Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested:, Budal oppvekstområde Dato: 16.04.2012 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Støren, den 110412 Bodil B. Alsvik Side 1
Saksliste Utvalgssaksnr PS 9/12 Innhold Lukket Arkiv- Saksnr Referatsaker RS 7/12 Høring om industrioppmålingsfaget som nytt lærefag 2012/758 RS 8/12 Høyring - Utkast til endringar i forskrift om film og videogram 2012/848 RS 9/12 Høring - endringer i lov om folkebilbiotek 2012/987 RS 10/12 PS 10/12 Høring - forskrift om kommunal plikt til internkontroll med oppfyllelse av kommunale plikter etter introduksjonsloven Hovedopptak barnehager 2012, utfordringer i forhold til årets hovedopptak 2012/1024 2012/824 PS 11/12 Tildeling av veg/gatenavn - Teigen boligfelt, Støren 2012/633 PS 12/12 PS 13/12 Budal oppvekstområde - søknad om midler til økt voksentetthet Klage på vedtak om tildeling av skoleplass fra høsten 2012 2012/898 X 2012/1120 Side 2
Side 3
PS 9/12 Referatsaker Side 4
Vår saksbehandler: Olav Reiersen Tlf: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 06.03.2012 Deres dato: Vår referanse: 2011/2011 Deres referanse: Aktuelle mottakere, se egen liste Høringsbrev industrioppmålingsfaget som nytt lærefag 1. Innledning Utdanningsdirektoratet sender med dette på høring forslag om opprettelse av industrioppmålingsfaget som nytt lærefag. Faget skal følge 2+2-modellen og bygge på Vg1 teknikk og industriell produksjon og Vg2 industriteknologi. Faget vil ha betegnelsen industrioppmålingsfaget og yrkesbetegnelsen skal være industrioppmåler. Høringsfristen er 6. juni 2012. Vi ber dere sende uttalelsene på vårt elektroniske skjema. Dere kan også sende uttalelsene til post@utdanningsdirektoratet.no. Våre høringer er åpne for alle, og alle som ønsker det kan sende inn uttalelser til oss. 2. Bakgrunn Bakgrunnen var en søknad fra Aker Solutions Egersund og Opplæringskontoret for Industrifag i Rogaland. En viktig grunn for ønsket om en ny utdanning på dette området, er at toleransekravene for offshorekonstruksjoner er blitt strengere. Faglig råd for teknikk og industriell produksjon har anbefalt at industrioppmålingsfaget skal opprettes som nytt lærefag og Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) har sluttet seg til anbefalingen. 3. Innhold og beskrivelse Industrioppmålingsfaget dreier seg blant annet om posisjonsbestemmelse av ting som rør, struktur etc. relatert til bygging av for eksempel stålstrukturer, moduler, understell til offshoreinstallasjoner m.m. Andre arbeidsoppgaver er as-built -målinger der ferdige enheter som for eksempel rør, rammeverk etc. måles opp og kontrolleres mot teoretiske mål angitt på konstruksjonstegninger. En forutsetning for å kunne gjøre dette er god 3D-forståelse. Det brukes spesielt utviklede programmer for 3D-transformering for å legge målte lokale koordinater inn i et angitt teoretisk koordinatsystem. Detaljer som måles opp er som regel ikke plassert på en slik måte at oppmåling kan gjøres uten at en 3D-transformasjon i etterkant er nødvendig. Det kan for eksempel dreie seg om detaljer på flytende installasjoner. En kan da ikke nyttiggjøre seg den innebygde kompensatoren i måleinstrumentet for å forsikre seg om at en jobber i et horisontalplan. Hovedprinsippene som det blir arbeidet etter i offshore verftsindustri er: - Prefabmåling (dimensjonskontroll av rør, stålrammer, iso- tegninger, utregning av tilt og rotasjon av flens). - Sammenstilling av store komplekse konstruksjoner (jacket, moduler og hele produksjonsplattformer). Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: +47 23 30 12 00 Telefaks: +47 23 30 12 99 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: www.utdanningsdirektoratet.no Side 5 Bankgiro: 7694 05 10879 Org.nr.: NO 970 018 131 MVA
