BUSTADSOSIAL HANDLINGSPLAN (BSH) Vedtatt i K-sak 009/14

BUSTADSOSIAL HANDLINGSPLAN (BSH) Vedtatt i K-sak 009/14

INNHALDSOVERSIKT - BSH 1 FORORD.. 2 1 Innleiing.... 2 1.1 Statlege og kommunale føringar 2 1.2 Overordna mål....... 2 1.3 Delmål 2 1.4 Organisering av arbeidet 2 1.5 Rullering 3 1.6 Sentrale omgrep.. 3 2 Sula kommune i eit bustadsosialt perspektiv... 4 2.1 Utvikling i folketalet på kort og mellomlang sikt.. 4 2.2 Forventa utvikling i folketalet.... 4 2.3 Tilrettelegging for bustadbygging.. 5 2.4 Den private bustadmarknaden 5 3 Statlege og kommunale verkemiddel. 5 4 Kommunalt disponerte bustader... 7 5 Udekte behov.... 7 5.1 Litt om omsorgsbustadane. 7 5.2 Rus/psykiatri..,... 7 5.3 Innvandring og inkludering.... 8 5.4 Vanskelegstilte med åtferdsvanskar... 8 5.5 Blokkerte utleigebustader... 9 5.6 Ordinære kommunale bustader.. 9 5.7 Naudhusvære. Ansvar NAV... 10 6 Tiltaksplan..... 10 7 Vedlegg til handlingsplanen utdjupingar... 11

2 FORORD 1 Innleiing Alle myndige er ansvarleg for eigen bustadsituasjon, men det er enkelte som av ulike grunnar korkje maktar å skaffe eller halde på ein bustad over tid. Vanskane kan vere forbigåande eller livsfasebetinga, men sjeldan livsvarig. Felles er at dei er vanskelegstilte på bustadmarknaden, og planen omhandlar desse. 1.1 Statlege og kommunale føringar Overordna mål i norsk bustadpolitikk, og ein viktig bærebjelke i den norske velferdstenkinga, er at alle skal bu trygt og godt. (St.meld nr 20 s 70) Sula kommune ynskjer å bidra til dette gjennom ein målretta og føreseieleg bustadpolitikk. 1.2 Overordna mål Innbyggjarane i Sula kommune skal giast høve til å disponere ein god og eigna bustad, uavhengig av økonomi, helsemessige eller sosiale føresetnader. 1.3 Delmål -Kommunalt disponerte bustader til vanskelegstilte: Desse må vere samansett av store og små einingar, og av eit slikt omfang at dei dekkjer dei vanskelegstilte husstandane sine bustadbehov i påvente av andre løysingar. -Private utbyggjarar: Kommunen må vidareføre innsatsen med tilrettelegging for privat utbygging. -Statlege innretningar: Kommunen skal gjere bruk av statlege bustadpolitiske tiltak, og då i særleg grad dei ordningane som er innretta mot vanskelegstilte på bustadmarknaden gjennom Statens Husbank. -Råd og rettleiing: Kommunen skal informere og bistå publikum i generelle bustadspørsmål. -Personleg/praktisk bistand: Kommunen må legge opp til at dei med spesielle behov får tilstrekkeleg bistand i heimen, slik at dei i det lengste kan meistre dagleglivet i eigen bustad. 1.4 Organisering av arbeidet Ei administrativ plangruppe har ansvaret for å rullere og følgje opp bustadsosial handlingsplan. Plangruppa er samansett av representantar frå servicekontoret, NAV-sosial, planavdelinga, eigedomsavdelinga og støttestaben.

Rådmannen si leiargruppe er styringsgruppe, men har også konsultert kommunalsjef HS undervegs i prosessen. 3 1.5 Rullering Planen skal rullerast kvart 4. år, men tiltaksdelen skal gjennomgåast kvart år i samband med budsjett- og økonomiplanbehandlinga. Ansvaret for gjennomgangen, og at nye behov meldast inn som del av budsjettarbeidet, ligg til rådmannen. 1.6 Sentrale omgrep -Universell utforming: Inneber at bygningar, uteområde og anlegg utformast slik at alle menneske i størst mogleg grad, og på ein likestilt måte, kan nytte dei same løysingane. -Livsløpsstandard: Omgrepet vart lansert i 1981 av Norges Handikapforbund, og er ei kvalitetsnorm for bustader som kan nyttast i alle livsfasar, også når bebuaren er avhengig av t.d. rullestol. Målet var at dette skulle vere norma for all bustadbygging. -Omsorgsbustad: Omgrep innført i 1994 i samband med ny statleg lån- og tilskottsordning. Sula har i rimeleg grad nytta denne ordninga, og vore bevisste på å prioritere omsorgsbustader/bukollektiv framfor sjukeheimsplassar.

