Dette er 2. versjon av veilederen oppdatert januar 2013. Den elektroniske versjonen finner du (alltid oppdatert) på data.norge.no.

Åpno cata De og skapverdier VeHeder tilcjenceliccjørinc av offenthcecata difidirektoratet for forvaltning og IKT (i111`. Open Knowledge Foundation

Dette er 2. versjon av veilederen oppdatert januar 2013. Den elektroniske versjonen finner du (alltid oppdatert) på data.norge.no. 2 LLL H1,,F I JJ

Forord: Hans Christian Holte og Dr. Rufus Pollock Side4 Kapittell Hva er åpne data? Side6 1.1 Hvamenes med åpne offentligedata? Side7 1.2 Norsklisensfor offentligedata (NLOD) Side8 1.3 Hvilkedata kanjeg åpne? Side8 1.4 Hvilkedata skaljeg ikkeåpne? Side9 1.5Trafikklyssystemet Side9 1.6 Usikkerhetrundtåpning av data Sidel 0 Kapittel2 Hvorforåpne data? Sidel 1 2.1 Næringsutviklingog verdiskaping Side12 2.2 Effektiviseringog innovasjoni offentligsektor Side12 2.3 Gjennomsiktighetog demokratisering Sidel 3 Kapittel3 Lovverkog viderebrukspolitikk Sidel 4 3.1 Digitaliseringsprogrammet Side15 3.2 Digitaliseringsrundskrivet Side15 3.3 Retningslinjerved tilgjengeliggjøringav offentligedata Side15 3.4 Loverunderarbeid Side 17 Kapittel4 Hvordan går du frem? Sidel 8 4.1 Kartlegging Side19 4.2 Utvelging Side19 4,3 Klargjøring Side20 4.4 Publisering Side20 4.5 Registreringpå data.norge.no Side21 4.6 Kvalitetpå nett Side 21 Kapittel5 Hva mer kan du gjøre? Side22 5.1 Åpne, lenkededata Side24 5.2 Oppsummering Side25 Vedlegg Side26 Begreperog definisjoner Side26 Oversiktfilformat Side27 VEILEDER I TILGJENGELIGGJØRING AV OFFENTLIGE DATA 3

Forord Hans Christian Holte - Direktor DIFI Både Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) forsøker etter beste evne å legge forholdene til rette for at offentlige virksomheter skal dele sine data. Da kan data brukes i nye sammenhenger. til nye tjenester. Denne veilederen er et tiltak for å støtte offentlige virksomheter i arbeidet med å gjøre data tilgjengelig for gjenbruk. Den tar for seg juridiske, sosiale og tekniske aspekter ved åpne data. Den er spesielt rettet mot offentlig sektor, men kan selvfølgelig bli brukt av alle. Jeg vil særlig takke Open Knowledge Foundation (OKFN) for samarbeidet. OKFN har laget Open Data Handbook». med bidrag fra en rekke åpne data-eksperter fra hele verden. Vi har bygget videre på dette arbeidet og laget en versjon tilpasset norske forhold. I likhet med OKFN, har vi også åpnet opp for innspill til vår veileder. Vi vet at mange i Norge har kunnskap om åpne data, og vi håper på tilbakemeldinger som kan hjelpe oss med å videreutvikle veilederen. Vi vil også oversette denne veilederen til engelsk, slik at vi kan gi det tilbake til det internasjonale åpne data-samfunnet. Offentlig sektor har store mengder data som kan og bør gjøres tilgjengelig for gjenbruk. Jeg håper offentlige virksomheter setter åpne data høyt på agendaen, og at de vil ha nytte av denne veilederen i arbeidet med å få datasettene ut. Hans Christian Holte Dr. Rufus Pollock - Director Open Knowledge Foundation The Open Definition states that content or data is open 'if anyone is free to use, reuse, and redistribute it - subject only, at most, to the requirement to attribute and sharealike'. The Open Definition was first drafted by the Open Knowledge Foundation in 2005, and over the years has become our flagship and tenet, underpinning all that we do. It is therefore with particular pleasure that I write this foreword to Åpne data - en veileder. The Norwegian adaptation of the Open Data Handbook is a shining example of how the 'use, reuse, and redistribution of material can open up new realms of potential, allowing others to build upon existing work in order to create new value. The Open Data Handbook was originally drafted by volunteers from the Open Knowledge Foundation during a 2-day book sprint in Berlin in October 2010. After a period of review, the Open Data Handbook version 1.0 was released in February 2012. Since its release, the Handbook has received widespread attention from government bodies and individuals alike. It has already been translated into several languages, and many more translations are underway. Åpne data - en veileder takes a direct translation of the Open Data Handbook as its basis. and expands upon areas that have particular relevance in a Norwegian context. Difi's work is excellent. They have created a highly relevant new resource, and conferred additional value upon the original Open Data Handbook by widening access to its core content and message. This is an excellent example of Open Knowledge in action, and I am proud to express my support of their initiative. Dr. Rufus Pollock 4

Innledning Hva er den korteste, tryggeste og vakreste sykkelruta hjemmefra til jobben din, og hvordan er kvaliteten på lufta du puster inn på veien? Hvordan kommer du deg til bortekampen til barna dine? Hvilke bygninger eier kommunen du bor i? Finnes det tilgjengelige leiesykler i nærheten av der du er nå? Når kommer neste buss? Hvilken region har de beste jobbmulighetene? Når kan du påvirke beslutninger om ting du er engasjert i, og hvem kan du snakke med om det? Med begrepet «offentlige data» mener vi alle typer informasjon som er produsert eller samlet inn av offentlige virksomheter. Når offentlige data blir publisert i formater som kan leses og bearbeides av datamaskiner, blir det mulig for utviklere, journalister, forskere og sivilsamfunnet for øvrig å finne nye måter å bruke dataene på. Denne veilederen gir en innføring i hvordan offentlige data kan gjøres tilgjengelige og dermed viderebrukes. Veilederen tar for seg åpne offentlige data generelt og gir eksempler på hva åpne data kan brukes til. Vi presenterer argumenter for at offentlige virksomheter bør åpne dataene sine, og gir praktiske råd om hvordan det kan gjøres. VEILEDER I TILGJENGELIGGJØRING AV OFFENTLIGE DATA 5

