Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Sør-Trøndelag 2013-2015

Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Sør-Trøndelag 2013-2015

Innhold 1.0 Innledning og bakgrunn... 2 2.0 Mandat, avgrensninger og målsettinger... 4 2.1 Mandat... 4 2.2 Avgrensning... 4 2.3 Målsettinger... 6 2.3.1 Målsettinger på lang sikt... 7 3.0 Sentrale fakta og utviklingstrekk... 8 3.1 Ressurser og eiendommer... 8 3.2 Avvirkning... 8 3.3 Industri... 9 3.4 Styrkede miljøhensyn i skogbruket... 10 4.0 Innsatsområdene i RSK... 11 4.1 Kompetanse og skogeierveiledning... 11 Bakgrunn... 11 Status/ SWOT... 12 Strategi... 14 Tiltak... 14 4.2 Skogbruksplan med miljøregistreringer... 15 Bakgrunn:... 15 Status/SWOT:... 16 Miljøregistreringer:... 17 Organisering:... 18 Strategi:... 18 Tiltak:... 19 4.3 Skogbrukets infrastruktur... 19 Bakgrunn... 19 Status / SWOT... 20 Strategi... 22 Tiltak... 22 4.4 Skogressurser og CO 2 binding/klima... 23 Bakgrunn... 23 Status/SWOT... 23 Strategi... 26 Tiltak... 26 1

1.0 Innledning og bakgrunn I Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk (Klimameldingen) og Meld.St.9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken har skog fått en sentral plass. Regjeringen vil bruke skogen for å sikre et høyt opptak av CO 2 og slik at karbonlageret i skogen stadig øker. Samtidig skal skogressursene brukes til å produsere mer fornybar energi og trematerialer. Bærekraftig skogforvaltning som opprettholder eller øker skogens karbonlager, samtidig som man oppnår et årlig og vedvarende utbytte av tømmer, fiber eller bioenergi, gir ifølge FN`s klimapanel størst klimaeffekt. Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken legger opp til å styrke skogens bidrag til verdiskaping. Det skal legges til rette for økt hogst og uttak av biomasse i hele landet. Økt aktivitet i skogbruket skal kombineres med bedre kunnskap om miljøverdiene i skog og styrkede miljøhensyn i skogbruket. Som ledd i dette arbeidet vektlegges økt kompetanse både i skognæringa og i forvaltningen. Kunnskapsformidlingen må styrkes og man ønsker å bidra til kompetansedeling bl.a. ved at kompetente og aktive skogeiere initierer aktivitet og bidrar med kompetansedeling med mindre aktive skogeiere. Landbruksmeldinga for Trøndelag (januar 2010) beskriver sentrale utviklingstrekk for landbruket i Trøndelag, synliggjør utfordringer og muligheter og foreslår aktuelle strategier framover. Landbruksmeldinga formulerer følgende mål for Trøndersk landbruk: Attraktiv næring for kompetente mennesker Attraktive mennesker Økt verdiskaping av landbrukets samlede ressurser Miljø-og klimavennlig næring Trøndelag en viktig del av kystskogbruket Satsing på samhandling, kompetanse og nettverksbygging vil være viktige stikkord for de strategier og tiltak som landbruksmeldinga beskriver for å nå disse målene. Sør-Trøndelag deltar i regionalt skogsamarbeid gjennom Skognæringa i Trøndelag og landsdelsamarbeidet kystskogbruket. Melding om kystskogbruket (januar 2008) viser at skognæringa er en stor næring i kystfylkene og med et stort uutnytta potensial. Meldinga har både et klimabudskap og et verdiskapingsbudskap. Fylkestinget i Sør- Trøndelag slutta opp om meldinga gjennom sin behandling i 2008. Oppfølgingsarbeidet har gitt gode resultat, Statusrapport 2008-2012. Oppfølging av Melding om kystskogbruket. I møte 31/10-2012 ga Fylkestinget sin tilslutning til at arbeidet videreføres. 2

Prosjektet Kompetanseløft trøndersk landbruk (2012) er et samarbeidstiltak mellom trøndelagsfylkene og er en konkret oppfølging av landbruksmeldinga for Trøndelag i forhold til satsing på kompetanse. Dette må sees i sammenheng med prosjektet Velg Skog Trøndelag (2012) som fokuserer på rekruttering til skogbruket. Programarbeidet er forankra i møter med Regionalt Landbruksforum, Sør-Trøndelag i juni og oktober. Likeledes i møte i Sørtrøndersk skogforum i september hvor det ble særlig lagt vekt på felles virkelighetsforståelse ved gjennomgang av SWOT relatert til innsatsområdene. RSK var også hovedtema på Rørossamlinga i oktober under sesjon skog og miljø. Endelig forankring av ferdigstilt program ble gjort på møte i Regionalt Landbruksforum i desember. 3

2.0 Mandat, avgrensninger og målsettinger 2.1 Mandat Føringer for utarbeidelse av Regionalt skog- og klimaprogram er gitt i brev fra LMD 28. juni 2012- Oppstart på arbeid med Regionale bygdeutviklingsprogram. RSK skal bestå av tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer og tilskudd til skogsveger og drift med taubane og hest. Det er ingen endringer i retningslinjene for tildeling av disse tilskuddene, eller hvordan midlene skal fordeles mellom fylkene. Til grunn for utvikling av bygdeutviklingsprogram ligger en intensjon om at myndighetene skal vektlegge: Tilrettelegging for entreprenørskap Nettverk og innovasjonssystem Kunnskapsformidling Samarbeid og synergier mellom landbruket og andre sektorer Kommunen som førstelinjetjeneste for næringsutvikling Figur 1: RSK- plass i plansystemet 2.2 Avgrensning Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) avgrenses til å fokusere på primærskogbruket og aktiv bruk og vedlikehold av skogressursene. Et aktivt skogbruk fremmer en skogtilstand som både gir grunnlag for økt karbonlager og økt råstoffuttak, en viktig premiss i forhold til skogens- og skogbrukets bidrag til verdiskaping og klimamål. 4

