TYDAL KOMMUNE Dato: 13.05.2011 Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 23.05.2011 Tidspunkt: 09:00 Det blir oppstartmøte med Agenda Kaupang vedr. OU-prosess ved TKE kl. 10.00 Eventuelt forfall meldes snarest til ordfører. Vararepresentanter møter kun etter nærmere innkalling. Kari Slungård ordfører
Saksliste PS 40/11 PS 41/11 PS 42/11 PS 43/11 Innhold REFERATER TYDAL KOMMUNE - NY REVIDERT BRANNORDNING LEDIGHET I STILLING - VURDERING AV BEMANNING NÆRING OG KULTUR SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL TYDALSFESTIVALEN 2011 Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkiv- Saksnr 2010/910 2011/421 2011/345 PS 44/11 ÅRSMELDING 2010 FOR TYDAL KOMMUNE 2011/6 PS 45/11 ÅRSREGNSKAP 2010 FOR TYDAL KOMMUNE 2011/214 PS 46/11 SØKNAD OM TILSKUDD TIL UTVIDELSE AV SALGSLOKALET TIL STUGUDAL HÅNDVERK OG FRITID DA 2011/330
PS 40/11 Referater RS 41/11 Møteprotokoll formannskapet 09.05.2011 RS 42/11 Svar på søknad om tilskudd for garasjeleie Svar på søknad om tilskudd for garasjeleie RS 43/11 Invitasjon til informasjonsmøte 25. mai om granbarkbilleproblematikken i Tydal Invitasjon til informasjonsmøte 25. mai om granbarkbilleproblematikken i Tydal RS 44/11 ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** *****
TYDAL KOMMUNE Arkiv: M74 Arkivsaksnr: 2010/910-9 Saksbehandler: Knut Selboe Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk 26/11 12.05.2011 Formannskapet 41/11 23.05.2011 Kommunestyret Tydal kommune - ny revidert brannordning Vedlegg: 1. AMT-sak 47/10 2. Tydal kommune Brannordning 2010 3. Brev til høringsorganene av 20.12.2010 4. Brev av 24.02.2011 fra Statens vegvesen 5. Brev av 23.03.2011 fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Saksopplysninger Utvalg for areal, miljø og teknikk behandlet i sitt møte den 16.11.2010 forslag til ny revidert brannordning for Tydal kommune. Forslaget var utarbeidet av interkommunal brann- og redningsledelse for kommune Holtålen-Os-Røros-Tydal. Gjeldende brannordning ble vedtatt av Tydal kommunestyre den 25.06.1998, sak 41, og ble godkjent av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern i brev av 03.12.1998. Direktoratet har i perioden fram til i dag gjennomført flere tilsyn. Tydal kommune har siden 1998 hatt felles tilsyn av særskilte brannobjekt siden 1998. I 2005 ble det inngått avtale om felles ledelse som i 2009 ble utvidet til å omfatte feiing.
Felles ledelse har nå utarbeidet forslag til en ny revidert brannordning basert på de endringer som har skjedd og i henhold til en revidert risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for brann og ulykker og andre hendelser hvor brann- og redningstjenesten kan få oppgaver. Direktoratet har utarbeidet en egen dimensjoneringsforskrift for brann- og redningsvesen. Denne forskriften er lagt til grunn for den reviderte brannordningen. Det er også legt til grunn at kommunen har en samarbeidsavtale mellom de 4 kommunen gjeldende fram til 31.12.2015. Utvalget for areal, miljø og teknikk vedtok i sak 47/10 å behandle forslaget til ny brannordning for Tydal kommune i medhold av plan- og bygningsloven som en kommunedelplan. Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 17.12.2010 11.02.2011. Høringsorganene ble oversendt planforslag til behandling og uttalelse med frist 23.03.2011. Det innkom ikke innspill til planforslaget i perioden det lå ute til offentlig ettersyn. Fra høringsorganene har det innkommet uttalelse fra fylkesmannen og Statens vegvesen. Ingen merknader fremkom fra de to høringsorganene. Vurdering Tydal brann- og redningsvesen består i dag i tillegg til en felles ledelse av 20 deltidsmannskaper som fordeler seg på 4 utrykningsleder og 16 konstabler. 2 av brannkonstablene er tilknyttet ambulansetjenesten i Tydal og har beredskapsvakt i 2 uker i måneden. I sitt forslag har brannsjefen bedt om at Tydal brann og redningsvesen skal ha 20 mannskaper hvorav 5 er kvalifisert som utrykningsledere. I henhold til dimensjoneringsforskriften er minimum antall mannskaper for en kommune på Tydal sin størrelse og med bakgrunn i den utarbeidede risiko- og sårbarhetsanalysen 16 stk. Argumentet for at styrken bør dimensjoneres noe opp er, at flere av deltidsmannskapene har sin arbeidsplass utenfor kommunen. I tillegg er de to mannskapene som er tilknyttet ambulansetjenesten ikke disponibel i sine vaktuker. Tydal brann- og redningsvesen har ingen vaktordning, men er basert på at et tilstrekkelig antall av mannskapene møter opp ved en alarm. Det er på budsjettet og økonomiplanen avsatt midler for ekstra vaktberedskap i påskehelga og i fellesferien slik at tilstrekkelig med mannskap kan være tilstede. Det er også pekt på at alle som har stilling som deltidsmannskaper i brann- og redningsvesen skal ha forskriftsmessig utdanning. Det samme gjelder utrykningslederne. Tydal brann- og redningsvesen har i dag meget tilfredsstillende utstyr, men det vil bli nødvendig å foreta utskifting og supplering av noe utstyr i åra framover. Brannsjefen har utarbeidet en egen innstilling som pkt 10 i forslaget til brannordningen og som er følgende: Felles brannledelse inkl. inspektør og feiervesen organiseres iht. de til enhver tid gjeldende samarbeidsavtaler. Kommunestyret godkjenner risikomatrisen iht. vedlegg 2 og aksepterer prioriteringene for dimensjonering av beredskapen i Tydal brann- og redningsvesen.