KapitteH va er åpe data? 414 LLI -

Hva er apne data? 1.1 Hva menes med åpne offentlige data? Offentligevirksomheterhar store mengder data som er lagret i internedatasystemer.åpne data er strukturert informasjonsom er gjort tilgjengelige slik at de kan leses og tolkes av både maskin og menneske.dataene må også ha en åpen lisens slik at de enkelt kan viderebrukes av alle som vil. Open Knowledge Foundation(http://okfn.org/) sin definisjon av åpne data er «[d]ata som er fritt tilgjengelig for bruk og viderebruk av alle, både menneskerog maskiner. Dataeiere kan ikke kreve mer enn at man navngir og/eller deler videre på samme vilkår." Her er de viktigste kravenetil åpne data: Tilgjengelighet og tilgang: Dataene må være tilgjengelige i sin helhet,helst som gratis nedlasting eller spørregrensesnitt(api)via Internett.Dataene må også være tilgjengelige i en enkel form og mulig å redigere. Deling og viderebruk: Dataene må gjøres tilgjengelige under vilkår som tillaterdeling og viderebruk, også når de kombineres med andre datasett. Universell deltakelse: Alle skal ha muligheten til å bruke og dele ingen arbeidsområder,enkeltindivid eller grupper skal diskrimineres.det er ikke tillatt med restriksjonersom hindrer kommersiellbruk, eller restriksjonerfor enkelte bruksområder,som for eksempel «bare i undervisning». Med data mener vi enkle biter av informasjon. Når mange slike biter struktureresog settes sammen, får vi et datasett. Offentlige data er alle data som er organisert og arkivert i offentlig sektor.offentlige data er data som enten er samlet inn utenfraeller blir utarbeidet av de ansatte i en statlig virksomhet.slike data kan for eksempel være næringslivsregistre,kartdata, organisasjonsmodeller, budsjett og årsregnskap. Åpne data er: «Datasom er fhttthgjengelic for 3ruk oc viderebruk av ahe,både mennesker oc maskiner. Dataelerekan ikke kreve mer enn at man navngir og/eherceler vicere på samme vilkår.» Maskinlesbare data er data i et format som kan leses og bearbeides av en datamaskin og dermed lett kan deles på tvers av IT-systemer.Maskinlesbaredataformater,som XML, JSON og CSVegner seg derfor godt til viderebruk. Bildefiler (skannainformasjon)og PDF-dokumenterer eksempler på formatersom er krevendefor maskiner å hente strukturert informasjonfra. VEILEDER I TILGJENGELIGGJØRING AV OFFENTLIGE DATA 7

Hva er dpne clata? 1.2 Norsk lisens for offentlige data (NLOD) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har utarbeidet en lisensavtale som offentlige virksomheter kan bruke ved tilgjengeliggjøring av data. Når data er lisensiert med Norsk lisens for offentlige data (NLOD) kan de fritt viderebrukes på visse vilkår. Du har lov til å kopiere og tilgjengeliggjøre å endre og/eller sette sammen med andre datasett å kopiere og tilgjengeliggjøre en endret eller sammensatt versjon å benytte datasettet kommersielt På følgende vilkår at du navngir lisensgiver slik lisensgiver ber om, men ikke på en måte som indikerer at disse har godkjent eller anbefaler deg eller din bruk av datasettet at du ikke bruker dataene på en måte som fremstår som villedende, og heller ikke fordreier eller uriktig fremstiller dataene Med den forståelse at data som inneholder personopplysninger og er taushetsbelagt, ikke er omfattet av denne lisensen og ikke kan viderebrukes at lisensgiver fraskriver seg ethvert ansvar for informasjonens kvalitet og hva informasjonen brukes til Norsk lisens for offentlige data (NLOD) er tilgjengelig både på norsk og på engelsk på http://data.norge.no. 1.3 Hvilkedata kan jeg åpne? Det finnes nesten ingen grenser for hvilke typer data som kan viderebrukes. Alt fra enkle lister og tabeller til avanserte databaser med informasjon fra flere av virksomhetens datasystemer kan være aktuelle for viderebruk. Informasjon som årsregnskap, budsjett, resultater fra spørreundersøkelser, arkeologiske funn, plassering av søppelkasser, returpunkter eller offentlige toalett, kan ha verdi for andre enn virksomheten selv. Her er noen konkrete eksempler på datasett som er registrert på http://på data.norge.no: Enhetsregisteret og Foretaksregisteret (Brønnøysundregistrene) Husbankens statistikkbank (Husbanken) Byrådets budsjettforslag 2013 og økonomiplan 2013-2016 (Oslo kommune) Etater og virksomheter med kartkoordinater (Difi) Statistikk over norsk offisiell bistand (Norad) Trafikkmeldinger (Statens Vegvesen) Værdata (Meteorologisk institutt) ldrettsanleggsregisteret (Kulturdepartementet) Flydata (Avinor) 8 VEILEDER I TILGJENGELIGGJORING AV OFFENTLIGE DATA

Hva er apne data? 1.4 Hvilkedata skal jeg ikke åpne? I følge norsk lov gjelder følgende restriksjoner knyttet til det å publisere data: Data som inneholder personopplysninger som er omfattet av personopplysningsloven, kan du normalt ikke åpne. Unntaket er om du har hentet inn samtykke (lovlig behandlingsgrunnlag) for utleveringa og for den videre bearbeidingen av personopplysningene. Du kan ikke lisensiere informasjon som har blitt gjort tilgjengelig i strid med lovbestemt taushetsplikt som åpne data. Det betyr at selv om informasjonen alt er (ulovlig) tilgjengelig på internett (eller publisert på andre måter), kan ikke du/din organisasjon publisere datasettet og/ eller påføre en lisens for viderebruk. Det er ulovlig å publisere informasjon som er unntatt offentlighet med hjemmel i lov, deriblant informasjon som er skjermingsverdig etter sikkerhetsloven (gradert informasjon). Du kan kun åpne data som organisasjonen selv eier. Dersom andre organisasjoner, selskaper eller personer har vært delaktig (tredjeparts rettigheter) i fremstillingen av datasettet, må alle parter samtykke i at din organisasjon kan påføre datasettet en åpen lisens. Dersom du har kommet i skade for feilaktig å ha publisert informasjon som faller inn under disse unntakene, skal du stoppe all bruk og fjerne all informasjon så snart som du er blitt (gjort) oppmerksom på dette. 1.5 Trafikklyssystemet For å gjøre det enklere å vurdere om et datasett kan åpnes eller ikke, kan "trafikklyssystemet" være nyttig. Systemet deler informasjon inn i tre kategorier: rød, gul og grønn. Den røde kategorien er datasett som på grunn av sikkerhet, personvern eller immaterielle rettigheter må holdes internt, eller potensielt delte med dem det gjelder. Ett eksempel er personlig helsedata. Den gule kategonen er datasett som kan deles opp i to: Deling med andre offentlige organisasjoner. Mer datadeling fører potensielt til mer effektive tjenester og redusert fare for duplikat av data. Det er mange datasett som ikke kan åpnes grunnet sikkerhet, personvern eller immaterielle rettigheter, men som likevel kan deles innenfor offentlig sektor. Vi anbefaler at datasett som kan deles innenfor offentlig sektor, plasseres i den gule kategorien. Folkeregisteret er et eksempel på et "gult datasett". Usikker på om de kan/bør åpnes Dersom du er usikker på om datasettet kan åpnes, anbefaler vi også at du plasserer de 1den gule kategorien. Den grønne kategorien inkluderer datasett som helt åpenbart kan åpnes for viderebruk. Du kan lese mer om hvordan du kategoriserer datasett i kapittel 4. VEILEDER I TILGJENGELIGGJORING AV OFFENTLIGE DATA 9

