Risør bystyre, 18. februar 2016 Vincent Fleischer Et næringsvennlig Risør et faglig og et personlig perspektiv
Agenda Hvordan går det med norske distrikter? Risør har et problem! Hvilke løsninger har dere? 1. Næringsvennlige Risør (eller hva Norges beste kommuner gjør) 2. Hyttefolkets Risør 3. Festivalenes Risør
Inndeling av kommunene i bo- og arbeidsmarkedsregioner (BA) og etter sentralitet
75% av befolkningen bor i store og mellomstore byregioner 1 800 000 Folketall 1.1.2015 etter landsdel og sentralitet 1 600 000 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000-1 - Østviken 2 - Innlandet 3 - Vest-Viken 4 - Sørlandet 5 - Vestlandet 6 - Trøndelag 7 - Nord-Norge Storbyregion Mellomstore byregioner Småbyregioner Småsenterregioner Spredtbygde områder
Når vi målene for regionalpolitikken? Påstand "Å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret" er umulig, fordi folk forlater småbyene og landsbygda Korrekt? Feil! Norge har de siste 10 årene hatt historisk sterk vekst i folketallet. Og det er vekst nesten overalt - bare i spredtbygde områder har innbyggertallet gått noe ned
2010-2014: Befolkningsvekst nesten overalt Befolkningsvekst 2000-2004 Befolkningsvekst 2010-2014
Endring i medianinntekt 2004-14 (prosentpoeng) Reduserte regionale forskjeller i inntekt - sterk vekst langs kysten, svakere vekst på sentrale Østlandet (2004-2014) 8% Medianinntekt i fylke i prosent av landsmedianen(2014) og endring i prosentpoeng (2004-14) 6% 4% Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Vest-Agder Hordaland 2% Nordland Aust-Agder Sør-Trøndelag Telemark Finnmark Finnmárku 0% Oppland Hedmark 80% 85% 90% 95% 100% 105% 110% 115% -2% -4% lavere inntekt - har vokst mer enn landet lavere inntekt - har vokst mindre enn landet Østfold Vestfold Troms Romsa Buskerud Rogaland høyere inntekt - har vokst mer enn landet høyere inntekt - har vokst mindre enn landet Oslo -6% Akershus -8% Medianinntekten i fylket i prosent av medianinntekten i landet 2014 8
Oljekrisen treffer Agder nå, men den som ikke tok del i festen får heller ikke bakrusen
Risør scorer svakt på næringsliv NHO ranker Risør på 247. plass av norske kommuner Næringsliv og privatøkonomi Arbeidsmarked Demografi Kompetanse Kommuneøkonomi
Uten innvandring ville Risør krympe (348 tilflyttere fra fjern og nær)
Dere har et problem. Dere trenger nye arbeidsplasser, særlig i privat sektor Arbeid er fremste kilde til læring, tilhørighet, lønn, levekår Med hvilken holdning og kultur møter dere behovet for nye arbeidsplasser?
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Næringsvennlige Risør
"Kommunens tjenester skal bli et fortrinn i utviklingen av det lokale næringslivet" Bedriftens omgivelser avgjør hvilke muligheter den har for å utvikling og vekst Det er omgivelsene og miljøet dere kan gjøre noe med Her står kommunens samlede tjenestetilbud helt sentralt - Næringsvennlige kommuner, Nasjonalt senter for regional omstilling i Innovasjon Norge
Gode kommuner er næringsvennlige kommuner "Velkommen til oss!" Næringsvennlig tvers igjennom kommunen Næringssjefen er ikke viktigst Ønsker vi nyetableringer velkommen? I alle avdelingene i kommunen? Næringsvennlig er: Ikke å gi næringslivet medhold i saker hvor de ikke skal ha det Men å behandle brukerne raskt, rettferdig, forståelig og respektfullt