Side 2 av 3 - Produksjonshjelp onshore (oppretting av lokalt koordinatsystem og utsetting av nye punkt i det lokale systemet). - Produksjonshjelp offshore (tvangshorisontering av kikkert og utsetting av nye punkt i plattformkoordinatsystem). - Innmåling av objekt offshore (fristasjon uten kompensator, utregning av stasjon, nye punkt og modellering av innmålte objekt). - Etablering av gridsystem onshore og offshore. - As-built målinger av moduler og konstruksjoner. Det foreslås at faget skal følge 2+2-modellen og at det skal bygge på Vg1 teknikk og industriell produksjon og Vg2 industriteknologi. 4. Vurderinger Utdanningsdirektoratet har vurdert søknaden og anbefaler at industrioppmålingsfaget blir opprettet som nytt lærefag og at faget knyttes til utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon. Faget vil ha betegnelsen industrioppmålingsfaget og yrkesbetegnelsen skal være industrioppmåler. Utdanningsdirektoratet ønsker høringsinstansenes vurderinger. Vennlig hilsen Erik Bolstad Pettersen divisjonsdirektør Anne Katrine Kaels avdelingsdirektør Vedlegg: Tilleggsinformasjon fra forslagsstillerne Liste over høringsinstanser Side 6
Side 7 Side 3 av 3
Side 1 av 2 Vedlegg Tilleggsinformasjon fra forslagsstillerne Anslag over antall utøvere i bransjen og behovet for lærlinger I følge forslagsstillerne er følgende bedrifter aktuelle som lærebedrifter: Antall ansatte Anslag over behov for lærlinger pr. år Aker Solution Egersund 7 2 Aker Solution Stord 9 2 AOP Stavanger 23 2 AOP Bergen 6 1 Anko A/S 20 2 Geomatikk A/S 5 2 Parker Maritime A/S 25 3-4 Vitec A/S 11 2 Bergen Group A/S 5 1-2 Aibel A/S 20 2-3 Det er mange bedrifter rundt om i landet som det vises til her. Bedriftene og tydeliggjør behovet for rekruttering fra videregående skoler for å få utdannet kompetente fagarbeidere i faget. Aker Solutions Egersund (søker) og Opplæringskontor for Industrifag i Rogaland (OFIR) har stått som pådriver for faget, og tenker også inntak av lærlinger. Alle bedrifter som det vises til i vedlegget har blitt kontaktet for å undersøke det reelle behovet for utdanning av lærlinger og ansatte i industrioppmålingsfaget rundt om i landet. Anslagsvis er det snakk om ca. 200-230 ansatte per d.d. i denne bransjen rundt om de bedriftene vi har vært i kontakt med. Behovet for framtidig rekruttering Det vil med stor sannsynlighet være behov for rekruttering fra faget innen både verkstedindustrien og Oljeindustrien. Dersom en skal tolke signalene fra myndigheter og de ulike oljeaktørene, er Norge på vei inn i en ny storstilt leteaksjon, nye olje/gassfunn og modifikasjoner på eksisterende installasjoner. Sistnevnte vil generere utstrakt behov for presisjonsoppmåling offshore av tie-in-punkter, som igjen vil generere ytterligere oppmåling ved sammenstilling av rør og andre objekter. Et annet område som er under oppseiling er behovet for stadig fornying innen energimarkedet, eksempelvis vindmølleparker både til lands og til vanns. Stadig strengere krav til byggetoleranser og dokumentasjon er med på å sikre det fremtidige behovet for industrioppmålere. Fagområdets historikk Dimensjonskontroll, eller industrioppmåling som det også blir kalt, startet for fullt i Norge i forbindelse med byggingen av Statfjord A på slutten av 70-tallet. De som utførte dette på denne tiden hadde bakgrunn som landmålere, slik at de måtte selv finne løsninger på de ulike oppmålingsmessige utfordringer som bygging av en oljeplattform gav. Den største utfordringen i forhold til landmåling er målenøyaktigheten. Toleransekravene for offshorekonstruksjoner ble etter hvert strengere noe som gjorde oppmåling vanskelig og tidkrevende siden dette ble utført med manuelle teodolitter og målebånd. Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: +47 23 30 12 00 Telefaks: +47 23 30 12 99 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: www.utdanningsdirektoratet.no Side 8 Bankgiro: 7694 05 10879 Org.nr.: NO 970 018 131 MVA
