Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.
Sammendrag Bakgrunn for utredningen: Ifølge Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003, skal områdekonsesjonær utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Utredningen skal presenteres for kommunen i et årlig offentlig møte. Hensikten med lokale energiutredninger er ifølge NVE: Øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Dette for å få mer varierte energiløsninger i kommunen, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Bidra til å etablere en møteplass for kommunen, områdekonsesjonær og andre lokale energiaktører. Fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i den enkelte kommune. Dette materialet forventes å danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunktet for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for områdekonsesjonær, kommuner og andre lokale energiaktører. Utredningen skal være en støtte for beslutninger og ikke nødvendigvis beskrive konkrete tiltak som skal gjennomføres. Den lokale energiutredningen vil i første rekke fokusere på lokale varmeløsninger. Status energiforbruk: I 2003 er temperaturkorrigert stasjonært energiforbruk i Skodje Kommune: 37 GWh elektrisitet, 20 GWh ikke elektrisitet, sum 57 GWh. For utviklingen elektrisitet* og ikke elektrisitet (avfall, fossileog biobrensel) de siste 10 år se diagram. [GWh/år] 70 60 50 40 30 20 10 Fordeling stasjonært energiforbruk Ikke el. Elektrisitet 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 * For elektrisitetsforbruket for Skodje-, Stordal- og Ørskog kommune er det brukt en prosentvis fordeling av totalforbruket i området for årene 1993 2002, forbruksutvikling og prognose må tolkes ut fra dette, se også kap. 2. - 2
Prognose: Prognose for totalt stasjonært energiforbruk Dersom den gjennomsnittelige 80 stasjonære energibruk i kommunen de 70 60 siste 10 år fortsetter får en følgende 50 tall: 40 "Ikke elektrisitet" Økning av elektrisitet* på 0,0 % pr. 30 Elektrisitet år. 20 10 Økning av avfall, fossile- og 0 biobrensel ( ikke elektrisitet ) på [år] 3,8 % pr. år. Til sammen gir dette en økning i total energibruk på 1,4 % pr år, se diagram. [GWh] 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 * For elektrisitetsforbruket for Skodje-, Stordal- og Ørskog kommune er det brukt en prosentvis fordeling av totalforbruket i området for årene 1993 2002, forbruksutvikling og prognose må tolkes ut fra dette, se også kap. 2. Status for elektrisitetsnettet: Infrastruktur for elektrisitet er godt utbygd for Skodje Kommune. Nettet er generelt bra. Investeringene med dagens prognose frem til 2015 vil bestå hovedsakelig av reinvesteringer og nye nettstasjoner med korte kabel/linje forbindelser for å dekke nyetableringer. Utnyttelse av lokale energiressurser: Kommunen har to sterke havstrømmer, Skodje strømmen og Dragsund strømmen. I dag er antakelig utbyggingskostnaden for store i forhold til prisen på elektrisk kraft. Status for energiforbruket til oppvarming: 90 % av boligene har alternativ til elektrisk oppvarming. På grunn av milde vintre er det gode forutsetninger for luft til luft varmepumper. Forslag til videre arbeid og mål: Ved nyetableringer og større rehabiliteringer bør alternative varmeløsninger utredes. Større fokus på gode energitekniske løsninger. I forbindelse med utredningsarbeidet* er det en generell trend ved nybygging lite fokus på å få til gode energitekniske løsninger, noe som kan gi lavere totalkostnader over byggets levetid. Fortsatt satsing på energiøkonomisering i kommunen sine bygninger. Leveringssikkerheten i elektrisitetsnettet skal i gjennomsnitt være bedre enn fylkesgjennomsnittet. Tilgangen på energi og energiforsyning skal ikke være begrensende på bosetting og næringsutvikling. Denne utredning finnes også på Ørskog Energi sine hjemmesider: http://www.orskog-energi.no - 3