Tydal brann- og redningsvesen skal minimum ha 20 mannskaper, inkl. 5 utrykningsledere. Driftsnivået for felles ledelse og lokal beredskapsstyrke legges på 2010.nivå, med tillegg for ordinær lønns- og prisstigning. Ekstraordinær beredskap innføres permanent for påska og 2 sommerferieuker f.o.m. 2011. Påkrevd utdanning for deltidsmannskapene innarbeides i kommunens langtidsbudsjett. Investeringer i forhold til pkt. 8 innarbeides i økonomiplanen. Det er knyttet 7 vedlegg til forslaget til brannordning: 1. Matrise som angir de 32 hendelsene TOS Tydal Brann og Redningsvesen bygger på. 2. Risikomatrisen, der rødt grunnlag angir de dimensjonerende hendelsene. 3. Kommentarer vedr. dimensjonerende hendelser, med vedlegg - beskrivelse framskutt enhet. 4. Gjeldende samarbeidsavtale felles brann-/redningsledelse. 5. Gjeldende feiersamarbeidsavtale. 6. Oversikt spesielle brannobjekter. 7. Oversiktskart slukkevann, hydranter, kummer og tilrettelagte kilder ( kartet ligger i mappa, men er ikke utsendt) Rådmannens innstilling 1. Forslag til ny revidert brannordning for Tydal kommune vedtas. 2. Investeringer og nye driftstiltak må innarbeides i økonomiplanen Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk - 12.05.2011 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Utvalg for areal, miljø og teknikk - 12.05.2011 3. Forslag til ny revidert brannordning for Tydal kommune vedtas. 4. Investeringer og nye driftstiltak må innarbeides i økonomiplanen
Arkiv: N474 TYDAL KOMVIUNE Arkivsaksnr: 2010/910-2 Saksbehandler: Knut Selboe Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk 47/10 16.11.2010 TYDAL KOMMUNE - BRANNORDNING 2010 Vedlegg: Tydal kommune - Brannordning 2010 Saksopplysninger Interkommunal brann- og redningsledelse for kommunene HOLTÅLEN-0S-RØROS-TYDAL har utarbeidet forslag til ny revidert brannordning for Tydal kommune. Gjeldende brannordning ble vedtatt i Tydal kommunestyre den 25.06.98. sak 41, og godkjent av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern i brev 3.12.98. Direktoratet har siden godkjenningen gjennomført flere tilsyn. Tydal kommune har siden 1998 hatt felles branntilsyn med kommunene Os, Røros og Holtålen. Det ble i 2005 inngått en avtale om felles ledelse som i 2009 ble utvidet til å omfatte feiing. Felles ledelse v/brannsjefen har nå utarbeidet forslag til ny brannordning basert på de endringer som har skjedd og i henhold til en revidert risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for brann- og ulykker og andre hendelser hvor brann- og redningstjenesten kan forvente å få oppgaver. Direktoratet har utarbeidet en egen dimensjoneringsforskrift for brann- og redningsvesen. Denne er søkt lagt til grunn for den nye brannordning med noen endringer og tillegg. Det lagt til grunn at kommunen har en samarbeidsavtale mellom de 4 kommune gjeldende fram til 31.12.2015.
Vurdering Tydal brann- og redningsvesen består i dag i tillegg til en felles ledelse av 20 deftidsmannskaper som fordeler seg på 4 utrykningsleder og 16 konstabler. 2 av brannkonstablene er tilknyttet ambulansetjenesten i Tydal og har beredskapsvakt i 2 uker i måneden. 1 sitt forslag har brannsjefen bedt om at Tydal brann og redningsvesen skal ha 20 mannskaper hvorav 5 er kvalifisert som utrykningsledere. I henhold til dimensjoneringsforskriften er minimum antallmannskaper for cil kommune på Tydal sin størrelse og med bakgrunn i den utarbeidede risiko- og sårbarhetsanalysen 16 stk. Argumentet for at styrken bør dimensjoneres noe opp er at flere av deltidsmannskapene har sin arbeidsplass utenfor kommunen. I tillegg er de to mannskapene som er tilknyttet ambulansetjenesten ikke disponibel i sine vaktuker. Tydal brann- og redningsvesen har ingen vaktordning og er basert på at tilstrekkelig med mannskaper møter når alarmen går. Det er på budsjettet og økonomiplanen avsatt midler for ekstra vaktberedskap i påskehelga og i fellesferien slik at tilstrekkelig med mannskap kan være tilstede. Det er også påpekt at alle mannskapene tilknyttet Tydal brann- og redningsvesen skal ha nødvendig utdanning som deltidsrnarmskaper. Det samme gjelder utrykningslederne. Tydal brann- og redningsvesen har i dag tilfredsstillende utstyr, men det er nødvendig å foreta utskifting og supplering i åra framover. Brannsjefen har utarbeidet en egen innstilling som pkt 10 i forslaget til brannordningen og som er følgende: Felles brannledelse inkl. inspektor og feiervesen organiseres iht, de til enhver tid gjeldende samarbeidsavtaler. Kommunestyret godkjenner risikomatrisen iht. vedlegg 2 og aksepterer prioriteringene for dimensjonering av beredskapen i Tydal brann- og redningsvesen. Tydal brann- og redningsvesen skal minimum ha 20 mannskaper, inkl. 5 utrykningsledere. Drifisnivået for felles ledelse og lokal beredskapsstyrke legges på 2010.nivå, med tillegg for ordinær lonns- og prisstigning. Ekstraordincer beredskap innfores permanent for påska og 2 sommerferieuker fo.m. 2011. Påkrevd utdanning for deltidsmannskapene innarbeides i kommunens langlidsbudsjett. Investeringer iforhold til pla. 8 innarbeides i okonomiplanen. Det er knyttet 7 vedlegg til forslaget til brannordning: 1. Matrise som angir de 32 hendelsene TOS Tydal Brann og Redningsvesen bygger på. 2. Risikomatrisen, der rødt grunnlag angir de dimensjonerende hendelsene. 3. Kommentarer vedr. dimensjonerende hendelser, med vedlegg - beskrivelse "framskutt enhet". 4. Gjeldende samarbeidsavtale felles brann-/redningsledelse.