4 2 Sula kommune i eit bustadsosialt perspektiv Godt over 7 milliardar menneske lever i dag på planeten vår. Av desse bur ca 5.122.000 i Noreg, eller 0,074% av jordas befolkning. 2.1 Utviklinga i folketalet på kort og mellomlang sikt Dei siste 10 åra: 01.01.2003 01.01.2013 Folketalsauke Auke i % Møre og Romsdal 244309 259404 15095 6.2 Ålesund 39695 45033 5338 13.4 Sula 7304 8397 1093 15.0 Dei siste to åra: 01.01.2011 01.01.2013 Folketalsauke Auke i % Møre og Romsdal 253904 259404 5500 2.2 Ålesund 43670 45033 1363 3.1 Sula 8096 8397 301 3.7 Kjelde: http://193.160.165.34/emner/02/02/folkendrhist/tabeller/ Folketalet i Sula veks i eit vesentleg høgare tempo enn resten av fylket, og jamvel i eit høgare tempo enn nabokommunen Ålesund. Dette trass i at det er byane står for den største folkeveksten i landet. 2.2 Forventa utvikling i folketalet Befolkningsframskriving i Sula kommune: Alder 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Auke i % 0-5 år 746 754 769 760 758 760 768 776 784 792 798 804 810 8.6 6-12 år 805 811 819 858 890 909 919 926 934 950 944 943 945 17.4 13-15 år 353 362 363 347 335 345 359 379 384 383 396 412 427 21.0 16-19 år 439 441 468 480 490 492 481 473 472 480 502 517 517 17.8 20-44 år 2802 2857 2869 2914 2954 2981 3009 3040 3073 3108 3129 3152 3153 12.5 45-66 år 2151 2179 2222 2257 2303 2353 2398 2434 2482 2500 2524 2524 2564 19.2 67-79 år 683 707 738 786 813 850 886 928 962 1003 1047 1082 1103 61.5 80 år + 421 428 426 416 412 407 405 400 389 392 391 415 437 3.8 TOT 8400 8539 8674 8818 8955 9097 9225 9356 9480 9608 9731 9849 9956 18.5 Kjelde SSB middels nasjonal vekst. Vi ser at auken er klart størst for alderskategorien 67-79 år. Den private bustadmarknaden vil i hovudsak fange opp behova til denne gruppa. Det er alderskategorien 20-44 år som i størst grad slit på bustadmarknaden. Sjølv om den %-vise auken er lågare enn befolkningsutviklinga elles, så utgjer auken 351

personar dei kommande 12 åra. Utifrå dette må ein anta at behovet for kommunale utleigebustader vil oppretthaldast også i åra som kjem. 5 2.3 Tilrettelegging for bustadbygging Kommunen bestemmer gjennom reguleringsplanar og arealdelen til kommuneplanen plasseringa av dei framtidige bustadområda. Kommunen er tettbygd, men har likevel fleire attraktive områder som kan nyttast. 2.4 Den private bustadmarknaden Oppføring og sal av bustader har til no vore sett på som lite risikofylt, og prisnivået på brukte bustader i kommunen er høgt for å vere ein landkommune. Med dagens myndigheitskrav, og ikkje minst krav til standard bustadkjøparane sjølv stiller, er det ei stor utfordring å halde byggjekostnadane nede. Likevel bør dette perspektivet fasthaldast for i det minste ein del av bustadane som oppførast rundt om på øya. Elles er det viktig å ta med at bygging av kostbare bustader med høg standard, ikkje einsidig ekskluderer dei vanskelegstilte. Oppføring av ein bustad i det høgste prisnivået utløyser ofte ei rokkering av andre kjøp/sal nedover prisskalaen. I siste instans kan ei slik rokkering opne for at personar med svak økonomi får høve til å erverve eigen bustad. 3 Statlege og kommunale verkemiddel Husbanken forvaltar ei rekkje bustadpolitiske verkemiddel retta mot ulike målgrupper. Grunnlån Lånet skal gjere det mogleg for spesielt vanskelegstilte og husstandar i etableringsfasen, men bustaden må oppfylle visse kvalitetskrav og føremål: -Bygging av ny bustad -Utbetring av bustad -Ombygging av bygningar til bustad -Kjøp av ny og brukt bustad. Grunnlån vert gitt til: -Privatpersonar -Utbyggjarar -Bustadbyggjelag -Kommunar og fylkeskommunar -Selskap/stiftingar