Det finnes gode oppskrifter på hvordan skape et Næringsvennlig Risør Forstudiefasen Forstudiefasen (2 3 måneder) Forstudiefasen (2 3 (2 3 måneder) måneder) 1. 1. Skape felles virkelighetsforståelse og etablere felles mål, 1. Skape roller Skape felles og felles virkelighetsforståelse ansvar, virkelighetsforståelse og også med næringslivet og etablere etablere felles (rådmann felles mål, er sjef) mål, roller roller og og ansvar, ansvar, også også med med næringslivet næringslivet (rådmann (rådmann er er sjef) sjef) 2. 2. Kartlegge bedriftenes tilfredshet 2. Kartlegge Kartlegge bedriftenes bedriftenes tilfredshet tilfredshet 3. 3. Kartlegge de kommuneansattes oppfatning 3. Kartlegge Kartlegge de de kommuneansattes kommuneansattes oppfatning oppfatning 4. 4. Formulere Formulere klare klare og og målbare målbare målsettinger målsettinger for 4. for brukertilfredshet Formulere klare brukertilfredshet og og og forbedringspunkter målbare målsettinger for brukertilfredshet og forbedringspunkter forbedringspunkter Forprosjektfasen Forprosjektfasen (6 9 (6 9 måneder) Forprosjektfasen (6 9 måneder) måneder) Ytterligere Ytterligere konkretisering konkretisering av av tiltak Ytterligere konkretisering av tiltak tiltak
Hvor er Risørs styrke, og svakhet? Flere gode grundere Flere innovative næringsmiljøer Flere vekstkraftige bedrifter
Hva vil den nye økonomien bety for distriktene? 3D-printing Mikrosensorer Roboter distribuert produksjon reduserer behovet for vedlikehold gjør operatører overflødige Lokaliseringsbetingelsene vil endres
Næringsutvikling og stedsutvikling er samme sak i et bærekraftig samfunn Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet Bostedsattraktivitet
Gode kommuner lykkes fordi de løfter i flokk Evne til å utnytte muligheter Relasjoner som gir styrke ikke stengsel
Norges beste kommuner har noen felles trekk Utnytt mulighetene (kultur) Utnytt smådriftsfordelene Ikke la ildsjelene stå alene Ta vare på innvandrerne Kommuneøkonomien betyr lite
Ta vare på de som vandrer inn til Risør! Hvem er de? Rett alder (25-45 år) Kan være ildsjeler og gode gründere Færre som søker jobb, flere som søker et nytt liv Hvordan integrere? Jobb viktigst! Risørværinger som venner Delta i frivillige organisasjoner Få barn Gi kompetanse, ofte yrkesfag, gjerne i bedrift Hvor begynner vi? Med oss selv Plan- og utviklingsarbeid, Informasjonsarbeid Samarbeid med etater, næringsliv og frivillige Integrer med tilflyttingsarbeid
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Hyttefolkets Risør
Hyttefolket investerer i Risør
Hva er deres fortrinn, sett utenfra? Tenk skjærgård, havet, måker, seilbåter, hvite hus i en klynge, iskrem på brygga, et lite torg og små butikker
Festivalenes Risør Norges vakreste arena Kammermusikken Internasjonal standard, ikke lokal Villvin Internasjonal, lokal og åpen Trebåten Lokal og lukket
Ny kurs for Trebåtfestivalen!
Problemet med Trebåtfestivalen Festivalen er lukket og Risør lukkes På innsiden er det mye lakk og lite trebåtkultur Viktige trebåtmiljøer langs kysten føler ikke tilhørighet til festivalen Byens fagmiljøer og trebåtkyndige innbyggere er usynlige
Målet kunne vært: En åpen festival for alle som er opptatt av trebåter og båtlivets gleder der alle som har trebåter kan delta og føle seg velkommen der alle glade amatører kan utveksle råd og erfaringer der alle profesjonelle aktører kan vise fram sin kompetanse og sine produkter der alle trebåtmiljøene langs kysten inviteres og inkluderes
6 tiltak for en mer åpen festival 1. Festivalen åpnes og gjerder og adgangsavgifter fjernes 2. Indre havn åpnes for folk til fots og i trebåt 3. Risør ønsker trebåter særlig velkomne sommeren gjennom 4. Risørs ledende kompetanse på trebåt synliggjøres 5. Befolkningen og hyttefolket i Risør engasjeres i festivalens profil og aktiviteter 6. Lag og foreninger langs kysten inviteres til å bli partnere
" med tanke på det potensialet som ligger i friluftsliv langs kysten, burde det være grunnlag og behov for en organisasjon som ivaretar interessene og verdiene langs kysten slik båtfolk vil oppleve dem. Eller om en av de eksisterende tar utfordringen "
Dere har mulighetene Det er opp til dere hvordan dere griper dem