5. Gjeldende feiersamarbeidsavtale. 6. Oversikt spesielle brannobjekter. 7. Oversiktskart slukkevann, hydranter, kummer og tilrettelagte kilder ( kartet ligger i mappa, men er ikke utsendt) Rådmannens innstilling I. Forslag til ny brannordning for Tydaf kommune behandles som en kommunedelplan medhold av plan- og bygningslovens bestemmelser. 2. Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn og oversendes høringsorganene og berørte til behandling og uttalelse. Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk - 16.11.2010 Rådmannens innstilling ensterrimig vedtatt. Vedtak i Utvalg for areal, miljø og teknikk - 16.11.2010 1. Forslag til ny brannordning for Tydal kommune behandles som en kommunedelplan i medhold av plan- og bygningslovens bestemmelser. 2. Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn og oversendes høringsorganene og berørte til behandling og uttalelse.
Interkommunal brann- og redningsledelse HOLTÅLEN - OS RØROS TYDAL Saksbehandler: Vår dato/referanse: Deres dato/referanse: Atle Engan, brannsjef 08.09.2010 Tydal Kommune - Brannordning 2010. 1. INNLEDNING Det følger av Brann- og Eksplosjonsvernloven og spesielt 9, at kommunen skal sørge for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte. Loven angir vklere i 9 at; Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor. Ledelsen og øvrig personell skal ha de kvalifikasjoner som er nødvendig for å kunne ivareta brannvesenets oppgaver på en forsvarlig mate. Flere kommuner kan avtale å ha felles ledelse av brannvesenet. Brannlovens forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, beskriver i 1-1, fgl.: "Sitat Forskriften skal sikre at enhver kommune har et brannvesen som er organisert, utrustet og bemannet slik at oppgaver pålagt i lov og forskrifter blir ufført tilfredsstillende. Videre skal forskriften sikre at brannvesenet er organisert og dimensjonert på bakgrunn av den risiko og sårbarhet som JOreligger - sitat slutt." I samme forskrift 2-4, utdypes dette ytterligere: " Sitat Kommunen skal kunne dokumentere at denne forskrfftens krav til organisering, utrusting og bemanning oppfylles alene eller i samarbeid med annen kommune. Dokumentasjonen skal omfatte og baseres på en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), som skal være koordinert med kommunens analyse på andre områder. Kommunen skal dokumentere brannvesenets dimensjonering. Kommunen skal angi hvilke myndigheter som,fatter vedtak etter denne forskrift, hvilke vedtak som delegering som er fattet og hvordan forskriftens krav er ivaretatt. Avtaler om samarbeid skal følge dokumentasjonen. Dersom kommunen etter kartlegging av risiko og sårbarhet avdekker forhold som ikke kan ivaretas gjennom forskrfftens minstekrav, særskilte forebyggende tiltak og samarbeidsavtaler m.v., skal brannvesenet tifføres ytterligere ressurser. Kommunen skal innarbeide brannvesenets virksomhet i sine planer for forebyggende virksomhet og skadebegrensende innsats for øvrig. Dokumentasjonen skal oversendes direktoratet for sarnfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sitat slutt." 2. HVA ER RISIKO? Risiko er i denne san r ng definert som produktet av sannsynlight;[ n uønsket hendelse og konsekvensen av denne hendelsen. Det foreligger en standard akseptert metode for utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) i kommunal regi, der grunnlaget er hendelser som kan oppstå, og kommunens akseptkriterier for konsekvens og sannsynlighet, blir sammenfattet og vist i en sammensatt matrise. Konsekvensene kan variere noe kommunene imellom, der særlig materielle verdier økonomiske tap, som følge av en hendelse kan variere. Sannsynlighet for hendelsene er mer felles parametre. Forslag til brannordning Tydal 2010
Risiko = sannsynlighet x konsekvens. I grunnleggende ROS for brannordninga, inngår 32 alternative hendelser. Noen av disse hendelsene er tidligere ROS-vurderte i kommunen og nå integrerte i ROS for brannordninga. ROS Trøndelag, www.rostrondekteno, fokuserer på større skader på miljø og materielle verdier og opplister fgl. hendelser; svikt i kraftforsyninga, svikt i vann- og avløp, forurensning av vann/mat/miljø, natur- og værhendelser, pandemi, forsyningsmangel og storulykker. 