Innholdsfortegnelse 0. Forord...5 1. Beskrivelse av utredningsprosessen...6 2. Forutsetninger for utredningsarbeidet...6 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem...8 3.1. Kort om kommunen...8 3.2. Infrastruktur for energi...10 3.3.1 Elektrisitetsforbruk:...12 3.3.2 Forbruk av ikke elektrisitet....13 3.3.3 Totalt forbruk av energi...14 3.4. Utbredelse av vannbåren varme...15 3.5. Lokal elektrisitetsproduksjon...15 4. Forventet utvikling av energibruk i kommunen...16 5. Lokale energiressurser, alternative varmeløsninger og ENØK....17 5.1 Lokale energiressurser...17 5.2 Alternative varmeløsninger...18 5.3 Energiøkonomisering...18 5.4 Opplysning og bevisstgjøring med hensyn til energibruk....18 6. Forslag til videre arbeid og mål...18 Vedlegg 1. Statistikk...19 Vedlegg 2. Kort om aktuelle teknologier...21-4
0. Forord Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991 og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Denne gir rammene for organisering av kraftforsyning i Norge. Ifølge energilovens 5 B 1, plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet. Tradisjonelt sett er dette energiverk. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE. Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 å gjennomføre og utfylle lovens og dens virkeområde, og olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 01.01.03. Forskriften omhandler to deler, en regional og en lokal del. Den regionale kalles kraftsystemutredning og den lokale kalles Lokal energiutredning. Den regionale utredning er en langsiktig samfunnsøkonomisk plan for utnyttelse av elektrisk energi på regional områdebasis. Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes: Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for kraft, vannbåren varme og andre energialternativer dersom det viser seg at dette gir langsiktig kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Målet er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert, slik at slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. For mer informasjon om lokale energiutredninger vises det til veilederen på NVE sine hjemmesider: http://www.nve.no - 5
1. Beskrivelse av utredningsprosessen Ørskog Energi AS er områdekonsesjonær i Skodje Kommune, og har derfor ansvaret for lokal energiutredning i dette området. Følgende instanser har vært involvert i utforming og gjennomføring av utredningen. Ørskog Energi AS v. Alf Knutsen. Skodje kommune v. Frode Helland. Tafjord Kraftnett v. Thore Gagnat. I følge forskriften skal det avholdes et årlig offisielt møte. For protokoll etter møtet se: www.orskog-energi.no. Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet i 2004, og vil fortsette i årene fremover. Eventuelle endringer/mangler taes med ved neste oppdatering. For å forebygge mulige misforståelser, opereres det i forskriften med energiutredning, ikke energiplan. Med dette vil vi gjøre oppmerksom på at utredningen skal peke på mulig alternativ energiutnyttelse og ikke detaljutrede konkrete tiltak. Dersom en har innspill til utredningen, kan følgende kontaktes: Alf Knutsen Ørskog Energi AS 70 27 35 00 alf.knutsen@orskog-energi.no Frode Helland Skodje Kommune 70 24 40 00 frode.helland@skodje.kommune.no 2. Forutsetninger for utredningsarbeidet I Skodje Kommune er det forholdsvis lav vekst i nyetablering av industri og boligbygging. På bakgrunn av dette er det ingen områder som nå i vesentlig grad peker seg ut for nærmere utredning. Infrastruktur for elektrisitet er godt utbygd for Skodje Kommune. Det er ingen områder i hvor det elektriske distribusjonsnettet har kapasitetsbegrensninger eller står foran større rehabiliteringer. Statistikk for energiforbruk av avfall, fossile- og biobrensel (blir heretter beskrevet som ikke elektrisitet ) er utarbeidet av Statistisk Sentralbyrå (SSB). SSB vurderer energitallene som gode nok til å benyttes i kommunale - 6
