Forsidefoto: Thomas Vinje Øijord/Scanpix < SEKSJON HELSE OG SOSIAL www.fagbladet.no Når jobben er gjort og hjelperne trenger hjelp SIDE 8 12 Nr. 11-2011 < For medlemmer i Fagforbundet Barnepleie på høgt nivå SIDE 30 Rusmisbrukere kastes ut SIDE 16
Helse og sosial Innhold Ein god sirkel Dei har tilbod om kompetanseheving. Og dei grip han. B arne p leiar ane i Stav ang er b lir v e rdsett, og sjukehuset har ikkje problem med å rekruttere nye. Samisk i flere generasjoner Både skolebarna og de eldre i Karasjok får hjelp til å knytte bånd til en svunnen tid og til sin samiske identitet. Utenfor sykehjemmet står det en lavvo som er i flittig bruk. Blir en bedre leder Når du kjenner deg selv uten å dømme, kan du finne fram til det beste og innerste i deg, og møte mennesker på en ny måte, mener sykepleier Monica Höchtl. 2 < Fagbladet 11/2011 30 20 32 Foto: Karin E. Svendsen 36 40 Livsglede på sykehjem etter Lotte-modellen For å gjøre norske sykehjem til arenaer for livsglede og trivsel, må de ansatte få tid til å prioritere andre ting enn endeløs rapportskriving, admini - strasjon og møter, skriver fokusforfatter Harry Kleppa. ISSN 0809-9251 8 TEMA: Når hjelperne trenger hjelp 14 Den røde tråden 16 Vil slakte katt- og kaninidyll 20 PORTRETTET: Klassereisen 27 42 HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Livet på sandgrunn 50 Revolusjon i cubansk arbeidsliv FASTE SPALTER 4 Siden sist 4 Jans hjørne 24 Bare spør 28 Aktuelt 40 FOKUS: Med hjartet på rette staden 42 Seksjonslederen 53 Debatt 56 Gjesteskribent: Mohammed Omer 60 Oss 62 Kryssord 63 Sudoku og Quiz 65 Tilbakeblikk og Petit 66 ETTER JOBB: Hopper i havet uten vann 68 EN AV OSS: Mortens gode hjelper Jobber med sterke inntrykk Ambulansearbeidere og brannpersonell blir utsatt for sterkt psykisk stress.derfor har de gjennomarbeidede og omfattende systemer som hjelper dem til å bearbeide inntrykkene. Foto: Werner Juvik Tar kampene Norske Eva Joly dro til Frankrike som au pair i tenårene. Nå stiller korrupsjonsjegeren, superstjernen, miljøaktivisten og medieyndlingen som presidentkandidat i Frankrike ved valget til våren. Slutt på idyllen På Sjøstrand omsorgssenter har 30 eldre rusmisbrukere funnet roen. De fleste er over 60 år og har bodd der i mer enn ti år. Nå vil Oslo kommune kutte hjemmet deres fra budsjettet. Foto: Nikolai Jakobsen 8 16 Foto: Thomas Winje Øijord/Scanpix
Når livet setter sterke spor De færreste av oss går gjennom livet uten smertelige erfaringer. Med egen eller andres sykdom. Med venners eller familie - medlemmers død. Den som mister en gammel mor eller far, kan ofte finne en slags trøst i at dette er livets gang. Den som mister et barn, kommer kanskje aldri over det. Det gjør kanskje heller ikke kvinnen som ble voldtatt og truet på livet, eller barnet som ble seksuelt misbrukt. Noen av flyktningene som kommer til Norge har erfaringer så grusomme at de ikke orker å snakke om dem. De vil bare glemme. Selv de som etter traumatiske hendelser klarer å kare seg tilbake til et noenlunde normalt liv, kan i årevis slite med angst og uro dersom de ikke får hjelp til å bearbeide opplevelsene. De kan få problemer med konsentrasjonen, med å stole på andre mennesker, med å glede seg over livet. Når 30 av landets kommuner nå melder at de etter tragedien 22. juli ikke har hatt god nok beredskap og ressurser til å følge opp overlevende og pårørende, er det derfor ekstremt alvorlig. For noen er dramatiske hendelser og krisesituasjoner en del av jobben. Ansatte i brann- og redningstjenesten, og mange «Respekten og omtanken fra omgivelsene hjalp dem til å bearbeide de sterke opplevelsene.» i helsevesenet, er blant dem. De er profesjonelle. De har trening i å holde hodet kaldt i kritiske situasjoner. Men selv om de holder følelsene i sjakk når det hele står på, vet de også hvordan det kan føles når oppdraget er utført. Noen av dem hadde kanskje ikke orket å fortsette i yrket sitt om de ikke hadde fått hjelp til å bearbeide det de har vært med på. I dagene etter 22. juli fikk brannfolk, ambulansepersonell og politi blomster og applaus fra folk på gata som takk for sin innsats. Flere av dem ga i ettertid uttrykk for at respekten og omtanken fra omgivelsene også hjalp dem til å bearbeide de sterke opplevelsene. Det er her vi kommer inn, vi som ikke er eksperter i krisepsykiatri og debriefing. Vi kan ikke erstatte fagfolkene, men vi kan være familie, venner og kolleger som trøster, oppmuntrer eller tier sammen med den som har opplevd noe som er umulig å mestre alene. Eller lytter til den som har behov for å fortelle. Kanskje om og om igjen. Ansvarlig redaktør Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Tegning: Vidar Eriksen Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40 KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2011: 324.523 Fagbladet 11/2011 < 3
