Utsikter for Norske Skog Skogn
|
|
- Judith Gustavsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utsikter for Norske Skog Skogn Dialogseminar samkommunen, Åre 3.februar 2009 Per Anders Folladal Supply-/informasjonssjef
2 2 Generelle fakta Utsikter for 2009 Fyllstoffprosjektet Energi Skognæringa Næringsparken
3 Generelle fakta Totalt ca 580 ansatte 485 fast, 35 lærlinger, 10 midlertidige, 30 konsernstab + 20 eksterne (eks ISS) Beregninger viser at det er 1500 årsverk utover dette som er direkte knyttet til virksomheten på Fiborgtangen Omsetning fra 2 til 2,4 milliarder kroner Eksporterer ca 85% avispapir, i hovedsak til UK Viktigste innsatsfaktorer (før fyllstoffprosjektet): 1 mill kubikk virke og flis tonn returpapir 1,4 TWh el-energi 3
4 Utsikter for 2009 (per dato) Skogn planlegger å utnytte ca 85-90% av produksjonskapasiteten på tonn Hele bransjen preget av finanskrisen, konjunkturfølsomt produkt Løpende vurdering også i Norske Skog for å unngå overproduksjon Vi behøver uansett en god del stopptid i forbindelse med fyllstoffprosjektet 4
5 Fyllstoffprosjektet Hovedeffekter Fyllstoffprosjektet fører til reduserte kostnader for Skogn, spesielt som følge av redusert el.forbruk med 250 GWh. PM1 og PM2 har 100% fersk fiber, og papirkvalitet som ikke tilfredsstiller alle markedskrav. Når prosjektet er gjennomført i 2009/2010, vil PM1/2 kunne levere hoveddelen av sin produksjon i vårt sentrale marked i Europa på linje med PM3 5
6 Fyllstoffprosjektet, tidenes miljøforbedring 17% redusert el-energi, tilsvarer energiforbruket til husstander iflg Enova Redusert behov for massevirke Økt gjenbruk av brukte aviser og magasiner Introduksjon av kalk som fyllstoff Enda lavere utslipp fra våre renseanlegg Uønsket materiale (f.eks. plast) utnyttes til produksjon av energi, uten å øke utslippskravene 6
7 Energi - en avgjørende innsatsfaktor Årlig el-energibehov er ca 1,4 TWh Produserer og bruker ca 350 GWh bioenergi, størst i Norge Varmegjenvinning tilsvarende ca 500 GWh 7
8 Kraftsituasjonen - en ekstra utfordring for Skogn Midt-Norge har et kraftunderskudd i normalår på 9 TWh overføringskapasitet til området har klare begrensninger. Skogn har de tre siste år inngått i Statnetts forsyningsberedskap (SAKS) for Midt-Norge, med opsjonsavtale om stans av papirmaskiner hvis fare for kollaps i kraftforsyningen. Usikker forsyningssituasjon for Skogn , denne forverres kraftig etter Vi tåler ikke tørrår som vil gi uakseptable priser, store økonomiske tap og pålegg om stans. 8
9 Bekymringsfullt i Trøndelag Planting og hogst Trøndelag Ant. da Ant. kbm Planting Avvirkning
10 Skognæringa: En av de største verdiskaperne i Trøndelag Virksomhetene i skognæringa i Trøndelag produserer for mer enn 5 milliarder kroner årlig Skognæringa er Trøndelags klart største eksportnæring Skognæringa er mer enn tre ganger større enn fiskeoppdrett 10
11 Mer skog enn noen gang Det er mer skog enn noen gang i Trøndelag Skogvolumet har økt med 55% siden 1960 Tilveksten har økt med 57 % siden 1960 Bare 36 % av tilveksten avvirkes mill kubikkmeter Volumutvikling stående skog
12 Utgangspunktet Skogressursene i kystfylkene utnyttes ikke godt nok! Netto balansekvantum: 3 mill. kbm. utnyttes ikke i kystfylkene Ressursutnyttelse 2 mill. kbm utnyttes ikke i innlandsfylkene Konklusjon: Økt avvirkning må i stor grad skje i kystfylkene Prosent Balansekvantum Avvirkning Skogpolitikken må innrettes mot kystfylkenes utfordringer 0 Kystregion Innlandsregion 12