Side 2 av 2 På midten av 80-tallet kom totalstasjonene. Andre målemetoder ble tatt i bruk på grunn av totalstasjonenes fleksibilitet i forhold til de foregående manuelle teodolittene. Dette gjorde at det var enklere å oppnå et resultat som var innenfor de gitte toleransekravene. På grunn av totalstasjonene, som måler x, y, og z, ble det etter hvert et stort behov for et 3Dberegningsprogram. På begynnelsen av 90-tallet kom de første beregningsprogrammene for industrioppmåling. Dette førte til at helt nye målemetoder kunne bli tatt i bruk. For eksempel behøvde ikke lenger strukturen/røret som skulle måles ligge i vater. Dette ble ordnet i 3D-programmet under beregning. I de senere år har laserskanning kommet på markedet som et alternativ til tradisjonell industrioppmåling med totalstasjon. Kort oppsummert: 70-tallet: Oppstart av industrioppmåling i Norge 80-tallet: Totalstasjoner 90-tallet: 3D-beregningsprogrammer 2000-tallet: Laserskanning Side 9
Side 10
Side 11
Side 12
Side 13
Side 14
Side 15
Side 16
Side 17
Side 18
Side 19
Side 20
Side 21
Side 22
Side 23
Side 24
Side 25
Side 26
Side 27
Side 28
Side 29
Side 30
Side 31
Side 32
Side 33
Side 34
Side 35
Side 36
Side 37
Side 38
Side 39
Side 40
Side 41
Side 42
Saksframlegg Arkivnr. A10 Saksnr. 2012/824-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 10/12 16.04.2012 Formannskapet 31/12 16.04.2012 Kommunestyret Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Hovedopptak barnehager 2012, utfordringer i forhold til årets hovedopptak knyttet til kapasitet Saksopplysninger Bakgrunn for saken Ved årets hovedopptak har ikke kommunen kapasitet i barnehagene på Støren til å kunne gi tilbud til alle barn med rett til plass fra høsten 2012. Noen av disse søkerne kan få sitt tilbud i andre deler av kommunen. Det er likevel ikke nok til å kunne gi tilbud til alle med rett til plass. Liøya barnehage har planer for utbygging av 36/18 plasser for hhv store/små barn. Dette nybygget vil stå ferdig januar/februar 2013. Kommunestyret har i møte 27.02.12, sak 19/12 vedtatt å finansiere nye plasser i Liøya barnehage fra 2013. Liøya barnehage har tilbudt å utvide driften høsten 2012 med nødvendig antall barn i et midlertidig lokale. Korsen er i denne sammenheng vurdert til å kunne ligge til rette for en slik midlertidighet. Forutsetningen for at Liøya iverksetter slik utvidelse i midlertidige lokaler er at dette blir minst en avdeling. Dette begrunnes i forutsigbarhet, kvalitet og økonomisk/driftsmessige forhold for blant annet ansettelse av personale. Liøya barnehage tenker i denne sammenheng å flytte de eldste barna i midlertidige lokaler, og ta nye barn som i hovedsak er de aller yngste inn i den ordinære barnehagen som er bedre tilrettelagt med stellerom, soveplasser etc. Faktiske opplysninger Barnehagelovens krav i forhold til rett til barnehageplass: 12a. Rett til plass i barnehage Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Kommunen skal ha minimum ett opptak i året. Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen. Side 43
13. Prioritet ved opptak Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne. Barn som det er fattet vedtak om etter lov om barneverntjenester 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd, har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Kommunen har ansvaret for at barn med rett til prioritet får plass i barnehage Vedtatte opptakskriterier for kommunale barnehager: Dersom det melder seg flere søkere til den enkelte barnehage enn det er ledige plasser, prioriteres søkerne i følgende rekkefølge: 1. Barn med nedsatt funksjonsevne (etter sakkyndig vurdering) og barn som barnevernet har fattet vedtak om, jfr. 13 i barnehageloven. 2. Barn med minoritetsspråklig bakgrunn. 3. Barn som har ett år igjen før skolestart. 4. Barn som har søsken i barnehagen. 5. Barn der foreldre/foresatte har spesielle utfordringer knyttet til fysiske og/eller psykiske forhold. 