Programmet går videre inn på nettverk og kompetanse som viktige forutsetninger for aktivt skogbruk i fylket. RSK underbygger våre gjennomgående strategier i forhold til areal- og ressurs, kompetanse, optimalisering og nettverk. Programmet omhandler videre skog og klima relatert til skog i areal- og ressurssammenheng. Et aktivt skogbruk vil være en sentral forutsetning for å utnytte skogenes potensial i forhold til bioenergi og bruk av tre i bygninger. Utvikling av bioenergi basert på trevirke og økt bruk av tre i bygninger er en viktig del av innovasjonsstrategien som vi har valgt å legge inn under Regionalt næringsprogram (RNP). Vi vil understreke betydningen av disse områdene i forhold til skogbrukets-/skognæringas verdiskapings- og klimamål. Vi betrakter utvikling av skognettverkene gjennom LENSA 1 som en viktig del av innovasjonsstrategien. 1 LENSA er et skogsamarbeid med 5 lokale nettverk, se kap 4.1 5

2.3 Målsettinger Status Kort sikt (2020) Skogeiere (Aktive) 2 600 3 000 Skogkultur Skogplanting 5,5 (Planter/m 3 ) 8,0 (Planter/m 3 ) 10 000 daa 20 000 daa *) Ungskogpleie 10 000 daa 25 000 daa Vegbygging( nybygging og ombygging) 9,5 km ny veg 7,5 km modernisering **) 20 km ny veg og 40 km modernisering av veger pr. år Økt aktivitet i bratt terreng 3 % av avvirkning 10 % av avvirkning Avvirkning 271 000m 3 325 000m 3 Skogbruksplan 50 % av produktivt skogareal er dekket med skogbruksplaner Det produktive arealet er dekket med skogbruksplaner. Klima Karbonlageret i skog er 62 millioner tonn CO 2 Kompetanse Bruke skogbruksplan som grunnleggende virkemiddel for økt aktivitet og gode miljøtilpasninger i hele fylket Øke karbonlageret i skog til 73 millioner tonn CO 2 Økt skogeierveiledning og bedre kompetanse i Sørtrøndersk skogbruk Tabell 1: Målsettinger *) Skogplanting: I dag er skogplantingen i forhold til avvirkningsareal underoptimal. Målsettingen tar med seg behovet for planting på arealer som i dag ikke tilplantes samt areal en økt avvirkning vil gi **) Gjennomsnitt siste 5 år 6

2.3.1 Målsettinger på lang sikt Vegbygging: Øke vegtetthet fra dagens 6.5 meter pr. ha til 9 meter bilveg pr. ha for hele skogarealet Avvirkning: Økt avvirkning til 405 000 m 3 Skogkultur: Økes i samsvar med økt avvirkning og klimamål 7

3.0 Sentrale fakta og utviklingstrekk 3.1 Ressurser og eiendommer Produktivt skogareal 4,1 mill. daa Annet skogkledd areal 3,4 mill. daa Stående kubikkmasse 35 mill. m 3 Tilvekst 1 mill. m 3 Tabell 2: Skogressurser. Kilde: Landsskogtaksringen 2000-2004 Årlige resultater fra Landsskogtakseringen for regionen Trøndelag viser en stadig økende skogressurs. Gran er det viktigste treslaget og dominerer 45% av det produktive skogarealet, furu 30% og lauv (hovedsakelig bjørk) 25% Omlag 63% av det produktive skogarealet er eldre skog. Ca. 37 % er ung skog. I skogfondsregnskapet er det registrert 7 800 eiendommer. De fleste er små og har ikke hatt skogaktivitet på mange år. Gjennomsnittseiendommen er på ca 500 daa produktiv skog. 3.2 Avvirkning Gjennomsnittlig årlig avvirkning til industri har i perioden 2007-2011 vært slik: Sagtømmer 134 000 m 3 Massevirke og energivirke 137 000 m 3 Sum 271 000 m 3 Tabell 3: Avvirkning. Kilde: Skogfondsregnskapet 2007-2011 Avvirkningspotensialet er 405 000 m 3, Strategisk plan for bærekraftig utnyttelse av skogressursene i Sør-Trøndelag (2003). 8

Årlig avvirkning har vært betydelig under tilveksten og målsettinga for avvirkning jf. Strategisk plan for bærekraftig utnyttelse av skogressursene i Sør-Trøndelag (2003). 3.3 Industri Sør-Trøndelag sin styrke ligger i at vi har mange små og mellomstore bedrifter innenfor treindustri med nærhet til lokalt råstoff. Bedriftene dekker et bredt spekter av produkter som trelast, møbler, lafting, vinduer, dører, trapper, hus og hytter(tradisjonelle og lafta). Skogindustrien i Trøndelag importerer samla sett en vesentlig del av råvarebehovet. Transportkostnadene øker som følge av lange transportavstander da andelen lokalt virke er redusert. Det fokuseres derfor på mer kortreist virke, tilrettelegging for økt tømmer og flistransport med båt og jernbane og utbedring av flaskehalser. Samlet forbruk til skogindustrien i Trøndelag i 2011 var i størrelsesorden 1,5 millioner m 3 råvare. Tilgjengelig tallmateriale viser at 800-900 000 m 3 kommer fra Trøndelagsfylkenes skoger, mens i størrelsesorden 600 000 m 3 ble fraktet inn fra tilgrensende områder. Herav utgjør import ca 370 000 m 3. Det resterende kvantum 230 000 m 3 fraktes inn til Trøndelag fra Nordland, Vestlandet og Østlandet, Arbeidsgruppe for økt avvirkning i Nord-Trøndelag, sluttrapport oktober 2012. Sør-Trøndelag har to større sagbruk i virksomhet. Det er Kjeldstad Trelast avdeling Selbu med et årlig tømmerforbruk på 105 000m 3 og Kjeldstad Trelast avdeling Støren med et årlig tømmerforbruk på 56 000m 3. Norske Skog, Skogn er den viktigste avtager av massevirke og av sagbruksindustriens flis. Ringvirkningsanalyser av skogbruket i Trøndelag viser at 1 sysselsatt i skogbruket i Sør-Trøndelag gir grunnlag for 8,25 sysselsatte i øvrig næringsliv. Tilsvarende sysselsettingsvirkning er 7,39 i Nord-Trøndelag og for Trøndelag som helhet er den beregnet til 8,04. Skogbruket medregnet ringvirkninger er beregnet til totalt 5 195 arbeidsplasser i Trøndelag. Målt i antall sysselsatte er skognæringa den tredje største. Kun bygg- og anleggsnæringa og jordbruk og næringsmiddelindustri har flere årsverk direkte sysselsatt. Utviklingen for den tømmerforbrukende industrien preges av raske strukturelle endringer. Utviklingen går i retning av færre enheter, økende størrelse, færre eiergrupperinger, og mer regionale enheter. Industrien ønsker bedre forhold mellom råvarepris og salgspris og lavere transportkostnader. 9