6 Startlån Lånet er innretta mot husstandar som ikkje får lån i privat bank, eller manglar eigenkapital. Kommunen tar opp rammefinansiering i Husbanken, og utarbeider retningsliner for praktisering av vidareutlån. Målgruppa for ordninga er: -Økonomisk vanskelegstilte -Barnefamiliar -Einslege forsørgjarar -Personar med nedsett funksjonsevne -Flyktningar og personar med opphald på humanitært grunnlag Startlånet kan nyttast til følgjande føremål: -Bygging eller kjøp av bustad -Utbetring -Ombygging/tilpassing for fortsatt å kunne bu i bustaden -Refinansiering av dyre lån -Toppfinansiering, herunder det lovbestemte eigenkapitalkravet på 15% Det er ein føresetnad for å få startlån at ein har tilstrekkeleg att til livets opphald når renter og avdrag er betalt, og at bustaden er eigna for husstanden og er rimeleg samanlikna med prisnivået i kommunen. (Frå retningslinene for startlån i Sula kommune) Bustadtilskott Dette er eit av Husbanken sine tiltak som kommunen nyttar, men tilskottsramma er etter måten låg, og ein har derfor vore tilbakehaldande med å gå aktivt ut med ordninga. Bustadtilskott kan giast for å tilpasse bustad for funksjonshemma, som etableringshjelp til økonomisk vanskelegstilte, eller for å unngå tap av eigen bustad. Tilskot til kommunale utleigebustader 20-40% Husbanken kan gi inntil 20% investeringstilskot til kommunar som vil bygge innskottsfrie utleigebustader. Til vanskelegstilte med særskilte oppfølgingsbehov er det opna for å auke investeringstilskotet med ytterlegare 20%. Dette er også føreslått gjort gjeldande for bygging/kjøp av bustader til flyktningar. Låne- og tilskottsordningar til bruk i større prosjekt, som t.d bygging av omsorgsbustader, er nærare omtalt i kommunen sin helse- og omsorgsplan. Bustønad Bustønad er ei statleg økonomisk støtteordning for private husstandar administrert av Husbanken, og der kommunane bistår publikum i søknadsprosessen. Føremålet med ordninga er at husstandar med svak økonomi skal kunne skaffe seg eller disponere ein god og føremålstenleg bustad. Øvre tak for boligutgifter for einsleg husstand i 2013 er kr 5.083,-, mens øvre inntektgrense for einsleg husstand er kr 194.000,- pr år.

Tilskott til prosjektering Husbanken gir tilskott til prosjektering og fagleg hjelp for planlegging av eigen bustad når det må gjerast spesialtilpassingar grunna funksjonshemming. Det vert også gitt prosjekteringstilskot til planlegging og gjennomføring av kommunal bustadpolitikk, kompetanseutvikling innanfor bustadsosialt arbeid osb. Bistand frå kommunen/nav-sosial -Råd, rettleiing og hjelp med søknader i bustadspørsmål. -Utanomrettslig gjeldsordning gjennom NAV. -Praktisk og personleg bistand for å takle funksjonshemming og aldring. -Butrening og andre miljøretta tiltak, evt. i kombinasjon med avlasting og behandling. 7 4 Kommunalt disponerte bustader Sula kommune disponerer for tida 183 bustader. Av desse eig kommunen 155. 24 bustader vert drifta av stiftingar med kommunal tildelingsrett, mens 4 plassar disponerast i Sunde-Leirvåg burettslag. Når tildelingsretten fell bort, kan desse bustadane fritt omsetjast i den frie marknaden. I tillegg har kommunen 20 institusjonsplassar/korttidsplassar ved sjukeheimen. Omtale og vurdering av dei enkelte bygga er å finne i kommunen si eigarmelding, og det er også utarbeidd kart over plassering. Summarisk oppsett over kommunalt disponerte bustader ligg i vedleggsdelen til planen. 5 Udekte behov 5.1 Litt om omsorgsbustadane Kommunen sine omsorgsbustader er eit viktig tiltak innanfor HS sitt tenesteområde og er nærare omtalt i helse- og omsorgsplanen. I arbeidet med rulleringa av BSH har ein imidlertid merka seg at presset på omsorgsbustad/bukollektiv er etter måten stort. Pr dato er det 26 personar på venteliste til omsorgsbustad i Sula kommune. 5.2 Rus/psykiatri I 2006 vart det bygd 8 bueiningar i bukollektiv for personar med alvorleg psykiske lidingar. Dette har vore vellukka, og bustadbehova for dei mest alvorleg psykisk sjuke må seiast å vere dekt av dette tiltaket. For personar med rusproblem er situasjonen ein anna, og enkelte av rusmisbrukarane fell i dag utanfor dei etablerte bustadtilboda og må seiast å ha ein uavklart busituasjon. For denne gruppa kan det vere behov for både spesialisert behandling, tett oppfølging frå det kommunale tenesteapparatet, samt grunnleggjande butrening. Iflg NAV er det ein stad mellom 4-6 personar som treng slik tett oppfølging i dag, og bustaden vil vere ein viktig arena og utgangspunkt for arbeidet. Kommunen har vedtatt bygging av inntil 6 bueiningar, og i økonomiplanen er det sett av midlar til bygging av 4 samlokaliserte leilegheiter med opsjon på ytterlegare 2.

