prøver av human opprinnelse, skal sende smittestoff eller prøvemateriale til relevant laboratorium med nasjonal referansefunksjon i medisinsk mikrobiologi etter dets nærmere angivelser. MSIS HPV Fra 1. januar 2017 går overvåking av HPV vaksinens effekt over i en permanent fase der vev (biopsi og/eller konus) fra kvinner med forstadier til livmorhalskreft og livmorhalskreft skal undersøkes for HPV. Referanselaboratoriet for HPV vil samle inn vevsprøver fra ca 1500 kvinner årlig, med forstadier til livmorhalskreft og livmorhalskreft. Prøvene vil analyseres for HPV, og resultatene rapporteres til MSIS. 10
MSIS HPV Referanselaboratoriet vil innkalle vevsprøver (parafinblokker) etter gitte spesifikasjoner 4 ganger per år. Det tas PCR snitt (4x5μ) og HE kontrollsnitt (3μ). Ekstraksjon av DNA DNA eluatet registreres i MSIS biobank Kontroll av ekstraksjon ved betaglobin real time PCR Vevsprøvene returneres innsendende patologilaboratorium Genotyping av HPV Rapportering av funn til MSIS Nasjonalt referanselaboratorium for HPV Truls M. Leegaard Mona Hansen Unni Westerhagen Merete Holth Ellen Myrvang Torill Sauer Ying Chen Cecilie Alfsen Roger Meisal Irene Kraus Christiansen Hanne Kristiansen Ole Herman Ambur (ikke på bildet) Bente Ekeberg (ikke på bildet) 11
Takk for oppmerksomheten! 12