3.4 Styrkede miljøhensyn i skogbruket Økt aktivitet i skogbruket skal kombineres med bedre kunnskap om miljøverdier i skog og styrkede miljøhensyn i skogbruket. Dette skal skje ved å ta i bruk prinsippene i naturmangfoldloven, miljømålene i vannforskriften og skogbrukets virkemidler, bl.a. miljøregistreringer, kunnskapsformidling og standard for Levende Skog. Tilstanden og utviklingen til miljøverdiene i skog skal kunne dokumenteres og gjøres offentlig tilgjengelig. Et viktig bidrag til styrka miljøhensyn i skogbruket, er miljøregistreringer i skog (MIS). Miljøregistreringer gjennomføres ved kartlegging av livsmiljøer og baserer seg på kunnskap fra et forutgående forskningsprogram. Landsskogtakseringa (2003 2011) viser for Trøndelag økt forekomst av livsmiljøer som død ved, trær med hengelav, eldre lauvsuksesjoner og gamle trær. Miljøregistreringer i skog 57% av det produktive skogarealet er kartlagt gjennom MIS metoden: Ca 6 000 miljøfigurer 34 000 daa produktivt skogareal Tapt verdi av dette: Ca 100 mill. kr. i tømmerverdi Ca 800 mill kr. i verdiskapning (multilikatoreffekt på 8) Årlig foryngelsesareal har i perioden 2000-2009 vært ca 17 000 dekar. Med en omløpstid på 100 år tilsvarer dette 1,7 millioner dekar. Det vil si at av det produktive arealet på 4,1 millioner dekar, omfattes ca. 40 % av produktivt skogareal av aktivt skogbruk. Fordelt på alt produktivt skogareal gir dette en gjennomsnittlig omløpstid på 250 år. Et avvirkningsmål på 405 000m 3 årlig vil nødvendigvis legge til grunn en større andel av produktivt skogareal. I løpet av 20 30 år vil en økende andel av hogstkvantumet skje i virkesrik kulturskog. I forhold til biologiske verdier, er skogbruket som kilde til forurensing og som påvirker av vannmiljø, i liten grad påaktet. Hydrologien i skogsjorda endres ved skogsgrøfting, veibygging og sluttavvirkning. Lys og temperatur i vannet endres etter avvirkning av kantsoner. Lekkasjen av næringsstoffer øker de første årene etter sluttavvirkning. Erosjon som følge av kjøreskader eller feil markberedning, kan medføre økt jordtap til vann med nedslamming av vassdrag som resultat. Det er viktig at det tas hensyn til vannmiljø i skogbruket og at tiltak for å minimere skadelig påvirkning gjennomføres i tråd med vannforskriften. Det er viktig også å ha fokus på avrenning av næringsstoffer og erosjon fremover, med bakgrunn i forventa økning i temperatur og nedbør. 10

4.0 Innsatsområdene i RSK Innsatsområdene kompetanse og skogeierveiledning, skogbruksplanlegging, skogbrukets infrastruktur og skogressurser og CO 2 binding/klima, skal bidra til at aktiviteten økes, jf. målsettingene i kapittel 2.3. 4.1 Kompetanse og skogeierveiledning Bakgrunn Skogbruket står foran store omstillings- og utviklingsutfordringer, og kompetanse er avgjørende for å kunne håndtere dette. Skogeierundersøkelsen som Bygdeforskning gjennomførte i 2006 viser at skogeieren mer og mer blir stående alene. Nye skogeiere har lite utviklet faglig og næringsmessig nettverk. De kollektive linkene må gjenopplives, og man må skape og drive nye arenaer og møteplasser. Behovet for veiledning/rådgivning og avstanden mellom det som etterspørres av veiledning/rådgivning er økende. Det offentlige veiledningsapparatet synes å ha fått redusert bemanning og fokuset dreies bort fra veiledning. Dette gjør skogbruket spesielt sårbart. Skogeier har tradisjonelt vært avhengig av den skogfaglige kompetansen i kommunene, og det er pr. i dag ingen opplegg som erstatter dette i skogbruket. Det registreres et økende behov for etterutdanning og kompetanseutvikling i forhold til veiledningstjenesten. Den offentlige veiledningstjenesten må kunne bidra til en kunnskapsoverføring overfor næringa. Det må legges til rette for lokale arenaer og prosesser som involverer bruker/ kompetansetaker og skaper nærhet slik at vi får et etterspørselsdrevet kompetanseløft. Det er stort behov for overføring av kunnskap mellom aktører i kommuner og mellom kommuner. Nedbygging av kapasitet og stramme økonomiske rammer gjør det mer krevende å dra nytte av den samla kompetansen som finnes i offentlig landbruksforvaltning og i næringa innenfor landbruket på en effektiv måte. Utdanningssituasjonen, grunnutdanningen og rekrutteringen er meget bekymringsfull. Søkning til fagutdanningene, på alle nivå, har vært dårlig i mange år. Antagelig ligger det et stort potensial i en organisert lokal satsing på rekrutteringsarbeid til landbruksnæringa. Som eksempel kan nevnes at Midtre Gauldal kommune i samarbeid med Støren Ungdomsskole og Skogbrukets Kursinstitutt, har igangsatt et prosjekt for å tilby skogbrukskurs for 10. klasse. Dette bidrar til å øke interessen for å velge skogbruk i videregående skole. 11