Siden sist Stoppet anbud på trikk og bane Konkurranseutsetting av trikk og t-bane i Oslo er avblåst. Den nye miljø- og samferdselsbyråden, Ola Elvestuen (Venstre), stopper planen. Det siste avtroppende byråd for miljø og samferdsel i Oslo kommune, Jøran Kallmyr (Frp), gjorde, var å sette i gang forberedelser for å få trikk og t-bane ut på anbud. Men allerede andre dag i stolen erklærte Elvestuen at anbudsutsetting av trikk og bane ikke ville bli gjennomført, opplyser ABC Nyheter. Han oppgir som grunn at det nåværende systemet går godt og at det har vært gjennom store endringer, der de sporveisansatte har måttet strekke seg langt. Det ville være feil å begynne med et nytt regime nå, sier han til ABC Nyheter. Enig i oppsplitting I dag består det gamle Oslo sporveier av et konglomerat av selskaper som bestiller av hverandre. Rapporter fastslår at denne måten å drifte koster 55 millioner kroner ekstra. Elvestuen har det ikke like travelt med oppsplitting som Kallmyr, men han avviser det ikke. Kallmyr ville skille ut ytterligere før nyttår. Elvestuen opplyser at han vil gå inn i diskusjon om dette de nærmeste ukene. Oslo Sporveiers arbeiderforening har jobbet iherdig mot planene til Jøran Kallmyr. Nylig ANBUD STOPPET: Rune Aasen, leder i Oslo Sporveiers arbeiderforening, håper samferdselsbyråd Ola Elvestuen stopper ytterligere oppsplitting og anbudsrunder. sendte foreningens leder, Rune Aasen, en takkemelding til Ola Elvestuen. Dette er kjempepositive signaler fra byråden. Vi håper at han også stopper ytterligere oppsplitting av selskapet når han får sett nærmere på fakta, sier Rune Aasen i Fagforbundet. Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: Ola Tømmerås Best for helsa Retten til hel og fast stilling er en viktig kamp Fagforbundet og LO fører for medlemmene sine. Debatten om mer jobbing i helgene går i aviser og i sosiale medier. I media sporet debatten dessverre av, nesten før den var i gang. Verken LO eller Fagforbundet ønsker at de medlemmene som jobber ubekvemme vakter skal få det verre på jobben. Noen prøver å framstille det sånn. Vi er mange, inkludert meg selv, som har mange års erfaring med turnus- og skiftarbeid. Vi vet hvor tungt det kan være å gå på jobb på søndager og andre helligdager når andre har fri. Eller at du «alltid» skal jobbe om kvelden når du egentlig har lyst å gå på kino med venner, gå på kurs eller bare være sammen med familien din. Skift- og turnusarbeidere er også mer utsatt for helseplager som kreft, hjerte- og karsykdommer, forplantningsskader og depresjoner. De lever kortere og holder gjennomsnittlig ikke lenger enn til de er ca. 56 år (i Oslo 53 år) i arbeidslivet. Innenfor helse og omsorg har vi mange arbeidsplasser som har det samme personalbehovet 24 timer i døgnet, sju dager i uka og 365 dager i året. Fram til arbeidstidsforkortelsen i Vi vet hvor tungt det kan være å gå på jobb på søndager og andre helligdager når andre har fri. 1987, hadde de fleste i sektoren enten hele eller halve stillinger, og det normale var å jobbe annenhver helg. Kortere arbeidstid ble tatt ut i mindre helgejobbing og førte til at turnusene ikke lenger gikk opp. Hullene som oppsto, ble fylt av vikarer og senere fast ansatte i diverse små stillingsprosenter. Vi fikk etter hvert noen ansatte med fast, hel stilling og jobb hver tredje eller hver femte helg, mens andre ansatte i små stillingsbrøker måtte jakte på hver ledige vakt for å sikre månedslønnen. Det er dette vi må gjøre noe med; alle ansatte må få mulighet til å jobbe full tid, være fast ansatt og ha forutsigbarhet i lønn, arbeid og fritid. For å få dette til, må grunnbemanningen økes. Tillegget for ubekvem arbeidstid må heves, og det må ansettes faste vikarer. De ansattes kunnskap og ønsker må tas med i turnusplanleggingen, og belastningen med helgejobbing må deles likt. I dag jobber de med små stillinger mest helg. Det kan også hende det betyr to til fire arbeidshelger mer i året for noen. Forutsigbar, fast og hel stilling er best for helsa. Jan Davidsen, forbundsleder 4 < Fagbladet 11/2011
Korrupsjon rulles opp i flere busselskaper Nye dokumenter retter mistanke om langt mer korrupsjon enn det som hittil er rullet opp i Unibuss ledelse. Foto: Scanpix I oktober kom antall siktede i forbindelse med opprulling av korrupsjon i Oslo kommunes bussselskap Unibuss, opp i åtte personer. Tidligere teknisk sjef og tidligere salgssjef er siktet for å ha mottatt henholdsvis 3,1 og 1,1 millioner kroner fra den tyske bussprodusenten MAN, mens administrerende direktør skal ha fått pusset opp huset for 650.000. Unibuss fikk svi. Ruter kastet dem ut av anbudskonkurransen for Oslo Vest. Et anbud verdt 1,8 milliarder kroner. Ansatte frykter for sine jobber. Ruller opp mer Samtidig kunne Fagbladet avsløre at teknisk sjef i Unibuss også mottok 1,3 millioner kroner allerede i 2002, mens han var ansatt i Norgesbuss. Dette viser kvitteringer fra MANs hovedkontor i München, som Fagbladet har fått tilgang til. Dagene etter offentliggjøres forklaringen til MANs korrupsjonsdømte selger. Han opplyser at de betalte millioner for å få fikset spesifikasjonene i anbudene. Detaljer blir lagt inn slik at bare MAN kan levere. Kravspesifikasjonene er det Ruter selv som utarbeider. Også kravene i pågående anbud for Oslo Vest er som skreddersydd for MAN. Nylig satte Ruter i gang granskning av seg selv. Meningsløs utestengning Det er helt meningsløst å straffe bare Unibuss, mener leder av Oslo sporveiers arbeiderforening, Rune Aasen. Han understreker at de ikke ønsker å ute - stenge noen av selskapene. De ansatte i disse selskapene SKANDALEN RULLER VIDERE: Unibuss er allerede straffet ved å bli utestengt fra anbud, men etter nye dokumenter å dømme er selskapet kun en del av korrupsjonsskandalen. leverer en ærlig og solid tjeneste, og det er dem Ruter rammer med utestenging, påpeker han. Følg saken på fagbladet.no Tekst: OLA TØMMERÅS Ambassadører i Fagforbundet ENGASJERTE: Fagforbundets Palestina-ambassadører fra hele landet samlet i Oslo. 25 brennende sjeler fra hele landet var samlet i Fagforbundet 18. oktober. Som nyutnevnte Palestina-ambassadører har de påtatt seg et spesielt ansvar for å skape engasjement om Palestinaspørsmålet i fylker og lokallag. Noen av ambassadørene har jobbet med Palestina-spørsmål i mange år og kjenner områdene godt etter flere besøk der. Andre har et nytent engasjement. Alle ambassadørene vil i tida før neste landsmøte reise til de palestinske områdene for at de best mulig skal kunne formidle første - inntrykk til medlemmer over hele landet. Ambassadørkorpset inngår i det allerede veletablerte Palestinasamarbeidet mellom Fagforbundet og Norsk Folkehjelp. SHJ Foto: Anders Hamre Sveen Bidro med over en halv million Fagforbundet ga over en halv million kroner til årets tvaksjon. Forbundsstyret ga 209.000 kroner, og i tillegg strømmet det inn penger fra både fylker og fagforeninger. Til sammen er det registrert bidrag på 516.757 kroner. Det betyr at forbundet har bidratt med penger som gjør at et areal like stort som Troms fylke vil bli ryddet for klasebomber og miner. PF Fagbladet 11/2011 < 5