13 Noe prioriterte tiltak for skognæringa Belyse skogens muligheter i klimasammenheng Skogsbilveiprogram i kystfylkene Inngrepsfrie områder, omdefiner tyngre tekniske inngrep Styrke veiledningstjenesten Kompetansebygging, skogbruksutdanning Utbedre flaskehalser på off. veinett Følge opp nasjonal skogpolitikk Regionale nettverk (jfr. møte 16.februar) 13
14 Fiborgtangen Næringspark Avtale med SIVA sf om pilotprosjekt forut for etablering av industriinkubator. Planlagt ferdig 4.april Arbeidsgruppe og styringsgruppe etablert. Fiborgtangen Næringspark skal være rettet mot virksomhet innen 6 hovedområder: 1.Terminal og logistikk 2.Biomasse-produkter for brensel og drivstoff. 3.Varme, forbrenning og el-kraftproduksjon 4.Være en arena for forskning og utvikling 5.Andre produkter og tjenester 6.Innovasjon og støtte til bedriftsetablering 14
Skogressursene i Norge øker kraftig
Rammevilkår for naturbaserte virksomheter Skog - muligheter på rot Årsmøte FHL Midtnorsk Havbrukslag Rica Nidelven 15. febr. 2012 Alf Daniel Moen Skogressursene i Norge øker kraftig Skogvolumet i norske
DetaljerKystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050
Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Finnmark, Troms, Nordland, Nord Trøndelag, Sør Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest Agder Nordland
DetaljerLOGO. Satsningssamarbeid mellom kystfylkeskommunene fra Rogaland til Finnmark
LOGO Satsningssamarbeid mellom kystfylkeskommunene fra Rogaland til Finnmark - 2008 Balansekvantum Avvirkning 100% 75% 50% 25% 0% Kystregion Innlandsregion Det er ubalanse i den nasjonale skogpolitikken
DetaljerKlyngeutvikling. som bidrag til styrka konkurransekraft, økt aktivitet og verdiskaping
Klyngeutvikling som bidrag til styrka konkurransekraft, økt aktivitet og verdiskaping Skognæringskonferanse Namsos 14. april 2015 Gisle Tronstad, Skognæringa i Trøndelag og InnTre Skognæringa i Trøndelag
DetaljerSkognæringas rammevilkår. Fagdag for tømmertransport i Trøndelag Stjørdal 24. mars 2014 Gisle Tronstad, Skognæringa i Trøndelag og InnTre
Skognæringas rammevilkår Fagdag for tømmertransport i Trøndelag Stjørdal 24. mars 2014 Gisle Tronstad, Skognæringa i Trøndelag og InnTre Skognæringa - Store muligheter Økt etterspørsel etter trevirke som
DetaljerSkognæringa Kyst. Nettverkssamling i Lensa. Møte 8. og 9.12.2010. v/prosjektleder i Kystskogbruket Kirsti Haagensli
Skognæringa Kyst Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland Møte 8. og 9.12.2010 Nettverkssamling i Lensa v/prosjektleder i Kystskogbruket
DetaljerKystskogbruket ide og tanke
Kystskogbruket ide og tanke Skognæringsforum Nordland 10. januar 2013 Alf Daniel Moen Noen av oss vet hvilke verdier skogen har stått for og vet hvilke verdier som ligger der for fremtiden Bekymring Sterkt
DetaljerMøre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland. Hurtigruteseminar. 30.nov. - 1.des. 2009
Skogbruk k og klima i kystskogbruket k k t Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland Hurtigruteseminar Bodø Tromsø 30.nov. - 1.des.
DetaljerSkogpolitiske utfordringar for Kystskogbruket
Skogpolitiske utfordringar for Kystskogbruket Stiftingsmøtet for Skognæringa Kyst Stavanger 11. Januar 2011 Styringsgruppemedlem Jan Magne Dahle, Vestlandsrådets repr. Utgangspunkt for Melding om Kystskogbruket
DetaljerKystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram.