Hva er åpne data? 1.6 Usikkerhetrundt åpning av data Vi forstår at det kan være usikkerhetrundt det å åpne data. Her skal vi forsøkeå svare på noen av de mest stilte spørsmålene: Vi vet ikke hva dataene våre vil bli brukt til Det stemmer,men det er også et av hovedpoengene med åpne data. Datasett kan nemlig brukes til nyttige ting som dataeierenikke alltid kan forutse. Kvaliteten på dataene våre er for dårlig Dersomdata er gode nok til å ta beslutninger på, er de også gode nok til å deles. Dette er dessuten like mye et argument for å åpne dataene som mot å gjøre det: Tilbakemeldingerfra viderebrukere kan bidra til å heve kvalitetenpå dataene som blir produsert. Tilgjengeliggjøring koster for mye I de fleste tilfellerer det en liten investeringå tilgjengeliggjøre data, og på http://data.norge.nofinner du gratis infrastrukturfor publisering av datasett. Husk at produksjonen av offentlige data ofte allerede er finansiert,og at digitalisering medførerat det i praksis er gratis å kopiere og sende store mengder data. Å publisere datasett er en liten investeringsammenliknet med nytteverdiendatasettene har for næringslivet og samfunnet. Tilgjengeliggjøring av data er utenfor kjerneaktivitetene våre Dersom du gjør dataene tilgjengelige,får eksterneaktører mulighet til å lage tjenester som kan bidra til å støtte kjerneaktivitetene. Vi har ingen kontroll over hvilke datasett som settes sammen med våre egne Selv om dette stemmer,er også dette et av hovedpoengene med å åpne dataene. Når ulike datasett kobles, kan nye tjenesterutvikles. Du står ikke ansvarligfor det som blir laget dersom du bruker Norsk lisensfor offentlige data (NLOD). Tilgjengeliggjøring av data er avslørende Data kan avsløreat man ikke har oppnådd tilfredsstillendepolitiske eller administrativeresultater,eller på andre måter sette dataeiereni et dårlig lys. Forsøk på å unngå slike avsløringervil imidlertid stå i kontrast til den åpenhetensom samfunnet vårt ellers preges av. I enkeltetilfeller kan det også innebære brudd på offentlighetsloven,som gir innbyggerne rett til både innsyn og viderebruk. Det er for komplisert! Å åpne offentlige data behøver hverkenvære tidkrevende eller komplisert.åpne data kan, i sin enkleste form, være et regneark med strukturertefaktaopplysninger publisert på en nettside. Etter hvert kan regnearketutvides til flere regneark,før man gradvis går over til å publisere informasjoneni flere maskinlesbareformater.poengeter å starte i det små og hele tiden lære av de erfaringer man får av å jobbe med åpne data. Husk at Difi kan hjelpe med veiledning og infrastruktur. 10 VEILEDER I TILGJENGELIGGJORING AV OFFENTLIGE DATA

Kapittel2 vorforåpe data?

H..r.Dciedata? M ange Denneoffentlige informasjonen organisasjoner en storsamler ressurs etsom bredt kan spekter utnyttes av data mer enn for åden kunne gjørutføre i dag. oppgavene Offentlige data sine. er spesielt interessante på grunn av mengden og viktigheten av dataene. Det er allerede mulig å peke på områder der åpne offentlige data skaper verdier, og der det mest sannsynlig kan skapes flere. Samtidig er det umulig å forutse nøyaktig hvordan og hvor verdier vil bli skapt. Her er noen eksempler på hva åpne data kan bidra til: 2.1 Næringsutviklingog verdiskaping Viderebrukeretrenger åpne data som grunnlag for å skape nye applikasjoner og tjenester basert på informasjon fra det offentlige. Disse kan selges i et stadig voksende marked for applikasjoner og nettjenester.åpne data er råmaterialesom kan stimulere til innovasjon og nye tjenester som kommer både samfunnet og enkeltindividettil gode, gjennom et mer mangfoldig tjenestetilbud. SelskaoetStormGeo byccer storedeler av sin virksomhet på viderebrukav meteorologiskedata. Gjennomanalyse, visuaiseringog videreforedingharde etaolertspesialiserte værvarsincstjenester for olantannet energisektoren. Vi ser en teknologirevolusjon innen analyse, utnyttelseog prosessering av data. Verdienav data er i dag likestilt med kapital og arbeidskraft (The Economist) og kan potensielt bidra til en årlig verdiøkning på 140 milliarder euro pr. år for hele EU (Vikery2011). Legelisten.noble lansert i mai 2012 med formål å gjøre det enklere for folk å finne en god fastlege. Nettstedet legger til rette for at alle kan oppgi hvor fornøyde (eller misfornøyde)de er med sin fastlege, slik at du kan velge lege ut fra andres erfaringer.tjenestener basert på data fra Helseøkonomiforvaltningen(Helfo) og Helsedirektoratet. Det er mange eksempler på ideer som kan bidra til nye verdifulle tjenester,men som ikke har blitt realisertpå grunn av manglende tilgang på data. Vi nøyeross med ett eksempel fra Difi sin egen hackathon (dataverksted)i desember 2011 der 1V2vant med sin idé Pust. Pust er en app som varsler brukere i risikogrupper om kvalitetenpå luften der de er,eller der de planlegger å oppholde seg. Utsatte risikogrupper kan få store pusteproblem i dårlig luftkvalitet,men det er ingen lett tilgjengelig (mobil) tjeneste som varsler om dårlig luftkvalitet. For at appen skal kunne realiseres,må den ha tilgang til målinger av luft både inne og ute. Den må ha informasjon om boliger med vedfyring, feiedata fra brannvesen/kommuner,kødannelser/trafikkflytfra Statensvegvesen, pollenvarselfor allergikere, utslippsdata fra bedrifter og industri og kartdata fra Statens kartverk. 2.2 Effektiviseringog innovasjon i offentlig sektor Åpne data gjør det ikke bare mulig for private aktører å lage tjenester på toppen av offentlige data: det kan også bidra til at de offentlige tjenestene blir bedre. Mer gjenbruk og viderebruk av data bidrar dessuten til mindre dobbeltarbeid og en mer effektiv forvaltning. Sammenstillingav offentlige data vil danne grunnlag for nye og bedre digitale tjenester,enten disse er utvikletav private aktørereller av offentlig sektor selv. Resultateter uansett bedre og flere tjenester for deg og meg fra både offentlig sektor og private aktører. 12 VEILEDER I TILGJENGELIGGJORING AV OFFENTLIGE DATA