3. TYDAL KOMMUNE Generelt; Tydal har 859 innbyggere pr. 01.01.10, med beliggenhet nord-øst i Sør-Tr.lag fylke og 1330 km2 areal. Kommunen grenser i Norge mot Røros, Holtålen, Selbu og Meråker, samt Hårjedal, Berg og Åre i Sverige. Av arealet er ellers 5,5 km2 dyrkamark, 315 km2 produktiv skog, 185 km2 er myrer, elv/vatn 115 km2 og fjellområdene utgjør ca.710 km2. Kommunens hovednæringer er offentlig drift og forvaltning, landbruk, kraftproduksjon og turisme. Spesielt brann/redning; Tydal er en "kraftkommune" med relativt god økonomi, og har "i alle år" brukt betydelig beløp på sitt brann-/redningsvesen. I 2009 brukte kommune ca. 1.200,- pr. innb. på dette tjenesteområdet, som utgjør over 2,5 ganger fylkes-/landsgjennomsnittet. Alle kommuner er pålagt å ha en minimums beredskap for å tilfredsstille lovverket. Kostnaden pr. innbygger vil da bli høye i kommuner som har få innbyggere å fordele kostnadene på. Brann- og redningsstyrken har 20 deltidsmannskaper med 4 utrykningsledere i 2009. Felles brann- og feierledelse, inspektør og overordna befalsvakt med Røros, Os og Holtålen kommuner, med Røros som vertskommune. I Tydal har feieren 25% stilling. I Tydal er det ca. 350 husstander og ca. 1.600 fritidsbygg. Fylkesveg 705 er gjennomgående i dalføret med ÅDT målt til 1200 på den mest trafikkerte vegstrekningen (sentrum). Sylan-området har et veletablert tursti-nett og de 4 turisthyttene er registrert med ca. 2.600 overnattinger i 2008, periodisert størst belegg i vinterferie/påske og sensommeren. Vektarstua Hotell ved FV.705 på Stugudal, har 8.500 overnattingsdøgn i 2009, der 35 % av belegget er i juli, august og september. Tydal gjeninnførte beredskapsvakt (4 personer) i palmehelga og i selve påskehøytiden f.o.m. 2010, pga. usikkerhet knyttet til mannskapenes tilgjengelighet i dette tidsrommet. I sommerferien er det tilsvarende stor usikkerhet mht. oppmøte av deltidsmannskapene, særlig gjelder dette erfaringsvis ukene 30 og 31. 4. AKSEPTKRITERIER Følgende akseptkriterier er avtalte for ROS Tydal Brann og redningstjeneste (TyBRT): Kate orier for konsekvens; Betegneke Per,,otwil Farlig Kritisk Svært kritisk Katastrofalt Ubetydelig personskade Mindre personskade Fravær inntil 3 da er Betydelig personskade Fravær inntil 2 uker Alvorlig personskade lan t s kefravær Livsvarig skade, Invaliditet, dødsfall Miljo Ubetydelig Mindre miljøskade restitus'onstid inntil I mnd. Miljøskade restitusjonstid inntil 1 år Alvorlig miljøskade restitus'onstid inntil 10 år Svært afvorlig rniljøskade restitus.onstid inntil 100 år 1laterielle verdier -- nkonotniske tap Ubetydelig materiell skade inntil 10.000 Mindre materiell skade inntil 100.000 Betydelig materiell skade inntil 500.000 Alvorlig materiell skade inntil 3 5 mill. Materiell ødeleggelse over 5 mill.
Kategorier for sanns nli het; >zinns) nlighet Lite sanns nli Mindre sannsynli Satms nli Me et sanns nli Svært sanns nli Forklaring S'eldnere enn en an r. 100 år 1 uan r. 100 år eller oftere 1 an r. 10 år eller oftere 1 an r. år eller oftere 10 an er r. år eller oftere Tydal Brann og Redningstjeneste (TyBRT) har vurdert 32 hendelser sorn er aktuelle for innsats, med følgende inndeling: Naturskapte / klimatiske (5), brann (10), farlig gods og forurensning (4), trafikk (5), friluftsliv (3), infrastruktur (3) ulykker (2). I hendelsene er årsak, konsekvenser, konsekvensgrad og sannsynlighetsgrad, samt risikoreduserende tiltak og konsekvensen av de reduserende tiltakene, beskrevet i stikkord. TyBRT's utrykninger de siste 10 åra og kvalifisert vurdering mht. landsstatistikk (2007/08) er lagt tilgrunn for sannsynligheten for at hendelser skal inntreffe. Matrisen som angir de 32 hendelsene er vedlagt vedlegg 1. Hendelsene plasseres inn i en sammensatt risikomatrise, der rødt nivå angir hendelsene som TyBRT skal dimensjoneres etter, både mht. antall rnannskaper og egnet innsatsrnateriell. Risikomatrisen er vedlagt vedlegg 2. 5. PRIORITERTE HENDELSER Risikomatrisen angir følgende prioriterte hendelser; 1. 11 Vektarstua Hotell - brann. 2. 21 Trafikkulykker spesielt, stor ulykke (buss). 3. 25 Drukningsulykker. 4. 20 Trafikkulykker generelt, personskader/materielle skader. Kommentarene til hendelsene 1 3 1 ROS-analysen vedlagt vedlegg 3. 6. ORGANISERING Rent matematisk skal Tydal Kommune iht. dimensjonsforskriften ha 21,93 % stilling som hhv. brannsjef (4,3%), varabrannsjef (0,43%), leder beredskap (4,3%), leder forebyggende (4,3%) og branninspektør (8,6%) for å dekke kravet for ca. 860 innbyggere. Uavhengig av folketall skal innsatsstyrke ha minst 16 stk innsatsmannskaner lierav minst 4 stk. kvalifiserte Når etablert vaktordning er påkrevet, skal vaktlagets størrelse minimum være 4 mannskaper, 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler/røykdykkere Felles branniedelse; Tydal kommune inngikk f.o.m. 1998 avtale om felles branntilsyn sammen med Røros, Os og Holtålen kommuner. På grunnlag av dette samarbeidet inngikk kommunene samarbeidsavtale om felles brannledelse f.o.m. 2005. Jfr. samarbeidsavtalens pkt. 2 av 2005 og 2009; 3