6. Under ellers like forhold prioriteres de eldste barna under 3 år, men fra og med 3 år prioriteres barn født senest på året. Plasserte barn og søkermasse før opptak: Antall søkere med rett til barnehageplass Antall søkere uten rett til barnehageplass Plasserte barn før opptak Antall søkere etter 1.prioritet Budal 22 7 5 2 Fagerlia 35 13 10 3 Singsås 36 11 11 0 Støren 76 30 24 6 Sum 169 61 50 11 Hauka 13 6 3 3 Liøya 60 20 14 6 Soknedal 9 0 0 0 Sum 78 27 18 9 Sum tot 247 88 68 20 Situasjonen etter innstilling til opptak med dagens kapasitet: Barn på Plasserte barn etter innstilling venteliste med rett til plass Barn på venteliste uten rett til plass Ledig kapasitet i plasser Budal 27 0 2 3,5 Fagerlia 45 0 2 0,6 Singsås 47 0 0 0,3 Støren 97 3 6 0 Sum 216 3 10 4,4 Hauka 16 0 3 0 Liøya 60 6 6 0 Soknedal 9 0 0 2,5 Sum 93 6 9 2,5 Sum tot 310 9 19 6,9 Side 44
To alternative løsninger for å ivareta retten til barnehageplass i 2012/2013: Alt.1 innebærer følgende løsning: Søkere med rett til plass som ikke får barnehageplass i Støren eller Liøya barnehage gis tilbud om barnehageplass i Budal, Singsås, Fagerlia og Soknedal menighetsbarnehage selv om dette ikke er deres prioritet. Kommunen må benytte barnehageplasser i Soknedal menighetsbarnehage for å ivareta retten til barnehageplasser. Menighetsbarnehagen har utvidet formålsparagraf. Departementet sier i brev av 25.09.09 at det ved fordeling av barnehageplasser i barnehager med religiøs profil er særlig viktig og ta hensyn til brukernes ønsker. Dette vil i hovedsak gjelde de yngste søkerne da det etter opptakskriteriene under ellers like forhold er de yngste som prioriteres nederst på ventelistene. Støren barnehage må øke bemanning og budsjett med ett årsverk for å gi tilbud til de søkerne det ikke er plass til innenfor eksisterende tilbud og vedtatte budsjett når alle barnehager er fylt opp. Alt. 2 innebærer følgende løsning: Liøya barnehage utvider driften med en avdeling i midlertidige lokaler. Alle søkere med rett til plass får 1. prioritet til barnehageplass unntatt 3 søkere som har Støren barnehage som 1. prioritet og Liøya barnehage som 2. prioritet. Søkere uten rett til plass i Budal og Soknedal vil få tilbud om barnehageplass. Konsekvenser for søkerne og den enkelte barnehage ved de ulike alternativene: Budal barnehage: Alt 1: Alle søkere med rett til plass og Budal barnehage som 1. prioritet tilbys plass. Tilbyr plass til 2 søkere under tre år på helplass og 1 søker under tre år på tredagerstilbud som bor og ønsker plass på Støren. 2 søkere på venteliste uten rett til plass. Alt 2: Tilbyr plass til 2 søkere fra venteliste som er uten rett til plass. Ingen barn på venteliste. Fagerlia barnehage: Alt 1: Alle søkere med rett til plass og Fagerlia barnehage som 1.prioritet tilbys plass. Tilbyr tredagerstilbud til 1 søker under tre år som bor og ønsker plass på Støren. 2 søkere på venteliste uten rett til plass. Alt 2: Tilbyr plass til 1 søker fra ventelisten som er uten rett til plass. 1 søker på venteliste uten rett til plass. Singsås barnehage: Alt 1: Alle søkere med rett til plass og Singsås barnehage som 1.prioritet tilbys plass. Kan tilby tredagerstilbud til 1 søker over tre år som bor og ønsker plass på Støren. Behovet for plasser gjelder barn under tre år så denne vil ikke kunne benyttes Ingen barn på venteliste. Alt 2: Ledig tre-dagerstilbud for ett barn over tre år. Støren barnehage: Side 45
