Prosjektplan for arbeidet med besøksstrategi for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane.

Transkript

1 Prosjektplan for arbeidet med besøksstrategi for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane. 1

2 Innleiing og bakgrunn I tråd med forvaltningsplanen kap og kap. 5 skal det utarbeidast ein besøks- og informasjonsstrategi for verneområda i Setesdal vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (SVR). Verneområdestyret gjorde vedtak om å starte opp arbeidet i styremøte , sak 49/16. I forvaltningsplanen vert det lagt vekt på at ein slik strategi er naudsynt både for å ta i vare verneverdiane, og for å sikre at dei vitjande får gode opplevingar i verneområda. Tiltak knytt til informasjon og tilrettelegging skal jamfør forvaltningsplanen vera sentralt i arbeidet med besøksstrategi. Utarbeiding av besøksstrategi er og teken inn som tiltak i handlingsprogrammet i Heiplanen. Handlingsprogrammet vart vedteken av fylkestinga våren Det er tidlegare gjort ein del arbeid knytt til besøksstrategi: Informasjon og besøksstrategi - sluttrapport frå prosjektet «Frå Gråberg til gull» Informasjonsplan for Setesdal vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (SVR). Kjerag, Mån og Månafossen, Håhelleren og Ritlandskrateret NINA-rapport 1221, 2016 SVR har fått midlar frå Miljødirektoratet for gjennomføring av eit kartleggingsprosjekt i området Hovden i Bykle. Føremålet er å sjå nærmare på høvelege tilretteleggingstiltak kring Hovden der ein i periodar har særleg stor utfart knytt til reiselivet. Vidare arbeide vert teken inn i arbeidet med besøksstrategien. Miljødirektoratet (MD) har gjeve føringar om utarbeiding av besøksstrategi for dei større verneområda. For løyving av årlege tiltaksmidlar knytt til informasjon og tilrettelegging er det frå MD sin side ein føresetnad at det ligg føre ein besøksstrategi. Prosjektplanen skal sette rammer og gi føringar for arbeidet med ein besøksstrategien for verneområda. Ved utarbeiding av prosjektplanen har ein teke utgongspunkt i MD sin rettleiar M- 415/2015, men tilpassa etter lokale behov og tilhøve. 1 Kva er ein besøksstrategi I rettleiar M-415/2015 er det gjeven følgjande definisjon av besøksstrategi: «Besøksstrategi er ein plan for hvordan forvaltningsmyndighetene vil gjennomføre besøksforvaltning for verneområdet. Besøksstrategien skal vise hvilke tiltak (informasjon, fysisk tilrettelegging, sonering, oppsyn etc.) som er nødvendig for å balansere verneverdiar, besøkende og lokal verdiskaping i et verneområdet, slik at en oppnår størt mulig nytte for alle tre interesser». Besøksstrategi er nært knytt til omgrepet besøksforvaltning. I nemnde rettleiar er det gjeven av besøksforvaltning: «Å legge til rette for og styre bruken av ein nasjonalpark slik at opplevelsen for de besøkende og den lokale verdiskapingen blir størst mulig, forståelse for vernet økes og verneverdiene ivaretas» 2

3 2 Målsetting og forventning til prosjektet Ein har følgjande fire hovudmålsetting for besøksstrategien: 1. Legge til rette for å gje vitjande ei betre oppleving Tilrettelegging på innfallsportane og heilskapleg informasjonsstrategi. 2. Bidra til å ta vare på naturverdiane Store delar av verneområda toler ein god del bruk. I enkelte område kan mykje ferdsel vera problematisk. Gjennom utarbeiding av besøksstrategi vil ein: Peike ut område og konkretisere tiltak der det er trong for særleg tilrettelegging i form av informasjon, opprusting av stiar, parkeringsmoglegheiter, sanitæranlegg og toalettløysing. Peike ut særleg sårbare område kor det ikkje skal leggast til rette for ferdsel, og eventuelt settast i verk tiltak for å redusere eksisterande ferdsel. Utarbeide strategi for korleis ein skal kommunisere kva område ein vil ha meir/mindre bruk Bidra til kunnskapsformidling 3. Gi barn og unge gode opplevingar i heiområda og auka forståing for vernet Bidra praktisk til undervisningsopplegg i skulane og i felt Informasjon til skuler og skuleklassar Slike tiltak må utarbeidast i nært samarbeid med kommunane og gjerne i samarbeid med friviljuge organisasjonar, regionale friluftsråd mv. Tiltaka må tilpassast kapasiteten som forvaltningssekretariatet har. Statens Naturoppsyn (SNO) vil vera ein sentral samarbeidspartnar. 4. Bidra til auka verdiskaping i lokalsamfunna kring verneområda Forvaltninga sitt bidrag vil vera indirekte ved at ein gjennom betre tilrettelegging og god informasjon trekk fleire vitjande og der desse oppheld seg lengre i og kring områda. 3 Medverknad 3.1 Avgrensing Besøksstrategien skal vera verneområdestyret sitt styringsverktøy for prioritering av informasjons- og tilretteleggingstiltak. Fokus vil vera på fellestiltak, ikkje tiltak retta mot bedrifter. Ein besøksstrategi skal i første rekke famne dei som nytter verneområda som arena for rekreasjon og oppleving. Dette gir såleis ei avgrensing mot aktørar som direkte nyttar verneområda til næringsmessig verksemd så som kraftselskap og landbruksnæringa. Utarbeiding av ein besøksstrategi inneber naturleg nok element av styring og kanalisering av ferdsel. Eit vel så viktig verkemiddel i den samanheng er dei kommunale sti- og løypeplanane som kommunane skal utarbeide jfr. Heiplanen. I ein besøksstrategi vil fokus ligge på verkemiddel som forvaltningsmyndigheita sjølv rår over. I hovudsak er dette: 3