I Danmarkhar Finansministerietberegnet (bit.ly/wuhifk)at frigjøring av grunndata (inkluderteiendoms- og kartdata) vil gi offentlig sektors egne virksomheter en gevinst på 300 millioner kroner og privat sektor en gevinst på 500 millioner kroner.eventuelleinnovasjonssuksesser vil komme i tillegg. Det nederlandske utdanningsdepartementethar publisert alle sine utdanningsrelatertedata på nett for viderebruk. Det har gitt mindre arbeidsmengder og laverekostnader for departementet, siden man mottar færre spørsmål. De gjenværende spørsmåleneer nå også enklere for tjenestemenneneå svare på, siden det er tydelig hvor de relevantedataene finnes. Brannveseneti Amsterdam har jobbet med å kombinereveidata, trafikkmålingerog adresser med beboerdata og byggesaker knyttet til de enkelteeiendommene. Slik kan de finne raskeste vei til brannstedet, informasjon om beboere på brannadresse,og oppdatert byggeteknisk informasjonom bygget som brenner,i sanntid. Bart Van Leeuwenhar skrevet om Amsterdam-prosjektet i tidsskriftet Nodalities. Hvortor åpne data? Dersom virksomheten "sitterpå" cata som phnsippet kan pubiseres som åone data, er det mer effektivtå åpne tigang for ale enn å gi pulolikurri innsynenkeltvis. 2.3 Gjennomsiktighet og demokratisering Åpne data gir lettere innsyn i offentlige prosesser og dermed en mer etterretteligog etterprøvbaroffentlig sektor.vi får bedre tilgang til grunnlaget for beslutninger og prioriteringer,bedre forutsetninger for å evaluerevår politiske ledelse, og bredere innsikt i den politiske prosessen. Dette kan være med på å styrke tilliten til det offentlige, og til det politiske systemet. Eksempel på tjenester som bidrar her, er «Holderde Ord» (holderdeord.no) som gjør det enkelt for deg å sjekke hva politikerne på Stortinget lover og gjør i saker du er opptatt av. Kjernevirksomhetentil, Holderde ord» er å hente åpne avstemningsdata fra Stortinget og sammenstilledisse med valgløfterfra ulike partiprogram. VEILEDER I TILGJENGELIGGJØRING AV OFFENTLIGE DATA 13

Kapittel3 Lovverkog viderebrukspohtikk, 14 =.

3.1 Digitaliseringsprogrammet Lovverk og viderebrukspoht,kk I digitaliseringsprogrammet (P-10/2012) presenterer regjeringen hovedlinjene i sin politikk for digitalisering av forvaltningen. Punkt 5.7 omtaler tilgjengeliggjøring av offentlige data: Regjeringen vil legge bedre til rette for at offentlig informasjon blir gjort tilgjengelig, slik at den kan brukes videre på nye måter og i nye sammenhenger Ved å tilgjengeliggjøre data inviterer man næringsliv og sivilsamfunn med i arbeidet med å tilby innbyggerne gode offentlige tjenester og utvikle disse videre. Meteorologisk institutt har for eksempel gjort tilgjengelig data for bruk i tjenester slik som apper til mobiltelefoner eller nettsider Tilgjengeliggjøring av data i egnede formater og på en kostnadseffektiv måte blir enklere og rimeligere hvis det inkluderes i etatenes utviklingsplaner fra starten av og blir en integrert del av et system, og ikke krever kostbar nyutvikling i etterkant. Dette vil også understøtte integrerte helhetlige nettjenester som forvaltningen i framtiden kan tilby publikum, slik som selvbetjeningsløsninger hvor fagdata vil kunne understøtte de ulike valg man kan gjøre. 3.2 Digitaliseringsrundskrivet Digitaliseringsrundskrivet gjelder for departementene, statens ordinære forvaltningsorganer, forvaltningsorganer med særskilte fullmakter og forvaltningsbedrifter. Rundskrivet, som gir føringer for hvordan virksomhetene skal digitalisere for å tilby bedre tjenester og effektivisere driften, sier dette om viderebruk av offentlig informasjon (punkt 1.4): 1samsvar med viderebruksbestemmelsene i offentlighetsloven skal virksomheten gjøre egnet informasjon tilgjengelig i maskinlesbare formater Dette gjelder informasjon av samfunnsmessig verdi, som kan viderebrukes, som ikke er taushetsbelagt og der kostnadene ved tilgjengeliggjøring antas å være beskjedne. Virksomheter som vurderer å etablere nye eller å oppgradere eksisterende fagsystemer eller digitale tjenester skal legge til rette for at data fra disse tjenestene kan gjøres tilgjengelige i maskinlesbare formater Virksomheten skal følge Retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data. 3.3 Retningslinjerved tilgjengeliggjønngav offentlige data Lov om rett til innsyn i dokumenter i offentleg verksemd (offentlighetsloven) trådte i kraft 1. januar 2009. Gjennom offentlighetsloven har potensielle viderebrukere en vid adgang til innsyn i forvaltningens dokumenter og databaser. Etter loven har man også rett til å viderebruke informasjon. Loven gjennomfører EUs viderebruksdirektiv (2003/981EC). Dette er utgangspunktet for arbeidet med tilgjengeliggjøring og viderebruk av offentlige data: Innsynsrett Alle typer offentlige data som faller inn under dokumentbegrepet i offentlighetsloven, er åpne for innsyn dersom ikke annet følger av lov eller forskrift med hjemmel i lov. Dette følger av offentlighetsloven 3. Etter offentlighetsloven 9 kan man også be om innsyn i sammenstilte opplysninger, så lenge sammenstillingen kan gjøres med enkle fremgangsmåter. Viderebruksbestemmelser Viderebruksbestemmelsene i offentlighetsloven gjelder virksomheter som er omfattet av viderebruksdirektivet og har derfor et litt annet virkeområde enn offentlighetsloven. Ulovfestede prinsipper om likebehandling vil likevel kunne innebære at tilgjengeliggjøring for viderebruk må skje på ikke-diskriminerende vilkår slik viderebruksbestemmelsene i offentlighetsloven krever. VEILEDER I TILGJENGELIGGJØRING AV OFFENTLIGE DATA 15