Alt 1: Alle søkere med rett til plass og Støren barnehage som 1.prioritet tilbys plass. Dette betyr tilbud om helplass til 3 søkere under tre år i tillegg til den kapasitet som ligger i bemanning og vedtatt budsjettet. Krever økte bemanningsressurser tilsvarende ett årsverk ped.leder. 6 søkere på venteliste uten rett til plass. Alt 2: 3 søkere med rett til plass får tilbud på 2. prioritet i Liøya barnehage. 6 søkere på venteliste uten rett til plass. Hauka villmarksbarnehage: Alt 1: Alle søkere med rett til plass og Hauka villmarksbarnehage som 1.prioritet tilbys plass. Ingen ledighet for søkere med rett til plass fra andre barnehager. 3 søkere på venteliste uten rett til plass Alt 2: Samme som alt.1 Liøya barnehage: Alt 1: Alle søkere med rett til plass og Liøya barnehage som 1.prioritet tilbys plass unntatt 6 søkere som får tilbud i Budal, Singsås, Fagerlia og Soknedal menighetsbarnehage. Ingen ledighet for andre enn søkere med rett til plass som har søkt Liøya som 1.prioritet. 6 søkere på venteliste uten rett til plass Alt 2: 9 søkere med rett til plass får tilbud ved utvidelse av Liøya barnehage. 6 søkere med Liøya som 1.pr. og 3 søkere med Liøya som 2.pr. 6 søkere på venteliste uten rett til plass. Soknedal menighetsbarnehage: Alt 1: Ingen søkere med Soknedal menighetsbarnehage som 1.prioritet. Tilbyr firedagersplass til 2 søkere under tre år som bor og ønsker plass på Støren. Ingen barn på venteliste. Alt 2: Tilbyr plass til 2 søkere fra venteliste som er uten rett til plass. Ingen barn på venteliste. Vurdering Midtre Gauldal kommune har vedtatt at kommunegrensen er opptakskretsen, og den lovfestede retten til barnehageplass er ivaretatt uansett hvilken barnehage det gis tilbud i. Departementet har likevel i Ot.prp nr 52 (2007-2008) Om lov om endringer i barnehageloven (rett til plass i barnehage) blant annet sagt: Barnehageplassen må være tilgjengelig for foreldre og foresatte. Tilbudet skal ligge i en slik avstand fra barnets bosted at det er mulig for familien å benytte seg av tilbudet. Retten kan avgrenses til å gjelde en rett til et barnehagetilbud innen kommunegrensene, innen skolekretsen eller i nærmiljøet. Søkernes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved selve opptaket, jf. loven 12, og foreldrenes valg må være styrende så langt det er mulig. Foreldrene må kunne søke om den type plass de ønsker for sitt barn, dvs. om de ønsker heltids- eller deltidsplass. Videre må foreldrene kunne søke om plass i familiebarnehage eller ordinær barnehage eller en barnehage med et alternativt pedagogisk innhold mv. og kunne få et tilbud tilpasset deres behov, dersom det finnes. Det bør så langt det er mulig tas hensyn til foreldrenes ønske om plass i en bestemt barnehage. Videre gir forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak en klagerett til brukeren dersom man ikke har fått ett av to ønskede tilbud. Side 46
Det vil bety at kommunen ikke kan tilby en deltidsplass til en søker som klart ønsker en heltidsplass, med mindre dette kun vil gjelde for en kort periode, f.eks. mens heltidsplassen opprettes Manglende kapasitet ved årets hovedopptak er ved barnehagene på Støren. Dette betyr at dersom det ikke prioriteres ressurser til en utvidelse av antall plasser på Støren må søkere som er bosatt på Støren kjøre til Singsås, Budal og Soknedal. Det må vedtas hvilke kriterier som skal ligge til grunn for hvor det skal tilbys plass utenfor Støren til den enkelte søker. Mangel på egen bil/førerkort er i dag ikke et kriterium ved prioritering til plass. Dette kan bli en utfordring for enkelte søkere. Det må også benyttes barnehageplasser med utvidet formål til søkere som ikke har ønsket dette. Ved å prioritere ressurser til utvidelse av Liøya barnehage ca et halvt år tidligere enn det som er vedtatt i økonomiplanen, vil noen barn uten rett til barnehageplass også kunne få et tilbud. Kommunen har i mange år hatt en positiv situasjon der man til enhver tid kunne markedsføre ledig kapasitet. Dette har nå altså endret seg. Gjennom en utvidelse av Liøya barnehage med en avdeling fra høsten 2012 kan retten til barnehageplass oppfylles, samt at en ytterligere utvidelse med enda en avdeling gjennom nybygg åpner for at alle på venteliste kan få plass i løpet av våren 2013 