Vi har i dag en stor utfordring i å oppnå en bedre kopling mellom avdekka kompetansebehov i kommunene, og det som kan tilbys av kompetansetiltak fra ulike tilbydere. Likeledes å dra nytte av prosjekt/ satsninger som skjer på region- /fylkesnivå, landsdelsnivå og nasjonalt nivå. Målet må være størst mulig effekt av virkemidlene. Status/ SWOT LENSA er en samarbeidsmodell for økt aktivitet i skogbruket. Samarbeidet omfatter skogeiere, tømmerkjøpere, skogindustri, kommunal skogforvaltning, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Kystskogbruket og Skognæringa i Trøndelag. Modellen bygger på et aktivt samarbeid i og mellom kommuner utvikla over mange år. Gjennom prosjekt LENSA (2009-2012) er modellen utvikla videre. Prosjektet var en konkret bestilling fra Fylkestinget i Sør- Trøndelag ved behandling av Melding om kystskogbruket i 2008. Prosjektet har i stor grad bidratt til et mer formalisert og strukturert samarbeid. LENSA sitt verdigrunnlag er: Lokalt initiativ, Engasjement, Nettverk, Samarbeid, Aktivitet. LENSA: Fem lokale nettverk og 26 kommuner Omfatter alle kommuner i Sør-Trøndelag, 2 kommuner i Nord-Trøndelag og 1 kommune i Møre- og Romsdal Hvert nettverk har lokal pådriver, styringsgruppe, årlige resultatmål, rapportering Kompetanse og veiledning har fått økende fokus i utvikling av LENSA som samarbeidsmodell. Kompetanseutvikling og skogeierveiledning er aktivitetens tvilling. Det er to sider av samme sak. Vi ser at LENSA har et stort potensial til å utvikles som en interkommunal samarbeidsløsning for skogeierveiledning og kompetanseutvikling i skogbruket. Vi ser også at samarbeidsmodellen som utvikles gjennom LENSA har overføringsverdi til andre deler av landbruket, spesielt i forhold til styrking av 1. linjetjenesten på næringsutvikling innen tradisjonelt landbruk og bygdenæringer for å øke robustheten i det trønderske landbruket ut i fra regionale muligheter. I LENSA systemet er det ansatt pådrivere i fem lokale nettverk. I to av nettverkene (Nidaros skogforum og Gauldalsnettverket) er pådrivere i tillegg Aktiv Skogbruks instruktører. Gjennom møte med Skogbrukets Kursinstitutt (SKI) er roller avklart. Møtene har også tydeliggjort potensialet og betydningen av å etablere et mer aktivt samarbeid med SKI i utviklingen av modellen med et nytt prosjekt. Det er behov for å utvikle et mer formalisert samarbeid mellom kommunene. Kommunalt eierskap er viktig og kommunenes rolle i styring av delprosjektene må 12

forsterkes. Et viktig poeng er også å utvikle kommunene sin rolle som kompetansebase på skogområdet. Gjennom nettverkssamlinger i regi av LENSA er behovet for å utvikle møteplasser for skogeierveiledning tydeliggjort. Skogbruksplan, skogsveger (hovedplan vei og veiforeninger) og ressurspersoner i grendene representer et stort potensial i så måte. Skogfond er ett av virkemidlene for å få utført viktig arbeid i skogbruket. Skogeiernes regnskapsførere har en nøkkelrolle for å få tatt dette virkemidlet i bruk fullt ut. Gjennom et samarbeid mellom Skogbrukets kursinstitutt (SKI), Daldata AS og Agdenes Regnskap SA, følges regnskapskontorene opp med kurs i skogfond i hele LENSA sitt dekningsområde. Sør-Trøndelag er en del av nettverket Skognæringa i Trøndelag og Kystskogbruket. Region- og landsdelssamarbeidet og lokalt samarbeid må sees på som to likeverdige pilarer i arbeidet for positiv utvikling av skog- og skognæring. Det er av stor betydning at det er en god utveksling mellom disse nettverkene. God samhandling med det lokale skogeiersamvirket har vært og vil fortsatt være helt avgjørende for utviklingen av LENSA. I 2011 oppsto det en ny situasjon i Sør- Trøndelag ved at to nye tømmerkjøpere har kommet inn som aktører. Det er viktig å utvikle opplegg som oppfattes som mest mulig nøytralt overfor tømmerkjøpere. 13

Sterke sider Svake sider Muligheter Trusler Utvikla nettverksstruktur gjennom Skognæringa i trøndelag, Kystskogbruket og LENSA Litt svak og lite formalisert forankring i kommunene Utvikle samarbeidet mellom kommunene Opprettholde /utvikle kommunene som kompetansebase Uavklarte roller Manglende oppslutning fra kommunene God oppslutning fra fylkespolitikere Godt utvikla samarbeidskultur Oppfatninger av manglende nøytralitet i forhold til pådriverordningen i LENSA SKI og regnskapskontorene som en langsiktig strategisk samarbeidspartner LENSA er en merkevare Hovedplan veier/ veiforeninger, skogbruksplan og ressurspersoner i grenda som arena for veiledning LENSA fører til økt aktivitet og økt interesse fra flere aktører Tabell 4: SWOT analyse kompetanse og skogeierveiledning Strategi Etablere LENSA som en langsiktig interkommunal samarbeidsløsning for kompetanseløft i skogbruket og skogeierveiledning. Videreføre LENSA sitt verdigrunnlag Videreført struktur med fem lokale nettverk med egne pådrivere Bidra til økt forankring og oppslutning fra kommunene Utvikle arenaer/ møteplasser for veiledning og kunnskapsoverføring. Et aktivt/ langsiktig samarbeid med SKI og regnskapskontorene Bidra til god utveksling mellom Skognæringa i trøndelag, Kystskogbruket og LENSA Tiltak Etablere prosjekt LENSA 2013-15 14