CO i.derebrukspc Offentlighetslovens regler om viderebruk innebærer at: Offentlige data som blir tilgjengeliggjort for viderebruk, skal tilgjengeliggjøres på like vilkår for både kommersielle og ikke-kommersielle aktører. Det er forbud mot forskjellsbehandling mellom sammenlignbare tilfeller og mot å avtale at noen har enerett på tilgang til informasjon. Dette følger av offentlighetsloven 6. Kravet om like vilkår gjelder for alle aspekter ved tilgangen til data, inkludert tidspunktet data og informasjon om datasett blir tilgjengelig på, bearbeidelsesgrad, format, pris, dokumentasjon og veiledning. Offentlige data som blir lagt ut til viderebruk, skal kunne brukes til ethvert formål dersom ikke annen lovgivning eller retten til en tredjeperson er til hinder for det. Dette følger av offentlighetsloven 7. Hovedregelen i offentlighetsloven er at innsyn skal være gratis. Det kan kun kreves betaling for innsyn dersom det er hjemlet i en bestemmelse som har hjemmel i offentlighetsloven. Dette følger av offentlighetsloven 8. I særlige tilfeller kan det tas en rimelig fortjeneste, slik det er bestemt for geodata og eiendomsinformasjon, jf. offentlighetsforskriften 4 femte ledd. Betalingssatsene skal normalt være slik at de samlede inntektene ikke blir større enn de faktiske kostnadene ved å tilgjengeliggjøre informasjonen. Hvis det kreves betaling, skal betalingssatsene offentliggjøres på internett. På forespørsel skal virksomhetene også gi opplysninger om grunnlaget for utregning av betalingssatsene. Personopplysningerog taushetsbelagtinformasjon Informasjon som inneholder personopplysninger eller er underlagt taushetsplikt, skal som hovedregel ikke tilgjengeliggjøres for viderebruk. I noen tilfeller kan imidlertid samfunnets behov veie tyngre enn den enkeltes rett til privatliv, slik at informasjon som inneholder personopplysninger likevel kan gjøres tilgjengelig for viderebruk. Dette kan for eksempel gjelde for lister over politiske verv, etc. I noen tilfeller vil også personopplysningene kunne anonymiseres. Informasjonen vil da kunne tilgjengeliggjøres for viderebruk på vanlig måte. Behandling av personopplysninger reguleres av personopplysningsloven. Retningslinjer Å tilgjengeliggjøre data for viderebruk handler i mange tilfeller om mer enn å publisere informasjon slik at det er mulig å bla i data på en nettside. Viderebruk handler også om at rådata gjøres tilgjengelig i det som kalles «maskinlesbare formater», slik at datamaskiner kan brukes til å tolke og analysere datamaterialet. Rådata er data som kan prosesseres maskinelt, tas fra hverandre, blandes med andre data og brukes i nye sammenhenger. For å sikre at data blir tilgjengeliggjort på en hensiktsmessig måte bør offentlige virksomheter tilgjengeliggjøre data i tråd med følgende retningslinjer: Gratisprinsippet I en del tilfeller vil offentlige organer etter offentlighetsloven ha anledning til å ta betalt for utlevering av data. For å sikre at data blir brukt så mye som mulig bør prisen imidlertid være så lav som mulig. Aller helst bør data være gratis. Om ikke annet er pålagt, bør virksomhetene derfor tilgjengeliggjøre data uten å ta betalt. Dersom man likevel tar betalt, bør opplysninger om grunnlaget for utregning av betalingssatsene aktivt offentliggjøres slik at de er lette å finne for potensielle viderebrukere. Maskinlesbareformater Offentlige data som blir lagt ut til viderebruk bør være tilgjengelig i maskinlesbare, standardiserte, ikkeproprietære formater. Dersom data er lagret i proprietære formater, og det å gjøre data tilgjengelig i standardiserte, ikke-proprietære formater er tidkrevende, bør virksomheten tilgjengeliggjøre data i proprietære formater som en overgangsløsning. Fordeler og ulemper ved ulike alternative formater er drøftet i Difis veileder «del og skap verdier». Bearbeiding Virksomhetene bør tilpasse data for at viderebrukere enkelt kan ta dem i bruk, for eksempel ved å lage systemer for spørringer som er tilpasset spesifikke formål. Slike tilpasninger bør likevel ikke være til hinder for at datasett i sin opprinnelige form også blir gjort tilgjengelig dersom det blir etterspurt. Her er det viktig at virksomhetene er åpne for innspill fra de som ønsker å bruke dataene. 16 VEILEDER I TILGJENGELIGGJØRING AV OFFENTLIGE DATA

Lov,erk og vicierebrukspolitikk Dokumentasjon Virksomhetenebør dokumentere datasettene slik at det blir enkelt å ta datasettene i bruk. Denne dokumentasjonenbør blant annet inneholde definisjoner av de enkelte dataelementenesamt informasjonom hvor ofte datasettet oppdateres. Dokumentasjonen bør være strukturertog publisert i et standardisertformat. Opphavsrett Dersom data som tilgjengeliggjøres ikke er beskyttet etter åndsverkloven, bør virksomheten informerepotensielleviderebrukereom dette. Dersom data som tilgjengeliggjøres er beskyttet etter åndsverklovenbør virksomhetensi ifra seg sine egne eksklusive økonomiske rettighetertil bruk av datasettet. Dette oppfordres det til i fortalen til viderebruksdirektivet,og kan enkelt gjøres ved å bruke Norsk lisens for offentlige data (NLOD).Bruk av denne lisensen sikrer en enhetlig praksis for hvilke rettigheterviderebrukere har. Dette gjør det enkelt og forutsigbart for potensielle viderebrukereå vite hvilkevilkår de må forholde seg til. Synliggjøring Data som gjøres tilgjengelig for viderebruk bør registreresog beskrives på nettstedet data.norge. no, som er en katalog med beskrivelserav offentlige data som er tilgjengelige for viderebruk i Norge. Da vil datasettet være synlig for alle. Tilbakemeldinger Virksomhetenebør oppgi kontaktinformasjonslik at de som bruker dataene kan komme med tilbakemeldinger.slik kan virksomheteneøke datakvaliteten gjennom å få tilbakemeldinger ved feil, samt få innspilltil forbedringer. Fast adresse Data bør ha unike, permanenteog hensiktsmessige adresser på internett,slik at det er mulig å lenke data sammen. Adressene på Difis datahotell er et godt eksempel på hvordan slike adresser kan bygges opp. 3.4 Lover under arbeid EU arbeider for tiden med en revisjon av viderebruksdirektivet.i desember 2011 lanserte EU-kommisjonenen strategi for åpne data for Europa, der det foreslås å oppdatere viderebruksdirektivetfra 2003. Det er ventet at et revidert direktiv blir vedtatt i 2013. Direktivetvil også gjelde for Norge og vil styrke de juridiske forpliktelsene til å åpne data fra offentlig sektor. Forslagettil revidertdirektiv inkluderer å gjøre det til en generell regel at alle dokumenter som blir gjort tilgjengelige fra offentlige etater,skal kunne viderebrukestil ethvert formål, kommersielle eller ikke-kommersiell,med mindre de er beskyttet av tredjeparts opphavsrett å etablereav prinsippet om at offentlige instanser ikke bør få lov til å kreve mer enn kostnadene som utløses av den enkelte anmodning om data (marginalkostnader),som i praksis betyr at de fleste dataene vil bli tilbudt gratis eller nesten gratis å gjøre det obligatorisk å tilby data i de mest brukte og maskinlesbareformatene for å sikre at data kan viderebrukes på en effektiv måte å introduseretilsyn for å håndheve disse prinsippene å utvide av direktivettil også å omfatte biblioteker,museer og arkiverfor første gang (reglene fra 2003 vil gjelde for data fra slike institusjoner) VEILEDER I TILGJENGELIGGJØRING AV OFFENTLIGE DATA 17

Kapittol4 I Ivordangår du fr T?