"Sitat Formålet med samarbeidsavtalen er at kommunene erkjenner av man hver for seg vil ha vanskelig for i fylle disse funksjonene (les ledelsesfunksjonene) med kvalifisert personell så lenge dette må kombineres med andre funksjoner i kommunen (les små del-stillinger kombinert med andre fagstillinger med formelle kompetansekrav). Samarbeidet er organisert etter vertskommuneprinsippet, der Røros kommune er vertskommune for samarbeidsordninga. Felles brannledelse er ansatt i Røros kommune og tillagt det faglige ansvaret, mens kommunene har personal- og økonomiansvaret for sine brann- og redningstjenester. Fellesledelsen utgjør 2,6 hele stillinger slik fordelt brannsjef 50 %, varabrannsjef 10 %, leder beredskap 50%, leder forebyggende 50% og inspektør 100%. Gjeldende samarbeidsavtale, gjelder i praksis til 31.12.2015, er vedlagt vedlegg 4. Via Norges Brannskole har felles brannledelse den formalkompetansen som forskriften krever. Overordna vakt (befalsvakt): Røros tettsted utløser forskriftens krav til dreiende overordna vakt. lfgl. dim.forskrifta kan flere kommuner ha felles overordna vakt, og brannsjefens aksjonsmyndighet er delegert til denne. Delegasjon: Tydal kommune har delegert Brannlovens myndighet etter Kommuneloven til vertskommunen for samarbeidsordninga med felles brannledelse. Røros kommune v/rådmannen har videredelegert lovens myndighet til felles brannsjef den 23.4.2007. Feiersamarbeid; praksis har samarbeidskommune avtale om feiersamarbeid f.o.m. 2009. Avtalen omhandler samarbeid med gjennomføring av feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Røros kommune er vertskommune og Brannsjefens overordna funksjonsansvar, samt Rørosfeiernes formalkompetanse inngår i avtalen. Gjeldende feiersamarbeidsavtale, gjelder i praksis til 31.12.2015, er vedlagt vedlegg 5. Forebyggende: Ei arbeidsgruppe nedsatt av daværende regionråd leverte rapport i nov. 96, med tilrådning om brannforebyggende samarbeid mellom Røros, Tydal, Os og Holtålen kommuner. Avtalen utformet i mai 1997, og kommunestyrene godkjente avtalen utover høsten 1997, operativ fra 01.01.98. Røros kommune med arbeidsgiveransvar og kontorsted for branninspektøren, samarbeidskommunene fordelte utgiftene prosentvis iht. sine respektive folketall. Utgangspunktet for samarbeidet var revisjon av dimensjonsforskriften fra 01.09.97, med styrking av den forebyggende delen og fastsetting av stillingsressurser til brannledelse og tilsynspersonale i de spesielle brannobjektene (BL 13). I Tydal er det re istrert 28 tils nsob'ekter, som ut *ør ca. 21 % av felles ob'ekt orteføl;e. Oversikt over tilsynsobjektene i Tydal kommune, vedlegg 6. Det er igangsatt evaluerirw av porteføljen for tilsynsobjektene i alle kommunene. 4
Beredskap nåsituasjonen; Dagens brannordning; I gjeldende brannordning (B0) fastsatt av kommunestyret i sak 41/98, inngår 20 personer i deltidsstyrken + 9 stk. mannskaper som etablert reservestyrke, inkl. 6 stk. som utrykningsledere (omfatter også brannsjef med stedfortreder). Som dimensjonerende objekt inngår Tydal Alders og Sykehjem, Vekarstua Hotell og Nedalshytta. Innsatstida til bla. sykehjemmet skal iht. BO og dim. forskrift ikke overstige 10 minutter. TyBRT har bistandsavtale med Røros og Selbu kommuner, samt Statkraft via videreføring av industrivemavtalen med TEV. Tydal er tilknytta 110-alarmsentral i Trondheim. Ås brannstasjon i sentrum rommer utrykningsstyrken i TyBRT, og inneholder garasjer for begge bilene, garderobe for 20 mannskaper (21 i 09) og kontor. Ambulansen er samlokalisert i stasjonen. Depotene Græsli og Stugudal ble nedlagt i 2003. TyBRT - antall øvelser/utrykninger i siste 5-årsperiode; 2005 8/4, 2006 10/5, 2007 9/6, 2008 10/8 8z 2009 22/10. Tendensen er økende antall trafikkulykker og flere lagøvelser gjermomføres for å øke effektiviteten i selve øvelsene. Beredska utr knin er 2009. *Lag- og individuelle øveiser teller med, **Container og div. branntilløp, *** inkl. 4 ambulanseoppdrag. Mannskapene; Antall; TyBRT har i 2010, 20 deltidsmannskaper inkl. 4 utrykningsledere. 4 mannskaper ansatt i 2008. 2 av mannskapene er ansatt i kommunens ambulansetjeneste, med turnustj eneste, som medfører at de ikke er ordinært tilgjengelige som brannmannskaper i turnusperioder med ambulansetjeneste. Andre mannskaper har også turnusvakt hos hovedarbeidsgiver. Mannskapene er tilkallingsstyrker og bærer personsøker når de oppholder seg innen kommunens grenser eller søkerens dekningsområde. Personsøkeren har begrensa rekkevidde, som medfører at mannskap ansatt i kraftforsyninga ikke kan påregne å få varsel når de befinner seg i tuneller / kraftstasjoner. Dette gjelder også om mannskapene befinner seg i perifert område. Likeens har flere av mannskapene ordinær jobb utafor kommunen og slikt sett er de utilgjengelige for innsats i arbeidstida. Mannskapene har ikke vaktturnus, med unntak for påska (f.o.m.2010). Utdannelse; Følgende utdannelseskrav stilles brannkonstabel. (dim. forskriften). 