4 Fysisk tilrettelegging til utvalde punkt/område Informasjon, kunnskapsformidling og haldningsskapande arbeid Forvaltningspraksis av verneforskrift (dispensasjonspraksis) Føringar i forvaltningsplan 3.2 Medverknad For eit godt kunnskapsgrunnlag, og sikre brei forankring av besøksstrategien skal det i arbeidet leggast vekt på ein god dialog med ulike interesser og brukargrupper. Sjølv om besøksstrategien i første rekke er forvaltninga sitt styringsdokument er det ei målsetting at andre sentrale aktørar legg han til grunn for sin verksemd. I tidleg fase av arbeidet må det gjerast ei kartlegging av kva interesser og brukargrupper som bør trekkast med i prosessen. Her vert det ei avveging i høve til å famne breitt samstundes som arbeidet skal vera mogleg å fullføre innanfor gjevne ramme. Nedanfor har ein lista opp aktuelle interesser og brukargrupper. Lista er ikkje uttømmande og må reviderast ut frå nemnde kartlegging: Kommunane i verneområda Fylkeskommunane som eit ledd i oppfølginga av heiplanen. Turistkontor og friluftsråd Reiselivsorganisasjonar (til dømes Visit Setesdal) og kommersielle reiselivsaktørar. Grunneigar- og rettigheitsorganisasjonar Villreinnemnd og villreinlag Statens vegvesen Fylkeskonservator Statskog og fjellstyra Friviljuge organisasjonar (Turistforeininga, NJFF mv.) Så langt som råd vil ein nytte eksisterande fora der fleire av aktørane ovanfor er representert. Ein tenker da på fagleg rådgjevande utval, kontaktutvalet for verneområda i Hjelmeland og Suldal, samt administrativt kontaktutval. 4 Organisering og mandat for arbeidet 4.1 Mandat for arbeidet Utarbeide ein besøksstrategi ut frå føringar gjeven i prosjektplanen. 4.2 Organisering Prosjektansvarleg Verneområdestyret er prosjekteigar og prosjektansvarleg. Skal vedta arbeidsplanen og den endelege besøksstrategien. Styringsgruppe Arbeidsutvalet i verneområdestyret. Ansvarleg for framdrift og retningsval undervegs. 4

5 Prosjektleiing Forvaltningssekretariatet v/jørn Haug. Ansvarleg for den praktiske organiseringa og gjennomføring av arbeidet, inkludert dialog med aktørane nemnd i kap Ansvarleg for naudsynte formelle avklaringar undervegs med Miljødirektorat og fylkesmenn. Prosjektleiinga vil etter behov nytte oppsynet (SNO) som ressurspersonar i arbeidet. 5 Kunnskapsgrunnlag Utarbeiding av besøksstrategien skal bygge på eit oppdatert kunnskapsgrunnlag om verneverdiar og brukarinteressene i verneområda. Generelt har ein god kunnskap om verneverdiane, men det vil vera trong for å hente inn supplerande kunnskap på enkelte område: Reiselivsbedrifter - kva finns? Kor viktig er verneområda for dei? Kva ønskjer og behov har dei? Kven er dei besøkande på viktige innfallsportar, og kva for informasjon og tilrettelegging spør dei etter? Rovfugl hekkelokalitetar og leveområde 6 Framdrift Ein har laga følgjande grove skisse til framdriftsplan for arbeidet: 2017 Aktivitet 1. juni Møte i adm.kontaktutval. Drøfting og innspel til arbeidet 16. juni Godkjenning av prosjektplan i verneområdestyret Aug. Okt. Møte i eksisterande fora samt andre aktuelle aktørar ref. kap Tinging av aktuelle rapportar mv. ref. kap.5 Okt. Des. Utarbeiding av utkast til besøksstrategi 2018 Jan. Febr. Mars - April Mai Juni Utarbeiding av utkast til besøksstrategi Handsaming av høyringsforslag i verneområdestyret Avgrensa høyring Revidering av høyringsdokument Godkjenning av besøksstrategi i verneområdestyret oversending til MD Møte i verneområdestyret og arbeidsutval undervegs og etter behov. Kritiske fasar Sele inn forståing for at besøksstrategi er naudsynt og nyttig Balansering mellom tilrettelegging og vern. Finansiering Forankring - mange aktørar skal samlast og høyrast 5

6 7 Kostnad og finansiering av arbeidet Oppgåve Kostnad, kr Innhenting av kunnskap ref. kap Reise, mat og overnatting i samband med diverse møteverksemd Layout og trykking av ferdig dokument Uforutsett SUM Finansiering Kjelde Beløp, kr. Miljødirektoratet, midlar for Miljødirektoratet, midlar for Bruk av fond ståande i Valle kommune øyremerka kartlegging i setesdalskommunane som reserveløysing Arbeid til gode frå NINA knytt til kartlegging av tilretteleggingstiltak på Hovden SUM Vidare oppfølging av besøksstrategien - besøksforvaltning Besøksstrategien skal innehalda ein handlingsdel med oversikt over tiltak, tidspunkt for gjennomføring, kostnad, finansiering og kven som er ansvarleg for gjennomføring. Handlingsdelen skal reviderast årleg. Besøksstrategien skal leggast til grunn for verneområdestyret og forvaltningssekretariatet sine prioriteringar gjennom året og ved årleg søknad om tiltaksmiddel hjå Miljødirektoratet. Den skal og nyttast i bestillingsdialogen med SNO. 6