4.2 Skogbruksplan med miljøregistreringer Bakgrunn: Skogbruksplanlegging er et grunnleggende virkemiddel for å fremme et bærekraftig skogbruk med aktiv næringsmessig utnyttelse av skogressursene på kort og lang sikt. Skogbruksplan gir stedfestet skog- og miljøkunnskap på eiendomsnivå. Skogbruksplan gir i dag først og fremst beslutningsstøtte, grunnlag for planlegging, dokumentasjon og prioritering av skogtiltak for skogeier. Lovpålagte krav om miljødokumentasjon vil oppfylles, og planene vil gi eierne godt grunnlag for verdiskaping og verdsetting av egen eiendom. Der planene dekker større områder vil de ha stor nytte for utøving av offentlige oppgaver og i utøvelse og utvikling av tjenester fra skogeierandelslag og andre tømmerkjøpere. Skogbruksmyndighetene er en viktig aktør for å legge til rette for økt aktivitet og verdiskaping. Dette kan skje gjennom tiltak som oppsøkende virksomhet, pådrivervirksomhet (LENSA) og veiledning. Med grunnlag i kunnskap fra skogbruksplanene kan slike aktiviteter gjøres mer målretta og effektivt. Data fra skogbruksplanene er videre grunnleggende viktig for planlegging og gjennomføring av skogsvegbygging. Planlegging av tilskuddsbruk, kontroll og tilsynsoppgaver er andre områder der skogbruksplanene gir stor nytte. Mye av skogbruksaktiviteten foregår ved kjøp av ulike tjenester og mye av aktiviteten utføres av entreprenører. Tømmerkjøpere, entreprenører og andre tjenestetilbydere vil således ha nytte av skogbruksplaner for at disses tjenester kan ytes på en rasjonell, effektiv og miljømessig god måte. Skogbruksplanlegging gjennomføres som enten områdetakster (hele skogarealet i kommunen), fellestakster (omfatter kun de eiendommer som har bestilt skogbruksplan) eller enkelttakster. Sistnevnte er liten grad benyttet. Skogbruksplanlegging i en kommune gjennomføres som prosjekt og ledes av en styringsgruppe bestående av valgte representanter for skogeierne med rådgivere fra andelslag, kommune og Fylkesmannen. Fra 2002 er Miljøregistreringer i Skog (MIS) implementert som del av alle nye skogbruksplanprosjekt. For noen kommuner er MIS tilkommet i ettertid gjennom etterregistrering. Styringsredskapet for gjennomføring har vært en hovedplan for skogbruksplanlegging. Gjeldende hovedplan ble etablert for perioden 1999 til 2009. Hovedplanen er ikke revidert, men er framskrevet for ikke gjennomførte prosjekter. Det blir gitt tilskudd til skogbruksplanlegging etter Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer. Formålet med tilskuddsordningen er å 15

stimulere skogbruksplanlegging som et grunnleggende virkemiddel for å fremme et bærekraftig skogbruk med aktiv næringsmessig utnytting av skog- og utmarksressursene på kort og lang sikt, og slik at biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. I dag gjennomføres skogbruksplanlegging med tilnærmet samme ressursinnsats, uavhengig av arealenes verdi. Status/SWOT: Hovedtrekk fra status: Produktiv skog 4,1 mill daa Skogbruksplan med miljøregistreringer 2,15 mill daa Områdetakster på 40 % av det produktive arealet Fellestakster på 10 % det produktive arealet 2 mill daa mangler nye skogbruksplaner og miljøregistreringer og berører: 10 kommuner 4 kommuner med kun fellestakst Aktiv bruk av skogbruksplanlegging som skogpolitisk virkemiddel fordrer at flere kan nytte dataene f.eks. i oppsøkende virksomhet, i veiledningssammenheng og i skogeierkontakt. Dette medfører i praksis digital produksjon og digitale skogbruksplankart. Digitale skogbruksplaner er etablert de siste 10 årene. Sammenholdt med andre deler av landet, har Sør-Trøndelag i likhet med andre fylker langs kysten, en lav dekning av nyere skogbruksplaner inkludert miljøregistreringer. I skogstrøkene østafjells har mange fylker tilnærmet 100% dekning. Av kommuner som har digitale takster vil det være ønskelig og nødvendig med revisjon i løpet av noen år. Dette omfatter i første omgang 5 kommuner med et areal på ca. 1 mill daa. I disse er det også nødvendig med revisjon og kvalitetssikring av miljøregistreringene. 16

Sterke sider Svake sider Muligheter Trusler Godt redskap for skogeiere som bruker plan Viktig grunnlag for aktivitet Viktig grunnlag for miljøtilpasninger og sertifisering Tungrodd organisering med uklare roller Takseringsmetoder lite fleksible i forhold til regionale utfordringer og er for strengt styrt gjennom tilskuddsforskrift Skogbruksplan som ressurs for veiledning og skogeierkontakt Økt MIS kartlegging gir bedre miljøtilpasninger og sikrer tømmerleveranser fra hele fylket Synkende oppslutning Produktet for lite tilpassa dagens skogeiersituasjon Manglende ressurser i kommunene Skogbruksplanmiljø i alle landsdeler og konkurranse om prosjektene Viktig redskap for overordna planlegging For lite tilpasset offentlig behov For lite tilpassa planleggingsbehov (veger) For lite tilpassa veiledning og rådgiving Større andel av skogbruksplanlegging kan gjennomføres i offentlig regi Økte kostnader og økte priser Store områder som ikke er kartlagt Synkende kompetanse om skogbruksplanlegging (Skogeier, kommunene m.fl) Tabell 5: SWOT analyse skogbruksplanlegging med miljøregistreringer Miljøregistreringer: Miljøregistreringer er i framtida en forutsetning for å få levert tømmer. Dette gjennom at kjøpere av tømmer er miljøsertifisert gjennom egne standarder hvor miljøregistreringer er av de krav som må oppfylles. Økt omgang av skogbruksplaner med miljøregistreringer er derfor en viktig forutsetning for økning i avvirkning. Det haster derfor med å få gjennomført skogbruksplanlegging på resterende areal. De første miljøregistreringene ble gjennomført i stort omfang. Siden den gang er metoden utviklet og miljøfigurene mer nøyaktig plassert. På litt lengre sikt bør de eldre miljøregistreringen kvalitetssikres og revideres. I første omgang registreringer fra før 2006. 17

