Nasjonalparksenter for Jotunheimen og Reinheimen
Besøksstrategi for Jotunheimen nasjonalpark, erfaringar. FMOP utarbeidde forslag til besøksstrategi for Jotunheimen v/marit Vorkinn Arbeidsseminar med presentasjon og innspel frå SNO, FM Oppland og Sogn og Fjordane og np senteret. Sendt ut på høyring frå nasjonalparkstyret, NFM har hatt høyringsuttale Strategien har dei besøkande i sentrum og det å få på plass den grunnleggande infrastrukturen for dei. Tek utgangspunkt i forvaltningsplanen, spisser den og har som hovudstrategiar å sette den besøkande i sentrum og å bidra til auka verdiskaping for områda. Den skal sjølvsagt og ivareta verneverdiane. Samhandling mellom aktørar er viktig. God kunnskap om Jotunheimen nasjonalpark gj. brukarundersøkingar i 1992, 2002 og 2010 gjev viktig kunnskap om dei besøkande. Fleire undersøkingar av reiselivsmiljø kring Jotunheimen. Det ligg godt til rette for ein slik strategi for Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen lvo. Besøksstrategi og tilrettelegging for besøkande harmonerar og med fokuset lokal forvaltning har når det gjeld auka verdiskaping.
Hovudtiltak for Jotunheimen basert på kunnskap frå brukarundersøkingar: 1. Opprusting av innfallsportar 2. Heilheitleg informasjonsstrategi, rett informasjon til rett tid 3. Andre tiltak er informasjon, restaurering og overvaking 3 hovudinfallsportar med bakgrunn i kunnskap om antall besøkande, + fleire andre infallsportar. Ulik grad av tilrettelegging ved desse. Alle skal ha markørar, NP stiger, infopunkt med konsentrert og brukarretta informasjon, bord/rasteplassar. Hovudinnfallsport; Opplev Jotunheimen på 1 dag, Opplev Jotunheimen på 1 time på dei andre. Universell tilrettelegging så langt som mogleg. Naturrettleiar prioriterar besøk her. Strategien har vore ute på høyring og skal behandlast i nasjonalparkstyret med det fyrste. Ein av dei viktigaste oppgåvene for nasjonalparkstyret blir å formidle forståing for at besøksstrategien er viktig. Den er eit verkemiddel for å forankre forståing for vern, verneformål og moglegheiter for auka verdiskaping.
Det nasjonalparksenteret saknar i besøksstrategien er fyrst og fremst ei tydeleggjering av np senteret si rolle/rolleavklaring. Det er veldig mange aktørar her som har ansvar knytt til dei besøkande. I Jotunheimen har ein alt frå DNT, lokalt forvaltningsstyre, oppsyn, nasjonalparksenteret, naturveiledere. DN si handbok syner til kva krav ein har til autoriserte nasjonalparksentra; Autorisasjonsordninga skal bidra til å kvalitetssikre nasjonalparksentra, og sett krav til aktivitetar, informasjons- og formidlingstiltak. Dei er ein av forvaltninga sine informasjonskanalar for å nå fram til dei besøkande, og ein vesentleg kommunikasjonskanal for å nå fram til dei ulike fasar av reisa både før, under og etter.
Med bakgrunn i dette meiner vi at strategien kunne vore tydlegare i forhold til konkrete ansvarsfelt og arbeidsoppgåver forvaltninga ønskjer at nasjonalparksenteret skal gjennomføre og ta. Forvaltninga er nå plassert lokalt, gjerne på eit nasjonalparksenter. Styret har eit informasjonsansvar dei og på lik line med mange andre, behovet for rolleavklaring er enda større. Besøksstrategien syner til ein modell som fortel faser i turisten sitt besøk. Nasjonalparksenteret formidlar i dag informasjon gjennom alle fasane i modellen, via internett, trykt materiell og personleg formidling. Vi har mange på besøk i nasjonalparksentera kvart år. Viktig spørsmål i denne samanheng er korleis forvaltninga kan bruke nasjonalparksenteret enda meir effektivt som kommunikasjonskanal for å påverke og nå fram til dei besøkande. Dette blir innspel som er viktig å ta inn istrategien.
Eit sentralt punkt i besøksstrategien for Jotunheimen er samarbeid med reiseliv og brukarstyrt informasjon, det har senteret uttalt seg positive til. Men for å lukkast med den eksterne kommunikasjon med besøkjande og reiselivet meiner vi at det må liggje til grunn ein god intern kommunikasjon og rolleavklaring mellom ansvarlege informasjonsaktørar som forvalting, nasjonalparksenter og statens naturoppsyn. Besøksstrategien kan legge føringar for ei slik ansvarsavklaring. Det blir da i neste omgang viktig å gje signal om at sentra skal ha ei rolle i utvikling av besøksstrategien, korleis skal samarbeidet mellom aktørane vera. Ramane for det blir viktig. Vi har allereie diskusjonar om utvikling av heimeside, kva slags informasjon skal ligge kor? Kven utarbeider informasjonen som skal stå ved innfallsportane? Kven utarbeider anna type informasjon? Merkevare- og kommunikasjonsstrategien og besøksstrategien bør vera prosessar som går parallelt. Når så dette skal utførast i praksis må ein ha ei klar fordeling av ansvar for utføring, oppfylging, vedlikehald. Her blir prioriteringar i bestillingsdialogen viktig.
Tiltak Oppgave Årlig deltakelse på årsmøter i reiselivsorganisasjonene. Sesongtilsette naturveiledere, 2 stk. Oppdatering av informasjonspermen til reiselivsbedriftene. Kvart 5. år: Vurdering av stier mht. sikkerhet, slitasje og erosjon Kvart 10. år: Brukerundersøkingar, miljøsertifisering av bedrifter i parken/i randsona til parken. Finansiering: Noko må inkluderast i ordinær drift for nasjonalparkforvalterne. Noko bør inn på SNO sitt driftsbudsjett. Forvaltningsbudsjett/bestillingsdialogen med SNO.
Investeringar: 2012-2013: Internettportal for Jotunheimen, gjennomgang av skilting rundt parken, Utarbeiding av prototype for skilt og stativer 2013-2015: Tilrettelegge for timesopplevelser ved Turtagrø, Utladalen og Gjendesheim Nasjonalparkmarkør Nasjonalparksti (natursti med informasjon om parken) med maks. varighet på en time Et informasjonspunkt med konsentrert og brukerretta informasjon Brosjyrer for timesopplevelsene (også tilgjengelige på internett). Bord/rasteplasser Tilrettelegge for dagsopplevelser ved Gjendesheim, Juvvatnet, Utladalen. Tilrettelegging som timesopplevelser på Juvvatnet Brosjyrer for dagsopplevelser