Hundålvatnet* Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP3 Kommune: Vefsn Inventør: AST Kartblad: 826 I Dato feltreg.: 0/09/05-2/09/05, UTM: Ø:405835, N:7299074 Areal: 3495 daa H.o.h.: 00-500moh Vegetasjonsone: Nordboreal Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Området ligger ca 5 km V for Mosjøen, midt inne på halvøyen som dannes av Vesfnfjorden i nord. Hundålvatnet er relativt vanskelig tilgjengelig der det ligger omkranset av fjell på 7-800 moh., med Seterdalsfjellet og Elvdalsfjellet i øst og Stortuva i vest. Undersøkelsesområdet dekker den nederste, skogkledte delen av lisidene rundt Hundålvatnet, samt et myrområde ved Eidet i sørvest. Størstedelen av området dekkes av granitt og granodioritt, men med små innslag av noe rikere berggrunn (glimmerskifer/glimmergneis). Området som ansees som verneverdig er noe mindre enn det på forhånd utplukkede undersøkelsesområdet. De sørlige delene av Grønlidalen består av ordinær, småvokst fjellbjørkeskog, uten rike vegetasjonstyper og med lite død ved. Vi har derfor valgt å holde denne delen utenfor verneforslaget. Helt i nord har vi også kuttet noe inn på arealet, på grunn av nyere hogstinngrep. Det avgrensede verneforslaget dekker skogarealene fra Eideåsens grandominerte østside (vest for Hundålvatnet), delvis skogkledte myrpartier øst for Eidet, gran- og furuskog langs Grønlielvas nordligste del, glissen og småvokst furuskog rundt Sørvassosen, samt grandominerte lisider langs Hundålvatnets østside. Vegetasjonen er for det meste fattig i området, og domineres av blåbær- og småbregnegranskog, men også områder med bærlyngfuruskog og furumyrskog. I rikere og friske dråg er det innslag av høystaude- og storbregneskog, men dette utgjør en meget liten andel av totalarealet. Myrene domineres av fattigmyrvegetasjon. Selv om det er variasjon innenfor området, er det jevnt over lite død ved, og nesten fullstendig fravær av sene nedbrytningsstadier. Kontinuiteten i død ved vurderes som dårlig. Særlig i furuskogen kan man se stubber som vitner om at skogen som stod her før var langt mer grovvokst enn dagens skog. I tillegg til påvirknig fra tidligere hogster, er også vassdragsregulering en faktor. Hundålvatnet er regulert, og vannstanden varierer med 25 m. Det er skilt ut to kjerneområder som har mer død ved enn området forøvrig. Enkelte signalarter fi nnes spredt, men generelt mangler indikasjoner på at det fi nnes arter som er sterkt knyttet til lite påvirket skog i området. Det foreslåtte området er forsåvidt representativt for granskog på lav til middels bonitet i regionen, men hogstpåvirkningen rundt Hundålvatnet gjør at man nok fi nner bedre kandidater andre steder i regionen. Området tilfredsstiller kriteriet i naturvernloven om å være urørt eller tilnærmet urørt, med vekt på tilnærmet, men inneholder ikke truete vegetasjonstyper. Verneforslaget kan forsåvidt sies å oppfylle kriteriet i mangelanalysen for skogvernet (Framstad et al. 2003) om å være en større forekomst gammel skog under overveiende naturlig dynamikk, men skogen har ikke preg av urskog. Verneforslaget oppfyller ingen av de regionale manglene for Nord-Norge. Samlet sett vurderes området å være lokalt verneverdig (*). Feltarbeid Det ble brukt ca 3 dagsverk på å undersøke området. Området er relativt tungt tilgjengelig, og kan enten nåes nordfra gjennom en kombinasjon av bil, ferje og egen båt over vannet, eller ved å gå inn over fjellet østfra (ca 5 km fra Tverråga, ved fl yplassen i Mosjøen). Det ble valgt å gå inn over fjellet og overnatte i området. Feltarbeidet sammenfalt med en periode med uvanlig mye regn, både før og under besøket. Det viste seg umulig å vade Sørvasselva og Grønlielva som planlagt. Ved hjelp av lånt båt ble Lavatnet krysset slik at området mellom elvene ble dekket, men siden det ikke var mulig å komme over Grønlielva ble vestre del av området ikke befart. Beskrivelse og vurdering av den vestre delen av undersøkelsesområdet baserer seg derfor dels på avstandsobservasjon med kikkert, og dels på Geir Gaarders feltarbeid i 997 (pers.medd.). Tidspunkt og værets betydning Kraftig regn vanskeliggjorde kryssing av elver som beskrevet over, men påvirket forøvrig ikke feltarbeidet. Årstiden var velegnet for å kartlegge det meste av relevant artsinventar, selv om karplantefl oraen var på hell. Dette hadde liten betydning for resultatet. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er utvalgt av Fylkesmannen i Nordland og DN i samarbeid med Statskog SF, i forbindelse med vurdering av verneverdier på Statskogs grunn. Nærmere begrunnelse for utvalg og avgrensing av området er ikke kjent, men det er sannsynlig at registrerte MiS-fi gurer er tillagt vekt.