1. Nettbasert brevkurs i brannvetii. 2. Grunnkurs deltid. 3. Befalskurs i ( gjelder utrykningsledere). 16 av mannskapene har gjennomført brannskolens grunnkurs og de 4 sist ansatte er ferdige med nettbasert brevkurs i brannvern. 3 av 4 utrykningsledere har gjennomført brannskolens befalskurs. De fleste av mannskapet kan ifgl. kjøretøyforskriftene kjøre brannbilene. Brannbil 01 er registrert som motorredskap og krever førerkortkodene 131/140, motorredskap og 160, utrykningsbevis. 5
For de yngre (nytilsatte) brannkonstabler, må disse inneha førerkort klasse C (lastebil), samt gjennomføre kurs med både teoretisk og praktisk eksamen for å få utrykningsbevis. Kostnadene med en slik utdannelse vil være ca. 50,000,- pr. stk.. I tillegg kommer krav om tapt arbeidsfortjeneste for ca 3 uker, samt kost og losji for samme periode, som samlet utgjør ca. kr. 85.000,- i stk. pris. Vaktordning for sjåfører; For å være sikre på at vi til enhver tid har tilgjengelig sjåfør kan dreiende vakt for sjåfører innføres. Behovet for antall førerkort klasse C for samtlige mannskaper vil da bli betydelig mindre. Videre vil en slik vaktordning sikre at det til enhver tid er erfarne sjåfører tilgjengelig. Med innføring av sjåførvakt, vil ikke behovet for å utdanne nye sjåfører gjøre seg gjeldende før ca. år 2020. Vaktordningen kan kombineres med andre beredskapstyper. Den årlige kostnaden med kontinuerlig tilsatt sjåførvakt utgjør ca. kr. 320.000,- pluss sos.utgifter.. Oppmøtestatistikk; For perioden desember 07 til april 10 er det registrert 31 hendelser som genererte oppmøte utrykninger for mannskapene. Snitt oppmøtet for 20 mannskaper er 36,6%, som utgjør 7 8 personer i aktuelle aksjoner, noe som i de fleste tilfeler er tilstrekkelig. Imidlertid viser det seg at ferieavvikling i ukene 30 og 31, også utgjør et kritisk tidspunkt mht. forventet oppmøte, med vesentlig svekket beredskap tilfølge. Utstyr; TyBRT er godt utstyrt på de fleste områder. Ny hengerpumpe for å erstatte gammelt materiell, ligger inne på økonomiplanen for 2011. Brannbil 2 er 1981 modeli og må skiftes ut. Også kompressoren for fylling av pusteluft er av eldre modell. Alternativer til ny kompressor er under vurdering, men luftflaskene må fylles sentralt i Tydal av bruks- og beredskapshensyn. Det er startet med å skifte ut eldre brarmmannsbekledning. Så langt har 4 av mannskapene fått ny brarmmannsbekledning. Brann og Redningstjenester blir brukt som innsatsgrupper i stadig flere typer hendelser. Fellesnevner for de fleste redningsoppdrag av denne typen, er at de krever bruk av fall/klatre seler og mye tauverk. Utstyr for gjennomføring av slike aksjoner finnes ikke i dag. Brannstasjon; Dagens brannstasjon er fornuftig plassert og i god bygningsteknisk stand. Imidlertid er størrelsen på stasjonen litt liten, - noe beredskapsutstyr må stå plassert i andre lokaler. Kommunen leier kjellerlokaler i Coop-bygget. 7. SLOKKEVANN; Vannforsyning min. 4" (110 mm) forsyningsledning er nødvendig i ledningsnettet for uttak av slokkevann via kum. (10/Stugudal, 37/sentrum, 7/Græsli og 3/Hilmo, Ved uttak av større mengder slokkevann i Hilmp.servekilde, Hynna eiv kobies inn.) Noen lumer er plassert på 2" abonnement ledning, ikke brukes i bygningsbranner da vam a ut til brannpumpa blir altfor liten. Ingen fellesanlegg med brannvannsdimensjon er utbygd imellom Håen og Stugudal sentrum. Tya ved Løvøybrua og Mobrua kan brukes til vannkilde, for vannvogn. Vintervannstanden i Stugusjøen gjør denne ubrukclig som vannkilde i perioder med lav vam-istand. Mht. hyttebebyggelsen kan lokale kilder forefinnes. Det er ikke etablert særskilte slokkevannkilder ved Stor-Erikvollen og Nedalshytta. Dekningskart vannverk er vedlagt vedlegg 7. 6
