Referat fra møte i Kommisjonens arbeidsgruppe om matinformasjonsforordningen Seksjon for forbrukerhensyn 08. mars 2012 Forum: Generaldirektoratet for helse- og forbrukerbeskyttelse (DG SANCO), Kommisjonens arbeidsgruppe om matinformasjonsforordningen Sted og tid: Brussel 08. mars 2012 Utsteder: Anne Pia Lødemel og Nina Lødrup Møtets formål: Informasjon og diskusjon. Møteleder: Alexandra Nikolakopoulou Deltakere fra Norge Nina Lødrup, Mattilsynet, Hovedkontoret, Regelverksavdelingen, Seksjon forbrukerhensyn Anne Pia Lødemel, Mattilsynet, Hovedkontoret, Tilsynsavdelingen, Seksjon omsetning til forbruker Neste møte Ikke fastsatt, muligvis i slutten av april. Generelt om møtets formål og innhold Dette var det tredje møtet i den nye arbeidsgruppen under Kommisjonen (KOM) om forordning (EU) nr. 1169/2011 om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforordningen). DEL A: OM OPPRINNELSESMERKING 1. Utveksling av synspunkter om regler for frivillig opprinnelsesmerking og konsekvensanalyse. I hht. artikkel 26 nr. 2 b) innføres obligatorisk opprinnelsesmerking av kjøtt fra visse dyr (jf. vedlegg XI = ferskt, kjølt eller frossent kjøtt fra svin, sau/geit og fjørfe). Ihht. artikkel 26. nr. 3 blir Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandlere: Anne-Pia Lødemel og Nina Lødrup Tlf: Besøksadresse: Ullevålsveien 76 E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Hovedkontoret Felles postmottak, Postboks 383 2381 Brumunddal Telefaks: 23 21 68 01
det obligatorisk med opprinnelsesmerking i tilfeller et næringsmiddel er opprinnelsesmerket på frivillig basis og dette stedet er et annet enn opprinnelseslandet eller opphavsstedet til hovedingrediensen (the primary ingredient) i næringsmidlet. Det generelle begrepet opprinnelsesmerking dekker både merking med opplysninger om det som er definert som opprinnelsesland (country of origin) i artikkel 2 nr. 3 og opphavssted (place of provenance) i artikkel 2 nr. 2 g). Opprinnelsesland og opphavssted er oppført som likestilte alternativer for opprinnelsesmerking i ordlyden i alle delene av artikkel 26. Etter artikkel 26 nr. 8 må KOM innen 13. desember 2013 ha fastsatt implementing acts om gjennomføring av disse bestemmelsene. Før disse kan fremlegges, skal det først utføres en konsekvensvurdering. KOM vil i første omgang bestille en studie fra en ekstern aktør. Studien skal gi KOM de nødvendige opplysningene for å kunne utarbeide konsekvensvurderingene. Det er lagt opp til at studien må være ferdig senest høsten 2012 for at KOM innen fristen skal kunne ferdigstille konsekvensvurderingen, forankre den, lage utkast til regelverk og fastsette regelverket. Et par dager før møtet hadde KOM sendt ut Working documenet on Voluntary origin labelling as referred to in Article 26 (3) and (9) of Regulation (EU) No 1169/2011. Dette dokumentet var basis for diskusjonen på møtet. Det ble opplyst fra KOM at dokumentet ikke er unntatt offentlighet og kan spres. Mange MS beklaget at utkastet var sendt ut sent, og at det dermed ikke var mulig å ha interne diskusjoner på forhånd. KOM ga frist til 30. mars for skriftlige innspill. De vektla at dokumentet ikke et posisjonsdokument, men et dokument som skal redegjøre for muligheter og sette søkelyset på problemstillinger. voluntary_origin_lab elling_-_working_document_for_member_states.pdf KOM opplyste at DG AGRI har hovedansvaret for gjennomføringsbestemmelsene om opprinnelsesmerking av kjøtt fra svin, sau, geit og fjørfe. Derfor jobber DG AGRI og DG SANCO parallelt med bestilling av studier for å kunne foreta en konsekvensvurdering og foreslå regelverk. Dokumentet om frivillig opprinnelsesmerking ble presentert og diskutert. I korthet omfatter det bestemmelser om å angi opprinnelse på ingredienser der primæringrediensen har et annet opphav enn den geografiske opprinnelsen angitt på matvaren. Dette er ikke relatert til obligatorisk opprinnelsesmerking som allerede er obligatorisk (storfekjøtt, honning, olivenolje osv.). Frivillig opprinnelsesmerking som regulert i art. 26 (3). KOM påpekte betydningen av tydelige definisjoner av