Siden sist Fusa fikk arbeidsmiljøpris Isbading, zumbadans og polonese på sykehjemmet er bare noen av aktivitetene de ansatte i Fusa kommune har satt i gang i år. Arbeidsmiljøsatsingen Fusa i farten har økt aktivitetsnivået betraktelig blant de ansatte. Fusa i farten har nå også gjort at kommunen nylig innkasserte Arbeidsmiljøprisen for Hordaland. Prisen deles ut av KS, Fagforbundet og Utdanningsforbundet i fylket. Fagbladet skrev om Fusa i farten i nr. 4/2011. Du finner reportasjen på www.fagbladet.no SHJ Foto: Eivind Senneset Foto: Per Flakstad VISTE SEG FRAM: Alicia Altier og Ramona Braanen markerte verneombudenes dag på Rikshospitalet sammen med sykepleierne Anne Gro Valla, Elisabeth Johansen og Anne Lise Jæger. Godt synlige verneombud I slutten av oktober markerte verneombudene ved Oslo Universitetssykehus seg. Verneombudenes dag er noe helt nytt, men Alicia Altier og Ramona Braanen håper markeringen av en viktig gruppe tillitsvalgte kan bli en årlig tradisjon. Vi ønsker å vise oss fram for de ansatte som har valgt oss, og samtidig minne dem på at de kan bruke oss i arbeidet med å forme sitt eget arbeidsmiljø, sier Altier og Braanen. Med rundt 20.000 ansatte har Oslo universitetssykehus mange verneombud på ulike nivåer. Sammen med verneombudene andre tillitsvalgte skal de bidra til at alle skal ha en trygg og god arbeidsplass. PF Byrådet i Oslo ønsker et uryddig arbeidsliv Jan Davidsen er overrasket over at Oslo kommune vil gjøre hovedstaden til en forsøksby med flere midlertidig ansatte bare måneder etter Adecco-skandalen med massive brudd på arbeidsmiljø - loven. Byrådet i Oslo vil ifølge Dagsavisen søke staten om en prøveordning for mer bruk av midlertidige ansettelser. Problemene med et stadig mer uryddig arbeidsliv er at det er en ønsket politikk fra byrådet, sier Fagforbundets leder, Jan Davidsen til Dagsavisen. Dette er et oppsiktsvekkende forsøk på å svekke arbeidsmiljølovens bestem - melser, sier Roy Pedersen, leder i LO i Oslo. Finansbyråd i Oslo, Kristin Vinje (H), mener flere midlertidige ansettelser vil gjøre det lettere for dem som står utenfor arbeidslivet å komme i jobb. Det senker terskelen for å ansette, og en rekke folk som står utenfor arbeidslivet burde få sjansen til å prøve seg, sier Vinje til Dagsavisen. Det er ikke bevist i noe land at flere midlertidige gjør at flere får jobb. Snarere tvert imot. Ledigheten er størst der det brukes mest midlertidig arbeidskraft, sier Roy Pedersen. Noe av det vi er mest stolt av i Norge, er et arbeidsliv med stor sosial ro og forutsigbarhet. Det vil forsvinne om Oslo-byrådets politikk blir gjennom - ført, sier Jan Davidsen. PF 6 < Fagbladet 11/2011
Retten til heltid er en viktig kvinnekamp Vår visjon er et normalisert arbeidsliv, også for kvinner i helsesektoren, sier Jan Davidsen og Gerd Kristiansen. Utspillet om at deltidsansattes rett til å utvide stillingene sine går foran heltidsansattes hevd på å jobbe hver tredje helg, er blitt livlig diskutert den siste tida. Viktig å se helheten Her har arbeidsgiverne i kommunesektoren og KS fått en gyllen mulighet til å sette seg ned og se på innretningen og organi - seringen av arbeidet. Og det eneste de har svart er at de ansatte må jobbe flere helger, sier LOs nestleder Gerd Kristiansen. Jan Davidsen understreker at dette dreier seg om mye mer enn helgejobbing. Det handler om retten til hele og faste stillinger, og hvordan kommunesektoren og sykehusforetakene skal organisere arbeidet for å gi sine ansatte samme forutsigbarhet og trygghet som i andre deler av arbeidslivet. Dette vil også gi bedre kvalitet på de offentlige tjenestene, sier han. Det er hele og faste stillinger som skal være det normale. Ansatte med spesielle behov, må ha mulighet for å få et tilrettelagt opplegg. I dag er jo situasjonen nærmest motsatt, sier Davidsen. Dele belastningen Helsesektoren krever ansatte på jobb 24 timer i døgnet hele året. Det betyr at noen må jobbe på ubekvemme tider. Men det går an å fordele denne belastningen jevnere enn i dag, blant annet gjennom å øke grunnbemanningen ved å gi hele og faste stillinger til vikarer og ansatte i små brøkstillinger, sier Davidsen. På jakt etter flere medlemmer Ingar Hansen har startet den årlige høstjakta etter flere medlemmer. Fagforbunds - ukene brukes til bevisstgjøring av ansatte, både i offentlige og private virksomheter. Vi har valgt å bruke ukene på bedriftsbesøk, der vi vet at vi kan rekruttere medlemmer, forklarer Ingar Hansen. Han jobber som instruktør ved LIKESTILLING: Gerd Kristiansen og Jan Davidsen ønsker et normalisert arbeidsliv også for kvinner i pleie- og omsorgsyrker. Drammensbadet, hvor han også er tillitsvalgt for de ansatte. Samtidig er han leder i Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk i Drammen. Over hele landet sørget fagforeninger for kreative aktiviteter både for medlemmer og brukere. Se noen av aktivitetene