Organisering: Gjennomføring av skogbruksplanlegging er i dag avhengig av en omfattende organisering og at skogeier bestiller plan. Samfunnsmessig er det viktig at også skogeiere som på et bestillingstidspunkt ikke ønsker slik plan, motiveres for skogbruksaktivitet. Dette fordrer at veiledningsapparatet har tilgang til noe kunnskap om alle skogeiendommene. En arbeidsgruppe nedsatt av LMD har sett på organiseringen av skogbruksplanleggingen og har gjennom det diskutert mulighetene for etablering av enkle ressursdata over skogarealet. Dette kan som alternativ til dagens metoder, tilbys skogeierne og vil kunne tjene som grunnlag for veiledning og eventuelt bestilling av miljøregistreringer. Et slikt alternativ vil kunne være et rimelig alternativ til de skogeiere som ikke ser seg tjent med et dyrere og mer nøyaktig produkt. Dagens organisering medfører mange involverte parter i tunge prosesser som tar lang tid og med kostbare produkter. Deltagere som skal representere mange skogeiere påtar seg et tungt ansvar med hensyn til beslutninger om metoder, omfang, tilbudsinnhenting og avtaler. Økt satsing på skogbruksplaner må medføre en enklere organisering og gi et betydelig økt omfang i forhold til dagens nivå. I dag avsluttes prosjektene med enkle kurs for eierne. Framover bør det vurderes mer omfattende bruk av planene i veiledning og kompetansebyggende bruk. Oppfølgingsprosjekt i inntil 3 år etter ferdigstillelse har andre steder i landet hatt stor effekt på aktivitetsnivå. Strategi: Etablere skogbruksplaner over større områder som grunnlag for økt aktivitet hos den enkelte skogeier gjennom bedre veiledning og rådgiving i offentlig og privat regi, og som viktig virkemiddel i planlegging av veier og i sikker virkesforsyning. Omfanget av planlagt areal skal økes. Dette kan skje etter følgende prioritering: 1. Kommuner uten digitale data og miljøregistreringer og med forholdsvis høy aktivitet og store skogressurser. 2. Kommuner med høy skoglig aktivitet og med eldre digitale skogbruksplaner. 3. Kommuner uten digitale skogbruksplaner med lav aktivitet og små skogressurser. Prioriteringene sees i sammenheng med strukturene som er etablert i LENSA og vil være påvirket av tilgjengelige kartdata gjennom GEOVEKST. 18

Tiltak: 1. Finansiere og å skape aksept for heldekkende ressursoversikter på eiendomsnivå for hele fylket. Grunnlag for skogbruksplan og miljøregistreringer 2. Utarbeide revidert hovedplan 3. Oppfølging av skogeiere med nye skogbruksplaner gjennom målretta veiledningsinnsats i egne prosjekt i tilknytning til LENSA organiseringen. 4.3 Skogbrukets infrastruktur Bakgrunn Norge har den laveste dekningen av skogsveier i Skandinavia og det er store regionale forskjeller på både veitetthet og standarden på veinettet i ulike landsdeler og innen fylket. Et hensiktsmessig skogsveinett bidrar til store kostnadsreduksjoner knyttet til skogsdrift og eiendomsforvaltning. I tillegg til redusert terrengtransport ved foryngelseshogster og tynninger, har skogsbilveiene stor verdi i forbindelse med all forvaltning av skog. Sammenlignet med terrengtransport gir helårs skogsveier bedre muligheter til å utnytte sesongvariasjoner i priser og avsetningsforhold for tømmer, herunder også trevirke til biobrensel. Dette er viktig for industriens råstofftilgang Meld. St.9. 2011-2012, landbruks- og matpolitikken. Rasjonell adkomst bidrar også til bedre muligheter for en mer stedstilpasset skogbruk med drifts- og foryngelsesmetoder som kan gi positive miljøgevinster. Planlegging og bygging av skånsomme og miljøriktige skogsveier stiller store krav til kunnskap om bl.a. skogressursene, veiprosjektering, driftsteknikk og utstyr for rasjonelle driftsløsninger og om de miljøverdier som påvirkes av veiframføringen og videre skogtiltak. Regjeringen vil legge til grunn at lokal og regional skogmyndighet må sikre nødvendig kompetanse og kapasitet til å følge opp regelverket og øvrige virkemidler for skogsveier på en tilfredsstillende måte som ledd i å utvikle gode helhetsløsninger, herunder miljøhensyn, for skogbrukets behov for veier. Arbeid for bedre infrastruktur i skogbruket er et prioritert fellestiltak i Kystskogbruket, Melding om kystskogbruket januar 2008, Statusrapport 2008-2012. Kystskogbruket har også rettet oppmerksomheten mot sjøtransport av tømmer til industri, og behov for tilrettelegging i forhold til kaier og virketerminaler. Gjennom prosjektet Transport av skogsvirke i kyststrøk (Rapport SINTEF A20874), har målet vært å utarbeide en prioritert investeringsplan for utbygging av tømmerkaier langs 19