Kommunen sin rusmiddelkonsulent får eit særskilt ansvar i oppfølginga av denne gruppa, og det vil bli søkt om investeringstilskott med inntil 40% til byggeprosjektet. 8 5.3 Innvandring og inkludering K-vedtak 065/13 Sula kommune vedtar å ta i mot 12 flyktningar kvart år fram til 2016. Arbeidet med å skaffe bustad til flyktningane må starte snarast råd og gå inn i arbeidet med bustadsosial handlingsplan. (..) Bustadløysingane må vurderast opp mot familiesamansetnadane. Realistisk sett kan det bli tale om rundt 6-12 husstandar fordelt over dei tre åra. Kommunen busette ein familie på 5 i 2011 og ein familie på 7 i 2013, og største utfordringa var i begge tilfella å skaffe bustad. Å ta i mot 12 flyktningar pr år dei neste tre åra utan å få tilgang til nye bustader kan synast utfordrande, så arbeidet med å framskaffe bustader må prioriterast høgt. Det kan bli behov for å stille med bustad på kort varsel når familiesamansetninga på dei vi skal ta i mot er kjent, og kommunen må gjere bruk av heile bustadmarknaden for å få dette til. Brukte bustader, nye bustader og bustader under oppføring kan bli aktuelt å sjå nærare på så lenge dei er eigna til føremålet. Men for å by på bustader lagt ut for sal, må kommunestyret gi eit mandat til rådmannen som binder kommunen. Avhengig av husstandssamansetning og bustaden sin kapasitet, må 2-4 bustader skaffast til veie ila 2014, og truleg like mange i 2015. Behovet utover i 2016 må sjåast i lys av omløpshastigheita altså kor vidt enkelte av dei busette flyktningane kan flytte over til den ordinære bustadmarknaden for å gje plass til nye ankomne. Ein kan ikkje utelukke endringar i utleigemarknaden dei næraste åra heller, så andre løysingar kan også vere aktuelle på litt sikt. Tidsbestemte leigekontraktar er normalt på 3 år, men kontraktar heilt ned mot eitt års varigheit kan vere naudsynt for å få dette til. I boligmeldinga «Byggje-Bu-Leve» vert det opna for å auke boligtilskotet frå 20 til 40% til bygging/kjøp av bustader til flyktningar. 5.4 Vanskelegstilte med åtferdsvanskar Butenesta har i dag store vanskar med å skape eit forsvarleg bu- og tenestetilbod kring personar som slit med utagering og tilpassingsvanskar. Dei fleste av desse personane er psykisk utviklingshemma, men ikkje alle. Førebels er dette løyst ved at dei som er i kommunen har overtatt ordinære omsorgsbustader. Dette fører til ei fortrenging av eldre brukarar, og er ikkje haldbart i lengda. Vi veit at kommunen vil få ansvar for å busette fleire unge psykisk utviklingshemma, men vi veit ikkje nøyaktig når. To ungdomar som er under omsorg i barnevernet vil imidlertid kome til kommunen om 2-3 år, og desse vil krevje store ressursar med behov for god tilrettelegging når det gjeld tryggleik, godt tenestetilbod og rasjonell drift. Ei arbeidsgruppe som har jobba med tenestetilbodet til desse personane, konkluderer med at det må etablerast eit særskilt tilpassa tenestetilbod med utgangspunkt i bustadane, og bemanna av fast og stabilt personale. Gruppa ser føre seg at det i denne samanhengen vert bygt nye samlokaliserte bustader, kanskje til 6 10 brukarar, der ein bygg etappevis, og planlagt på ein slik måte at det gir optimal drift og tryggleik for bebuarar og personale. Gruppa ser føre seg at dette må skje med ein tidshorisont på