energiutredninger. Publiserte tall er fra 1991, 1995, 2000 og 2001. For å lage kurver for energibruken for alle årene mellom 1993 til 2003, er det brukt trendlinjer. Statistikk for det totale forbruket av elektrisitet fra 1993 2003 er fra den årlige NVE rapporteringen og kvaliteten på disse dataene er gode, men dataene er sum for konsesjonsområdet for Ørskog Energi dvs. Skodje-, Stordal- og Ørskog kommune, dataene for hver kommune er fremkommet ved en ca. prosentfordeling mellom kommunene. Det er kun for 2003 at forbruket blir fordelt på kommune. Dette medfører også at fordelingen mellom de ulike brukergruppene* kun finnes på kommunenivå for 2003. Kvaliteten på fordelingen på kundegrupper for 2003 er god, unntaket er mellom husholdning og primærnæringer (jordbruk) hvor dette normalt blir målt med en måler og kommer under gruppen hushold. Til temperaturkorrigering av forbruk er brukt dataprogrammet Winteko. I programmet ligger det en profil med normaltemperaturer for området. Vi legger inn målt temperatur og forbruk fortløpende, programmet foretar så en regresjonsanalyse over forbrukets temperaturavhengighet og gir ut temperaturkorrigert forbruk for analyseperioden. Vi arbeider for tiden med å forbedre modellen. Etter dagens lovgivning kan kommunen som reguleringsmyndighet i begrenset grad gi reguleringsbestemmelser som påbyr bestemte varmeløsninger for enkeltbygg eller utbyggingsområder. Unntak: Dersom det er gitt fjernvarmekonsesjon i et område, kan kommunen gjennom plan og bygningsloven pålegge tilknytningsplikt for nye bygg. I egenskap av tomteeier i utbyggingsområder kan kommunene i dag gi klare føringer om energiløsninger som vilkår for aktuelle utbyggere. Også gjennom utbyggingsavtaler kan slike løsninger fastsettes. I planlovutvalgets utkast til ny planlov foreslås at kommunene som planmyndighet gis hjemmel til å pålegge bestemte varmeløsninger. Ellers kan nevnes Eldirektivets artikkel 14 som stiller følgende krav:..når det planlegges utvidelse av distribusjonsnettet, skal alternativer til å forsterke elnettet utredes. Herunder skal energieffektiviserende løsninger og desentralisert produksjon vurderes. * Oppdelingen er: husholdninger, offentlig tjenesteytende sektor, privat tjenesteytende sektor, primærnæringer (jordog skogbruk), fritidsboliger, industri og bergverk. - 7
3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 3.1. Kort om kommunen Skodje kommune er ein middels stor kommune i Møre og Romsdal, med eit areal på ca. 124 kvadratkilometer. Kommunen ligg svært sentralt i Ålesundsregionen, og grensar til Ålesund i vest, Haram i nord, Vestnes i nord-aust, Ørskog i aust og Sykkylven i sør. Skodje kommune har 3558 innbyggjarar (pr. 01.01.2004), og har hatt ein jamn vekst dei siste åra. Skodje har ei ung befolkning, der omlag 60% av innbyggjarane er under 40 år. (kilde:www.skodje.kommune.no) - 8
Folkemengde 1990-2004. 4.000 Folkemengde 1990-2004 3.500 3.000 2.500 [antall] 2.000 1.500 1.000 500 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 [år] Befolkningsutvikling Skodje kommune. Kilde: SSB. Folketalet i Skodje kommune har fra 1990 til 2003 hatt en gjennomsnittelig vekst på 0,5 % pr. år. Bosetting 2002 Kommunen Fylket Landet Befolkning per km 2 30 16 14 Andel bosatt i tettbygde strøk. [%] 55 67 76 Kilde: SSB. Boforhold 2001 Kommunen Fylket Landet Andel bosatte i blokk/bygård. 1,0 4,5 12,8 Andel bosatte i bolig bygd etter 1961. 80,4 68 67 Kilde: SSB. Temperaturnormaler i perioden 1961-1990 Sted h.o.h. jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des år Skodje 26 0,6 0,8 2,3 4,5 9,2 11,9 13,1 13,3 10,2 7,6 3,3 1,4 6,5 Kilde: Metrologisk institutt (met.no) Nedbørsnormaler i perioden 1961 1990 Sted h.o.h. jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des år Skodje 26 151 133 135 106 73 78 102 122 212 207 190 211 1720 Kilde: Metrologisk institutt (met.no) - 9
3.2. Infrastruktur for energi I Skodje Kommune er elektrisitet den dominerende energibæreren til oppvarming av næringsbygg og boliger. I tillegg til elektrisitet er også olje og ved energibærere i kommunen, se statistikk vedlegg 1. Distribusjonsnettet for elektrisitet i Skodje kommune blir i normaldrift* forsynt fra Giskemo transformatorstasjon. Denne blir forsynt direkte fra sentralnettet fra en 200 m lang 132 kv kabel. Giskemo har også innmating fra produksjonen fra Tafjord og en 132 kv reserveforsyning fra Sunndalsøra. Leveringssikkerheten må sees som god. * Distribusjonsnettet i Skodje kommune kan også delvis forsynes fra Holen- og Alvestad-transformatorstasjon. Infrastruktur for elektrisitet er godt utbygd for Skodje Kommune. Nettet er generelt bra. Det er ingen kapasitetsproblemer i distribusjonsnettet pr. 2003. Investeringene med dagens prognose frem til 2015 vil bestå hovedsakelig av reinvesteringer og nye nettstasjoner med korte kabel/linje forbindelser for å dekke nyetableringer. Kartet som viser utbredelsen av høyspent distribusjonsnettet i kommunen. - 10
