Samfunnsrapportering fra et revisorperspektiv Espen Knudsen fagsjef for rammebetingelser i Revisorforeningen Den norske Revisorforening
Ny 3-3c i regnskapsloven Store foretak skal gi en årlig redegjørelse om samfunnsansvar, som skal dekke: Menneskerettigheter Arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold Miljø Korrupsjonsbekjempelse Det skal gis opplysninger om foretakets retningslinjer for samfunnsansvar (policy): Opplyse om hvordan foretaket arbeider for å omsette disse til handling (handling) Gi en vurdering av resultatene som er oppnådd (resultater) Opplyse om forventninger til dette arbeidet framover (fremtidsutsikter) Alternativt: Rapportere etter GRI eller UN Global Compact Hvis foretaket ikke har retningslinjer, skal det opplyses om dette side 2
Fortell hvordan foretaket skal skape verdier Minstekravet i loven er satt på et lavt nivå Men oppfordring til å arbeide strukturert med samfunnsansvar Relevante retningslinjer > god rapportering Legger til rette for Å rapportere integrert med finansiell rapportering og rapportering om foretaksstyring Rapportering med investorfokus Å konsentrere seg om det viktige Fortell hvordan foretaket skal skape verdier! side 3
Enhetlig foretaksrapportering Rapportering om samfunnsansvar Finansiell rapportering Integrert rapportering Rapportering om foretaksstyring Dagens CSR-rapport Lite interessant for eksterne brukere Omdømmedrevet snarere enn investordrevet informasjon Nye lovkrav endrer i seg selv ikke på dette Integrert rapportering Felles datafangst og datakvalitet Felles presentasjon Integrert innhold viser sammenhenger Felles bekreftelse? side 4
Rammeverk for integrert rapportering under utvikling International Integrated Reporting Council (IIRC) Grunnleggende konsepter for integrert rapportering er: De ulike formene for kapital som foretaket bruker og påvirker: Finansiell kapital, produserte ressurser, kunnskapskapital, menneskelige ressurser, sosial kapital og naturressurser Foretakets forretningsmodell Foretakets verdiskaping over tid side 5
Rapporteringsbyrde og informasjonsbelastning Det vesentlige drukner i all rapporteringen fra (de store) foretakene Store ressurser til rapportering gjenspeiles ikke i nytten for brukerne Ikke bare lovkrav og standarder som er problemet. Selskapene rapporterer ofte mye mer enn nødvendig. Selskapene kan vektlegge det som er vesentlig for brukerne Nye lovkrav om CSR-rapportering er fleksible Omfattende krav til den finansielle rapporteringen (IFRS), men mulig også her Selskapene kan ha investorene som den primære brukergruppen side 6
Erfaringer fra Danmark Danmark har i tre år hatt tilnærmet like krav for rapportering om samfunnsansvar som innføres her Evaluering viser: 93 pst gir opplysninger (følger lovkravet) Av disse opplyser 6 pst at de ikke har retningslinjer for samfunnsansvar Rapporteres bra om policy og handlinger. Ujevnt om resultater, men bedring siden starten Mer bruk av GRI og UN Global Compact Ikke undersøkt om selskapene rapporterer korrekt og dekkende side 7
EU-forslag om ikke-finansiell rapportering Forventninger til ikke-finansiell rapportering øker Forslaget utvider gjeldende krav om å rapportere ikke-finansielle sentrale resultatindikatorer i årsberetningen for store selskaper Skal omfatte Miljøforhold, sosiale forhold, arbeidstakerforhold, respekt for menneskerettigheter og korrupsjonsbekjempelse Policy, oppnådde resultater, risiko og risikohåndteringen på disse områdene Der foretaket ikke har en policy, må dette forklares Ligner på de nye norske reglene, men behov for samordning side 8