8. FRAMTIDIG BEREDSKAP brannledelsens tilrådning; Tiltak og prioriteringer med utgangspunkt i ROS. Jfr. vedlegg 1 3, og dimensjonerende prioriterende hendelser, Økonomiske konsekvenser for det enkelte forslag er beskrevet i eget avsnitt økonomi. Mannskap. Antall; Med bakgrunn i mannskapenes arbeidssituasjon og oppmøteregularitet må totalstyrken bestå av min. 20 stk, herav 5 utrykningsledere. Utdannelse; 4 mannskaper må gjennomføre grunnkurs. 2 utrykningsledere må gjennomføre befalskurs trinn 1. Begge kursene arrangeres av Norges Brannskole, altemativt arrangeres desentralisert kurs. Nye aspiranter gjennomfører nettbasert brevkurs i løpet av sin 2 første år i tjenesten. Vaktordning; I tillegg til beredskapsvakt for 4 mannskaper i påskeuka, må det etableres vakt i de to mest "populære" sommerferieukene (normalt uke 30 og 31). Det forutsettes at vaktene fordeles mellom alle mannskapene, oppsatt i flerårlige forutsigbare turnuser. Kontinuerlig vaktordning for sjåfør, kan vurderes innført i kombinasjon med annen beredskap. Siokkevann. Hydranter; En hydrant er en frostsikker vannpost som monteres på eksisterende vannverk (min 4"). Denne står opp " i dagen", og gir en meget rask og sikker tilgang til slokkevann / vannvogn. Det er allerede montert en ved Tydal Kirke. Hydrant for montering ved Tydal Alders og Sykehjem er innkjøpt. Foreslår hydrant ved Vektarstua hotell / Stugudal Kapell. I tillegg til disse er det behov for uttak av slukkevann ved Græsli renseanlegg, for fylling av vannvogn(er)/tankbil til bruk i Græsli- og Hilmogrendene. Vannvogn/tankbil; For transport av slokkevann til områder uten min. 4" ledningsnett vannverk med tilstrekkelige trykkforhold, må det etableres vannforsyning med hjelp av vannvogn/tankbil. Vannvogn til slik bruk forefinnes allerede i kommunen. Det må inngås avtale med aktuell maskinentreprenør. (Altemativt kan behovet for eksternt slokkevann dekkes med innkjøp av løs vanntank for krokløft bil, eller innkjøp av egen tankbil.) Vann fra kilder ; Ved Løvøya og evt. Mobrua må det legges til rette for fylling av vannvogn/tankbil fra åpen kilde (T, Ileplass ved Løvøya kan med fordel etablep--- vann-verket til Tydals Fisk som har stoi k og hurtig vannfylling. Beredskapsutstyr; Brannbil 02, erstattes med en bil bygget på konseptet " framskutt enhet". Se vedlegg 3 for beskrivelse av konseptet. Motorsprøyte; 3 gamle motorsprøyter erstattes med en ny. Innlagt i økonomiplan fra før. 7
Branmannsbekledning; Fortsette å fornye brannmannsbekledningen. 8 sett i 2011 og 8 sett 2012. IR-kamera; For å utøve moderne og meget effektiv slokking av branner er varmesøkende kamera nødvendig. Med et slikt hjelpemiddel kan slokkemiddel påføres der det har størst effekt. Kameraet viser brannmannskapene hvor brannen er, sely om den foregår inne i bygningskonstruksjoner. Også ved søk etter mennesker, ser kameraet alt klart, selv om hele rommet er fylt med røyk. Varmesøkende kamera er en vesentlig del av verktøyet på en fremskutt enhet (se eget vedlegg, vedlegg 3). HMS / fallsikringsutstyr; Anskaffe 2 stk. klatre- / fall-seler med tauverk. Utdanne personellet i bruken av utstyret. Brannstasjon; På sikt bør det jobbes med å samle alt utstyret. Dagens behov tilsier et ekstra garasjeløp, for rasjonell samling av katastrofehenger, motorsprøyter, skogbrannhenger samt annet beredskapsutstyr. De leide lokalitetene er i bra stand, men eie er å foretrekke på lengre sikt. Forebyggende tiltak; Fullsprinkling av institusjoner og kirke (kom.ansvar), og evt. Vektarstua Hotell (privat). ØKONOMI; Når brannordninga er vedtatt, må økning i driftsmidlene gjennomføres fra 2011, mens investeringene bes gjennomført i neste 4-års periode. Driftskostnadene felles ledelse og drift lokalt brannvesen økes årlig med pris-/lønnsøkninga, med fgl. tillegg: Tekst Driftsbudsjett Investeringsbuds'ett Økte lønnskostnader (5. utryknin sleder) 10 ' Vakt-tumus ( 2 uker i sommerferien) 80' Grunnkurs, 4 ersoner 100' Befalskurs 1. (behov 2 stk, 1 r. år) 50-+50- S.åførutdannelse (1 r år.) Kl. C + Utr.sertifikat 75' Leie av vannvo n etter time ris Motors rø te (vedtatt økonomi lan) 250' H drant (vannverk) 50' Brannvannsuttak T dals Fisk 10' Brannbil 02 650' Fulls rinkling T dal Aldersheim Anbud Fulls rinklin Tydal Kirke Anbud Varmesøkende kamera 80' 8 sett brannmannsbeklednin 2011 64' 8 sett brannmannsbeklednin 2012 68 Klatre-seler, tauverk, med mer, urban renmilg 25' 9. DIREKTORATETS TILSYN I OKT. 2006: Interkommunalt tilsyn foretatt av DSB i okt. 2006, med fgl. avvik; 1 - rev. brannordninger, 2 utarbeide innsatsplaner, 3 lederøvelser, 4 HMS farlig verktøy 5 kompetanse feier. 8
