Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050



Like dokumenter
Kystskogbruket ide og tanke

Næringsutvikling i de trebasserte verdikjedene

Skogressursene i Norge øker kraftig

Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland. Hurtigruteseminar. 30.nov. - 1.des. 2009

LOGO. Satsningssamarbeid mellom kystfylkeskommunene fra Rogaland til Finnmark

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram.

Større konkurransekraft i kystskogbruket

Skognæringa Kyst - drift av organisasjonen, aktuelle saker m.m. Stjørdal 23. oktober 2013 Kjersti Kinderås, daglig leder Skognæringa Kyst

Kap. 5 Skogressursene, utvikling og potensialer

«Infrastruktur avgjørende for skognæringas utvikling og fremtid»

Deres ref Vår ref Dato 12/

Kystskogbrukets konferanse 2014

Forvaltning av skogens ressursar

Kystskogbruket. Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder

Utsikter for Norske Skog Skogn

Møte med SKOG mars 2014 Innspill fra Skognæringsforum Nordland til SKOG22

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.

Skogpolitiske utfordringar for Kystskogbruket

Kystskogbruket og Skognæringa Kyst

Melding om kystskogbruket skritt videre

Kap. 2 Skognæringa som del av næringslivet i kystfylkene

Skogbruk. Møte i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

Melding om kyslsfe^bftket

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

INFRSTRUKTUR. Skognæringsforum Nordland. Fagdag om. Kurt Jessen Johansson, Bodø 17. mars 2016

Skogbruk og klimapolitikk

Skogens rolle i det. grønne skifte

8 Gardsskogbruket. Faste priser. Løpende priser

PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK

Melding om kystskogbruket skritt videre

Tittel: SAKSPROTOKOLL - MELDING OM KYSTSKOGBRUKET 2015 Behandling:

Tilvekst og skogavvirkning

Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet

Skogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Skognæringsforum Nordland

Er vi førebudd på store skogskader? Ingunn Kjelstad, dagleg leiar

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Skog og verdiskaping i Sogn og Fjordane. Ingunn Kjelstad, dagleg leiar

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Skogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef

Selbu kommune. Saksframlegg. Hovedplan for skogsbilveger i Selbu Utvalg Utvalgssak Møtedato

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

UTFORDRINGENE I VEIPLANLEGGING OG DRIFTSTEKNIKK.

Transport av skogsvirke i kyststrøk

Skogbruksplanlegging Ny organisering?

Hva har vi lært av historia og hvordan når vi skogeierne. Merete Larsmon Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Utfordringar og moglegheiter i Hordalandsskogbruket

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE

Nytt frå Kystskogbruket

Klimaskog hva er det og hvilke muligheter gir det? Bernt-Håvard Øyen, spesialrådgiver, Kystskogbruket

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Muligheter for fremtidens skog og trenæring i Nordland betydning for samfunnet og skogeierne.

Nytt lovverk for utsetting av utanlandske treslag. Utfordringar og alternativ for skognæringa. Fylkesskogsjef Harald Nymoen,

Samfunnsøkonomiske gevinster av skogreising med sitkagran

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland Torleif Terum

saksframlegg Melding om kystskogbruket 2015

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - egnede arealer og miljøkriterier. Torleif Terum Statens landbruksforvaltning

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner

Kystskogbruket. Skognæringa kyst

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Landbrukets klimabidrag

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng

Investeringer, avvirkning og trekapital en kontrafaktisk studie eller. Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt?

Melding om Kystskogbruket (2015) - Oppfølging av ny melding. v/stein Bomo fylkesskogmeister

Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

Hovudplanlegging skogsveger Effektiv datainnsamling m.m. Virkesterminaler.

17 vs 45 % Kystskogbrukets verdiskapingsmuligheter av Rolf Røtnes

Norsk skogpolitikk 21

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser

Alder og utviklingstrinn

Melding om kystskogbruket

Melding om kystskogbruket skritt videre. - Hva har skjedd? - Og hva skal skje videre?

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Felles utnyttelse av datagrunnlag og teknologi. Fylkestakster - skogbruksplanlegging

Skognæringa i Trøndelag

Skognæringas rammevilkår. Fagdag for tømmertransport i Trøndelag Stjørdal 24. mars 2014 Gisle Tronstad, Skognæringa i Trøndelag og InnTre

Kystskogbrukeren, en annerledes skogeier hvordan, og hva så? Noen analyser og refleksjoner basert på Riksrevisjonens skogeierundersøkelse.

Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået

Lokallaget i Vesterålen/Fylkeslaget i Nordland Dato

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Avvirkingsmoglegheiter på Vestlandet. Aksel Granhus Avdelingsleiar Landsskogtakseringa NIBIO

Transkript:

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Finnmark, Troms, Nordland, Nord Trøndelag, Sør Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest Agder Nordland fylkesting 8. april 2014 Leder Kystskogprogrammet Alf Daniel Moen

Skogvolumet i Norge øker kraftig Skogvolumet i norske skoger samlet har steget med 125 mill kubikkmeter de siste 10 år Det totale skogvolum er passert 800 mill kubikk Årlig tilvekst 25 millioner kubikk Den årlige hogsten kan økes fra dagens 10 mill kbm til 15 mill kbm og skogvolumet vil likevel passere 1000 mill kbm innen 2040 Skogen skaper verdier for 45 milliarder og sysselsetter 35 000

Skogvolumet i Norge har økt fra 300 mill til 800 mill kbm på 90 år Årlig tilvekst ca 25 mill. kbm 2000 1500 Mill. kubikkmeter tømmer 1000 500 0 1500- tallet 1600- tallet 1700- tallet 1800- tallet 1900- tallet 2000- tallet 2100- tallet Kilde: Johan C. Løken

Kystfylkene har det største vekstpotensialet! Netto balansekvantum: 3 mill. kbm. ubenyttet i kystfylkene 2 mill. kbm ubenyttet i innlandsfylkene Konklusjon: Økt avvirkning må i stor grad skje i kystfylkene Produktiv skog areal: Kystreg. 31 mill dekar 10 mill da gjengroing Innlandsreg 44 mill dekar Prosent 100 80 60 40 Ressursutnyttelse Balansekvantum Avvirkning Skogpolitikken må innrettes mot kystfylkenes utfordringer 20 0 Kystregion Innlandsregion

Stående volum i kystfylkene Endring i stående volum fra 1925 2006 Volum i mill. kubikkmeter m/bark Fra 80 mill kbm til 240 mill kbm Kilde: Skog og landskap

Treets fortreffelighet Det forskes nå mye på bruken av treets kjemiske komponenter, hydrokarboner. Treet kan brukes til det meste som olje kan brukes til, så i den sammenheng er det grunn til å tro at vi har sett bare begynnelsen.

Hovedbudskap fra Melding om Kystskogbruket Kystskogmeldingen 2008 Verdiskapingsbudskap Virkesressursene i kystskogbruket gir grunnlag for å øke trebassert omsetning fra 17 til 40 45 mrd pr. år (høy foredlingsgrad) Klimabudskap Klimaskoger på 5 mill da i kystfylkene gir et CO2 bindingspotensiale på 8 10 mill (tilsvarer 18 20 % av norske utslipp av CO2) tonn/år i 80 år + sekundærbinding. (NB! Vanlig skogbruk kommer i tillegg)

Tilgang til arealene er utfordring nr. 1 i kystskogbruket Veitetthet i m pr. hektar Skogsveiprosjekt: 14 Hovedplaner skogsveier Skogsveiprogram Veiplanleggere Tømmerkaier Meter pr. hektar 12 10 8 6 4 2 0 Kyst Innland Hele landet Taubaneprosjekt: Mange flere taubaner Kompetanse Utstyr Planlegging Skogpolitikk som treffer kystskogen Prosent 60 50 40 30 20 10 0 Relativ andel volum h.kl. V Kyst Innland < 20 % 20-32 % 33-49 % >= 50 % Helningsprosent

Klimaskoger i kystfylkene 7,5 mill. dekar skogreist areal i kystfylkene 8,2 % økt skogareal 5 7 mill. kbm/år i 100 år 8 10 mill. tonn netto CO2 binding/år i 100 år Skogen i Norge dekker 28 % av arealet og tilveksten binder 50 % av vårt CO2 utslipp

Skogreising og treslagskifte nytter Skogreisingen i Nordland dekker 700.000 dekar. Dette utgjør 7% av det skogkledde arealet i fylket. I dag fanger dette skogarealet opp ca. 40 % av de totale menneskeskapte CO2 utslipp i Nordland fylke