Tidligere undersøkelser Området er undersøkt i forbindelse med MiS-registrering av Prevista i 2002. Det er avgrenset 5 mindre MiS-fi gurer innenfor undersøkelseområdet, hvorav 2 står beskrevet som livsmiljø 2 liggende død ved og 3 andre står beskrevet som bekkekløft. I tillegg er nesten hele området utfi gurert som en egen, tildels overlappende fi gur på mer enn 3000 daa, som i følge Prevista (pers.medd. Per Hallgren) er utfi gurert i etterkant i samråd med Statskog som et hensynsområde. Det tilgrensende og såvidt overlappende området Sørvassdalen har vært undersøkt i forbindelse med barskogsvern fase I (Korsmo m.fl. 993) og fase II (Gaarder 998). Sørvassdalen var også en del av utredningsområdet i forbindelse med vern i Lomsdal-Visten (Heggland m.fl. 2004), uten at det ble feltundersøkt på nytt i den sammenhengen. Gaarder (998) konkluderer det med at Sørvassdalen kun er lokalt verneverdig, på grunn av dominans av fattig og glissen fjellskog, lite død ved og få signal/rødlistearter tilknyttet gammel skog. I forbindelse med feltarbeidet til barskogsvern fase II gikk Gaarder også gjennom den vestre delen av undersøkelsesområdet (mellom Eidet og Hundålvatnet), uten at dette er publisert. Beliggenhet Området ligger ca 5 km V for Mosjøen, midt inne på halvøyen som dannes av Vesfnfjorden i nord. Hundålvatnet er relativt vanskelig tilgjengelig der det ligger omkranset av fjell på 7-800 moh., med Seterdalsfjellet og Elvdalsfjellet i øst og Stortuva i vest. Nærmeste vei er i nordenden av Hundålvatnet, 8 km nord for undersøkelsesområdet som ligger i sørenden av vannet. Av de tre dalene som går ut fra vannets sørende (Eidet, Grønlidalen og Sørvassdalen) er nederste del av Eidet samt Grønlidalen ned til sjøen Laksen inkludert i undersøkelsen. Naturgrunnlag Topografi Undersøkelsesområdet dekker den nederste, skogkledte delen av lisidene rundt Hundålvatnet, samt et myrområde ved Eidet i sørvest. Geologi Størstedelen av området dekkes av granitt og granodioritt. Helt i vest kommer det inn et mindre felt med glimmerskifer/glimmergneis, som også dekker et meget lite areal øst for vannet. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: nordboreal 00% (3490 daa). Området ligger i nordboreal sone og i klart oseanisk seksjon i hht. Moen et al. (998) Økologisk variasjon Området omfatter en del variasjon i høydelag og topografi. Det er et noen bergskrenter/bekkekløfter i området, men av beskjeden størrelse. På vegetasjonssiden mangler rike typer og området karakteriseres som middels økologisk variert. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen er for det meste fattig i området. Områdene helt i sør, nord og vest for Grønlipynten, domineres av glissen røsslyng-blokkebærfuruskog og partier med bjørkeskog. Skråningene i øst og vest er grandominert, hovedsakelig med blåbær og småbregnevegetasjon. I rikere og friske dråg er det innslag av høystaude- og storbregneskog, men dette utgjør en meget liten andel av totalarealet. Myrene i området er fattige fastmattemyrer. Skogstruktur og påvirkning Furuskogen i de sentrale, sørlige delen av undersøkelsesområdet er fattige på død ved. Unntaket er spredte furugadd som er langt grovere enn den stående skogen. Skogen er småvokst og ikke spesielt gammel. Ute på neset nord for Grønlipynten står det fl ere døde furuer, som ser ut til å ha dødd relativt nylig, muligens som et resultat av endringer i vannstand i forbindelse med reguleringen av vannet. Det er spredte stubber i hele dette området, først og fremst av furu, og dimensjonen på disse tyder på at skogen tidligere har vært mer storvokst. I Grønlidalen kommer fjellbjørkeskogen