Statistikk for distribusjonsnettet i Skodje Kommune pr. 31.12.03: Nettstasjoner [antall] 113 Nettstasjoner ytelse [MVA] 20 Høyspent luftlinje distribusjonsnett [km] 61 Høyspent kabel distribusjonsnett [km] 16 Lavspent kabel distribusjon [km] 83 Lavspent luftlinje distribusjon [km] 171 Sluttkunder distribusjon [antall] 2.013 Tabell 1. Statistikk for distribusjonsnettet i Skodje kommune pr. 31.12.03. Feil og avbrottsstatistikken for Skodje Kommune 1999-2003 for leveringsavbrudd med varighet over 3 minutt, sammenliknet med fylket og landet: 1999 2000 2001 2002 2003 Gjennomsnitt ILE/levert energi ILE/levert energi ILE/levert energi ILE/levert energi ILE/levert energi ILE/levert energi [%] [%] [%] [%] [%] [%] VESTNES ENERGI AS 0,01 0,02 - - - 0,02 NORDVEST NETT AS - - 0,03 0,02 0,02 0,02 SUNNDAL ENERGI KF 0,02 0,02 0,03 0,04 0,03 0,03 NORDMØRE ENERGIVERK AS 0,05 0,02 0,02 0,03 0,03 0,03 TAFJORD KRAFTNETT AS 0,06 0,06 0,01 0,02 0,02 0,03 SVORKA ENERGIVERK AS 0,05 0,03 0,05 0,02 0,03 0,04 NESSET KRAFT AS 0,04 0,02 0,04 0,04 0,05 0,04 RAUMA ENERGI AS 0,04 0,03 0,04 0,03 0,07 0,04 ISTAD NETT AS 0,03 0,03 0,11 0,02 0,02 0,04 SANDØY ENERGI AS 0,07 0,06 0,02 0,04 0,06 0,05 NORDDAL ELVERK AS 0,06 0,04 0,07 0,04 0,07 0,05 SYKKYLVEN ENERGI AS 0,10 0,09 0,03 0,03 0,03 0,06 ØRSKOG ENERGI 0,06 0,14 0,05 0,01 0,02 0,06 TUSSA NETT AS 0,10 0,08 0,03 0,04 0,07 0,06 STRANDA ENERGIVERK AS 0,09 0,14 0,04 0,05 0,04 0,07 HARAM ENERGI AS 0,10 0,07 - - - 0,08 GISKE ENERGI AS 0,10 0,08 - - - 0,09 Tabell 2 viser leversikkerheten for alle everka i fylket. (I tabellen er det noen feil som vil bli rettet til neste utgave av energiutredningen) For fullstendige rapporter for leveringssikkerheten, se www.nve.no. - 11
3.3. Energibruk For tabeller, se vedlegg 1. 3.3.1 Elektrisitetsforbruk: Elektrisitetsforbruk (temperaturkorrigert) 50 45 40 35 30 [GWh] 25 20 15 10 5 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 [år] Temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk fra 1993 til 2003. Fordeling el.forbruk 30 25 20 [GWh] 15 1993 2003 10 5 0 Industri Handel og tjenester Jordbruk Hus-holdning Hytter og fri. hus Offentlig Tref. og kraf.ind. Fordeling elektrisitetsforbruk 2003. Husholdning og jordbruk blir normalt målt med en måler og kommer under gruppen hushold, dermed er dermed unøyaktigheter i disse to gruppene. - 12
3.3.2 Forbruk av ikke elektrisitet. Statistikk for energiforbruk av avfall, fossile- og biobrensel. Publiserte tall er fra 1991, 1995, 2000 og 2001. For å lage kurver for energibruken for alle årene mellom 1993 til 2003, er det brukt trendlinjer. Ikke elektrissitetsforbruk (temperaturkorrigert) 25 20 15 [GWh] 10 5 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 [år] Fordeling av "ikke el.forbruk" 12 10 [GWh] 8 6 4 1993 2003 2 0 Industri, bergverk Privat tjenesteyting Primær-næringer Hushold-ninger Offentlig tjenesteyting -2-13
3.3.3 Totalt forbruk av energi. Fordeling stasjonært energiforbruk 70 60 50 [GWh/år] 40 30 Ikke el. Elektrisitet 20 10 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003-14
3.4. Utbredelse av vannbåren varme Å kartlegge omfanget av vannbåren varme kan være interessant med hensyn til bruk av ulike energikilder og eventuell utbygging av fjernvarme. Tabellen viser oppvarmingssystemer for boligbebyggelsen: Boliger etter system for oppvarming, 2001 Boliger Ett system, elektriske ovner/varmekabler eller lignende 127 Ett system, radiator eller vannbåren varme i gulv 9 Ett system, ovn for fast brensel 41 Ett system, ovn for flytende brensel 12 Ett system, annet 1 To eller flere systemer, elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast brensel 694 To eller flere systemer, elektriske ovner/varmekabler samt ovner for flytende brensel 40 To eller flere systemer, elektriske ovner/varmekabler samt ovner for fast og flytende brensel 119 To eller flere systemer, radiatorer eller vannbåren varme i gulv og et eller flere andre systemer 47 To eller flere systemer, andre kombinasjoner 237 SUM 1.327 Totalt antall boliger med vannbåren varme 56 Antall boliger med vannbåren varme i prosent av det totale antallet 4 % Andel som har alternativ til elektrisk oppvarming 90 % Fra Folke- og boligtellingen 2001 (SSB) Utbredelsen av vannbåren varme i boligene er 4 % av det totale antallet. Det er 90 % som har alternativer til elektrisk oppvarming. For andre typer bygninger finnes ikke en tilsvarende kartlegging. En kan få et visst inntrykk av volumet av uprioritert overføring. Kommune fordelt kjelforbruk finnes kun for 2003, da var levert elektrisitet til kjeler 0,8 GWh, dette utgjør ca 2 % av elektrisitetsforbruket. 