maksimalt 2-4 år. Det vil bli utarbeidd eiga sak på dette når gruppa har konkludert nærmare om behov og løysingar. 9 5.5 Blokkerte utleigebustader Relevante føresegner i husleigelova i utdrag: 9-3. Adgangen til å inngå tidsbestemt leieavtale for bolig (i utdrag) Det er ikke adgang til å inngå tidsbestemt leieavtale for bolig for kortere tid enn tre år. Minstetiden kan likevel settes til ett år hvis avtalen gjelder lofts- eller sokkelbolig i enebolig eller bolig i tomannsbolig, og utleieren bor i samme hus. ( ) 11-1. Boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet (I utdrag) Bestemmelsene i paragrafen her gjelder utleie av offentlig disponert bolig som skal brukes av vanskeligstilte på boligmarkedet. Bestemmelsene gjelder også utleie av annen bolig som er forbeholdt vanskeligstilte på boligmarkedet etter vedtak av organ for stat, fylkeskommune eller kommune. Med vanskeligstilte på boligmarkedet menes personer som trenger hjelp til å skaffe seg bolig på grunn av dårlig økonomi, nedsatt funksjonsevne, helsemessige eller sosiale problemer, dårlige kunnskaper om det norske boligmarkedet eller liknende forhold. Bestemmelsene gjelder bare dersom leieren har fått opplyst skriftlig at avtalen gjelder bolig som skal brukes av vanskeligstilte på boligmarkedet, og hvilke unntak som er avtalt etter paragrafen her. Det kan avtales at opptak av husstandsmedlem som nevnt i 7-1 første punktum bare kan skje med utleierens godkjenning. (.) Det kan avtales at opptak av husstandsmedlem som nevnt i 7-1 annet punktum og framleie av del av bolig som nevnt i 7-3 bare kan skje med utleierens godkjenning. (..) Dersom det foreligger særlige grunner, kan det inngås tidsbestemt leieavtale for kortere tid enn tre år uten hinder av 9-3. Det er ikke adgang til å inngå mer enn én tidsbestemt avtale for samme bolig mellom de samme partene av kortere varighet enn det som følger av 9-3. Dersom det foreligger tungtveiende grunner, kan det likevel inngås flere tidsbestemte leieavtaler av kortere varighet enn det som følger av 9-3. En tidsbestemt leieavtale inngått i strid med bestemmelsene her, skal anses som tidsubestemt. For å unngå blokkering av kommunale utleigebustader meint for eit gitt formål, må det i større grad nyttast tidsbestemte leigekontraktar. Då kan leigeforholdet vurderast minimum ved utløpet av kvar leigeperioden. Er ikkje føresetnadane til stades for å avvikle leigeforholdet, vil det normalt ligge til rette for ei ytterlegare forlenging av leigetida, gjerne i kombinasjon med intensivering/korrigering av oppfølginga. Endringar i leigetakar sin helse- og livssituasjon, som t.d. effekt av behandling og endring i personleg økonomi/arbeidssituasjon vil spele inn her. Situasjonen på bustadmarknaden, og kor vidt leigetakar blir ståande heilt utan bustadalternativ om leigeforholdet vert avslutta, må også takast inn i vurderinga. 5.6 Ordinære kommunale bustader Ved årsskiftet var 8 personar/husstandar på venteliste med ynskje om å leige kommunal bustad. Likevel er det eit spørsmål om kommunen bør ha slike ordinære kommunale utleigebustader i sin portefølje. For det første krev det ressursar å følgje opp som utleigar. For det andre er det krevjande å dekkje opp vedlikehaldsbehova som eigar, og for det tredje representerer desse bygga ein verdi som heller burde vekslast inn i bygging/kjøp av bustader

tilrettelagt for dei mest utsette gruppene. Utgangspunktet må vere at kommunen legg til rette for at den ordinære bustadmarknaden dekkjer bustadbehova til folk flest, mens dei kommunale bustadane innrettast mot dei med behov for særskilt oppfølging og/eller tilrettelagt bustad i ein fase i livet. 10 5.7 Naudhusvære NAV-sosial har ansvaret for å tilby mellombels husvære for personar som er utan bustad. Dette er heimla i Lov om sosiale tjenester i NAV. 27. NAV-sosial skal vidare bistå vanskelegstilte på bustadmarknaden med råd og rettleiing i bustadspørsmål, jf 15 same lovheimel, men plikter ikkje å tildele bustad av permanent karakter. NAV har i ei årrekkje disponert ei anleggsbrakke som naudhusvære. I samband med sal av eigedomen denne er plassert på, så vil tiltaket verte avvikla. 6 Tiltaksplan Målgruppe/prosjekt Behov Tiltak Ferdigstilling Tiltak 1: Ref. 5.1 Rus/psykiatri Inntil 6 bueiningar Bygging av 4 små bueiningar, med opsjon på ytterlegare 2. -Tett oppfølging 2014 Tiltak 2: Ref. 5.2 Flyktningar Tiltak 3: Ref. 5.3 Vanskelegstilte med åtferdsavvik Tiltak 4: Ref. 5.4 og 5.5: Blokkerte utleigebustader, og bustader med store vedlikehaldsbehov. K- 079/13: -Bulegane 8 -Råsa 7 -Hølevegen 35,37,39,41 -Jetmundgarden 13/15 -Markvegen 3,5,9 Bustad til mottak av 36 flyktningar, jf.k-sak-65/13 12 stk kvart år 2014-2016 Samansetninga i husstanden avgjer val av type bustader, og dermed også tal bustader. 6-10 bueiningar. Samlokalisert med personalbase. Avklare dagens leigeforhold, og leigetakar sin status i forhold til bustadmarknaden. -Tidsbestemt leige Kommunal og privat utleige. Kjøp og/eller bygge dersom manglande utleigealternativ. -Tidsbestemt leige -«Budmandat» (ikkje vedtatt) Moglegheiter for trinnvis utbygging. -Eiga sak -Starte klårgjering av dei 11 bustadane, og gjennomføre sal iht K-079/13. -«Frå leige til eige» 2014-2016 2015 2014-2016 (Stegvis avhending kombinert med nyanskaffing/ utskifting.)