tydeligere inn, og de sørligste delene (på begge sider av Laksen) er som tidligere beskrevet utelatt fra verneforslaget. Videre vestover blir berggrunnen noe rikere, men skogen preges fremdeles av glissen fjellskog på de fl ate partiene mellom Eidet og Hundålvatnet. Den østvendte lisiden ned fra Eidåsen er grandominert og synes å ha tilsvarende kvaliteter som granskogen på andre side av vannet, men som tidligere nevnt var det ikke mulig å undersøke denne delen grundig nå. Det ligger to MiS-fi gurer her, én bekkekløft og én utfi gurert på grunnlag av liggende død ved. Den nordøstlige, grandominerte delen av undersøkelsesområdet, fra Almlia og ned forbi Bjørnvolltoppen, har mer død ved, men også her mangler de seine nedbrytningsstadiene. Det er lite fl ersjiktet skog, og langt mellom grove graner med unntak av i det nordlige kjerneområdet. Over den gamle plassen Bjørnvolden, som nå ligger under vann, er det et løvdominert parti med fl ere gamle løvtrær av både selje, rogn og bjørk. Også langs bekkene i Neskardet er det gamle løvtrær og innslag av gråorskog med strutseving. Den rikere vegetasjonen i dette området er antagelig et resultat av et lokalt innslag av glimmerskifer. I tillegg har skogen sannsynligvis vært åpen med spredte løvtrær på grunn av skjøtsel/beite i tilknytning til Bjørnvolden, selv om området nå preges av gjengroing.
Nord for Neskardet ligger et parti med storsteinet, grov ur. Nord for dette kommer to bekker ned fra Seterdalsfjellet i hver sin lille bekkekløft (registrert som MiS-fi gur). Det ble ikke funnet spesielle biologiske verdier i tilknytning til kløftene, og de er heller ikke store. Helt nord i undersøkelsesområdet, i forlengelse av bekkløften, ligger en MiS-fi gur beskrevet med livsmiljø liggende død ved. Kvaliteten her, og en ganske fersk småfl atehogst rett i nedkant tilsier ikke kjernområdekvaliteter. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Hundålvatnet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. Sørvassodden Naturtype: Brannfelt - Gammelt brannfelt med fattig utforming UTM: Ø:, N: BMVERDI: C Hoh: 200-240 moh Areal: 36,5daa Kjerneområdet er avgrenset under tvil, siden det er et ganske lite og relativt gammelt brannfelt. Likevel representerer det et spesialt og uvanlig innslag i undersøkelsesområdet, ved at det er et lite område med mye død ved (de fl este trærne i kjernområdet er døde). Både læger og gadd, for det meste av midlere dimensjoner, er representert. I følge lokale kilder brant området for ca 40 år siden, og brannen var et resultat av menneskelig aktivitet. Området er grunnlendt og lite ny skog har kommet opp. På et av de brente furulægerne ble det funnet en soppart som vurderes inn på neste rødliste (2006), Skeletokutis lenis. 2 Bjørnvolltoppen vest Naturtype: Urskog/gammelskog - Granskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: B Hoh: 200-300 moh Areal: 5daa Kjerneområdet domineres av eldre, plukkhogd granskog, med god diameterspredning og fl ere graner på 45 cm bhd, særlig i nordlige del. Skogen mangler fl ersjiktning i de grandominerte partiene. Det er en god del dødt virke i området, særlig læger av gran og bjørk, men sene nedbrytningsstadier er nesten fraværende. Skogen er for det meste blåbærskog, selv om mer krevende urter som skogstorkenebb og mjødurt kommer inn i drågene. I senter av kjerneområder er skogen langt mer lauvdominert. Vegetasjonen har større innslag av høgstaudevegetasjon, og både bjørk, gråor, selje og rogn dukker opp. Dette er et parti som tidligere sannsynligvis har vært mer åpent, og som utgjorde nærområdene til plassen Bjørnvolden som nå er neddemmet. Det