selv om de ikke har rett til plass før høsten 2013. Økonomiske konsekvenser Alt.1: Retten til barnehageplass og manglende kapasitet i Støren barnehage og Liøya barnehage løses ved at barn bosatt på Støren tilbys barnehageplass i Singsås barnehage, Budal barnehage, Fagerlia barnehage og Soknedal menighetsbarnehage. Støren barnehage utvider driften med tre helplasser for små barn for å ivareta de det ikke er kapasitet til å gi plass innenfor eksisterende tilbud. Dette krever ett årsverk pedagogisk leder for å ivareta lovfestet krav til pedagogisk bemanning og kommunestyrets vedtak for bemanningsnorm. Kostnader alt.1 Helår August`5/12 Årsverk pedagogisk leder Støren barnehage 511 500 213 100 Sum kostnader alt. 1 511 500 213 100 Alt 2: Retten til barnehageplass og manglende kapasitet i Støren barnehage og Liøya barnehage løses ved at barn gis tilbud i Liøya barnehage som utvider driften med en avdeling i midlertidige lokaler. Dette krever ett årsverk pedagogisk leder og to årsverk assistent for å ivareta lovfestet krav til pedagogisk bemanning og kommunestyrets vedtak for bemanningsnorm. Private barnehager finansieres med satser for barn over og under tre år: Satser finansiering private barnehager 2012 Nasjonale satser MGK 2012 August `5/12 Tilskuddssats drift barn 0-2 år --- per heltidsplass 173 500 178 242 74 268 Tilskuddssats drift barn 3-6 år --- per heltidsplass 85 000 87 019 36 258 Nasjonal sats kapitalkostnader --- per heltidsplass 7 600 ------------ 3 167 Kostnader alt.2 Helår August`5/12 Tilskudd drift og kapital for 9 helplasser 0-2 år inkl.adm 1 672 578 696 908 Kostnader tilrettelegging midlertidige lokaler 200 000 200 000 Side 47
Sum kostnader alt. 2 1 872 578 896 908 Rådmannen orienterte Formannskapet om situasjonen i møte 26.03.12. På bakgrunn av denne orienteringen signaliserte Formannskapet at administrasjonen skal arbeide videre med barnehageopptaket ut fra at det etableres en midlertidig avdeling ved Liøya barnehage allerede fra høsten 2011. Rådmannens innstilling 1. Liøya barnehage utvides med en avdeling/9 helplasser for barn under tre år fra høsten 2012. 2. Driften av den nye avdelingen foregår i midlertidige lokaler fram til nytt påbygg ved Liøya barnehage er ferdigstilt våren 2013. 3. Utvidelsen er kostnadsberegnet til kr 897 000,- og finansieres i 2012 gjennom bruk av avsetningsfond, jfr. Handlingsprogram med økonomiplan 2012-2015. Kostnader for driften fra 2013 og følgende år innarbeides i Handlingsprogram med økonomiplan 2013-2016. 4. Rådmannen gis myndighet til å inngå avtale med Liøya barnehage om husleie for midlertidige lokaler, og organisering av nødvendig tilrettelegging. Side 48
Saksframlegg Arkivnr. L32 Saksnr. 2012/633-5 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 11/12 16.04.2012 Saksbehandler: May Britt Aas Tildeling av veg/gatenavn - Teigen boligfelt, Støren Dokumenter i saken: 1 N Gatenavnadresser - Teigen boligfelt Roger Monsen m.fl. 2 N Forespørsel om gatenavn, Teigen boligfelt, Arnfinn Solem Støren 3 U Tildeling av veg/gatenavn - Teigen boligfelt, Støren Navnekomiteen i Midtre Gauldal v/han Erik Gynnild 4 I Vegnavn/gatenavn - Teigen boligfelt Navnekoniteen i Midtre Gauldal 5 S Tildeling av veg/gatenavn - Teigen boligfelt, Støren Vedlegg 1 Situasjonskart - Teigen boligfelt 2 Gatenavnadresser - Teigen boligfelt 3 Vegnavn/gatenavn - Teigen boligfelt Saksopplysninger Det nye boligfeltet Teigen (arbeidstittel) på Soknes er nå regulert og husbygging er satt i gang. I den forbindelse må feltet tildeles gate/vegnavn, før kommunen kan tildele offisiell adresse til hver boenhet. Henvendelse om dette er kommet fra kartavdelinga (næring/plan og forvaltning). Navnesaken er oversendt til den rådgivende navnekomite i Midtre Gauldal. Navnekomiteen har behandlet saken og kommet med et begrunnet forslag på navn, datert 12.3.2012. Forslag til navn på boligfeltet er: Soknesteigen Side 49