under fagforbundsukene 31. oktober 11. november på www.fagbladet.no MG Det kan bety at noen må jobbe noen flere helger enn i dag, men det betyr ikke at alle ansatte skal jobbe annenhver helg, sier Davidsen. I tillegg må det bli mer attraktivt å være på jobb når andre har fri. Tilleggene i kommunal sektor er veldig lave sammenliknet med andre og mer mannsdominerte deler av arbeidslivet, mener Jan Davidsen og Gerd Kristiansen. Tekst og foto: PER FLAKSTAD REKRUTTERING: Ingar Hansen i Fagforbundet Drammen markerte starten på Fagforbundsukene ved å spre informasjon på sin egen arbeidsplass; Drammensbadet. Foto: Martine Grymyr < SPÅR FÆRRE OG STØRRE DANSKE FORBUND Fallende medlemstall vil tvinge fram en rekke sammenslåinger av danske forbund, spår to forskere. I dag består dansk LO av 18 forbund. Om ti år er antallet sannsynligvis krympet til ti, mener de. < GJENNOMGÅR HELSESEKTOREN Helsedirektoratet skal gjennomgå helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli. Rapporten skal være klar 9. mars. Både spesialist- og kommunehelsetjenestens roller og ansvar blir gjenstand for gjennomgangen. < NYTT ARBEIDER - MUSEUM I OSLO Oslo Bymuseum skal samle arbeiderbevegelsens historie i et arbeidermuseum i samarbeid med Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Sagene bydel og Teknisk museum. Kulturdeparte - mentet har bevilget 2,5 millioner kroner til prosjektet. < DÅRLIGE RUTINER Lørenskog kommune får kritikk av Nedre Romerike distriktsrevisjon for å ha for dårlige rutiner for å sikre vikarers lønns- og arbeidsvilkår. Rap - porten slår blant annet fast at det er «uheldig» at Lørenskog kommune har benyttet to vikarbyråer uten avtale. < MINDRE TELEFON MER SOSIALE MEDIER Norske mobilbrukere snakker mindre i telefon og sender færre sms-meldinger enn tidligere. Sosiale medier overtar, viser rapporten «Det norske ekommarkedet 2011», fra Post- og teletilsynet. Fagbladet 11/2011 < 7
Sverre Aae tror ikke han hadde kjørt ambulanse i dag uten kollegastøtte fra blant annet Thor Sundby, leder i ambulansetjenesten i Oslo. Tekst og foto: PER FLAKSTAD NÅR HJELPERNE TRENGER Ansiktene. Det er dem jeg husker best. De tomme blikkene som ser rett gjennom meg.» Paramedic Sverre Aae Sverre Aae er på utfartsbrygga til Utøya 22. juli. Sammen med makkeren sin og en anestesilege møtes han av et kaos av ungdom som kommer svømmende og som blir hentet opp av vannet av båter som går i skytteltrafikk. Senere på kvelden arbeider han der døde og de hardest skadde blir fraktet til land. Helikoptre i lufta. Politibiler, brannbiler og ambulanser. Politifolk, helsepersonell, dykkere fra brannvesenet og sivilforsvaret. Sverre opplever det hele som surrealistisk og som en krigsskueplass. I slike situasjoner er det fort gjort å ta fram litt av det du bærer med deg i «ryggsekken». Spedbarnsdød verst I Sverre Aaes mentale ryggsekk fantes det ikke noe så ekstremt som Utøya fredag 22. juli. Men etter drøyt 30 år som ambulansearbeider bærer du med deg mange sterke følelsesmessige opplevelser. Det verste trenger ikke å være det mest drama - tiske. Spedbarnsdød er det vanske ligste som seksjonsleder ved ambulansestasjonen på Bærum sykehus og paramedic Sverre Aae kan oppleve på jobb. 8 < Fagbladet 11/2011
TEMA: ETTER KRISE Tilhørighet og troverdighet Det er mange fordeler med en kollega basert krisehjelp, sier professor Lars Mehlum. I mange tilfeller har den eller de som er rammet av en sterkt belastende hendelse i jobbsam menheng bedre av hjelp innenfor arbeidsfellesskapet enn i et behandlingsopplegg utenfor. I en bedriftsintern setting kan det være lettere å unngå å sykeliggjøre det som er normale reaksjoner på unormale hendelser, sier han. Kolleger, som skoleres for å drive emosjonell første hjelp og krisehåndtering, er viktige støttespillere fordi de ofte kjenner godt til belastningene og påkjenningene som den som trenger hjelp har vært utsatt for. De kan gi presise og relevante tilbakemeldinger som gir dem stor troverdighet, sier professor dr. med. Lars Mehlum. Han er leder ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging ved Universitetet i Oslo. En slik likemannsstøttet krisehjelp ansvarliggjør både den eller de som er rammet og resten av gruppa innenfor en ramme av fellesskap, fort setter han. Jeg ser ikke bort fra at kollegastøttet krise hjelp kan brukes i enda større utstrekning enn i dag, sier han. Samtidig er det svært viktig å understreke at det i noen tilfeller er nødvendig å sette inn faglig tyngre hjelpetiltak. Ved tegn til sykdomsutvikling og kronifisering er det viktig å trekke inn behandlere så raskt som mulig. Det fins dessverre eksem pler på at folk har gått for lenge med problemer før et tyngre behandlingstilbud er satt inn, og da blir veien tilbake lengre og vanskeligere, sier professor Lars Mehlum. HJELP Når vi ikke kan gjøre noe, eller ikke greier å redde liv, og ikke kan annet enn å prøve å være til stede sammen med foreldre som er bunnløst fortvilte Alle som har egne barn vet hvor umistelige de er, sier Sverre, som selv har tre. Endret oppførsel En helt nødvendig del av akuttarbeidernes jobb er å bearbeide sterke følelsesmessige inntrykk. Prehospitalt senter i Oslo og Akershus bruker EFOK, Emosjonell første - hjelp- og krisehåndtering. Uten en slik oppfølging hadde jeg neppe fortsatt i dette yrket, sier Sverre Aae. På 90-tallet var han gjennom flere sterke opplevelser, blant annet bygårdsbranner med flere omkomne. Opplevelsene gjorde at han begynte å endre oppførsel. Til slutt var det skiftlederen, hans nærmeste leder, som tok affære: Han tok meg til side og sa «Sverre, jeg tror vi må ha en