3.5. Lokal elektrisitetsproduksjon Gj. årsproduksjon [GWh/år] 0 SUM 0-15
4. Forventet utvikling av energibruk i kommunen Energiprognosene fram til år 2015 er på grunnlag av historiske forbrukstall og SSB sin befolkningsfremskrivning for kommunen (det er brukt prognose for middels nasjonal vekst, se vedlegg 1). 80 Prognose for totalt stasjonært energiforbruk 70 60 50 [GWh] 40 30 "Ikke elektrisitet" Elektrisitet 20 10 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 [år] 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Prognose for stasjonær energibruk i kommunen dersom gjennomsnittelig utvikling de siste 10 år fortsetter: Elektrisitet på 0,0 % pr. år. Avfall, fossile- og biobrensel (ikke elektrisitet) på 3,8 % pr år. Til sammen gir dette en økning for kommunen på 1,4 % pr år, se diagram. Bruken av energi og hvilke energibærere som velges påvirkes av ulike forhold. Her kan nevnes: energipriser, økonomi, befolkningsutvikling, holdninger strukturelle endringer i lokalt næringsliv, endring i type bebyggelse. - 16
5. Lokale energiressurser, alternative varmeløsninger og ENØK. 5.1 Lokale energiressurser Aktuelle områder for småkraft* Ut fra den forløpige kartleggingen fra NVE ser det ut til at ikke er potensial for mindre kraftverk i kommunen. I løpet av desember 2004 vil det fra NVE komme detaljkart for alle landets kommuner med hensyn på muligheter for småkraft*, se også www.nve.no. * Under betegnelsen små kraft kommer: Mikrokraftverk: - 100 kw Minikraftverk: 100 kw - 1000 kw Småkraftverk: 1000 kw - 10 000 kw Vindkraft Det er i kommunen antakelig ingen muligheter for elektrisitetsproduksjon fra vind. Havstrømmer: Kommunen har to sterke havstrømmer, Skodje strømmen og Dragsund strømmen. I dag er antakelig utbyggingskostnaden for store i forhold til prisen på elektrisk kraft. - 17
Varmepumper Varmepumpe luft til luft. Området har milde vintrer, se temperaturnormaler i perioden 1961 1990 i kapitel 3.1, og har dermed gode forhold for varmepumper. Spillvarme Området har ingen spillvarme fra industri som kan utnyttes til allmennyttige formål. 5.2 Alternative varmeløsninger I Skodje Kommune er det forholdsvis lav vekst av nyetablering av industri og boligbygging. På bakgrunn av dette er det dermed ingen områder som peker seg ut for nærmere utredning med hensyn til alternative varmeløsninger. 5.3 Energiøkonomisering I Skodje Kommune pågår en kontinuerlig prosses med å optimalisere energibruken i de kommunale bygg. Utvikling for offentlig sektor for Skodje, Stordal og Ørskog de siste 10 år viser et gjennomsnittelig stabilt forbruk. 5.4 Opplysning og bevisstgjøring med hensyn til energibruk. Det vises ellers til sammendraget og punktet om hensikten med utredningen. Ørskog Energi foretar en vurdering av opplysningene om energi- og effektforbruk ved nyetableringer og større utvidelser. 6. Forslag til videre arbeid og mål Ved nyetableringer og større rehabiliteringer bør alternative varmeløsninger utredes. Større fokus på gode energitekniske løsninger. I forbindelse med utredningsarbeidet er det en generell trend ved nybygging lite fokus på å få til gode energitekniske løsninger, noe som kan gi lavere totalkostnader over byggets levetid. Fortsatt satsing på energiøkonomisering i kommunen sine bygninger. Leveringssikkerheten i elektrisitetsnettet skal i gjennomsnitt være bedre enn fylkesgjennomsnittet. Tilgangen på energi og energiforsyning skal ikke være begrensende på bosetting og næringsutvikling. - 18