er lite død ved i dette området. Langs bekkene ved Neskardet er det fl ere gamle rogn og seljetrær, og felt med strutseving. Det ble funnet enkelte arter som tilhører gammel skog i kjerneområdet, feks fl ere trær med gammelgransskål, samt noen signalarter på de gamle lauvtrærne, som skrubbenever og blåfi ltlav, men ingen kravstore arter. Flere trær har hakkemerker etter tretåspett. Artsmangfold Det ble ikke funnet spesielle karplanter i undersøkelsesområdet. I granområdene i øst ble det registrert spredte forekomster av signalarter/rødlistearter tilknyttet død ved, som svartsonekjuke og granrustkjuke. På fl ere trær i kjerneområde 2 ble det funnet gammelgransskål, som er en art tilknyttet gamle graner i naturskogspreget skog. Av sopparter tilknyttet furu kan nevnes et funn av Skeletokutis lenis på en brent furulåg i kjernområde. Dette er en gammelskogsart som vurderes i forbindelse med revisjon av rødlisten i 2006. Av lavarter ble det kartlagt skrubbenever, lungenever og vanlig blåfi ltlav der det dukket opp gamle løvtrær av rogn eller selje. Det ble også funnet gnagespor etter trebukken Callidium aeneum, som lever i grove grangrener. Status er dårlig kjent i Norge, men arten er rødlistet som Nær truet i Sverige. Tabell: Artsfunn i Hundålvatnet. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifi sering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Biller Callidium aeneum Busk- og bladlav Degelia plumbea Vanlig blåfi ltlav 3 2 2 Lobaria pulmonaria Lungenever Lobaria scrobiculata Skrubbenever 3 2 Sopp vedboende Climacocystis borealis Vasskjuke Phellinus chrysoloma Granstokkjuke 2 Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke DC Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke DC Pseudographis pinicola Gammelgranskål DC 5 2 5 Skeletocutis lenis
Avgrensing og arrondering Området som ansees som verneverdig er noe mindre enn det på forhånd utplukkede undersøkelsesområdet. De sørlige delene av Grønlidalen består av ordinær, småvokst fjellbjørkeskog. Rike vegetasjonstyper er fraværende og det er sparsomt med død ved. Vi har derfor valgt å holde denne delen utenfor verneforslaget. Helt i nord har vi også kuttet noe inn på arealet, på grunn av nyere hogstinngrep. Grensene for verneforslaget er trukket relativt tett ned mot skoggrensa. En enklere avgrensing kunne vært oppnådd ved å trekke linjer mellom høydepunkter, men dette ville ført til at betydelige arealer over skoggrensa kom med. Siden verdiene i det foreslåtte verneområdet er såpass svake, kan dette vanskelig forsvares. Slik området nå avgrenses, dekker det skogarealene fra Eideåsens grandominerte østside (vest for Hundålvatnet), de delvis skogkledte myrpartiene øst for Eidet, gran- og furuskogen langs Grønlielvas nordligste del, glissen furuskog rundt Sørvassosen, samt de grandominerte lisidene langs Hundålvatnets østside. Det kan nevnes at den store foreslåtte nasjonalparken Lomsdal-Visten ligger rett sør for undersøkelsesområdet. Andre inngrep Hundålvatnet er regulert, og det er store svingninger i vannstanden (varierer med ca 25 m, fra 99 til 73 moh). Det går en kraftlinje øst-vest gjennom området, som krysser ved Sørvassosen. Videre ligger det en hytte eid av NVE ved utløpet av Grønlielva, et naust ved Sørvassosen og en koie eid av Statskog litt nord for Neskardet. Det går umerkede stier opp både Grønlidalen og Sørvassdalen til Hundålvatnet, men forøvrig er det ikke stier i området. Vurdering og verdisetting De skogfaglige verdiene innenfor og i nærområdet til undersøkelsesområdet varierer en del, og foreslått aktuelt område for vern avviker derfor noe fra det som ble foreslått