Hvordan går CLJfrem? D et avtrenger fem trinn: ikke 1. være Kartlegging, tidkrevende 2. Utvelging, å åpne data. 3. Klargjøring, Vi foreslår4. enpublisering, fremgangsmåte 5. Registrering som består på data.norge.no. 4.1 Kartlegging Det første du må gjøre er å skaffe deg oversikt over hvilke datasett som finnes i virksomheten, og hvem som har ansvaret for disse. Vi anbefaler å utnevne en person som kan opptre som koordinatorfor dette arbeidet. Begynn gjerne med arkivmedarbeidere,seksjonssjefer,avdelingsdirektørereller andre saksansvarlige,men husk at kjennskap til (og kunnskap om) datasett og registre gjerne finnes på alle nivå i virksomheten. Gå gjennom fagsystemer,nettsider, intranettog fellesområdersammen med de ansvarlige.selv i løpet av et relativt kort møte kan du lage en liste over hvilke datasett virksomheten forvalter. Datafra fagsystemersom har en felles nasjonal database, bør koordineres på nasjonalt nivå. Du står likevelfritt til å publisere uttrekk av egne data gitt at samarbeidsavtaler og leverandøravtaler ikke er til hinder for dette. På dette tidspunktet trenger du ikke ha som mål å samle inn all informasjon om alle datasett, men noen hovedpunkt bør tas med: Navn på datasett Kort beskrivelse Kontaktperson/fagansvarlig Navnet på datasettet bør være selvforklarende,og så tydelig som mulig si hvilket datasett dette er. En beskrivelseav datasettet bør inneholde en kort oppsummering av hvordan datasettet er kommet i stand, hvilkedata som er i datasettet og hvor ofte disse oppdateres. 4.2 Utvelging Du er nå klar til å ta stilling til hvilkedatasett som skal publiseres og hvilke du bør begynne med. Slik kan du gå fram: Sorter datasetteneetter trafikklyssystemet(se kapittel 1.5):ta stilling til om de tilhører rød, gul eller grønn kategori. Publiseren oversikt over alle gule og grønne datasett som virksomhetenforvalter. Samtidig som vi anbefaler å publisere de enkle datasetteneførst, bør du også være lydhør for hva viderebrukerneønsker seg. En publisert oversikt over alle gule og grønne datasett, gir følgende muligheter: Viderebrukerefår en oversikt over hvilke data du forvalter. Offentligevirksomheterfår en oversikt over hvilkedatasett som finnes, noe som gir et godt grunnlag for deling og viderebruk. Du kan få hjelp til å avgjøretvilstilfellenei den gule kategorien. Det blir mulig å lage en utfyllende nasjonal oversikt over offentlige datasett. Husk at listenover datasett også er et datasett: gjør den derfor også tilgjengelig i et maskinlesbartformat (for eksempel CSV). VEILEDER I TILGJENGELIGGJORING AV OFFENTLIGE DATA 19

Hv rdan går du frem? 4.3 Klargjøring Etter at du har skaffet deg oversikt over hvilke datasett som finnes, starter arbeidet med å klargjøre data for publisering. Slik kan du gå fram: Konverter datasettet til et maskinlesbart format Dersom datasettene dine er i et proprietært format, bør du konvertere til et åpent format. Hvis utgangspunktet er et Excel-regneark, kan du lagre det som CSV direkte før du publiserer dem. Se ellers oversikten over filformater bakerst i veilederen. Difi sitt datahotell kan gjøre dine data tilgjengelige i CSV, XML, JSON og JSONP og HTML samtidig, på grunnlag av en CSV-fil. Datahotellet er gratis å bruke for alle i norsk offentlig sektor. Du finner flere opplysninger på data.norge.no. Velg lisens For at datasettene dine skal kunne viderebrukes, må de publiseres under en åpen lisens. For å sikre en enhetlig praksis for hvilke rettigheter viderebrukere har, anbefaler FAD at alle bruker Norsk lisens for offentlige data (NLOD - se eget kapittel). Selve lisensen påfører du ved å legge til følgende tekst i datasettet (og/eller på nettsiden der datasettet er tilgjengelig): «Dette datasettet er gjort tilgjengelig under <navn på lisens>. Lisensens fulle tekst er tilgjengelig på <url>.» Her er et eksempel for NLOD: «Dette datasettet er gjort tilgjengelig under Norsk lisens for offentlige data NLOD v1.0. Lisensens fulle tekst er tilgjengelig på http://data.norge.no/nlod.» Standardiser datasettene Etter hvert som flere datasett publiseres, vil det oppstå muligheter for å kombinere ulike datasett. En standardisering av struktur, lisens og feltbeskrivelser vil forenkle kombinasjoner av data både for deg og andre. For å sikre at dataene beskriver det samme, bør du i størst mulig grad benytte etablerte standarder innen gjeldende fagområde og inkludere offisielle ID-er i datasettene, eksempelvis kommunenummer, næringskoder, tjenestekoder osv. Du bør også standardisere måten verdier angis på, for eksempel at datoinformasjon og økonomiske størrelser presenteres likt i ulike datasett. Unngå standardisering som bidrar til at informasjonsverdi går tapt, for eksempel ved at man ikke kan regne seg tilbake til dataenes opprinnelige verdi. Du bør unngå avrundinger (for eksempel til hele 1000), fordi man da ikke lenger leverer rene rådata, men lett bearbeidde data der detaljrikdommen i datasettet er redusert. Jo «rikere» datasett, jo større variasjon, og dermed mer anvendbare datasett til ulike analyser. Dokumenter innholdet Utover informasjonen som er nevnt i samband med kartlegging, trenger viderebrukerne mer utfyllende informasjon om kolonneoverskrifter, forkortelser, og nøkler/ider som er brukt i datasettet. Dersom det er spesielle forhold knyttet til selve innholdet i deler av datagrunnlaget, bør dette også tas med her. Se Oslo kommune sin oppføring Byrådets budsjettforslag 2013 og økonomiplan 2013-2016 (bit.ly/zpa9d1) på data. norge.no for eksempel på hvordan dette kan gjøres. 4.4 Publisering Du er nå klar til å publisere datasettene dine. Uansett hvor du publiserer, må du gjøre det på en slik måte at datasettet får en fast nettadresse. Her er noen alternativer for hvordan du kan publisere datasettene du har. 20 VEILEDER I TILGJENGELGGJORING AV OFFENTLIGE DATA

Hvordan gar du frem? Enkeltfiler på eksisterende nettside Den enklestemåten å publisere datasettene på, er å legge enkeltfiler ut til nedlasting på egne nettsider.vi anbefaler å samle alle datasett på samme side slik at de er enkle å finne for alle. Grensesnitt for filtrering og nedlasting av delmengder Dersomdu har store mengder data, kan det være en fordel å lage en tjeneste der alle kan filtrere og laste ned delmengder i et maskinlesbart format. Et eksempel på en slik tjeneste er Husbankens statistikkbank(bit.ly/v1rxwy).i tillegg bør du vurdere å tilby et spørregrensesnittfor maskiner/ tjenester(api). Sektorsamarbeid Dersomflere virksomheterjobber med samme fagområde, kan det være en god idé å gå sammen om en felles portal for åpne datasett. Miljøstatusi Norge (miljostatus.no)er et nettsted der mange offentligeorganer har gått sammen om å gjøre miljøinformasjonlett tilgjengelig. På Difis datahotell Hvis du ikke kan publisere i maskinlesbareformater på egne nettsider, kan datasettene (CSV-filer) lastesopp på datahotelletpå data.norge.no. Her får du en fast adresse for datasettene dine i en rekkeåpne maskinlesbareformater.programvarenbak datahotellet er gratis og kan fritt lastes ned og benyttes på egne servere. Som et spørregrensesnitt Et spørregrensesnitt(kalles ofte API, Application Programming Interface)lar programmerere (og tjenester)gjøre spørringer etter spesifikke deler av data om gangen, i stedet for å gi alle dataene samlet i en stor fil. API-er er som regel tilknyttet en database som oppdateres i sanntid. I følge FAD sine retningslinjerskal nye datasystemerog oppgradering av eksisterendesystemer legge til rette for denne typen tilgang på data. 4.5 Registreringpå data.norge.no Etterat datasettet er publisert, bør du i registrere og beskrive datasettet på data.norge.no. Etter å ha opprettet konto for registrering,vil du bli bedt om å oppgi følgende opplysninger: Tittel på datasettet Beskrivelseav datasettet Kontaktperson Lenke(r)til datasett Lisens (velgfra liste) Tema/kategori Lenketil dokumentasjon Etterat datasettet er publisert i katalogen, er de lettere å finne for viderebruksmiljøene.vi presiserer at dette er anbefalt for alle i offentlig sektor uavhengig av hvor selve datasettene er publisert. 4.6 Kvalitetpå nett I Difi sitt kriteriesettfor kvalitet på nett for 2013 er det tatt med et punkt om åpne data. Kriteriesettet henvisertil Digitaliseringsrundskrivetog FADsine retningslinjer.ved tilgjengeliggjøring av data skal følgende krav oppfylles: Publiseringi et åpent, maskinlesbartformat (for eksempel CSV,XML eller JSON). Eierskal opplyse om retningslinjerfor bruk (lisens). Datasettetbør registrerespå data.norge.no. Slik registrering blir belønnet med ekstrapoeng. Nettstedeierefår ett poeng for å ha publisert datasett og ett poeng for registrering på data.norge. no. Hele kriteriesettetfinner du på kvalitet.difi.no VEILEDER I TILGJENGELIGGJØRING AV OFFENTLIGE DATA 21