Begrunnelse er bl.a. at dette gårdsnavnet har vært brukt siden 1748, og har derved en historisk forankring. Gårdeier og navnekomite mener det er fornuftig å bruke dette navnet både på gården og i hele feltet. Andre navn i området har Soknes som ledd i stedsnavnet: eks. Sokneslia, Soknestunet, Soknes leir m.m. Navnekomiteen og gårdeier mener også at navnet Liøya 1 som gården ble navngitt av kommunen for veldig lenge siden, ikke er korrekt, og ønsker det endret til Soknesteigen. Vurdering En finner forslaget til navnekomiteen tilrådelig, og ber OK-utvalget om å vedta navnesetting av boligfeltet Teigen til Soknesteigen. Temaet om endring av gårdsadressa til Soknesteigen, bør utredes mer inngående (jfr. Lovverk/Statens kartverk), siden gården har adkomst fra Liøyvegen. Rådmannens innstilling OK-utvalget vedtar følgende navn på boligfelt på Støren med arbeidsnavn Teigen til: Soknesteigen Side 50
Side 51
Gatenavnadresser Page 1 of 1 Fra: Byggstøyl Anne Jorunn[anne.jorunn.byggstoyl@midtre-gauldal.kommune.no] Dato: 22.02.2012 10:57:28 Til: Aas May Britt; Monsen Roger Tittel: Gatenavnadresser Hei! Tomtekjøperne i Teigen boligelt vil nå gjerne vite hvilken gatenavnadresse de får. Jeg lovte å undersøke, men finner ikke ut at det er opprettet gatenavn i Teigen boligfelt enda. Det er vel navnekomiteen v/kultur som avgjør hvilket navn veien får. Når det har blitt bestemt hvilken adresse veien får kan den legges inn/opprettes i matrikkelen. Da kan vi fortelle kjøperne adressen de får. Sender med et kart som viser tomtene, og hvilken adresse nabotomtene har. file://\\sr-fil01\ephortedok$\prod\2012\02\27\97115.htm Side 52 2/27/2012
Navnekomiteen i Midtre Gauldal v/hans Erik Gynnild Prestteigen 1 7290 STØREN hans.gynnild@stlk.no tlf. 48132882 12.03.12 Enhet for kultur,fritid og voksenopplæring i Midtre Gauldal kommune Rådhuset 7290 STØREN VEGNAVN/GATENAVN TE1GEN BOL1GFELT STØREN Navnekomiteen har diskutert navnesetting av veg/gatenavn i "Teigen boligfelt", Støren. Komiteen har blitt enig om at det mest presise navnet på vegen i dette boligområdet må være: SOKNESTEIGEN Begrunnelse: 1. Soknesteigen er gårdsnavnet. Et navn som har blitt brukt på gården (fra 1748) og området rundt så lenge det har vært gårdsdrift her. Et viktig poeng ved navnesetting må være å ta vare på navn som har lange historiske tradisjoner og er godt kjent for folket i Soknes- Støren-området og ellers i nærområdet vårt. 2. I samtale med eieren av Soknesteigen (gnr.46 bnr.3), Jon Noralf Kant, fikk vi også bekreftet at Soknesteigen var det mest naturlige og historisk korrekte navnet på området. Etter hans mening var Soknesteigen derfor et fornuftig navn på veien i boligfeltet. 3. I samme området er det flere navn der Soknes utgjør ett av ledda i stedsnavnet. Her kan nevnes: Soknesoran, Soknes leir, Nordstu Soknes, Oppstu Soknes, Utstu Soknes, Sokneslia, Soknestunet. Ved ei slik navnesetting blir det geografiske området avgrenset og dermed mer presist plassert, som igjen gjør det lettere for folk å orientere seg hvor stedsnavnet geografisk hører til. Derfor må navnet være Soknesteigen. Side 53
Tilleggsbemerkning: 1. På det vediagte kartet har gården Soknesteigen fått adressenavnet Liøya 1. Dette er feil mener navnekomiteen og grunneier Jon Noralf Kant. Liøya (det opprinnelige navnet var Mykkelenget) er navnet på området lenger sør, der den gamle kapellangården Liøya lå. Når det nå skal navnesettes vei/gatenavn i dette området, er det en god grunn til å se nærmere på adressenavna langs den gamle E6'en fra Soknesundergangen til den nye E6'en. Vårt forslag er at Liøya 1 må endres til Soknesteigen 1. Hva som må skje med de andre Liøyadressenavna får eventuelt bli en sak senere. Med vennlig hilsen C-N44 (&///-2 ans Erik Gynnild For Navnekomiteen i Midtre Gauldal Medlemmene i Navnekomiteen i Midtre Gauldal er: Sidsel Hanshus Hans Erik Gynnild John Birger Krokan Gunn Løkkesmo Varamedlem: Jostein Gynnild Varamedlem: Odd Steinar Reitan Varamedlem: Egil Myhre Varamedlem: Sigmund Storlimo Side 54