samtale». Jeg fikk høre at jeg hadde endret oppførsel på en måte som kollegene syntes var problematisk. Jeg hadde stressymptomer som ikke var forenelig med hvordan du som profesjonelt helsepersonell skal håndtere mennesker i svært sårbare situasjoner, forteller Sverre. Måtte gå tilbake Min første reaksjon var at dette var utidige beskyldninger, men jeg forstod heldigvis ganske raskt at jeg hadde opplevelser som jeg trengte å bearbeide. Vi ble enige om å gå tilbake og rekonstruere de siste to ukene. Da viste det seg raskt at jeg hadde mer som vi måtte jobbe med, og vi ga oss ikke før vi hadde gått tre måneder tilbake i tid, forteller han. Når Sverre fikk rekonstruert branner og ulykker han hadde hatt på sine vakter, og snakket med kolleger som var utdannet i EFOK som kollegastøtte, begynte traumene som hadde bygget seg opp å slippe taket. Etter kort tid var han sitt gamle jeg. DRAMATISK: Skadde ungdommer fra Utøya ble tatt hånd om av redningspersonell da de ble bragt i land. Trygghet Vi har selv valgt dette yrket, selv om vi vet at vi eksponeres for sterke inntrykk. Jeg gleder meg hver dag til å få muligheten til å hjelpe andre mennesker. Samtidig er det viktig å ha respekt for at vanskelige opplevelser kan føre til traumer som gir deg problemer hvis du ikke får gjort noe med dem, sier Sverre Aae. Det er godt å vite at vi har et system for å håndtere sterke emosjonelle opplevelser. Det gir trygghet i jobben og i livet for øvrig. Illustrasjonsfoto: Morten Edvardsen/Scanpix < Fagbladet 11/2011 < 9
TEMA: ETTER KRISE Sikkerhetsnett mot traumer Illustrasjonsfoto: Thomas Vinje Øijord/Scanpix Gjennom informasjon og opplæring ønsker vi å forebygge etter - virkninger av dramatiske påkjenninger. Da er det viktig å ha et system som fanger opp ansatte, sier Thor Sundby. Etter 34 år i ambulansetjenesten i Oslo, skjønner seksjonsleder Thor Sund by bedre enn de fleste betydningen av å følge opp sterke inntrykk og følelsesmessige opplevelser blant mennesker som arbeider i akuttjenesten. Han har vært leder for EFOK (Emosjonell førstehjelp og krisehåndtering) fra dag én, og er stolt av at metodikken er blitt et begrep blant akuttansatte i skandinavia. Taushetsplikt Et støtteapparat basert på kollegahjelp er viktig for oss som jobber her. Vi utdanner våre egne til å hjelpe dem som trenger å bearbeide traumatiske opplevelser. Når det er våre egne som hjelper kolleger, er det ofte lettere å forstå hva den enkelte har opplevd, sier Thor Sundby. EFOK-personell er underlagt streng taushetsplikt. Både utad og innad i gruppen. Hvis det ikke oppleves som helt trygt å fortelle om traumer du sliter med, ville kol - legastøtten og arbeidet mistet mye av tro - verdig heten, mener han. Rask oppfølging Selv hadde Thor Sundby ferie 22. juli, men han reiste rett ned til ambulansebygget ved legevakten i Oslo da han hørte nyhetene om bomben i regjeringskvartalet. Slik er mentaliteten blant de ansatte i ambulanseavdelingen. Mange som hadde ferie eller fri bare kom og var klare til å gjøre en innsats, forteller han. Ved siden av å organisere selve innsatsen, begynte Thor Sundby også med en gang å tenke på krisehåndteringen av de ansatte: EFOK-kollega Helge Bærland og jeg begynte umiddelbart å planlegge hvordan vi skulle sørge for at alle involverte ble fulgt opp. Vi kartla alle som deltok, og alle måtte innom for en «utsjekk» og informasjon om hva som ville skje videre. Vi holdt på til langt på natt, og deretter fort satte vi med oppfølging og planlegging av videre tiltak, forteller Sundby. Mandag 25. juli ble alle som hadde vært involvert i de tragiske hendelsene samlet i grupper til teknisk gjennomgang. Tirsdag fikk de dele tanker og følelser etter den ekstreme opplevelsen. EFOK har fulgt opp totalt 83 personer etter bomben i regjeringskvartalet og massakren på Utøya. De har vært inne til sam - tale mellom én og fire ganger. 40 av dem har hatt individuelle samtaler, resten har foregått i gruppe. Nesten ikke fravær I løpet av perioden etterpå har vi nesten ikke hatt fravær. Dette viser hvor viktig det er å følge opp personellet i etterkant, sier han. Mellom 35 og 40 av oss var til stede på blomsterseremonien utenfor rådhuset man - dagen etterpå. På vei tilbake begynte noen å klappe, og plutselig sto mer enn hundre tusen mennesker og klappet for oss som en anerkjennelse av den jobben vi hadde gjort. Det var en utrolig sterk opplevelse, og denne anerkjennelsen og takknemligheten som folk viste den dagen, hjalp mange til å bearbeide følelsene sine etterpå, forteller Thor Sundby. Mer om EFOK på http://tiny.cc/ypjc2 eller last ned en QR-leser til din smarttelefon, og skann taggen. EN DAG Allerede de første timene var brann- og redningsetatens kollegastøtte i gang. De forberedte hvordan de skulle bearbeide mannskapets traumer. Tekst: OLA TØMMERÅS 10 < Fagbladet 11/2011