11 7 Vedlegg utdjupingar. Vedlegg 1: KOMMUNALE BUSTADER, OG BUSTADER MED KOMMUNAL TILDELINGSRETT Bustadtype/ Adresse Tal Føremål/kategori eigeform bueiningar KOMMUNAL Bukollektiv Sloghaugvegen 28 a-h 16 Heildøgnsbemanning Omsorgsbustad Sloghaugvegen 28 i-j 2 Heildøgnsbemanning Bukollektiv Molværsvegen 15 og 16 Heildøgnsbemanning 17 Bukollektiv Molværsvegen 11 8 Heildøgnsbemanning Bukollektiv Stadsnesveien 23 28 Heildøgnsbemanning Trygd/serviceb Sloghaugvegen 18-26 8 Sosiale bust./generell.utl. Omsorgsbustad Geilneset 11 5 Heildøgnsbemanning Avl.husvære Geilneset 9 4 Avlastning/tilsyn/oppfølging Omsorgsbustad Nymarkvegen 36-48 6 Omsorgsbehov Trygd/serviceb Djupdalen 60-66 4 3 utleige + 1 oms.bust. Omsorgsbustad Åregjerdedalen 2-6 2 Omsorgsbehov Omsorgsbustad Hølevegen 76-80 5 Omsorgsbehov Omsorgsbustad Bakketun 11 Omsorgsbehov Omsorgsbustad Berngarden 22-40 10 Omsorgsbehov Omsorgsbustad Berngarden 42-46 3 (omgjort frå ord. kom.bust) Utleigebustader Fyllingvegen 63 a-l 12 Omsorgsbehov Utleigebustader Markvegen 3, 5, 9 3 K-079/13 vedtak om sal Utleigebustader Hølevegen 35-41 4 K-079/13 vedtak om sal Utleigebustader Brathaugsmyra 1 Utleige (disp. barnehage) Utleigebustader Bjørkavågen 1 Disp soknerådet 065/077 Utleigebustader Rørstad 1 Disp kapellanbust. 074/271 Utleigebustader Kleiva Vest 1 Prestebustad Utleigebustader Råsa 7 1 K-079/13 vedtak om sal Utleigebustader Sloghaugvegen 21 0 Ueigna til utleigeføremål Brakkeløysing Sloghaugvegen 21 0 Ueigna til utleigeføremål Utleigebustader Jetmundgarden 13/15 2 K-079/13 vedtak om sal Utleigebustader Bulegane 8 1 K-079/13 vedtak om sal 155 =SUM KOMMUNALE PRIVATE Med kommunal Tal Føremål/kategori STIFTINGAR tildelingsrett/plikt bueiningar Omsorgsbustad Nausthaugen 10 Omsorgsbehov Omsorgsbustad Vågstunet 14 Omsorgsbehov 24 =SUM PRIV OMS.BUST. BORETTSLAG Sunde-Leirvåg B/L 4 Omsorgsbehov 4 =SUM BORETTSLAG 183 =TIL KOMM. DISP

12 Vedlegg 2 KOMMUNALE BYGG - NOVERANDE STATUS OG FRAMTIDIG BRUK K-079/13 Vedtak: 1. Gamle Langevåg barnehage Saka vert å drøfte når drifta er lagt ned. Bygget skal fortsatt vere avsatt til offentleg formål. Ei avklaring bør skje innan barnehagen står tom, og seinast innan august 2014. 2. Gamle Langevåg skule - Kommunestyret ber om at Gamle Langevåg skule, inkludert gymbygget, vert lagt fram for kommunestyret som eiga sak. Saka må sjåast i lys av mellom anna arealplan og kulturminneplan, og vurderast opp mot dei konkrete behov kommunen har. 3. Gamle Langevåg skule, gymbygget - Jf. Skulebygget. 4. Hytter på Sulafjellet - Gamle Røde Kors-hytta, Jensen-hytta og hytte nr 3. klarerast og seljast. Det skal vurderast ei omregulering til hytteområde. Ordføraren tek kontakt med styret for sameiget Sulafjellet. 5. Djupdalen 60,62 og 64 Rehabiliterast/oppgraderast og vidareførast med same formål som i dag 6. Sloghaugvegen 18-26 - Rehabiliterast/oppgraderast og vidareførast med same formål som i dag 7. Vasset barnehage - Vidareførast som no, med normalt vedlikehald. 8. Øvrige boliger - Kommunestyret tek sikte på at dei kommunale utleigebustadane skal klarerast for sal (Hølevegen 35, 37, 39 og 41, Bulegane 8, Råsa 7, Jetmundgarden 13 og 15, Markvegen 3, 5 og 9). Sal av einskilde objekt skal tidfestas i samband med behandlinga av bustadsosial handlingsplan. Prosessen skal gå parallelt med bygging av nye bustader. 9. Jarnesløa - Jarnesløa vert tilbudt LIL v/løypekomiteen og Vonløypa gjennom ein langsiktig og rimeleg leigeavtale, med klausul om vedlikehald. Dagens leigeavtale kan seiast opp med høveleg frist. 10. Gamle Molvær skule - Vurderast som erstatning for areal vi i dag leiger, eller komande arealbehov, i eiga sak. Ein ber spesielt om at aktiviteten på Mylna, samt anna helseaktivitet vert vurdert. 11. Gamle Sula Vgs. skal ikkje rivast. 12. Tannlege-bygget - Bygget skal sjåast i samanheng med ei framtidig disponering av bygg til helseføremål. 13. Sula U gymbygget 1.etg - Forslag til bruk av bygget leggast fram som eiga sak. 14. Sula kommune si eigarmelding skal rullerast kvart 4. år, i første år etter nytt kommunestyre er valt. 15. Kommunestyret ber om at ein i samband med oppdatering av eigarmeldinga vert det innarbeida ei oversikt over ubebygd areal som kommunen eig.