Kystskogbruket større konkurransekraft Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014 Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram Alf Daniel Moen, leder i styringsgruppen Kirsti Haagensli, programkoordinator Skognæringa
DetaljerNorske Skog veien videre
veien videre Lars P. S. Sperre, konsernsjef 31. mai 2018 Skog og Tre Nytt morselskap og 8 mrd mindre i gjeld Minimere effekten på den operative virksomheten Usikrede obligasjonseiere og aksjonærer taper
DetaljerNæringsutvikling i de trebasserte verdikjedene
Fagdag i Molde 23. oktober 2014 Ny Kystskogmelding Alf Daniel Moen Næringsutvikling i de trebasserte verdikjedene Verdiskapinga i skognæringene er ca 45 mrd. og sysselsetter ca. 35.000 Verdiskaping for
DetaljerHvordan håndtere høye og uforutsigbare kraftpriser IEEE Trondheim 16.02.2010. Knut J. Dreier Teknisk sjef / Vedlikeholdssjef Norske Skog Skogn
Hvordan håndtere høye og uforutsigbare kraftpriser IEEE Trondheim 16.02.2010 Knut J. Dreier Teknisk sjef / Vedlikeholdssjef Norske Skog Skogn Hvordan håndtere høye og uforutsigbare priser? Hvordan gjør
DetaljerSkogkvelder oktober november 2010. Område Skog Rammer for budsjett 2011
Skogkvelder oktober november 2010 Område Skog Rammer for budsjett 2011 1 Budsjett 2011 Styrende for Område Skog Økt lønnsomhet i andelseiernes skogbruk Optimalisere valg av aktivitet, tømmerverdi og kostnader
DetaljerAnvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad
Anvendelse av biomasse fra skogen Elin Økstad Skog er definert som en betinget fornybar ressurs Skog er definert som en betinget fornybar ressurs siden volumet i skogen vil gjenvinnes dersom det sørges
DetaljerENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen
DetaljerMelding om kystskogbruket skritt videre
Melding om kystskogbruket 2015 skritt videre Kystskogbruket - Store muligheter De 10 kystfylkene fra Vest-Agder til Finnmark 45 % av Norges produktive skogareal - hvorav 42 % hogstmoden skog balansekvantum
DetaljerKap. 2 Skognæringa som del av næringslivet i kystfylkene
Kap. 2 Skognæringa som del av næringslivet i kystfylkene Offentlig næringsstatistikk viser ikke skognæringa samlet, men bare fordelt på ulike næringsektorer. Det er derfor vanskelig å se hvor stor verdiskaping
DetaljerKraftgjenvinning fra industriell røykgass
Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:
DetaljerTømmer og marked - industriutvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018
Tømmer og marked - industriutvikling Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018 Viken Skog SA Viken Skog er Norges største skogsamvirke Ca. 9 500 andelseiere Salgsinntekter
DetaljerAdministrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013
Administrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013 1 Treindustri er primært en byggevareindustri 2 Skogressursene viktig for Norge Skogressursene er fornybare og skogbruk er en viktig
DetaljerEnergy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.
Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet
DetaljerHafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy. Presentasjon. Endres i topp-/bunntekst
Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy Presentasjon s.1 Endres i topp-/bunntekst Vi leverer framtidens energiløsninger Norge Vannkraft 11 Fjernvarme 1 Nett 1 Strømsalg 1 Telekom 10-15 Pellets
DetaljerFra 4 til 1 %, og opp igjen?
Fra 4 til 1 %, og opp igjen? Skog og tre skognæringens framtid 5. juni 213 av Rolf Røtnes 1.6.213 Skognæringenes andel av BNP for Fastlands-Norge, unntatt offentlig forvaltning. Prosent. 197-212 5 4,5
DetaljerNY PAPIRMASKIN I GOLBEY. Oslo, 16. april 1997
NY PAPIRMASKIN I GOLBEY Oslo, 16. april 1997 NY PAPIRMASKIN I GOLBEY HVORFOR BYGGER NORSKE SKOG NY PAPIRMASKIN I GOLBEY? FOR Å FÅ EN TOPP KONKURRANSE- KRAFTIG AVISPAPIRFABRIKK FOR Å STYRKE POSISJONEN SOM
DetaljerStørre konkurransekraft i kystskogbruket
Større konkurransekraft i kystskogbruket Oslo 9. februar 2015 Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram Alf Daniel Moen, leder i styringsgruppen Skognæringa Kyst Jan Ivar Rødland, Vestskog Torbjørn Frivik, T.
