LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 LIK101 03.06.15 - Eksamensoppgaver Skriveoppgave Manuell poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Emnekode LIK101 Vurderingsform LIK101 Starttidspunkt: 03.06.2015 09:00 Sluttidspunkt: 03.06.2015 12:00 Sensurfrist 201506240000 PDF opprettet 09.05.2016 10:55 Opprettet av Digital Eksamen Antall sider 6 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1
Seksjon 1 LIK101 03.06.2015 INFORMASJON Svar på 4 av de 5 oppgavene. Max 1/2 side på hver oppgave. 1 OPPGAVE LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Kan besvarelsen brukes til undervisningsformål? (Du kan gå tilbake og endre svaret senere hvis ønskelig, så lenge du ikke har levert) Velg et alternativ Ja Nei LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Page 2 av 6
2 OPPGAVE LIK101 03.06.15 - Eksamensoppgaver EKSAMENSOPPGAVER 1) Hva menes med at kjønnsidentitet er en sosial konstruksjon? Hva står dette begrepet i motsetning til? 2) Hva innebærer det psykologiske aspektet eller subjektivitet i den psykologiske kjønnsidentitetsteorien? 3) Hva betyr det at barna selv er aktive medskapere av kjønn? Gi eksempel. 4) Boys will be boys er en type av forklaring som brukes for å vise hvorfor gutter gjør det dårligere på skolen enn jenter. Hva innebærer denne forklaringen? 5) Nevn kort noen sentrale endringer knyttet til det å være jente i løpet av tre generasjoner i Bjerrum Nielsen og Rudbergs tre-generasjonsstudie (2006). Skriv ditt svar her... BESVARELSE Oppgave 2: Subjektivitet kan sees på som identitet sett innenifra, og er en sentral del av den psykologiske kjønnsidentitetsteorien. Imens identitet er bevisst, som "hvem ønsker jeg å være, hvem sammenligner jeg meg med" er subjektivitet mer ubevisst. Subjektivitet er ytre faktorer som omgjøres til en indre verden og kan sees på som en individuell relasjonshistorie. Grunnen til at det kan kalles dette er fordi i subjektiviteten ligger det ubevisste vi har fått med oss gjennom tiden og de relasjonene vi har hatt opp igjennom. Subjektivitet dannes når sosiale (ytre) forhold blir tolket gjennom psykologiske (indre) prosesser. Man kan sammenligne det med en vokstavle hvor man disponerer for mange ulike farger - hvor det etter hvert dannes lag. Disse lagene av farger vil ikke alltid være synlige - men alikevel være der og ligge som grunnlag for alt som kommer over. Subjektiviteten blir gjerne dannet i nære relasjoner med omsorgspersoner gjennom de første leveårene. Subjektivitet er i utgangspunktet endrebart, men er en treg masse som er vanskelig å endre. Subjektivitet kan også reproduseres - da en gjennom relasjoner til for eksempel egne barn viderefører de. Dette kan eksempelvis skje ved å vise en datter at det forventes at hun skal oppføre seg og kle seg mindre utfordrende. Når det gjelder "agency" er ikke dette noe subjektiviteten ikke åpner for - siden den er ubevisst. Subjektivitet kan av og til komme i konflikt med identiteten. Et eksempel på dette er at det kan føles vanskelig for ei jente å sitte alene i en bar for å vente på noen på en lørdagskveld. Selvom hun i LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Page 3 av 6
utgangspunktet ser på seg selv som likestillingsorientert - og de bevisste tankene hennes sier at den type adferd kan tolkes som at hun er lett tilgjengelig og søker kontakt med det motsatte kjønn. Disse forestillingene sitter i hennes subjektivitet - altså i det "indre" og er her et reellt hinder for at hun venter i baren, men kanskje heller velger å vente utenfor. Den kan med andre ord begrense individers reelle handlingsfrihet. Diskurser er også med på forme subjektiviteten fordi de er med å forme den "ytre" som gjennom psykologiske prosesser danner det "indre" - altså subjektiviteten. Oppgave 3 Barn er selv aktive medskapere av eget kjønn. De har en "agency" - som i motsetning til den strukturorienterte måten å se det på - mulighet til å selv forme og påvirke sin måte å være jente eller gutt på. Barna blir tilbudt en rekke