Anmerkningene; 1 komplett HMS og 2 utskiftmgsplan materiell. Status avvikene 2 5 er lukket, avvik 1 gjenstår, anmerkningene er under produksjon. DSB har signalisert revisjon (les skjerping) av dimensjonsforskrifta allerede i 2011. 10. BRANNSJEFENS KOMNIENTARER: Det ligger i brannsjefens funksjon å tilrå Kommunestyret å vedta ny brannordning, men det er Kommunestyret som kommunens øverste organ som bestemmer og har ansvaret for at kommunen har ett forsvarlig nivå på både det brannforebyggende arbeidet og beredskapsnivået. Mht. samarbeidsavtalen så er den revidert og i utgangspunktet forlenget til 31,12.2015, der vertskommune er organisasjonsformen. Ved neste revisjon av samarbeidsavtalen må selve organisasjonsformen vurderes sammen med den regionale tilknytninga. 10. BRANNSJEFENS INNSTILLING : Felles brannledelse inkl. inspektør og feiervesen organiseres iht. de til enhver tid gjeldende samarbeidsavtaler. Kommunestyret godkjenner risikomatrisen iht. vedlegg 2 og aksepterer prioriteringene for dimensjonering av beredskapen i TyBRT. TyBRT skal ha minimum 20 mannskaper, inkl. 5 utrykningsledere. Driftsnivå for felles ledelse og lokal beredskapsstyrke legges på 2010-nivå, med tillegg for ordinær lønn- og prisstigning. Ekstraordinær beredskap innføres permanent for påska og 2 sommeruker f.o.m. 2011. Påkrevd utdanning for deltidsmannskapene innarbeides i kommunens kursbudsjett. Innvesteringer i forhold til pkt, 8 innarbeides i økonomiplanen. Røros 08.09.2010, A.Engan, brannsjef. Brannordninga oversendes fgl. til orientering: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), dato....... Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, den Følgende vedlagt brannordning 2010: 1. Matrise som angir de 32 hendelsene ROS TyBRT bygger på. 2. Risikomatrisen, der rødt grunnlag angir de dimensjonerende hendelsene. 3. Kommentarer vedr. dimensjonerende hendelser, med vedlegg beskrivelse "framskutt enhet". 4. Gjeldende samarbeidsavtale felles brann-/redningsledelse. 5. Gjeldende feiersamarbeidsavtale. 6. Oversikt sp nobjekter. 7. Oversiktskart(er) -mcevann, hydranter, kummer oz tilrettelagte ki.,, 9
Risikodiagram (-.om gir et bilde av hvilken risiko de forskjellige uønskede hendelser/årsaker representerer) Sannsynlighet Konsekvens Farlig Kritisk Svært. kritisk Katastrofalt Svært sannsynlig Meget sannsynlig 3 22 Sannsynlig 5,17,23 6,10,12,13, 14,16,24,26, 8 Mindre sannsynlig 8 9,19,28, 29,30 Lite sannsynlig
AVTALE om samarbeid om ledelsesfunksjonene i brannvesenet, brannforebyggende arbeid og feiervesenet mellom kommunene Tydal, Holtålen, Røros og Os. 1. Med ledelsesfunksjoner menes funksjonene som brannsjef, brannsjefens stedfortreder, leder forebyggende avdeling og leder beredskapsavdeling i brannvesenet, jfr. "Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen", spesielt 2-5. Med brannforebyggende arbeid menes samarbeid om branninspektør som skal føre tilsyn med særskilte brannobjekter, jfr. Brann- og eksplosjonslovers 13 og dimensjoneringsforskriftens 3.2. Med feiersamarbeid rnenes brannsjefens funksjon og Rørosfeierens formalkompetanse iht. Brann- og eksplosjonslovens "Forskrift DITIbrannforebyggende tiltak og tilsyn", kap. 7. Feiersamarbeidet forutsettes å fungere fra 2008 og reguleres ved egen avtale. 2. Formålet med samarbeidet er at kommunene erkjenner at man hver for seg vil ha vanskelig for å fylle disse funksjonene rned kvalifisert personell så lenge dette må kombineres med andre funksjoner i kommunen. 3. Røros kommune er vertskommune for samarbeidsordningen og Røros brannstasjon er kontorsted. Røros kommune har personalansvaret for de personer som ornfattes av samarbeidsordningen. 4. Hver kommune har personalansvaret for sine øvrige brannmannskaper (hel eller deltid). Kommunene stiller lokal brannmester (LBM) i minst 20% stilling for ivaretakelse av lokale administrative og materielle forhold. LBM er overordna de øvrige mannskaper og rapporterer til brannsjeffleder beredskap. LBM kan delegere konkrete arbeidsoppgaver til andre etter avtale med nærmeste overordna person. 5. Brannsjefen kan inneha personal- og økonomiansvaret for brann- og feiervesenet i enkeltkommuner i tilfelle rådmannen der finner det nødvendig. Brannsjefen rapporterer ellers til rådmannen eller den han utpeker i saker som vedrører den enkelte kommune. 6. Den felles ledelse har det operative lederansvar for brannvesenene i kommunene. Brannsjefen skal hvert år til fastsatt tid legge fram for hver kommune forslag til budsjett for brannvesenet. For ledelsens gjøremål vises for øvrig til Brann- og eksplosjonsvernloven av 14. juni 2002 og Forskrift om organisering og dirnensjonering av brannvesen, samt stillingsbeskrivelse for brannsjefileder forebyggende avdeling. 7. Kostnadsfordeling Ved fordeling av netto driftsmg.,_ dnarbeidsordningen skal 40 % deles likt på hver kommune og de resterende bt) fordeles etter kommunenes folketall. I tillegg betaler Holtålen og Tydal hver en sum på kr. 15.000,- pr. år som bidrag til overbefalsvaktordningen. (Os har separat avtale med Røros som innbefatter dette.)