DetaljerEn bedre kraftsituasjon i Midt-Norge
En bedre kraftsituasjon i Midt-Norge Åpningsinnlegg ved Olje- og energiminister Åslaug Haga Stjørdal 21. januar 2008 Økt etterspørsel etter el i Midt-Norge Fra 2003 til 2005 vokste elforbruket i Midt-Norge
Detaljer8 Gardsskogbruket. Faste priser. Løpende priser
8 Gardsskogbruket Gardsskogbruket er representert ved et eget utvalg blant de brukene som er med i driftsgranskingene for jordbruket, der det er satt spesielle krav til skogstørrelse (minst 5 m 3 balansekvantum).
DetaljerBioenergi i lavutslippssamfunnet
Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere
Detaljer«Infrastruktur avgjørende for skognæringas utvikling og fremtid»
«Infrastruktur avgjørende for skognæringas utvikling og fremtid» Rune Johnsen, Kjeldstad Holding AS 20. august 2015 Agenda Innledende kommentarer Infrastrukturens betydning for skognæringa og skogsindustrien
DetaljerKlimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren
Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak
Detaljer^^l 91 APR, 2 H. Vedtak om tildeling av klimakvoter til NorFraKalk AS INNHERRED SAMKOMMUNE. Sakens bakgrunn. NorFraKalk AS Postboks 53 1309 Rud
^^l Statens forurensningstilsyn Norwegian Pollution Contral AuØrlty INNHERRED SAMKOMMUNE 91 APR, 2 H 0 NorFraKalk AS Postboks 53 1309 Rud Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse
DetaljerSkogbruk og klimapolitikk
Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi
DetaljerGenerelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt:
Klima- og forurensingsdirektoratet postmottak@klif.no Avaldsnes 20. mai 2010 HØRINGSUTTALELSE KLIMAKUR 2020 1. Om Norsk Energigassforening Norsk Energigassforening (EGF) er en bransjeorganisasjon som arbeider
DetaljerPlanteforsyning -Politiske føringer og signaler
Planteforsyning -Politiske føringer og signaler Frode Lyssandtræ, Kystskogbruket, 8. juni 2016 Planting og planteforedling har en lang historie 2 Planting gjøres fortsatt for å bygge opp ny skog hos den
DetaljerSkog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif
Skog og klima Skog og Tre 2011 Elin Økstad, Klif Klifs rolle på skog og klima Årlig klimagassregnskap til FNs klimapanel utslipp/opptak Utrede tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser
DetaljerMuligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs
ibr1 Muligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs Foredrag på Mulighetskonferansen 12.februar 2007 Statssekretær Ola T. Heggem Lysbilde 1 ibr1 Ingun Therese Braanaas; 06.02.2007 Regjeringens
DetaljerSkog som biomasseressurs
Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må
DetaljerKrav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel
Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel 20 august 2003 Øyvind Foyn Bio Varme AS Forretningsidé Bio Varme er et miljøorientert varmeselskap som bygger, eier og driver biobrenselbaserte varmesentraler
DetaljerVedtak om tildeling av klimakvoter til Norske Skogindustrier ASA, Skogn
Norske Skogindustrier ASA, Skogn 7620 Skogn Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no Internett:
DetaljerFNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene
FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Østerdalskonferansen, 9.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanels 5. hovedrapport viser
DetaljerEnova støtte til biogass
Enova støtte til biogass Nasjonalt kontaktforum for biogass Miljødirektoratet, Oslo 11 desember 2015 Enova SF Enova SF eies av Olje- og energidepartementet Enovas formål: Enova skal drive frem en miljøvennlig
DetaljerSKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i Skognæringa
SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i Skognæringa Bakgrunn for SKOG22 SKOG22 ble først lansert i Meld. St. 39 (2012-2013) "Mangfold av vinnere", som ble lagt fram av regjeringen Stoltenberg i
DetaljerKystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes
Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand Anders Roger Øynes AT Skog 52 ansatte NOK 640 mill i driftsinntekter 1 000 000 m3 tømmer 30 % eksportandel 2,2 mill solgte planter AT Skog selskapsstruktur
DetaljerUtvikling i avvirkning
Arbeidsgruppe Oddbjørn Nordset, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, (leder) Ingvild Kjerkol/Terje Sørvik, Nord-Trøndelag Fylkeskommune Ole Bakke, Allskog BA Amund Saxrud, Norske Skog ASA Gisle Tronstad, Inntre
DetaljerPotensialet for videre vekst og utvikling. Knut Johan Dreier direktør Moelven Van Severen Skognæringskonferansen Namsos
Potensialet for videre vekst og utvikling Knut Johan Dreier direktør Moelven Van Severen Skognæringskonferansen Namsos 2015-04-14 Moelven - Bedriftens kultur og grunnverdier Visjon Det naturlige valget
DetaljerStrategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016
Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 (Høringsdokument) Forslag til trebru over Mjøsa (Kilde: Statens vegvesen) Skogen skal gi vekst i Innlandet FORORD Strategi for skog- og
DetaljerBærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning
Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning TEMAER Bærekraftighet Dagens bruk av bioenergi Biomasseressurser Tilgjengelighet og
DetaljerSituasjonen for skog- og trenæringen. Sett fra skogeierperspektiv. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud
Situasjonen for skog- og trenæringen Sett fra skogeierperspektiv Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud 1 Status august 2013 Virkesunderskudd massevirke Fokus på økt aktivitet God aktivitet sagbruk
DetaljerBiogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013
Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)
DetaljerARENA SKOG. Fornyelse som grunnlag for økt vekst. Skogsamling Bårdshaug Herregård 23. november 2018 Kjersti Kinderås, klyngeleder
ARENA SKOG Fornyelse som grunnlag for økt vekst Skogsamling Bårdshaug Herregård 23. november 2018 Kjersti Kinderås, klyngeleder Skognæringa i Trøndelag verdikjedesamarbeid siden 2005 Prosjektet Arena Skognæringa
Detaljerskogoffensiven.no facebook.com/skogoffensiven
GÅ FOR SKOG skogoffensiven.no facebook.com/skogoffensiven Skogoffensiven Hva Et samarbeid mellom fylkeskommunene i Innlandet basert på samarbeidet med fylkesmennene om Strategi for skogog tresektoren i
DetaljerImprovement februar, 2003
Improvement 2003 5 februar, 2003 Kostnadsprogram i 2002 - resultat Bakgrunn for 700 -programmet var kostnadskutt for å møte det man antok var en forholdsvis kort lavkonjunktur Målet var å redusere kostnader
DetaljerHvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?
Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff? Per Kristian Rørstad Fakultet for Miljøvitenskap og Naturforvaltning
DetaljerJostein Byhre Baardsen
Trebruk for bedre klima og verdiskaping Jostein Byhre Baardsen Adm. direktør Treteknisk Styreleder Treforsk Medlem Scientific Council, Forest Based Technology Platform Medlem av Skognæringens forskningsgruppe
DetaljerEffekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI
Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI WWF Seminar om skog som klimapolitisk redskap Oslo 13. november 211
DetaljerHvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?
Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk
DetaljerUnder følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:
Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,
DetaljerEidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder
Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis Ola Børke Daglig leder Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 300 millioner kroner i utbytte Eies av 27 lokale kommuner
DetaljerBioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB
Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet
DetaljerHvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?
Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon
DetaljerSkogbaserte verdikjeder
Skogbaserte verdikjeder Landbruksstrategi og Regionalt bygdeutviklingsprogram For Buskerud Andreas Sundby Fornybare ressurser i en verdikjede som omfatter både skogbruk og industri 2 Politiske dokumenter
DetaljerNorsk industri - potensial for energieffektivisering
Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,
DetaljerResurser, behandling og muligheter for økt veduttak. av Simen Gjølsjø Skogforsk
Resurser, behandling og muligheter for økt veduttak av Simen Gjølsjø Skogforsk Ressurstilgang Import Kostnader for veden FoU oppgaver før ovnsdøra Skogsbrensel, TWh Bruk i dag: Mulig økt anvendelse: Sum
DetaljerHva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?
Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet
DetaljerSkogens rolle i det. grønne skifte
Skogens rolle i det grønne skifte VI ER ALLSKOG Skogen anno 2019 i Norge Det avvirkes ca. 12 mill kubikk hvert år i Norge, tilveksten er på 23,1 millioner kubikk I Nordland, Troms og Finnmark: Avirkes
DetaljerOpptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner
Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Bakgrunn Verden står ovenfor en klimatrussel. Den viktigste årsaken ligger i vår bruk av
DetaljerHva er riktig varmekilde for fjernvarme?
Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst
DetaljerEvaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren
Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven
DetaljerTeknologiutvikling og energieffektivisering
Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30
DetaljerProsjektsøknad. Klimasmarte bygg ( ) - En del av Tredriversatsingen i Norge
Prosjektsøknad Klimasmarte bygg (2018 2020) - En del av Tredriversatsingen i Norge 1 Innhold 1. Bakgrunn... 3 Nasjonale mål og rammer... 3 Regionale mål og rammer... 3 Hvorfor en tredriver?... 3 Status
DetaljerNorsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013
Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Ragnhild Borchgrevink, Administrerende direktør i Viken Skog SA Utfordringer 2012 Nedleggelse av treforedlingsindustri
DetaljerKraftsituasjonen i Midt-Norge. 7. april 2010
Kraftsituasjonen i Midt-Norge 7. april 2010 Kraftsituasjonen i Norden Vi har sett svært høye priser på strøm. Det skyldes : Høyt forbruk på grunn av kulde i hele Norden Lavere tilbud Manglende svensk kjernekraft
DetaljerSkog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1
Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile
DetaljerSkogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk
-Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk Jon Olav Brunvatne, Vårsamling Elgstua Elverum 5. april 2016 Statsbudsjettet 2016 Over KLDs budsjetter:
DetaljerForsyningssituasjonen i Midt-Norge
Forsyningssituasjonen i Midt-Norge Hvilke tiltak er aktuelle, og kommer de tidsnok? 1. november 2006 Per Gjerde, Utvikling og Investering, Statnett SF. 1 Midt-Norge Norge Midt Midt-Norge i balanse for
DetaljerEUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG
EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,
DetaljerEnergisituasjonen i Midt- Norge mot 2020. Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010
Energisituasjonen i Midt- Norge mot 2020 Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010 Statnetts oppdrag Forsyningssikkerhet Alle deler av landet skal ha sikker levering
DetaljerKystskogbrukeren, en annerledes skogeier hvordan, og hva så? Noen analyser og refleksjoner basert på Riksrevisjonens skogeierundersøkelse.
Kystskogbrukeren, en annerledes skogeier hvordan, og hva så? Noen analyser og refleksjoner basert på Riksrevisjonens skogeierundersøkelse. Jostein Vik, Norsk senter for bygdeforskning. s konferanse 2014:
DetaljerInvesteringer, avvirkning og trekapital 1950-2012 en kontrafaktisk studie eller. Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt?
Investeringer, avvirkning og trekapital 1950-2012 en kontrafaktisk studie eller Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt? Professor Hans Fredrik Hoen Institutt for naturforvaltning
Detaljer«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS
«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS Skognæringa samarbeider for økt aktivitet og verdiskaping Skognæringa i Trøndelag et samarbeidsforum
DetaljerTid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet
Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon
DetaljerFornybar biogass-produksjon ved Norske Skog Skogn. Biokraft AS
Fornybar biogass-produksjon ved Norske Skog Skogn Odin Krogstad Biokraft AS Hell 8. mai 2014 Hvorfor biogass som drivstoff? 2 Hvorfor biogass som drivstoff? Klimanøytralt Ingen giftgassutslipp Ingen partikulære
DetaljerSolør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?
Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme
DetaljerNett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området
Nett og verdiskaping Med fokus på BKK-området Hvordan kan ulike tiltak for å rette opp den anstrengte kraftsituasjonen i BKK-området påvirke verdiskapingen nasjonalt og regionalt? Viktige premisser i debatten
DetaljerHvor mye biomasse og til hvilken pris? Per Kr. Rørstad, MINA/NMBU. Skogbasert biodrivstoff og biokull i Agder
Hvor mye biomasse og til hvilken pris? Per Kr. Rørstad, MINA/NMBU Skogbasert biodrivstoff og biokull i Agder 20.04.2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Norwegian Centre for Sustainable
DetaljerFra ord til handling. Østerdalskonferansen 2013 F O R E S T I A
Fra ord til handling Østerdalskonferansen 2013 Byggma ASA Huntonit AS, Vennesla Forestia AS, Braskereidfoss Fibo-Trespo AS, Lyngdal Forestia AS, Kvam Masonite AB, Rundvik - Sverige Forestia AS, Grubhei
DetaljerMarkedsrapport ALLSKOG oktober 2018.
Markedsrapport ALLSKOG oktober 2018. Er toppen nådd? Massevirke: Etter en kraftig prisøkning på massevirke ved inngangen til sommeren har markedene nå roet seg litt. Det er fortsatt lite fiber i omløp,
DetaljerMuligheter og utfordringer for skognæringen OLAV BJELLA, VIKEN SKOG SA
Muligheter og utfordringer for skognæringen OLAV BJELLA, VIKEN SKOG SA 3 4 Viken Skog SA Viken Skog er Norges største skogsamvirke Omsetning på 2,1 mrd kroner (2017) 9 500 andelseiere Representerer eiere
DetaljerNord-Trøndelags relative andel av landbruksproduksjonen i landet i 2000 og 2008
Nord-Trøndelags relative andel av landbruksproduksjonen i landet i 2000 og 2008 Befolkning (antall) Driftsenheter (antall) Verpehøner (antall) Slaktekyllinger (antall) Gris (antall) Sau (antall) Øvrige
DetaljerHØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO.
HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE TIL: FRA: MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO. PROSJEKTGRUPPA INDUSTRIELL CO2 FANGST VED BRUK AV BIOENERGI NORSKOG, AT-SKOG, FYLKESMANNEN
DetaljerFornybardirektivet et viktig redskap
Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet
DetaljerNye Norske Skog Desember 2017
Nye Desember 2017 Driften fortsetter som normalt Nye ( AS) en ledende europeisk og australasiatisk publikasjonspapir produsent Nye oversikt Konsernet har følgende produksjonskapasiteter Avispapir 1.8m
DetaljerRegionalt skog- og klimaprogram for Oslo og Akershus
Regionalt skog- og klimaprogram for Oslo og Akershus 2013 2019 Skogbruket i Oslo og Akershus Oslo og Akershus er Norges 4. største skogfylke målt i avvirkning med ca 700 000 m 3 i året. Bruttoproduktet
DetaljerMyter og fakta om biodrivstoff
Myter og fakta om biodrivstoff Erfaringsseminar Klimasmart bruk av drivstoff i landbruket Kåre Gunnar Fløystad, Fagsjef i ZERO 11. august Bioenergi Hovedfordeler Reduksjon i klimagassutslipp Tilgang til
DetaljerKystskogbrukets konferanse 2014
Kystskogbrukets konferanse 2014 Større konkurransekraft i kystskogbruket Stjørdal 9. april 2014 1 Skognæringa Kyst Status i dag og hva arbeider vi med? Kystskogbrukets konferanse 2014 Stjørdal 9. april
DetaljerSkog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1
Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile
DetaljerVilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme
Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall
DetaljerKlimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål
Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Kunnskapsstatus og viktige forskningsbehov innen bioenergi og klimagassutslipp 11. oktober 2007, Ås Hanne Sjølie, Institutt for naturforvaltning,
DetaljerKlima- og energihensyn i saksbehandlingen
Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og
Detaljer