norskekysten, slik at forholdene leges til rette for en rasjonell tømmertransport fra skog til industri. Status / SWOT Skogsvegnettet Hoveddelen av skogsvegnettet i Sør-Trøndelag ble bygd ut på 60-, 70- og 80-tallet. Etter dette har aktiviteten gradvis gått ned. Veidekningen i dag ligger på 6,5 meter pr. ha, noe som er langt under målsettingen i Melding om kystskogbruket, der det er et mål å komme opp på samme vegtetthet som i innlandet, ca 12 m pr ha. Samtidig er mange (de fleste) av de eldre vegene bygd etter datidens transportutstyr og tilfredsstiller ikke dagens krav til geometri og kvalitet på byggemasser. Foreløpige analyser av resultatene fra det pågående hovedplanarbeidet viser at 2/3 av de foreslåtte tiltakene går på modernisering eller ombygging av eldre veger. Under de rådende rammebetingelser (virkespris, byggekostnader, økonomiske virkemidler, miljøhensyn og regelverk) vil det ikke være mulig å komme på en vegdekning på over 9 m pr. ha. for hele skogarealet. Foreløpige tall fra hovedplanarbeidet viser at hvis alle foreslåtte tiltak settes i gang øker vegtettheten med 0,5 meter pr. ha. Det må også tas hensyn til at vi har en vegdekning som langt overskrider målet for det mest intensivt drevne skogarealet i store deler av fylket, samt at store deler av det offentlige vegnett må regnes med, særlig hvis det legges bedre til rette for levering av virke langs dette vegnettet. Det er behov for å se på en arealdifferensiering knyttet til vegtetthet og produksjonsevne. Når det gjelder kompetanse er denne betydelig redusert siden 90- tallet. Rollene til de skogansvarlige i kommunene er endret og arbeidsoppgavene fordelt på en rekke andre områder enn skogbruk. Dette gjør at kommunens rolle er knyttet til det rent formelle rundt ivaretakelse av regelverket. Gjennom et eget prosjekt har fylket i dag en egen vegplanlegger i 50 % og denne ressursen er helt sentral i å få gjennomført skogsvegbygginga på nåværende nivå. Skal vi øke aktiviteten er vi imidlertid avhengig av økt kompetanse og satsing på dette viktige området, særlig når det gjelder pådriving for å få i gang nye tiltak med grunnlag i de reviderte hovedplanene. Et langsiktig mål på 9 meter pr. ha betyr en investering på 750 mill. kroner. Med dagens tildeling vil det bety at det tar 100 år før målet nås. Et kortsiktig mål fram til 2020 på 20 km ny veg og 40 km modernisering/ombygging årlig fordrer en årlig bevilgning på 15 mill. kroner. 20

Sjøtransport SINTEF- rapporten viser at det er et stort potensiale for sjøtransport i fylket og at lokalisering av kai i Melhus/Orkangerområdet er helt sentralt i forhold til ressursene. Eksisterende kaianlegg andre steder i fylket kan også være aktuelle. Med dagens industristruktur vil det fortsatt være mest hensiktsmessig med transport på veg. Skulle det skje endringer her, vil kai i høyeste grad aktualiseres fordi virket da må fraktes ut av fylket. Nye innspill til SINTEF- rapporten vil være å arbeide videre med beste plassering. Industrien og tømmerkjøperne har en viktig rolle. Fylkeskommunen i forhold til vegnettet, havnevesenet og andre som eiere av kaianlegg. Det er muligheter innenfor eksisterende kaistruktur. Jernbane Når det gjelder tømmertransport på jernbane har en i dag ikke god nok kunnskap om muligheter og fremtidig behov. Sterke sider Svake sider Muligheter Trusler Hovedplaner snart på plass Vegplanlegger på plass Økende forståelse og aktivitet Det mest avvirkningsfremmende tiltaket Åpner for annen næringsutvikling og bruk Økende gap mellom kostnader og virkespris Flaskehalser på off. veger Manglende eller for dårlig kvalitet på ressursdata Manglende organisering og vedlikehold på eksisterende veger For liten kapasitet på pådriving Hovedplanene som verktøy for økt vegbygging Forankring av hovedplanene i kommunene Sjøtransport og jernbane Vitalisering av gamle vegforeninger Ta i bruk ny og rimeligere teknologi for opprusting av eksisterende veger Nedbygging av kompetanse på kommunenivå Miste vegplanlegger Rammebetingelser (bortfall av tilskudd, endringer i skogfondsordningen, større terskler i regelverket) Motkrefter Tabell 6: SWOT analyse skogbrukets infrastruktur 21

Strategi Bidra til å etablere hovedplanene som et sentralt verktøy for utbygging av et optimalt skogsvegnett Tiltak Etablere et opplegg for gjennomføring av de viktigste tiltakene på veg i hver kommune Bidra til å beholde og videreutvikle kompetansen på vegplanlegging Bidra til å øke pådrivingskapasiteten på veg Økt fokus på vedlikehold og organisering Bidra til økt bruk av teknologi for rimeligere opprusting av eksisterende veger Bidra til videre analyser for beste plassering av virkesterminaler for sjøtransport God kontakt med nettverkene og kommunene Optimalisering av skogarealene i forhold til behov for veg 22

4.4 Skogressurser og CO 2 binding/klima Bakgrunn I Meld. St. 21(2011-2012) Norsk klimapolitikk (Klimameldingen) har skog fått en sentral plass. Regjeringen vil: Øke det produktive skogarealet gjennom redusert avskoging/økt tilplanting på nye arealer Strategi for økt skogplanting At kommunene gjennom sin arealplanlegging søker å redusere avskogingen Opprettholde/øke karbonlageret gjennom aktiv, bærekraftig skogpolitikk, styrket innsats på: o Skogplantefordeling o Økt plantetetthet o Forbud mot hogst av ungskog o Styrke skogvernet Utrede etablering av klimaskoger Bedre intensivene til uttak av råstoff til bionergi spesielt GROT Økt gjødsling med miljøkriterier Status/SWOT Karbonbinding beregnes og rapporteres på nasjonalt nivå. Landskogtakseringen oppdateres årlig, og gir et godt grunnlag for å vurdere skogutviklingen i regionen trøndelag. Status for karbonlager og karbondbinding i skog for regionen Trøndelag anslås som følger: 23