FULL AV PRØVELSER Slik taklet de den Sekunder etter klokka 15.26 fredag 22. juli, kunne de første alarmerende meldingene høres på sambandet. De var uklare, ingen visste hva som hadde skjedd. Annet enn at det hadde skjedd noe langt forbi en vanlig hendelse. Ingen kunne forestille seg hva som skulle møte dem som var på vakt denne dagen. Rammet egen etat Brannmester Dag Skaseth er selv en av fem medlemmer i Oslo brann og rednings kollegastøttegruppe. 22. juli var han på vakt på Sagene brannstasjon i utkanten av Oslo sentrum. Brannmester Bjørn Arnesen skal gå av vakt ved Oslo hovedbrannstasjon, rett ved siden av regjeringsbygget. Deres egne lokaler blir smadret og torpedert av vrakgods i eksplosjonen. På Sagene brannstasjon rykket Skaseth og mannskapet ut umiddelbart etter de første urovekkende meldingene på sambandet. De kom først til stedet. Samtidig i Oslo hovedbrannstasjon: Mannskapet har akkurat kommet seg på beina etter eksplosjonen. Alle er utrolig nok uskadd. De gjør klar for utrykning. Løper ned i vognhallen, men får ikke ut bilene. Samtlige porter er smadret og sitter fast. Mens mannskapet kjemper med å få slått løs en port, kommer brannmester Bjørn Arnesen seg ut en sidedør. Han løper de få hundre meterne bort til regjeringskvartalet. Får et første overblikk over ødeleggelsene. Det ligger skadde og omkomne i mengder med vrakrester og glass. Det er fire fem branner på gang i bygningene. Holdes tilbake Mannskapet blir dirigert til Youngstorget av sikkerhetsgrunner. De vil først sikre stedet i tilfelle flere eksplosjoner. Hvert minutt er som en evighet. Mannskapet er utålmodig. For brannfolk ligger det < Fagbladet 11/2011 < 11
TEMA: ETTER KRISE OMFATTENDE ETTERARBEID: Kunne jeg ha reddet flere? er et vanlig spørsmål som plager etter en stor ulykke, sier brannmester ved Oslo hovedbrannstasjon, Bjørn Arnesen (t.v.), og brannmester ved Sagene brannstasjon, Dag Skaseth. i beinmargen å rykke inn, kommenterer Skaseth. Etter om lag 15 minutter rykker de inn. Oppgavene er så krevende at nye og spesielle arbeidsmetoder oppfinnes på stedet. Røykdykkere trekker slanger i regjeringsbygget, men knust glass skjærer hull på slangene like fort som de trekkes. I gata skuffer og måker mannskap glass i høyt tempo. De må gjøre den framkommelig for stigebilene. Mens det fortsatt brenner, søker røykdykkere etter omkomne og skadde. Det er et vanskelig søk. Alt er blåst over ende. Utfordringene er mange. Situa - sjonen er uvir kelig, men dagen skal bli verre. Dykkere til Utøya En stor del av politistyrken ved regjeringskvartalet forsvinner plutselig like fort som den kom. Ambulanser blir omdirigert til Utøya i Tyrifjorden. Oslo brannvesen blir anmodet om å stille med dykkere. Seks dykkere og lederstøtte dro til Utøya. De søkte etter omkomne og sikret åstedene. Det var uvanlig tøft. Utøya kom overrumplende på oss. Ingen ante hvor alvorlig situasjonen var. Det første laget fikk 12 < Fagbladet 11/2011 «Det er deler av 22. juli flere av oss ikke husker.» avløsning klokka 06.00. Samtlige ble igjen til samtale på morgenen, uansett hvor lenge de hadde vært på vakt, forteller Skaseth. Laget lister Det ble umiddelbart notert nøyaktig hvor hver og en hadde deltatt og hvilke oppgaver de hadde hatt. Vi brukte listene til å sette sammen grupper med tilsvarende opplevelser. Vi la vekt på at de snakket sammen om hva de hadde sett og hva som hadde skjedd. Da ville de vite hva som Bjørn Arnesen var fakta før de leste avisene, forklarer Skaseth. Mandag morgen startet gjennomgangen. Hver eneste dag uka gjennom organiserte kollegastøtte - gruppa samtaler. Synsinntrykkene takler erfarne brannfolk ganske greit, men man sitter igjen med vanskelige spørsmål: Kunne jeg gjort noe anner ledes? Kunne flere ha overlevd om jeg hadde handlet anner ledes? sier Bjørn Arnesen. Han medgir at de som sto midt oppe i det, har vært mer preget av hendelsene enn de først forstod. Det er deler av 22. juli jeg ikke husker, sier Arnesen. Tilsvarende erfaring har flere av hans kolleger. Foto: Pål Andreassen For og av kolleger Brannfolk i Oslo hadde ti års erfaring med kollegastøtte da terroren rammet 22. juli. Det var viktig å ha et veletablert system på plass, sier brannmester Dag Skaseth, som selv sitter i kollegastøttegruppa. Den består av fem brannfolk med spesialkurs, som står til rådighet for sine kolleger hele døgnet. Mange har følt at de blir behandlet som et offer når de får hjelp av psykolog. Det fungerer bedre å snakke med dem som vet hva som skjer, sier Skaseth. Vi skal ikke inn i det innerste av sinnet. Vi skal prate sammen. Har det skjedd en stor eller traumatisk ulykke blir det gjennomført samtaler før folk går hjem. Samtlige har plikt til å delta, forteller Skaseth. Etter 22. juli fikk også de som ikke var på jobb tilbud om å være med i samtaler. Sterke reaksjoner er normalt etter dramatiske hendelser. Noen får en uvirkelighets - følelse, noen sliter med søvnvansker og mareritt, andre føler skyld, grubler og er fortvilet. Angst er heller ikke uvanlig, og mange føler behov for å være alene. SLIK KAN DU HJELPE Tilby din hjelp og støtte, om igjen og over tid, og respekter den rammedes behov. Lytt til hva personen har opplevd, tenkt og følt. Ikke avbryt, og unngå å gi råd. Hjelp til med praktiske gjøre - mål, men ikke overta i større grad enn det som er ønsket. Samarbeid med andre om å gi støtte over tid. Støtte trengs mye lengre enn de fleste tror. Dersom den rammede bare ønsker å være i fred for alt og alle, bør nettverket overprøve den rammedes ønsker. Ta kontakt med profesjonelle dersom ingenting hjelper. Kilder: Legevakten Oslo kommune og dagensmedisin.no
Spiller og lagrer musikk fra plater, kassetter, CD og radio til MP3-filer 3.499,- Tilbud nå: 2.999,- Lagrer musikk Spiller CD Spiller plater Spiller kassetter Spiller radio BESTSELGER! Platehastigheter 33, 45, 78 omdr./min. Innebygd AM/FM-radio med god stereoklang Spiller musikk fra kassett, CD og fra USB-minnepinne/MP3-spiller Lagrer musikk på USB-minnepinne Integrerte stereohøyttalere 2 x 50 Watt (P.M.P.O.) Tilkoblingsmulighet for eksterne høyttalere (forsterker nødvendig) Eksterne avspillingsenheter kan tilkobles Fjernkontroll for CD og USB medfølger Massivt hus i eikefinér Mål: 48 x 22 x 34 cm (b/h/d) Informasjon og bestilling: www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52 Garanti i henhold til kjøpsloven. Se også våre øvrige produkter.