Vedlegg 1. Statistikk [år] [antall] [%] [antall] [%] [antall] [%] [antall] [%] [antall] [%] [antall] [%] 1990 3.355 3.355 3.355 3.355 3.355 3.355 1991 3.340-0,4 3.340-0,4 3.340-0,4 3.340-0,4 3.340-0,4 3.340-0,4 1992 3.338-0,1 3.338-0,1 3.338-0,1 3.338-0,1 3.338-0,1 3.338-0,1 1993 3.335-0,1 3.335-0,1 3.335-0,1 3.335-0,1 3.335-0,1 3.335-0,1 1994 3.348 0,4 3.348 0,4 3.348 0,4 3.348 0,4 3.348 0,4 3.348 0,4 1995 3.400 1,6 3.400 1,6 3.400 1,6 3.400 1,6 3.400 1,6 3.400 1,6 1996 3.428 0,8 3.428 0,8 3.428 0,8 3.428 0,8 3.428 0,8 3.428 0,8 1997 3.462 1,0 3.462 1,0 3.462 1,0 3.462 1,0 3.462 1,0 3.462 1,0 1998 3.505 1,2 3.505 1,2 3.505 1,2 3.505 1,2 3.505 1,2 3.505 1,2 1999 3.491-0,4 3.491-0,4 3.491-0,4 3.491-0,4 3.491-0,4 3.491-0,4 2000 3.513 0,6 3.513 0,6 3.513 0,6 3.513 0,6 3.513 0,6 3.513 0,6 2001 3.533 0,6 3.533 0,6 3.533 0,6 3.533 0,6 3.533 0,6 3.533 0,6 2002 3.570 1,0 3.570 1,0 3.570 1,0 3.570 1,0 3.570 1,0 3.570 1,0 2003 3.590 0,6 3.590 0,6 3.590 0,6 3.590 0,6 3.590 0,6 3.590 0,6 2004 3.597 0,2 3.608 0,5 3.616 0,7 3.597 0,2 3.625 1,0 3.623 0,9 2005 3.609 0,3 3.621 0,4 3.637 0,6 3.598 0,0 3.635 0,3 3.636 0,4 2006 3.620 0,3 3.639 0,5 3.659 0,6 3.613 0,4 3.666 0,9 3.660 0,7 2007 3.625 0,1 3.654 0,4 3.685 0,7 3.622 0,2 3.685 0,5 3.684 0,7 2008 3.630 0,1 3.669 0,4 3.711 0,7 3.630 0,2 3.704 0,5 3.708 0,7 2009 3.634 0,1 3.684 0,4 3.737 0,7 3.639 0,2 3.722 0,5 3.732 0,6 2010 3.639 0,1 3.699 0,4 3.763 0,7 3.647 0,2 3.741 0,5 3.756 0,6 2011 3.649 0,3 3.719 0,5 3.792 0,8 3.664 0,5 3.765 0,7 3.786 0,8 2012 3.659 0,3 3.738 0,5 3.820 0,8 3.680 0,5 3.790 0,6 3.816 0,8 2013 3.668 0,3 3.758 0,5 3.849 0,7 3.697 0,5 3.814 0,6 3.846 0,8 2014 3.678 0,3 3.777 0,5 3.877 0,7 3.713 0,4 3.839 0,6 3.876 0,8 2015 3.688 0,3 3.797 0,5 3.906 0,7 3.730 0,4 3.863 0,6 3.906 0,8 2016 3.697 0,3 3.820 0,6 3.940 0,9 3.749 0,5 3.890 0,7 3.940 0,9 2017 3.707 0,3 3.842 0,6 3.974 0,9 3.767 0,5 3.916 0,7 3.975 0,9 2018 3.716 0,3 3.865 0,6 4.008 0,9 3.786 0,5 3.943 0,7 4.009 0,9 2019 3.726 0,3 3.887 0,6 4.042 0,8 3.804 0,5 3.969 0,7 4.044 0,9 2020 3.735 0,3 3.910 0,6 4.076 0,8 3.823 0,5 3.996 0,7 4.078 0,9 Kilde SSB BEFOLKNINGSUTVIKLING SKODJE Lav nasjonal vekst Middels nasjonal vekst Høy nasjonal vekst Lav mobilitet Høy mobilitet Ingen flytting - 19
Forbruk av ikke elektrisitet 1529 Skodje Sum Industri, bergverk Privat tjenesteyting Primærnæringer Husholdninger Offentlig tjenesteyting Produksjon fjernvarme [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] I alt 10 3 1 0 5 0 - Kull, kullkoks, petrolkoks 0 - - - - - - Ved, treavfall, avlut. 4 0 0-4 - - Gass 1 1 - - 0 - - Bensin, parafin 1-0 0 1 0 - Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdest 4 2 1 0 1 0 - Tungolje, spillolje 0-0 - - 0 - Avfall 0 - - - - - - I alt 14 5 2 0 7 0 - Kull, kullkoks, petrolkoks 0 - - - - - - Ved, treavfall, avlut. 6 0 0-6 - - Gass 3 3 0-0 - - Bensin, parafin 1-0 0 1 0 - Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdest 4 2 1 0 0 0 - Tungolje, spillolje 0-0 - - - - Avfall 0 - - - - - - I alt 21 12 1 0 9 0 - Kull, kullkoks, petrolkoks 0 - - - - - - Ved, treavfall, avlut. 15 7 0-8 - - Gass 2 2 0-0 - - Bensin, parafin 1 0 0-1 0 - Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdest 4 3 1 0 0 0 - Tungolje, spillolje 0 - - - - - - Avfall 0 - - - - - - I alt 19 8 1 0 9 0 - Kull, kullkoks, petrolkoks 0 - - - - - - Ved, treavfall, avlut. 14 6 0-8 - - Gass 0 0 0-0 - - Bensin, parafin 1 0 0-1 0 - Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdest 4 2 1 0 0 0 - Tungolje, spillolje 0 - - - - - - Avfall 0 - - - - - - Forbruket er ikke temperaturkorrigert. Verdiene for elektrisitet 1993 2002 er kun en prosentvis fordeling, se også kap. 2. - 20
Vedlegg 2. Kort om aktuelle teknologier Elektrisk energi vann MW. Elektrisk energi er omdannet energi fra kilder som vann, kjernekraft, varme og gass. I Norge er det vann som anvendes gjennom vannkraftverk. Den elektriske energien overføres til forbruker via et elektrisitets nett. Bolig, næringsbygg og annen infrastruktur er avhengig av elektrisk strøm til belysning og apparater som støvsuger, komfyr, tv, video, pc etc. Til oppvarming av boliger og næringsbygg brukes hovedsakelig også elektrisitet som energikilde, som er et særpreg i Norge i forhold til land i Europa. Mini og mikrokraftverk er små vannkraftverk som har blitt populære de siste årene. De største vannkraftutbyggingene foregikk i årene fra 1960 til 1985. Figur viser hvordan veksten i produksjonskapasiteten har flatet ut etter 1990. Fra 1970 til 1985 ble det i gjennomsnitt installert 715 MW hvert år. Til sammenligning ble det i 1997 kun installert 38 Figur. Installert effekt for kraftproduksjon. MW Kilde: SSB. - 21