Saksframlegg Arkivnr. 153 Saksnr. 2012/898-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 12/12 16.04.2012 Saksbehandler: Margret Innset Buberg Budal oppvekstområde - søknad om midler til økt voksentetthet Dokumenter i saken: 1 Søknad om midler til økt voksentetthet ved Budal oppvekstområde, avd. skole Saksopplysninger Budal oppvekstområde v/enhetsleder søker i skriv av 190312 om tilleggsbevilgning på kr 484 000,- for 2012. Søknaden begrunnes med at det er behov for ekstra ressurser til deling av klasser i basisfagene. Skolen fikk også tildelt tilsvarende beløp i 2011, noe som gjorde at det ble mulig å dele klassene i flere timer. Dette førte til en positiv utvikling i lesing på alle trinn. Viser for øvrig til skriv fra enhetsleder av 190312. Ok-utvalget vedtok i sak 8/12 å avsette kr 484 250,- på oppvekstområdene felles. Disse midlene skulle primært brukes til å øke voksentettheten ved skolene. Det ble videre vedtatt at OK-utvalget skal tildele disse midlene etter søknad fra skolene. Vurdering Det kan se ut som om ressursfordelingsmodellen ikke fanger godt nok opp den ekstra utfordringen fådelte skoler har. Før neste budsjettår bør denne gjennomgås på nytt, for å se om den kan korrigeres slik at ekstrabevilgninger til samme formål år etter år ikke er nødvendig. Rådmannen vil tilrå at Budal skole får bevilget omsøkte midler. Rådmannens innstilling Ok-utvalget vedtar at budsjettet til Budal oppvekst styrkes med kr 484 000,- for budsjettåret 2012. Budsjettendring: År / Konto / Art Ram.omr. / Ansvar Tjeneste / Funksj. Prosjekt Beløp (Kr) 149010 220000 202-484000 149010 225000 202 484000 Side 55
Side 56
Bodil Brå Alsvik 7290 Støren Deres ref: Vår ref Dato 2012/898-1 19.03.2012 Søknad om midler til voksentetthet ved Budal oppvekstområde, avd. skole Saksopplysninger Skolene i kommunen bruker en beregningsmodell til å fordele den økonomiske rammen mellom skolene. Det er en matematisk modell som tar utgangspunkt etter antall elever og Opplæringslova 8-3 klassedelingstal. Som tilleggsopplysning ble 8-3 opphevet fra 01.08.2003, men den må fortsatt benyttes som utgangspunkt for ulike ressursberegninger. I og med at skolen er få-delt, der to klasser er sammen mye av tiden, trenger vi midler til å dele dem i de fleste basisfagtimene. Det ser vi som nødvendighet for at elevene skal lære seg det grunnleggende i norsk, matematikk og engelsk. For tiden er skolen 4-delt, der sammensettingen av klasser er: 1.klasse, 2. og 3. klasse, 4. og5. klasse og 6. og 7. klasse. I de to siste årene har Budal skole kommet dårlig ut, for etter beregningsmodellen har vi fått altfor lite til å dele klassene i basisfagene. Grunnen er at Budal skole vipper mellom å være 3-delt og 4-delt, og da utløser det lite til deling. For budsjettåret 2011 fikk Budal skole kroner 470 000,- av tidliginnsats midler til deling av klasser, og de midlene har skolen ikke fått tildelt i inneværende år. Etter at skolen fikk tildelt de ekstra midlene i 2011, begynner vi nå å se en positiv utvikling i lesing på alle trinn. Og da er det ikke bare lesehastigheten som er blitt forbedret, men også leseforståelsen. I den forbindelse søker Budal skole OK-utvalget på de resterende midlene Voksentetthet skole på kr. 484 250,- for bruk til deling i basisfagene, og for å opprettholde den positive utviklingen. Skolenettverket er orientert om at Budal oppvekstområde, avd. skole søker om midlene voksentetthet skole Postadresse Telefon Telefaks Bank Org.nr 7290 STØREN 72 40 30 00 72 40 30 01 6402 05 02272 970187715 E-post: postmottak@midtre-gauldal.kommune.no www.midtre-gauldal.kommune.no Side 57
Med hilsen Odd Arne Haugen enhetsleder Budal oppvekstområde Side 2 av 2 Side 58