kjønnsposisjoner (måter å være kjønn på) som de kan velge å enten innordne seg, forhandle om dem eller opponere mot. Dvs; De har muligheten til å opponere eller forhandle om posisjoner - og kan selv være med på å bestemme hvordan de vil iscenesette eget kjønn. Det finnes ikke fastlåste kjønnsposisjoner, disse kan kombineres eller gjøres om på, - men det er noen rådende diskurser som legger føringer på hvor stor makt de får. Barn tar i bruk grensemarkeringer for å hevde sitt kjønn. Dette kan gjøres via lek - men også gjennom for eksempel klær og språk. Grensemarkering handler om at barn har et behov for å finne sin identitet og tilhørighet - og via å markere grenser til andre vil de derfor finne ut hvem de er - hvem de identifiserer seg med og vil vise avstand til. Viktig i forhold til kjønnsidentitetsskapelse. Man kan se grensemarkeringer i forhold til barns organisering av lek. Jenter organiserer gjerne leken i små grupper med vekt på relasjoner. Gutter leker ofte sammen i større grupper hvor aktivitet og konkurranse råder. Dette er valg barna gjør - og dermed formes de ut ifra valgene de tar. Man kan si at gutter danner relasjoner gjennom lek - imens jenter danner lek gjennom relasjoner. Vi har også organisatoriske grensemarkeringer som ulike typer lekerom. Barn velger selv hvilket rom de skal gå til - men kan risikere å oppleve sankjsoner dersom de velger "feil". Barn lærer og skaper identitet ved rolleovertakelse og danner seg bilder av (kjønns)roller som de kan gjøre gjeldene for hvordan de ønsker å være kjønn. Barn har her en agency til å bestemme hvilke roller de ønsker og diskurser å innordne seg, og hvilke de vil forhandle og opponere mot. Historisk kan vi se at barn nå i større grad velger hybridlek og at det er blitt mer plass til forskjellige kjønnsposisjoner for gutter og jenter i forhold til før. De velger derfor litt ulike kjønnsposisjoner - og forsning viser at det nå er større rom for å forhandle eller opponere mot de rådende kjønnsposisjoner. Barn er ikke kjønn - de gjør kjønn - deretter blir de kjønn. Oppgave 4 Boys will be boys - er en type forklaring som kan brukes på hvorfor gutters skoleprestasjoner er i gjennomsnitt dårligere enn jentenes. Når guttene kommer på ungdomsskolen går jentene forbi dem i alle fag - bortsett fra matematikk (likt) og kroppsøvning. En måte å forklare dette på er hvordan læring er organisert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Page 4 av 6
på skolen - og hvordan gutters væremåte og egenskaper passer inn her. Man kan peke på at det er feminine verdier som råder skolen - og at samarbeid og analytisk tankegang passer bedre for jentene enn guttene - og at jentene derfor kommer best ut. Maskuline egenskaper blir minorisert og sett på som noe negativt. At "boys will be boys" og kanskje ikke passer inn - at de rådende og mest verdsatte egenskapene i skolen ikke gjør plass til guttas væremåter og læringsstrategier. Dette kan forklare hvorfor gutter for eksempel har bedre gymkarakter siden dette er et fag hvor prestasjoner og aktivitet står sentralt - noe som passer bedre med tradisjonelle "gutte-egenskaper". Særlig i småskolen ser vi at læreryrket er kvinnedominert - og en forklaring kan være at de kvinnlige lærerene ikke kan identifisere seg med - og dermed ikke klarer å tilrettelegge for og forholde seg til gutters væremåter i skolen. Jenter blir sett på som det normgivende og dermed gutters væremåte blir sett på som et "avvik". Vi kan også se på det som "poor-boys" - guttene blir minorisert i en kvinnedominert skole hvor kvinnelige egenskaper verdsettes og er en forutsetting for læring - og at det dermed foregår en manns- (gutte-)diskriminering. En "maskulinitets-krise". Dette fører igjen til at gutta som ikke passer inn i skolens væremåter tyr til andre steder å finne tilhørighet - som for eksempel ved å ha negative og likegyldige holdninger til skole. "Det er bedre å høre hjemme i en gjeng som har noe til felles - enn å forsøke å være en del av skolen hvor man ikke passer inn". Dette blir