13 Vedlegg 3 STARTLÅN K-080/13 Vedtak: 1. Kommunestyret i Sula kommune vedtek retningslinene for startlån i Sula kommune, vedlegg 2. Retningslinene gjeld frå 01.01.2014. 2. Kommunestyret i Sula kommune vedtek at det ikkje skal innførast ei øvre grense for inntekt for personar som kan få startlån. Om retteleiande månadsbudsjett etter låneopptak viser eit månadleg overskot på meir enn Kr. 2.000,- kan ein sette som vilkår at lånet skal nedbetalast på 10 år. Om overskotet etter låneopptak viser eit overskot på 4.000,- eller meir bør søkjarane prøve saka i bank ein gong til. 3. Kommunestyret i Sula kommune vedtek at Sula kommune, om høyringsvedtaket om startlån blir vedtatt, kan opne for 50 år nedbetalingstid i særlege tilfelle. Kommunen kan etter søknad gi tilsegn om avdragsfri periode på inntil 5 år, men berre i saker der det går tydeleg fram at økonomien i husstanden vil sjå betre ut når den avdragsfrie perioden er over. Vedlegg 4 Lov om sosiale tjenester i NAV - 15 og 27 15. Boliger til vanskeligstilte (Medverknad) Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. 3.15.1 Om bestemmelsen Kommunen har et ansvar for å sikre en forsvarlig bolig for personer som av økonomiske, sosiale, helsemessige eller mer sammensatte forhold ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. NAV-kontoret har en plikt til å medvirke i kommunens boligsosiale arbeid. NAV-kontoret vil i hovedsak ha kjennskap til behovet for boliger til økonomisk og sosialt vanskeligstilte, og medvirkningsansvaret vil særlig gjelde overfor disse. En tilfredsstillende bolig er en sentral forutsetning for at den enkelte skal kunne leve og bo selvstendig, skaffe eller beholde arbeid, og delta i samfunnet. I familier med barn og unge er det spesielt viktig at det er en trygg og god bosituasjon. Bomiljø og beliggenhet har betydning for sosial inkludering. Konsentrasjon av boliger til vanskeligstilte kan bidra til å forsterke sosiale problemer, og NAV-kontoret bør så langt mulig medvirke til å unngå dette. NAV-kontoret skal være oppmerksom på bosituasjonen til familier med barn og unge, vanskeligstilte ungdom og personer i overgangs- eller etableringsfaser.

Bestemmelsen gir ikke tjenestemottaker rett til bolig, men ved akutt behov for botilbud har NAV-kontoret forpliktelser etter 27. For tjenestemottakere som ikke klarer å ivareta sine interesser på boligmarkedet, bør tiltak og tjenester for å sikre en stabil bosituasjon være en del av individuell plan. 3.15.2 Nærmere om bestemmelsens innhold Medvirkningsansvaret er både generelt og individuelt, og innebærer at NAV-kontoret skal: Bidra med sin kunnskap i den kommunale planleggingen av hvordan boligproblem kan løses for vanskeligstilte. Gjøre andre kommunale organer kjent med behovet for ordinære boliger og tilpassede boligløsninger. Samarbeide med andre instanser, som Husbanken, om tiltak som kan lette situasjonen for vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilby tjenestemottaker råd og veiledning for å bidra til å sikre en tilfredsstillende bosituasjon. Dette kan være i form av økonomisk rådgivning, informasjon om økonomisk stønad, informasjon om kommunale og statlige låne- og støtteordninger, og hjelp til søknad om kommunal bolig og andre ordninger for etablering i bolig. Bistå tjenestemottakere som kan ha behov for tjenester i boligen, for eksempel ved å etablere kontakt med kommunale helse- og omsorgstjenester. Bistå tjenestemottaker med å skaffe bolig når det er nødvendig, for eksempel ved å hjelpe tjenestemottaker med å finne leiligheter som er til leie, ringe for å avtale visning, og eventuelt bli med på visning, eller på annen måte tilrettelegge for å skaffe varig bolig. 14 27. Midlertidig botilbud (Hjelpeplikt) Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. 4.27.1 Om bestemmelsen Bestemmelsen regulerer den enkeltes rett til å få et midlertidig botilbud. Ansvaret for tjenesten ligger i NAV-kontoret. Midlertidig botilbud skal avhjelpe akutt bostedsløshet og er ikke ment å vare over tid. Med akutt bostedsløshet menes at tjenestemottaker ikke har et sted å sove og oppholde seg det neste døgnet. Bestemmelsen innebærer en plikt til å gi en naturalytelse, noe som innebærer at NAVkontoret må fremskaffe et konkret og tilgjengelig botilbud til den som ikke klarer det selv. 4.27.1.1 Vedtak og klage Avgjørelse om innvilgelse eller avslag på midlertidig botilbud er enkeltvedtak. NAVkontoret må følge de krav til saksbehandling som følger av denne loven, forvaltningsloven og uskrevne normer om god forvaltningsskikk. Søknad om midlertidig botilbud må vurderes samme dag som den er mottatt, og hvilke opplysninger som er nødvendige må begrenses til den konkrete situasjon. Enkeltvedtak kan påklages til fylkesmannen.