primæringrediens, opprinnelsesland og opphavssted, disse er gitt i forordningen. Mange MS spilte inn viktigheten av forbrukerundersøkelser. Hva ønsker forbrukerne av informasjon opprinnelse, hva er de villige til å betale ekstra for ytterligere merking av opprinnelse, og ikke minst hvordan velger forbrukerne i praksis ved innkjøp av sine matvarer? KOM poengterte at merkingen må imøtekomme forbrukerens forventninger og målet for reguleringen. Men samtidig må merkekravene ikke være for byrdefulle for næringen. Det er også viktig å sørge for at de mulig nye kravene ikke er i motstrid med eksisterende krav om opprinnelsesmerking i annet regelverk. Geografiske navn benyttes ofte i merkingen som indikasjon på type produkt og har da ikke nødvendigvis noe med geografisk opprinnelse å gjøre, som for eksempel Frankfurterpølse. Det ble også stilt spørsmål om opprinnelse vedrørende bearbeidede ingredienser basert på råvarer levert fra flere ulike steder. Ingrediensen kan f.eks. være basert på grønnsaker fra ulike land i løpet av året. Er opprinnelsen der grønnsakene er høstet, alle ulike alternative steder eller kan det merkes 2
med det stedet hvor produktet er bearbeidet? Og hvilke krav kan i så fall stilles til minimum bearbeiding? Opprinnelsesland/opphavssted for matvaren KOM dokument omfattet eksempler på hva som kan ansees som angivelse av opprinnelsesland/opphavssted EU/ikke EU Medlemsland eller tredjeland Region eller mindre administrativt område Flagg eller kart Bilder eller symboler Geografiske navn som adjektiv Varemerker Vanlige familienavn Ord som slag, art, type, imitasjon før en varebetegnelse som indikerer opprinnelse Det var en generell runde med innspill fra MS om betydningen av å se på disse alternativene i studien. Økt merking med opprinnelse på primæringrediens, dersom det i merkingen av matvaren er angitt et geografisk navn, har til hensikt å hindre villedning. Det ble opplyst at i flere land var det vanlig at geografiske navn inngikk i merkingen for å henvise til en oppskrift. Det var også tilfeller som mer ble betraktet som fantasinavn. Et MS påpekte at de verken hadde flagg, geografiske navn e.l. som var særlig kjent utenfor eget land, i motsetning til mange andre MS. Opprinnelsesland/opphavssted for primæringrediens Ulike kombinasjoner mellom opprinnelsesmerking på sluttprodukt og primæringrediens ble diskutert. Det ble presisert fra KOM at det kan ikke være et kriterium at et geografisk navn som angis, forventes å være kjent av alle i alle land produktene selges. Det var generelt innvendinger fra MS mot å tillate angivelse av primæringrediens med et geografisk område som finnes i flere land f.eks. at Italiensk pizza bør ikke kunne merkes med Ost fra Alpene. Flere land var også opptatt av hva slags opprinnelsesangivelser som egentlig omfattes av begrepene opprinnelsesland eller opphavssted eksempelvis Frankfurter, Mexican type/style. Hvis opprinnelsesmerkingen gjøres på frivillig basis, er hensikten med det nye kravet om merking med primæringrediensens opprinnelse hvor den er en annen enn opprinnelsen til selve matvaren, å hindre at forbrukerne blir villedet. I slike tilfeller må man derfor stille seg spørsmålet om forbrukerne blir villedet eller ikke av merkingen. Det kan være glidende overganger i disse tilfellene og hver sak må vurderes konkret. MS viste til bestemmelser for honning, hvor det kan stå basert på honning fra EU-land og ikke-euland. Denne løsningen må unngås, da det ikke gir forbrukerne særlig nyttig informasjon. Hva kan vi akseptere av ulike merkinger? Definisjonen i artikkel 2 nr. 2 q) inneholder to alternativer for at noe skal betraktes som hovedingrediensen i et næringsmiddel den kvantitative (utgjør mer enn 50 % av næringsmidlet) eller den kvalitative (forbrukerne forbinder vanligvis ingrediensen(e) med næringsmidlet). Det ligger videre i definisjonen av begrepet hovedingrediens, at det kan dreie seg om en eller flere hovedingredienser. KOM ønsker eksempler fra MS. Ved å få eksempler på hva som er primæringrediens i ulike produkter, synliggjøres problemene bedre. Hva med produkter som opplagt ikke har primæringrediens fra angitt opprinnelsesland, f.eks. kaffe, sjokolade, sukkertøy? Kontroll/tilsyn Enkelte MS påpekte at det vil kreve at virksomhetene har sertifikater for å kunne dokumentere for tilsynet at merkingen stemmer. Det ble stilt spørsmål om dette dekkes av generelle regler eller det 3