Ved normalår med nedbør og med et rimelig høyt forbruk av strøm forbrukes mer elektrisk energi enn vi kan produsere, og det er ikke politisk stemning pr. i dag for å bygge ut nye vannkraftverk. Fordeler: Allerede etablert en infrastruktur. God erfaring. Kostnadseffektiv metode. Med hensyn til utslipp av miljøhemmende gasser er dette en meget god løsning. Ulemper: Infrastrukturen krever arealmessig stor plass. Elektrisitet er en knapphetsfaktor i Norge. Bioenergi Denne energien produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og er mer energieffektiv enn tradisjonell ved. Eksempel på produksjon, distribusjon og bruk: Avfallsforbrenning blir brukt til oppvarming av vann som igjen distribueres til boliger og næringsbygg gjennom et eget nett. Dess lengre avstanden er, dess dyrere blir det. En enkel pelletskamin produserer varme på stedet i en bolig, hvor varmedistribusjonen er luftbåren. En pellets fyrkjel, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anlegg i et næringsbygg. - 22
Fordeler: Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket. Mange boliger har kaminer/peiser som kan utnytte bioenergi og være et alternativ til elektrisitet i perioder hvor prisene er høye, og det er lite vann i magasinene. Kan bli konkurransedyktig med økte priser, skatter og avgifter på elektrisitet. Ulemper: Større bioenergianlegg med overføringsnett er kostbart. Produksjon av foredlet bioenergi har ingen opparbeidet verdikjede, og har i dag en for høy kostnad ved etablering av mindre produksjonsanlegg (inkludert boliger). Kan være en miljøbelastning i nærmiljøet. Mangel på langsiktige avfallskontrakter til priser som sikrer tilfredsstillende grunnlast og en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag. Problemer med god fysisk lokalisering av forbrenningsanlegget i forhold til anleggets varmekunder. Høye investeringskostnader og mangel på risikovillig kapital for toppfinansiering. - 23
Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. (Sjø er optimal). Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. Figur 4 Prinsipp for varmepumpe. Figur 4 viser prinsippet for varmepumpen. Varmepumpen fungerer best ved at varmekilden har stabil og relativ høy temperatur (til mer energi kan den gi fra seg), slik som sjøvann og berggrunn. Pumpen installeres som oftest hos forbruker, og kan også overføre varmen til vannbåren installasjon, gjerne gjennom et sentralt anlegg i en større installasjon eller små mindre lokale anlegg. Fordeler: Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket og som har blitt et populært alternativ de siste 10 årene. Lave driftskostnader. Miljømessig et godt alternativ. Ulemper: Høye investeringskostnader. Kan også være høye drifts- og vedlikeholdskostnader. - 24
Petroleumsprodukter Fordeler: Et alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket. Lave driftskostnader. Ulemper: Representerer en lokal forurensning. Ikke fornybar energikilde. En miljømessig belastning (CO 2 og andre stoffer). Spillvarme Under produksjonen til industribedrifter blir det ofte sluppet ut spillvarme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre formål. Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygninger eller optimalisering av industriprosessen. Fordeler: Utnytter allerede produsert energi. Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander og høy temperatur på spillvarmen. Ulemper: Stopp i varmeleveransen ved brudd i produksjonen hos industrien. Ved lange overføringsavstander er det ikke lønnsomt. Studier (1) angir at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langt lavere enn potensielt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare 0,15 TWh kunne realiseres. - 25