Treslag (stamme, greiner, topper, røtter) Produktiv skog (mill tonn CO 2 ) Annet skogareal (mill tonn CO 2 ) Sum (mill tonn CO 2 ) Gran (BEF:1,54 tonn CO 2 /m 3 ) 86,6 6,1 92,7 Furu (BEF: 1,32 tonn CO 2 /m 3 ) 21,0 8,9 29,9 Lauv (BEF: 1,53 tonn CO 2 /m 3 ) 28,2 5,6 33,8 SUM 2011 135,8 20,6 156,4 Årlig tilvekst 3,9 0,4 4,3 Årlig nettobinding i skogen 3,3 Tabell 7: Status for karbonlager og karbonbinding i Trøndelag BEF=Biomass expand factor (fra stammevolum til hele biomassen) Vernede områder inngår ikke i Landskogtakseringens oversikter og kommer i tilegg (utgjør ca 3% av produktivt skogareal). Karbonlagret i verna områder er ikke kjent, men utgjør anslagsvis 4-5 millioner tonn CO 2. Sør-Trøndelag utgjør ca 40% av skogarealet for regionen. Karbonlageret i de sørtrønderske skoger anslås til 62 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. Landskogtakseringen for begge trøndelagsfylkene viser en årlig volumøkning på 0,2 kbm pr dekar produktivt skogareal. Dette er historisk høyt, og er et resultat av en langvarig innsats for oppbygging av skogressursen. Netto årlig binding av CO 2 i fylket anslås til 1,3 millioner tonn CO 2 i levende trær. 85% av karbonlageret er på produktivt skogareal. Annet skogareal (trebevokst impediment, lauv og furumyr) utgjør 40% av totalt skogareal, men kun 15% av karbonlageret. 45% av produktivt areal er på bonitetene 6 og 8 og har svært lav skogbruksaktivitet. I tilegg er det en betydelig andel skog som vil stå urørt p.g.a. vanskelige terrengforhold og adkomst. Hovedtyngden av skogarealet i Sør-Trøndelag vil sannsynligvis kun ha funksjon som karbonlager på linje med det en vil oppnå med skogvern. Omfanget av avskoging er ikke tilstrekkelig kjent, men skogareal forsvinner hvert år gjennom omdisponering og nydyrking. Statistikk for omdisponering av dyrkbar jord og nydyrking i perioden 2005-2011 omfatter totalt 7100 da. Samtidig gror tidligere dyrket mark og annet kulturlandskap igjen på andre steder. 24

Sterke sider Svake sider Muligheter Trusler Potensial for fortsatt økt karbonbinding i skog på kort og lang sikt Utfordrende å realisere økt karbonbinding i skogområder med begrensa skogressurser Hjortevilt ekskluderer furu over store areal Hogst og skogplanting i glissen skog med potensial for økt karbonbinding Lav hogstaktivitet For få insitamenter for økt karbonbinding gjennom økt plantetetthet En arealrikdom som gir rom for flere strategier for karbonlagring i skog. ja takk, begge deler Arealanvendelsen skog har for lav status i forhold til annen arealbruk. Skogarealer omdisponeres til andre formål. Pr i dag skjer en avskoging uten klimakostnader Ledig areal for skogproduksjon utenfor eksisterende skogareal. Tap av areal kan erstattes med etablering av ny skog andre steder. Bruk av utenlandske treslag øker potensialet for karbonbinding ut mot kysten Uklarheter om hvilke areal som kan nyplantes Motkrefter som anser skog som en generell trussel mot eksisterende arealtilstand Potensial for økt virkeskvalitet økt andel trevirke som kan anvendes til byggemateriale og karbonlagring For store areal blir ikke fulgt opp. Synkende interesse og kompetanse hos en økende andel skogeiere over tid Mer informasjon og skogeierkontakt Økt tetthet i plantefelt Økt anvendelse av foredlet plantemateriale Økt ungskogpleie Manglende informasjon og skogeierkontakt Tabell 8: SWOT analyse for skogressurser, CO 2 binding og klima Tiltakene for aktiv forvaltning av karbon avgrenses til skog hvor det kan drives et aktivt skogbruk. Tiltakene må være av en slik innretning at det fremmer en skogtilstand som både bidrar til økt karbonlager og grunnlag for økt råstoffuttak. Skogplanting og bruk av foredlet frø kan i sum heve grunnlaget for skogproduksjon betydelig. Følges standard for utplantingstall i Trøndelag (2012) vil dette bidra til økt tetthet i plantefelt i forhold til dagens nivå. Trøndelag har gjennom flere 10-år opparbeidet en høy foredlingspopulasjon av gran som kan aktiveres i større grad i frøavl og frøforsyning. Foredlet frø benyttes kun i 10% av plantingene pr i dag. Treløse og trefattige arealer som har potensial for skogproduksjon kan tas i bruk til f.eks klimaskoger. 25

Strategi Øke skogproduksjonen der det drives skogbruk Tiltak Økt tetthet i plantefelt gjennom oppfølging av standard for plantetall i Sør- og Nord-Trøndelag Bidra til økt foredlingsaktivitet på skogstre og økt bruk av foredla materiale Bidra til å sikre frøforsyning på kort og lang sikt Økt ungskogpleie Utholdene hogstaktivitet og skogkultur på glissen naturskog inntil kulturskogen overtar Bidra til å etablere nye skogareal 26

Figurer og tabeller Figur 1: RSK- plass i plansystemet Tabell 1: Målsettinger Tabell 2: Skogressurser. Kilde: Landsskogtaksringen 2000-2004 Tabell 3: Avvirkning. Kilde: Skogfondsregnskapet 2007-2011 Tabell 4: SWOT analyse kompetanse og skogeierveiledning Tabell 5: SWOT analyse skogbruksplanlegging med miljøregistreringer Tabell 6: SWOT analyse skogbrukets infrastruktur Tabell 7: Status for karbonlager og karbonbinding i Trøndelag Tabell 8: SWOT analyse for skogressurser, CO 2 binding og klima 27