må utarbeides egne bestemmelser? Det bør her sees hen til hva som gjøres på områder hvor det finnes krav om obligatorisk opprinnelsesmerking. 2) Utveksling av synspunkter om rapporten om obligatorisk opprinnelsesmerking av kjøtt som ingrediens. KOM skal etter artikkel 26 nr. 6, innen 13. desember 2013, ha utarbeidet en rapport til Rådet og Europaparlamentet om eventuell innføring av et nytt obligatorisk krav om opprinnelsesmerking av kjøtt brukt som ingrediens i næringsmidler. Kravet vil evt. gjelde helt generelt for kjøtt fra alle dyreslag. For så vidt gjelder kjøtt, er det per i dag i EU bare innført et obligatorisk krav om opprinnelsesmerking for grunnproduktet storfekjøtt i forordning (EF) nr. 1760/2000, men fra 13. desember 2014 innføres tilsvarende krav om obligatorisk opprinnelsesmerking av kjøtt fra svin, sau, geit og fjørfe i artikkel 26. nr. 2 b) i matinformasjonsforordningen. Det er foreløpig ikke innført tilsvarende krav om opprinnelsesmerking av grunnproduktet kjøtt fra andre dyreslag enn de som er nevnt ovenfor og eventuell innføring av ytterligere slike krav skal, jf. ovenfor, først være vurdert i en rapport som skal være ferdig innen 13. desember 2014. KOM redegjorde for innholdet i arbeidsdokumentet. Det ble opplyst fra KOM at dokumentet ikke er unntatt offentlighet og dermed kan spres. report _ meat as an ingredient.pdf Det er i dag bestemmelser om obligatorisk opprinnelsesmerking på mange områder, f.eks. honning, frukt og grønnsaker, olivenolje, fjærfe fra 3. land og storfe. Denne typen merking har bidratt til at forbrukeren har forventninger om å få opplysninger om opprinnelse på flere matvarer. Det blir innført obligatorisk opprinnelsesmerking på ubearbeidet kjøtt fra andre dyr som svin, fjørfe, får og geit. Målet med rapporten er å klarlegge forbrukernes behov/ønske om opprinnelsen til kjøtt brukt som ingrediens. Likeledes skal man se på om det er mulig i praksis å merke matvarer med disse opplysningene. Hva vil kostnadene bli, og hva er fordelen med slik merking? Vil disse merkekravene ha innvirkning på det indre marked og på internasjonal handel? Rapporten skal omhandle kjøtt fra alle dyreslag, ikke bare storfe, svin, fjørfe, får og geit. Derfor vil vurderingen av mulige nye krav om opprinnelsesmerking av kjøtt fra andre dyreslag brukt som ingrediens i næringsmidler, utføres før vurderingen av mulige obligatoriske krav om opprinnelsesmerking for grunnproduktet kjøtt fra andre dyreslagene. Oppdragene i matinformasjonsforordningen kommer i feil rekkefølge. Hvordan skal KOM forholde seg til dette? Kostnadene og virkningen av et slikt merkekrav vil avhenge både av definisjonen av begrepene opprinnelsesland og opphavssted, og om opplysningene om disse skal kunne spores/etterprøves. Kan det f.eks. være tilstrekkelig å merke opprinnelsen med fra EU / ikke fra EU, eller gir ikke dette forbrukeren den opplysningen de etterspør? Kan det være hensiktsmessig å bruke reglene om 4
opprinnelsesmerking av storfekjøtt slik de foreligger i dag? Hvorfor benyttes ikke dagens krav til opprinnelsesmerking av storfekjøtt også storfekjøtt som ingrediens? Kan man utlede noe av dette? Begrepet kjøtt som ingrediens vil omfatte kjøttprodukter som ikke betegnes som ferske som f.eks. kjøttstykker som er saltet/krydret. Likeledes omfattes produkter hvor kjøtt er den viktigeste ingrediensen, som f.eks. skinke. Sammensatte matvarer hvor kjøtt er primæringrediens, ihht. definisjonen i matinformasjonsforordningen, omfattes også. Hva vil følgene av et slikt krav om opprinnelsesmerking kunne bli for Matforsyningskjeden Handelen Konkurransen i næringen Forbrukeradferden Administrative byrder, hvilke og hvor store DEL B Utsatt. 3 Om sakspunkter som ble utsatt på arbeidsgruppemøtet den 13. februar. 5