igjen en selvforsterkende prosess og danner distrubsjonsmønster for gutter i skolen. Her kan jeg også nevne failing schools - en forklaring som peker på at skolen ikke tilrettelegger godt nok for gutter. Oppgave 5. Nilelsen og Rudbergs tre-generasjonshistorie hadde dybdeintervju med 3 generasjoner, kvinner født i 1910 (mormødrene i det før industrielle-samfunnet) 1942 (mødrene i det mellom-industrielle) og 1974 (døtrene i det post-industrielle/moderne samfunn) De ble intervjuet da døtrene var ca 20 år og intervjuet dem på områdene "Kropp og seksualitet", "Kjærlighet", "Arbeid" og "Plikt". Skal begynne med å sammenligne "kropp og seksualitet". Det var for mormødre-generasjonen svært viktig å fremstå som "dannet" og en skulle på ingen måte by seg frem som en fristelse for det motsatte kjønn. Seksualiteten hørte ekteskapet til, og var ikke noe en pratet om i den offentlige (og i mindre grad det privat) sfære. I ekteskap var det lite fokus på kvinners seksualitet. Dette endret seg litt i mor-generasjonen, men i datter-generasjonen var det var viktig å vise selvstendighet og det å "vise frem egen kropp" var normalt og et tegn på frihet og selvstendighet. De fortalte samtidig at dette var en hårfin balanse og at de var redde for å fremstå som "billige", "horer", "rundbrennere". Frykten var den samme, men det som lå i begrepet "billig" har endret seg mellom generasjonene. Åpenhet rundt seksualitet var også mer vanlig, og blandt annet medier og undervisning ga folk mer kunnskap om seksualitet - og kvinner som seksuelle vesner ble satt mer på dagsorden. I forhold til "Kjærlighet" ble dette tidligere sett på som et livsprosjekt. Jenter skulle bli oppdratt til å kunne ta vare på barn og stelle hus, og toppen av "karriæren" var at de giftet seg. Giftemål kunne også være arrangert. Kvinner og menn hadde komplimentære roller hvor kvinnens rolle var å ta vare på hus og barn. I mor-generasjonen ble arrangerte ekteskap mindre vanlig, men livsprosjektet ble i stor grad sett på som komplett ved giftemål og barn - og selvom noen kvinner fikk seg arbeid (i stor grad betalt husarbeid utenfor hjemmet) var deres hovedoppgave barn og familie. For den yngste generasjonen var det mer fokus på selvstendighet og selv-realisering. Det å kunne forsørge seg selv, det ble vanligere for kvinner å ta seg LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Page 5 av 6
utdannelse og det ble sett på som en plikt og det var større grad en plikt å være selvstendig. Kjærlighetsprosjektet kunne kombineres med arbeid og utdanning - og var ikke nødvendigvis første prioritet for datter-generasjonen. I denne generasjonen ble skillsmisse også mer normalt og flere var oppvokste med skilte foreldre. I mormødre-generasjonen var det husarbeid som sto sentralt. Jentebarn ble gjerne satt til tungt husarbeid for å forbrede dem på voksenlivet og arbeid med hus og barn var også de unge - og voksnes viktigste oppgave. I mor-generasjonen var det flere som tok seg arbeid også utenfor hjemmet - men arbeid i hjemmet var mest verdsatt. Det å ha en jobb ble sett på som viktig - men karriære mindre viktig. Hos datter-generasjonen var selvrealisering i fokus, man skulle ikke bare ha en jobb - men en jobb (gjerne med utdanning) man kunne realisere seg selv i og opparbeide seg en karriere. Plikten har gått fra å skulle "ofre seg" for felleskapet og kollektivet - til fokus på individ. Tidligere var det en plikt om å være "lydig og disiplinert" imens datter-generasjonen skulle være selvstendig og selvrealiserende. De sentrale forskjellene var at det lå fortsatt en viss redsel for å bli oppfattet som "løs" - men betydningen av dette har endret seg drastisk. Plikt var også viktig, men i mormødre-generasjonen var det her snakk om plikt overfor familie og andre imens i datter-generasjonen var det plikten om selvstendighet og selv-realisering. Oppsumeringsvis står det i boka at kjønn har gjennom generasjonene mindre betydning, men er ikke ubetydelig. LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Page 6 av 6