Solenergi Utnyttelse av varmen fra sola til: o Elektrisitetsproduksjon. o Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. o Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem. Figur 5. Solcellepaneler Fordeler: o En evigvarende energikilde. o Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder er ikke lett tilgjengelig som vanlig elektrisitet som på hytter og fritidshus. Ulemper: o Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning. Naturgass Gass er en ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen og overføres via gassrør til deponier via ilandføringssteder. Gassen kan fordeles til forbruker via en utbygd infrastruktur eller via tankbil. Gassen forbrennes på stedet og produserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbårent distribusjonssystem. Gass kan også selvfølgelig være kilden til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. Fordeler: o Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander. Det er derfor naturlig å distribuere gassen allerede ved ilandføringsstedet. o For Norge har store reserver som kan utnyttes innenlands Ulemper: o Ikke fornybar energikilde. o Økonomi avhengig av lengde på nødvendig røyrdistribusjon. o En miljømessig belastning. (CO 2 - utslipp) - 26
Vindkraft Vind er en energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Vindkraftverk må plasseres på steder som gir stabil energi, og hvor det ligger til rette for å koble seg til annen elektrisitetsoverføring. Fordeler: o Fornybar energikilde. Ulemper: o Gir et inngrep i landskapet estetisk innvirkning. o Høyere produksjonskostnad enn elektrisitet i dag, men økning i prisene i et knapt marked og høyere avgifter kan endre på dette. Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å: o Redusere energiforbruket. o Benytte alternativ energi til oppvarming. o Tar vare på miljøet. Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre land har denne energien vært billig og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor. Ved å endre holdningen til bruk av elektrisitet, kan dette totalt representere en solid reduksjon av energiforbruk. Dette spesielt også ved oppføring av nye bygninger. - 27
Dette er tiltak, som for eksempel: o Reduksjon av innetemperatur i bygninger. o Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. o Bygge om bygninger til energieffektive løsninger. o Reduksjon av temperatur på varmtvann. o Bruk av lavenergipærer. o Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. o Etc. Forskning (1) viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å markedsføre energieffektive løsninger. Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energiforbruket og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i samme komfort, men ved mindre bruk av strøm. Fordeler: o Reduserer elektrisitetsforbruket. Ulemper: o Generelt dyre løsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger. Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene som nevnt i del 1 i dette kapitlet kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse kan også representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, noe som er populært i Europa. Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene, og det viser seg ofte at hvis en skal velge annerledes, må det være ikke bare kostnadsbesparende, men det må også føles enkelt og praktisk. - 28
Vedlegg 4. Kilder. 1. Varmestudien 2003, ENOVA 2. Statistisk Sentralbyrå sine databaser. (www.ssb.no) 3. Veileder for lokale energiutredninger, NVE 4. REN kraftsystemutredning 5. Innlegg ENOVA konferansen, Eli Arnstad 6. Plan- og bygningsloven 7. Plan- og bygningsloven, utkast og høring. 8. Varmepumper for oppvarming og klimaavkjøing av bygninger, Sintef, Stene 1998. 9. Temehefte Varmekilder for varmepumper, Sintef, Stene 2000. 10. Stortingsmelding 37, 2001, Om kraftbalansen og tørrår 11. Nye fornybare energikilder, Norsk forskningsråd, NVE 2001 12. Veiledning i samfunnsøkonomiske analyser, Finansdepartementet 2000. 13. Energi i kommunene, NVE 2000. 14. Planbok, Sintef 15. Mal fra REN (Rasjonal Elektrisk Nettvirksomhet) 2003. 16. Avbruddsstatistikk 2003 17. Statistikk over avbrudd i leveringen av elektrisk energi til sluttbrukere i Norge, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE 6-2004) - 29