undersøkt. Den sørlige delen av Grønlidalen inneholder for det meste fattig, småvokst, triviell bjørkeskog og er derfor holdt utenfor verneforslaget. I tillegg er arealet noe beskåret helt i nord på grunn av nyere hogstinngrep. Det gjenværende arealet er middels variert, med innslag av både fattig furuskog, eldre granskog, fjellbjørkeskog og miljøer med gamle løvtrær, men rike skogtyper er bare meget sparsomt representert. Det trekker ned at hele området har tydlige spor etter eldre hogst, og noen få steder også nyere uttak av enkelttrær. Resultatet er at det er sparsomt med dødt trevirke i området, og kontinuiteten i død ved er lav. Særlig i furuskogen kan man se stubber som vitner om at skogen som stod her før var langt mer grovvokst enn dagens skog. I granskogen, som henter seg inn raskere, er det fl ere gamle og noen få steder også grove trær. Kjerneområde 2 har både gammel granskog og gamle løvtrær av rogn og selje, og enkelte funn av signalarter. Generelt mangler likevel indikasjoner på at det fi nnes arter som er sterkt knyttet til lite påvirket skog i området. Det foreslåtte området er forsåvidt representativt for granskog på lav til middels bonitet i regionen, men hogstpåvirkningen rundt Hundålvatnet gjør at man nok fi nner bedre kandidater andre steder i regionen. Området tilfredsstiller kriteriet i naturvernloven om å være urørt eller tilnærmet urørt, med vekt på tilnærmet, men inneholder ikke truete vegetasjonstyper. Verneforslaget kan forsåvidt sies å oppfylle kriteriet i mangelanalysen for skogvernet (Framstad et al. 2003) om å være en større forekomst gammel skog under overveiende naturlig dynamikk, men skogen har ikke preg av urskog. Verneforslaget oppfyller ingen av de regionale manglene for Nord-Norge. Samlet sett vurderes området å være lokalt verneverdig (*). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Hundålvatnet. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering Sørvassodden * *** * * 0-0 * * * - - * 2 Bjørnvolltoppen vest ** ** * ** ** - ** ** * * - - ** Samlet verdi Totalt for Hundålvatnet * * * * * - * ** * * * ** *
Hundålvatnet (Vefsn, Nordland). Areal 3.495daa, verdi * Almlia 02 44 Hopadalstjønna Hundål- Storskog- dalen Storskogneset 0 99-73 435 Nesskardet Merkedalen Bjørnvollvatnet 2 4 7300 470 toppen 502 Eideåsen 205 99 496 233 206 37 Sørvassosen Eidet Grønlifjell- 385 pynten 278 98 Sørvassdalselva Brennan 562 97 Lavasskollen fjellet 489 366 389 545 280-277 Laksen Henrytjønna 477 Tverrelva 490 Vardfjellet 226 Lavatnet 96 570 553 Vesterdals- Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2005 ± Grønli- Verneforslag 560 Tidligere registreringer Målestokk :30 000 Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse 20m Produsert 0.05.2006 Alternativ grense Omr. for vurdering (DN2005) 525 Magelsen- Rutenett km Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte 33 tjønna Grønlidalen 23 552 286 404000mE 05 06 07 408000mE Langvatnet 7295000mN
Hundålvatnet (Vefsn, Nordland) Målestokk :25 754 7306000 7305000 7304000 7303000!( Skorpefiltlav 7302000 730000 7300000 678000 679000 680000 68000 682000
Bilder fra området Hundålvatnet Utsikten nordover fra Grønlifjellet, mot Grønlielva og Hundålsvatnet. Foto: Anne Sverdrup-Thygeson Det meste av barskogen var glissen og med lite død ved og få riktig gamle trær. Bildet er tatt på østsiden av vannet, mellom de to kjerneområdene. Foto: Anne Sverdrup-Thygeson Bildet viser gammel granskog på østsiden av Hundålvatnet, ned mot Sørvassosen. Foto: Anne Sverdrup-Thygeson Bildet viser den flomstore Grønlielva, omgitt av glissen furu- og bjørkeskog. Foto: Anne Sverdrup-Thygeson