14 Kapittel5 Hva mer cjøre? Kandu

mer kan du ainre') O med duåpne har gjort data. alt En i veilederen aktiv viderebruk så langt, er likevel er du og ingen din virksomhet selvfølge: ofte kommet må dugodt selvpå ta vei ansvar for å gjøre dine data kjent. Når du gjør verden kjent med hva du kan tilby, stimulerer du til viderebruk, samtidig som dette er positivt for virksomhetens omdømme. Slik kan du motivere andre til å bruke, utforske og viderebruke dine data: Bruk virksomhetens hjemmeside Lag nettartiklerog pressemeldingerfor å spre blest om dine data. Løft gjerne fram lenkertil datasett og knytt disse til artikler som omhandler samme tema. Spre i sosiale media Mye informasjonom åpne data deles gjennom sosiale medier som Facebook, Twitterog Linkedln. Delta i diskusjonen og del dine pressemeldingerog nettartikler.på Twitterkan du også delta i samtalen om åpne data ved å bruke emnetaggene #opnedata og #offdata. Snakk om dine data Husk å snakke om dine åpne datasett når du holder presentasjoner i ulike sammenhenger. Publiser artikler på tredjeparts sider Bloggere som skriver om spesialisertekunnskapsområder,kan ha opparbeidet seg store leserkretser.spør om å få skrive noe om datasettene dine på sidene deres. Dette kan også være fordelaktig for begge parter - du får mer oppmerksomhet, og de får en «gratis» bloggpost. Skap blest om løsninger som er basert på datasettet ditt En god digital tjenestevil gjerne vekke oppmerksomhet. Om du eller andre utvikler tjenester,apper eller visualiseringerav data, kan du fortelle omverdenen at dette er bygget på dine åpne data. Følg @opnedata på Twitter(ellersøk etter #opnedata) for å følge Difi sitt arbeid med åpne data. Etabler nye møteplasser Gode ideer oppstår når folk møtes, snakker sammen og lærer av hverandre.viderebrukere trenger førstehåndskunnskapom dine data, og du trenger mer kunnskap om hvordan de potensielt kan brukes. Et godt samarbeid mellom dataeiere og viderebrukerekan bidra til at flere og bedre ideer blir til innovativetjenester. Følc @opnedata på Twitter (ehersøk etter #opnedata) for å følce 31fisitt aroeic med åpne cata. Dersom du ønsker å gi potensielleviderebrukereen konkret utfordring, kan du arrangere dataverksted,eller såkalte hackdays eller hackathons. Et dataverksted kan for eksempel starte med at et antall datasett blir åpnet. Utviklerefår deretter i oppgave å komme med gode ideer, konsepterog/eller utvikle applikasjoner basert på datasettene. VEILEDER I TILGJENGELIGGJØRING AV OFFENTLIGE DATA 23

an du.,jiure? Slike arrangementer kan være alt fra korte uformelle møter til konkurranser som går over flere måneder. Arrangementene kan hjelpe deg med å kartlegge hvem som er potensielle viderebrukere av dine data, og hvilke behov de har lære hvordan dine data blir brukt av andre få kunnskap om hvordan publiserte datasett fungerer med tanke på format, oppdateringer, grensesnitt og liknende skape en møteplass for dine data og viderebrukerne introdusere mulige viderebrukere for hverandre (fremtidig samarbeid) vise dataene dine til et større publikum (for eksempel fra blogger eller medieoppslag som arrangementet kan utløse) Det kan også være nyttig å ta kontakt med arrangører i andre regioner eller land for hjelp eller gode tips. Ta gjerne kontakt med Difi om du ønsker hjelp til å komme i gang med denne typen arrangement. Eksempler på arrangement Hackathon i desember 2011 I desember 2011 organiserte Difi et hackathon (dataverksted) i samarbeid med Cybernetisk Selskab ved Institutt for informatikk, MediArena Bergen og Girl Geek Dinners, for å markere den internasjonale dagen for åpne data. Vi skaffet premier (sponset av IKT-Norge, Difi, Dataforeningen og Opera Software), publiserte reglene for konkurransen og oppfordret til å komme og bidra med sine prosjekter en hel dag. Totalt ble det i løpet av en kreativ arbeidsdag utviklet ti ulike konsepter som dreide seg om alt fra digitalt demokrati til norske selskaper med forbindelser til skatteparadiser. Vinneren av MediArenas konkurranse ble et lag fra TV2s utviklingsavdeling. De utviklet idéen til mobilapplikasjonen «Pust». USAs Datapaloozas USA har introdusert Datapaloozas som er ment å samle sammen en energisk, kreativ gruppe med ledere fra hele aspektet av sektoren som datapaloozaen omhandler. Helsedatapaloozas samler helsepersonell, offentlig ansatte, næringslivsledere, akademikere, informasjonsteknologiledere osv. Tanken bak er at felles erfaringer og ulike perspektiver, i tillegg til mangfoldet av talent og fantasi, vil føre til ny innsikt, nye ideer, nye partnerskap, bedre programmer og raskere skalering av ideer. 5.1 Åpne, lenkede data Tim Berners-Lee, oppfinneren av World Wide Web og leder av World Wide Web Consorium (W3C), har tatt til orde for en 5-stjerners skala for publisering av data. Systemet klassifiserer data fra én til fem stjerner ut fra et teknisk perspektiv: (http://www.w3.org/designissues/linkeddata.html) Denne veilederen omhandler data opp til tre stjerner, altså data publisert i åpne og standardiserte formater som gjør at andre kan bruke datasettene uavhengig av spesifikke typer programvare. I følge Tim Berners-Lee har vi nå oppnådd tre av totalt fem stjerner. Hele skalaen ser slik ut: *Gjør **Gjør ***Gjør dine data tilgjengelig på Internett med en åpen lisens (uavhengig av format) (eks. PDF) data tilgjengelig som strukturerte data (eksempelvis Excel framfor en skjermdump/bildefil) data tilgjengelig i åpne formater (eksempelvis CSV framfor Excel) **** Alt over, men bruk i tillegg URI-er for å identifisere innhold, slik at andre kan referere til dine data ***** Lenk dine data mot andre datakilder for å sette dine data i sammenheng (Linked Open Data) For data på laveste nivå er altså en åpen lisens nok, mens du må publisere dine datasett som åpne, lenkede data (LOD) for å få full pott. 24 VEILEDER I TILGJENGELIGGJORING AV OFFENTLIGE DALA