TIL UNGDOMMEN: Publikum reiste seg under Notodden Bluesfestival. PRIMUS MOTOR: Oddvar Myklebust, binder historiene sammen. Fagbevegelsens historiske milepæler er bundet sammen med sanger i «Den røde tråden». Rørt til tårer sang publikum med på Til ungdommen da forestillingen ble framført under Bluesfestivalen på Notodden. Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK Sang skaper samhold. Vi satte i gang dette prosjektet fordi vi er redde for å miste sangene og historiene de forteller. Vi må ikke glemme fagbevegelsens rolle i å bygge velferdssamfunnet. Vi må huske alt vi har fått til for å kunne bringe det videre til våre barn, sier Eddie White. Han er nestleder i Fagforbundet Vestfold, som står bak denne produksjonen. Egne krefter Forestillingen er allerede booket til å spille for LO i Hedmark og Fagforbundet i Rogaland. Men vyene for prosjektet er større. Forestillingene er bare én del. Det er laget et hefte med sanger, bilder og tekster. I tillegg til en cd med kun musikk, som kan brukes som sangstøtte på møter. Det er mye lettere å synge med akkompagnement. Vi ønsker at folk tar sangene i bruk igjen, sier White. Han viser til at kultur er en viktig del av fagbevegelsen, og berømmer primus motor for prosjektet. Oddvar Myklebust er medlem, musiker og mangeårig kulturarbeider i Sandefjord kommune. Milepæler Husker du når den første loven om syketrygd kom? Og den første ferieuka? Vet våre barn at loven om likestilling først kom i 1978? Gjennom korte tekster, foto og plakater fortelles fagbevegelsens historie fra industrialismens begynnelse på 1850-tallet, via arbeiderhøvdingen Marcus Thranes tale, motstandsarbeidet under krigen til kampen for en rettferdig fordeling av fellesgodene. 14 < Fagbladet 11/2011
INGENTING KOMMER GRATIS: Fastslår Malin Skjolde og Nina Andresen-Borud i Den røde tråden. Viktigst er likevel sangene som binder det sammen, med tekster som deles ut til publikum på forhånd, både Revolusjonens røst, Gategutt og Jørgen Hattemaker. Historietime På Notodden fjorten dager etter Utøya, var det likevel Til ungdommen som berørte sterkest. Forestillingen ble en tankevekkende minnestund. Ingunn Solberg, som jobber i barnevernet på Notodden, var en av publikummerne. Jeg kjenner jo alle sangene fra før, og måten revygruppa bandt det sammen på, ble en påminning om kamper som har vært, og som vi har glemt. Det ble en god historietime, som vi har godt av, mener hun. Husker du når dette skjedde? 1. Arbeiderloven forløperen til arbeidsmiljøloven. 2. Første landsomfattende tariffavtale jern og metall. 3. Første lov om sykefor - sikring. 4. Kvinnene fikk stemmerett. 5. Avtalefestet ferieordning. 6. Åttetimersdagen (48 pr. uke) + en ukes lønnet ferie. 7. Husbanken opprettes.? 8. Ferieloven. 9. Arbeidervernloven. 10. Syketrygden innføres. 11. 45-timers arbeidsuke. 12. Ferien utvides til fire uker. 13. Folketrygdloven (pensjon til alle). 14. Likestillingsloven. 15. Arbeidsmiljøloven og loven som sikrer 100 prosent lønn ved sykefravær. 16. «Gro-dagen» første etappe på fem ukers ferie. 10: 1956 11: 1958 12: 1963 13: 1966 14: 1978 15: 1977 16: 1981 1: 1903 2: 1907 3: 1909 4: 1913 5: 1916 6: 1919 7: 1946 8: 1947 9: 1956 Fagbladet 11/2011 < 15
FRYKTER OSLO: Politikerne lover at han skal få et bedre tilbud. Kåre André Aarsheim frykter at alternativet er en institusjon i Oslo. Da er veien tilbake til gata kort. 16 < Fagbladet 11/2011
Vil slakte Kommunen sliper sparekniven katt- og kaninidyll På Sjøstrand omsorgssenter har 30 eldre alkoholikere funnet roen etter et langt liv med rus. Nå vil Oslo kommune ta hjemmet fra dem. For mange er veien tilbake til gata kort. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK ISolveig Magnussens ansikt er sporene fra et hardt liv meislet inn. Den slitne kroppen stabber på grusveien mellom de gamle trehusene på Bjerkås i Asker. Da hun kom til Sjøstrand for 11 år siden, fant Solveig for første gang på mange år et hjem. Etter mange år med rusmisbruk, institusjonsopphold og utkastelser vet Solveig bedre enn de fleste hva det er å være hjemløs. Nå frykter 69-åringen at de gode årene i livet er talte. Budsjettkutt Neste år skal Oslo kommune spare 13 millioner på russektoren. Et beløp som til - svarer kommunens kostnader på Sjøstrand. Selv om budsjettet først skal behandles i bystyret 7. desember, har Oslos sosialbyråd Anniken Hauglie (H) allerede uttalt til TV2 at Sjøstrand omsorgssenter skal nedlegges. Trussel om nedlegging setter sitt preg på alle beboerne på Sjøstrand. De fleste av dem er over 60 år og har hatt hjemmet sitt her i mer enn ti år. Eldste beboer er 81 og har bodd på Sjøstrand i 26 av dem. Hva er bedre? De fire trehusene på Sjøstrand har de siste årene gjennomgått omfattende oppgradering med blant annet nye bad og kjøkken, og utskifting av vinduer og panel. Men byrådet påpeker at bygningene er i for dårlig stand, og lover at beboerne skal få et bedre tilbud. Både ansatte og beboere stiller spørsmål om det er mulig. Bystyrepolitiker Ivar Johansen (SV) har på rusmiddeletatens egne sider funnet seks ledige plasser og 31 på venteliste. TILLITSVALGT: Her på Sjøstrand har jeg fått ro i sjela, sier Audun Hagen. Han er beboernes tillitsvalgt og har også fått med naboene som støttespillere. - De fleste beboerne våre har omfattende helseproblemer, men på grunn av rusproblemene passer de sjelden inn på ordinære sykehjem. Omsorgsboliger er heller ikke et alternativ, påpeker hovedtillitsvalgt Heidi Mjelde Roen. Helsebonus På Sjøstrand serveres fire måltider om dagen, og de som ikke møter opp blir hentet eller får mat og medisiner på rommet. Senteret har også egen sykepleier. Sjøstrand er ingen avvenningsinstitusjon. Målet er å gi beboerne hjelp til å stabilisere og mestre rusmisbruket. En konsekvens er at det er strenge restriksjoner på drikkingen. Øl kan bare drikkes i «Bua», en gammel pølsebu som er plassert på eien - dommen. Skal de innta sterkere saker, må de til «Stien» utenfor institusjonen. - De fleste endrer drikkemønsteret sitt når de kommer hit, og noen av dem har helt sluttet å drikke, forteller Roen. Redd for Oslo Audun Hagen er tillitsvalgt for beboerne, og han bekymrer seg for framtida. < Fagbladet 11/2011 < 17