4.27.2 Nærmere om bestemmelsens innhold 4.27.2.1 Rett til midlertidig botilbud Tjenestemottakere som ikke har et sted å sove og oppholde seg det neste døgnet har krav på midlertidig botilbud. Årsaken til behovet og om situasjonen har vart over tid, er uten betydning for retten til tjenesten. Tjenestemottakere som bor hos venner, bekjente eller familie kan også ha krav på midlertidig botilbud. Det stilles ikke krav om at tjenestemottaker først må ha forsøkt å finne et botilbud selv. 4.27.2.2 Krav til det midlertidige botilbudet Det midlertidige botilbudet som benyttes må være kvalitetsmessig forsvarlig ut fra den enkelte tjenestemottakers behov. Tjenestemottaker skal sikres en selvstendig tilværelse med mulighet til å opprettholde relasjoner og sosialt nettverk, delta i alminnelige daglige aktiviteter, og kunne være i eller forsøke å finne seg arbeid. NAV-kontoret må vurdere om det midlertidige botilbudet er egnet til å ivareta disse behovene. Det midlertidige botilbudet må ha en forsvarlig standard. Det skal normalt være god tilgang til bad og toalett, mulighet for matlaging og vask av tøy. Tjenestemottaker skal ha rett til privatliv og kunne motta besøk. Hvis tjenestemottaker er utestengt fra å benytte egen enhet eller eget rom store deler av døgnet, fyller ikke tilbudet kravene som stilles til midlertidig botilbud. NAV-kontoret må sikre at det midlertidige botilbudet som benyttes er forsvarlig. Hvis kontoret finner det hensiktsmessig, bør det inngås kvalitetsavtaler med leverandører av midlertidige botilbud. NAV-kontoret må sikre at det midlertidige botilbudet i seg selv og for den enkelte er forsvarlig også der kontoret benytter et tilbud i en annen kommune. 4.27.2.3 Begrensninger i bruk av midlertidig botilbud Bruk av midlertidig botilbud skal begrenses i omfang og lengde, og opphold som varer mer enn 3 måneder bør kun unntaksvis forekomme. Midlertidig botilbud skal kun unntaksvis benyttes til barnefamilier og ungdom. Kravet til botilbudet skjerpes hvis det skal benyttes av barn og unge, og tilbudet må ikke være stigmatiserende. Botilbudet må blant annet ivareta barn og unges rett til privatliv og sosialt samvær med andre, og mulighet til å gjøre lekser uforstyrret. Midlertidig botilbud skal kun unntaksvis benyttes ved løslatelse fra fengsel eller ved utskriving fra institusjon. NAV-kontoret bør sikre direkte overgang til varig botilbud for personer i slike sårbare faser. Når midlertidig botilbud benyttes, skal NAV-kontoret så vidt mulig umiddelbart iverksette tiltak for å sikre overgang til varig botilbud. NAV-kontoret skal sørge for at tjenestemottaker innkalles til oppfølgingssamtale snarest mulig, hvor enten reetablering i eksisterende bolig eller nytt botilbud av mer varig karakter søkes sikret. For tjenestemottakere som ikke klarer å ivareta sine interesser på boligmarkedet, bør bolig og nødvendige tjenester for å sikre en stabil bosituasjon være en del av individuell plan. 4.27.2.4 Oppholdskommunens ansvar Rett til midlertidig botilbud omfatter alle som oppholder seg i kommunen, selv om oppholdet er midlertidig. Oppholdskommunens ansvar etter 3 er for å hindre at tjenestemottaker blir kasteball mellom kommuner. NAV-kontoret kan ikke avvise en person eller avslå en søknad om midlertidig botilbud med den begrunnelse at vedkommende tilhører en annen kommune. NAV-kontoret må alltid vurdere personens situasjon her og nå. 15

4.27.2.5 Betaling Bestemmelsen regulerer ikke hvorvidt tjenestemottaker selv skal betale for det midlertidige botilbudet. Tjenesten er en naturalytelse, og NAV-kontorets ansvar er å sikre at tjenestemottaker faktisk har et sted å sove og oppholde seg det neste døgnet. Hvis tjenestemottaker ikke har penger til å betale for det midlertidige botilbudet, må NAVkontoret vurdere om tjenestemottaker skal innvilges økonomisk stønad. 16