Hva mer kan du gjore? Her er noen av fordelene med å publisere data med fire og fem stjerner: Du kan lenketil deler av data i datasettet fra et annet sted (Internetteller lokalt). Du kan enkelt viderebrukedeler av et datasett. Du kan trolig viderebrukeeksisterendeverktøy og programvarebibliotek. Du kan trygt kombineredata med andres data (ettersomuri-erer ment å være globalt unike og varige). Dine data blir lettereå finne. Lenkerfra andre datasett (til dine data) gir datasettet ditt en merverdi som øker viderebruksverdienfor alle parter. Selvom viderebruksverdienøker med antall stjerner,så er vårt råd å prioritereå få ut data på nivåtre framfor å utsette i påventeav publisering med fem stjerner.ta gjerne kontakt med oss (opnedata@difi.no)om du er interesserti å vite mer om hvordan du kan publisere datasett som åpne, lenkede data. Noen ressurssider for åpne, lenkede data: http://linkeddata.org/ http://www.w3.org/standards/semanticweb/data http://www.semicolon.no/norwegian-lod.pdf NB: Tim Berners-Leesin 5-stjerners skala må ikke forveksles med Difi sin skala for kvalitet på nett: http://kvalitet.difi.no 5.2 Oppsummering Åpne data er ikke vanskelig. I bunn og grunn handler det om å gjøre strukturert informasjon, for eksempel regnearkog tabeller,tilgjengelig for nedlasting med en lisens som gjør det mulig for andre å bruke informasjonentil hva de vil. Digitaliseringsrundskrivetslår fast at statlige etater skal gjøre egnet informasjontilgjengelig i maskinlesbareformater. Denneveilederen, sammen med FADsine Retningslinjerved tilgjengeliggjøring av offentlige data, forteller deg hvordan. Letttilgang på offentlig informasjon er en forutsetning for et velfungerende demokrati, et innovativt næringslivog en fremtidsrettetog effektiv forvaltning. I tillegg til lowerk, rundskriv,retningslinjerog teknologi, er vi avhengig av en vilje til åpenhet i hver enkelt etat for å lykkes. FADhar gitt Difi et ansvarfor å følge opp etater som arbeider med å tilgjengeliggjøre offentlige data. Tagjerne kontakt med oss på opnedata@difi.no. Vi er her for å hjelpe. VEILEDER I TILGJENGELIGGJØRING AV OFFENTLIGE DATA 25

Vedlegc Begreper og definisjoner Begreperog definisjoner Oversiktformat API: Et Application Programming Interface(API)lar programmereregjøre spørringeretter spesifikke deler av data om gangen, i stedet for å gi alle dataene samlet i en stor fil. APIerer som regel tilknyttet en database som oppdateres i sanntid. Å publisere data via et API har imidlertid noen ekstra utfordringer,som utvikling,vedlikehold og kostnad knyttet til seg. Data.norge.no:Difis temanettsted for viderebruk av offentlige data. Bestårav en katalog over data fra offentlige virksomheteri Norge, og er et møtested for alle som er interesserti offentlige data. Databaserettigheter:Rettentil å hinder andre fra å trekke ut og gjenbruke innhold fra en database. Finnes hovedsakeligi europeisk lovgivning. Del på samme vilkår-lisens:en lisens som kreverat brukere av et arbeid tilbyr innholdet under samme eller lignende vilkår som originalen. EU PSI Directive:Direktivom gjenbruk av offentlig informasjon,2003/98/ecomhandler måten den offentlig sektoren burde fremme gjenbruken av sine informasjonsressurser FAD:Fornyings-,administrasjons-og kirkedepartementet.har ansvaretfor regjeringens IKTpolitikk. FADer etatsstyrerfor Difi. Gjenbruk:Bruk av innhold utenfor dets opprinnelige mening. Immateriellerettigheter(IPR):Immateriellerettigheter er en samlebetegnelsepå opphavsrett og industrielle rettigheter.det refererertil beskyttelseav oppfinnelser, forfatter-og kunstnerarbeid,symboler,navn, logoer, design og andre innovasjoner.iprinkluderer industrielle(registrerbare)rettigheter(patent, varemerkeog design) og åndsverk, opphavsrett, domener,forretningshemmelighetermed mer. 26 VEILEDER I TILOJENGELIGGJORING AV OFFENTLIGE DATA Lisensfor brukav offentligdata: Et dokument som beskriver hvilke rettigheter en som ønsker å viderebruke offentlige data har. En lisens kan sette betingelser ved bruk av data, for eksempel krav om navngivelseav dataeier eller lignende. Maskinlesbaredata: Dataformatersom kan leses av en datamaskin. Eksempler på maskinlesbare dataformat er XML, JSON og CSV.Slike formater kan lett deles på tvers av ulike IT-systemer. Navngivelseslisens:Lisens som kreverat opphavsperson og/eller lisensgiverblir navngitt på den måten disse angir. Offentligedata: Informasjon som offentlige etater og kommuner besitter i forbindelse med arbeidsoppgaver de utfører. All informasjon som er offentlig og derfor kan tilgjengeliggjøres for viderebruk. Personvern:Det enkelte menneskets ukrenkelighetog krav på respekt fra andre mennesker,respekt for egen integritet og privatlivetsfred. Personverneter derfor nært knyttet til enkeltindividersmuligheterfor privatliv, selvbestemmelseog selvutfoldelse.viderebruk av offentlige data skal ikke gå på bekostning av personvernet. Publicdomain:Offentlig eiendom. Det eksistererikke opphavsrett. Gjelder ikke i alle lovgivninger. PublicSector Information(PSI): Informasjonsom er samlet inn eller kontrollert av offentlig sektor. Viderebruk:Viderebruk av offentlige data er å bruke åpne data i nye sammenhenger til å lage for eksempel nye tjenester.ved å tilgjengeliggjøre data for viderebruk i næringsliv og sivilsamfunn, kan samfunnets nytte av at dataene øke. Web API: Et API som er utvikletfor å fungere på internett. Åpne offentligedata: Offentlig data som er tilgjengelige for bruk og viderebruk av både menneskerog maskiner. Åpne standarder:genereltforstått som tekniske standarder som er utelatt fra lisensrestriksjoner.kan også bli tolket til å mene standarder som er utviklet på en leverandørnøytralmåte.