Skogen må bli en del av løsningen Stortinget står fast ved de nasjonale målene om at Norge frem til 2020 forplikter seg til å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990, og at Norge skal være klimanøytral i 2050. Skogplanting som klimatiltak Oljefyr skal ut Bilen skal gå på fornybar

Nasjonalt Meld. St. nr. 21(2011 2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil øke det produktive skogarealet ( ) gjennom en aktiv bærekraftig politikk for økt tilplanting på nye arealer. Som en del av dette, vil regjeringen presentere en strategi for økt skogplanting. Samtidig må det utvikles miljøkriterier for dette.» 12

Rapporten fra miljødirektoratet, Statens landbruksforvaltning og Skog og landskap Rapporten er et innspill til Miljøverndepartementets og Landbruk og matdepartementet i deres arbeid med oppfølging av klimameldingen. Foreslår planting av 50.000 daa årlig i 20 år, dvs. 1. mill. daa i perioden (1/10 av gjengroingsarealene) Anslag over egnede areal viser at det er Vestlandsfylkene samt Nordland og Troms som har det største arealomfanget. Det foreslås at plantingen skal være statlig finansiert og at det etableres pådrivere for å koordinere arbeidet. Gjennomføres innenfor rammene av eksisterende lov og regelverk. Skogloven skal gjelde for klimaskogene. 13

Europa vil mangle trevirke om noen år Det trengs nye skogarealer i Europa, Norge kan bidra «I følge en studie gjennomført av UNECE/FAO, vil EU landene mangle fra 300 til 450 millioner kubikkmeter trevirke årlig om 5 til 10 år. (utdrag fra LMDs nyheter 12. mars 2012). Prognosen viser et stort gap mellom forventet etterspørsel og tilgjengelig råstoff Norge har vedtatt å øke bioenergibruken med 14 TWh innen 2020 Dette krever 6,8 millioner kubikk tømmer

Overflodstilstander? Mengden død ved i norske skoger er passert 100 mill kbm. Det dør mer skog hvert år enn det avvirkes Vi avvirker ca 50 % av den hogstmodne skogen i Sverige 80 % Nasjonale mål er å frede 5 % for å sikre biologisk mangfold og referanseområder. Skogfaglig vurdering er at terrengforhold og adkomst med maskinell hogstopplegg, automatisk vil frede 20 % av den produktive skogen. Deriblant mye plantet skog. Skal vi øke fra 50 % til 80 % trengs mye skogsbilveier særlig i kystfylkene.

Statusrapport 2008 2012 Oppfølging av Melding om Kystskogbruket Rapportering av 13 delprosjekt og satsninger Skognæringa kyst 12 delprosjekter Beskrivelse av resultater Korte redegjørelser fra alle deltagende fylker Utsiktene fremover

Felles satsninger i Kystskogbruket Prosjekter Utredninger Prosjekter o Bratt og vanskelig terreng, Nils Olaf Kyllo, S og L, 2008- o Vegprosjektet, Helge Kårstad, 2008-2012 o Vegprosjektet 2013, Helge Kårstad, 2013, 6-7 fylker o Skogeierprosjektet «Fra ti til en», Bygdeforskning, 2009-2013 o Virkesterminaler i kystskogbruket, Helge Kårstad, 2013(- 14) o Forprosjekt Infrastrukturprogram, Jan Olsen, Skogkurs, 2013 o Kompetanseoppbygging i Kystskogbruket, Torgunn Sollid, Skogkurs2013 o FOU-prosjekter Utredninger o Virkesressursene langs kysten, Skog og Landskap 2011 o Samfunnsøkonomisk analyser av skogreising med sitkagran, VISTA Analyse 2011/03 o Transport av skogsvirke i kyststrøk, SINTEF A20874, 2011 o Verdiskapingsanalyse av kystskogbruket, DAMVAD, 2013

Rullering av kystskogmeldinga Kystskogmeldinga fra 2008 trenger oppdatering Vi har ei ny landskogstaksering og vi har statens økte fokus på skog i klimasammenheng. Prosessprogram for rulleringa sendes fylkeskommunene i løpet av inneværende måned. 18

Storbjørka på Hegre 365 cm i omkrets 120 cm i diameter 13,6 kbm 8,5 favner (340 sekker ved)

Soloppgang over Kystskogbruket Takk for oppmeksomheten