DEPRIMERT: Solveig Magnussen vet bedre enn de fleste hva det vil si å være hjemløs. På Sjøstrand har hun hatt hjemmet sitt i 11 år. Nå frykter hun både for sin egen og kattens framtid. - Åssen skal det gå? spør han og setter øyne fulle av fortvilelse i oss. - Her på Sjøstrand har jeg fått ro i sjela. Jeg har bodd på mange institusjoner før, og det har vært et helvete. Her er det fredelig, og vi føler oss trygge. - Ingen av oss som bor her vil tilbake til Oslo. Det er det samme som å komme tilbake til det gamle livet, sier Audun. Når han er i form til det, jobber han i oppvaska på felleskjøkkenet, men nå om dagen går mesteparten av tida med til å kjempe for et videre liv på Sjøstrand. Han har også fått naboene med som støttespillere. Beboerne har også sendt brev til alle Oslos bystyrepolitikerne der de ber om at menneskene på Sjøstrand må ses på som «mer enn røde tall på et livløst papir i et regnskap». Men fore løpig er det ingen Oslo-byråder som har besøkt dem. - To ganger har vi stelt og ordna til de skulle komme, men de har meldt avbud i siste liten. River opp rota Ivar Cato Axgil er en annen Sjøstrandbeboer som etter mange urolige år endelig har slått rot. - Som tidligere narkoman er det dødfødt for meg å komme tilbake til Oslo og møte gamle kjente, sier Ivar som med gru tenker tilbake på andre kommunale tilbud han har hatt PROVOSERT: Som tidligere narkoman er det dødfødt for meg å komme til en institusjon i Oslo, sier Ivar Cato Axgil. Han syns det er nedlatende av politikerne å nedlegge Sjøstrand uten å ha vært her. gjennom sin ruskarriere. Steder der han måtte begynne med å plukke brukte sprøyter hver gang han skulle i dusjen. Han er provosert over byråd Anniken Hauglies uttalelser: - Hun sier vi skal få et bedre tilbud. Det er nedlatende å si slikt uten en gang å ha vært her og snakket med oss. Hva er bedre enn dette? undrer Ivar og slår ut med armen mot de grønne omgivelsene, og mot innhegningen med kaninene Fru Ringnes og Herr Borg. - Å rive oss opp herifra blir som å røske en plante opp med rota og sette den i et annet bed og tro at den skal vokse og gro like godt, sier Axgil. Solveig og Pus På Solveigs kjøkkenbord snor den svarte hannkatten Pus seg mellom matmors kaffekopper. Solveig rister på hodet over politikerne som mener hjemmet hennes er for dårlig til å bli tatt vare på: Dette er hjemmet mitt, og jeg blir deprimert av å tenke på at jeg kanskje må flytte. Jeg klarer ikke å tenke på noe annet, jeg. Hva skal skje med meg og katten om vi må flytte herifra? Ingen kommentar Sosialbyråd Anniken Hauglie melder gjennom sin byrådssekretær at hun har et så tettpakket program at hun ikke vil uttale seg om Sjøstrand før bystyrets budsjettbehandling i desember. Hauglie vil ikke opplyse om hun selv har tenkt å besøke Sjøstrand før budsjettbehandlingen. Se flere bilder fra Sjøstrand omsorgssenter: http://tiny.cc/10z7c eller last ned en QR-leser til din smarttelefon og skann taggen. 18 < Fagbladet 11/2011
Alle priser nå med FRI FRAKT! NYHET! med den nye støtdempende GRETE WAITZ SÅLEN MEGET LETT MEGET GOD PASSFORM 100% VANNTETT Du sparer Ord. pris inkl. såle 1295,- 995,- inkl. frakt Art 645 Str.36-41 Meget lett med god passform. 300,- Den nye GRETE WAITZ SÅLEN Ekstremt god støtdemping. Anatomisk formet med støtte for hæl og fotbue. Verdi kr. 349,- OBS! Fri retur. Bestill nå! www.footcare.no Tlf. 67 97 80 40 Besøk vår nettbutikk og se mange spennende produkter! 799,- 799,- 1.150,- post@footcare.no Foot Care as Pb 75 1471 Lørenskog Art 400 Lilla Art 540 Sort Art 211 Sort
Portrettet Tekst: ERIK AASHEIM Foto: NIKOLAI JAKOBSEN Som forhørsdommer satte Eva Joly skrekk i toppene i det franske statsapparatet. Nå drømmer hun om å bli Frankrikes neste president og om en sterkere fagbevegelse. Klassereisen Eva Joly Alder: 67 år. Familie: To voksne barn, fire barnebarn. Aktuell: De grønnes presidentkandidat i Frankrike i valget neste vår. Jeg vet ikke om jeg våger, men kanskje jeg burde bleke tennene mine? Hva tror du? Jeg er redd de blir altfor hvite, sier Eva Joly når fotografen leter etter et bedre lys. Joly sier at hun har lært seg at bilder er 70 prosent av kommunikasjonen. Aldri har vi hørt en politiker snakke åpnet om tannbleking. I Frankrike behandles topppolitikernes skjønnhetskorreksjoner som statshemmeligheter. Med Eva Joly er alle ting annerledes. Hun er ikke redd for å være direkte, på grensen til det utleverende. Det kan hun koste på seg. Få har som Eva Joly gjennomskuet det franske politiske sy - stemet, og vendt ut og inn på det. Faktura for faktura, kvittering for kvittering. Sett sammenhengen mellom våpenkontrakter, partifinansiering og hemmelige nettverk mellom mektige menn. På 1990-tallet, fram til hun flyttet tilbake til Norge i 2002, husransaket, kryssforhørte og fengslet forhørsdommeren Eva Joly en hel rekke av Frankrikes ledende politikere og oljeindustriens toppsjefer. Den såkalte Elfskandalen med en flom av bestikkelser og korrupsjon skapte et jordskjelv i Frankrike. Selv måtte hun leve med livvakter, drapstrusler og under ekstremt press. Ekteskapet endte med separasjon. Mannen Pascal tok livet av seg to år senere. Jeg vet at det kan høres hardt ut, men jeg har aldri hatt dårlig samvittighet for ikke å ha vært mamma eller sykepleier for min mann, skrev hun senere i boka «Styrken som vi savner». Eva Joly har valgt å være åpen om mannens selvmord. Jeg deler denne skjebnen med mange, og det at jeg setter ord på det, har kanskje en mening, sier hun til Fagbladet. Nå er hun offisiell presidentkandidat for det franske miljøpartiet De grønne. I 2009 fikk Eva Joly partiet opp på samme nivå som storebroren, Sosialistpartiet. Men hun lider under det bildet som franskmenn har av henne: En streng og kompromissløs korrupsjonsjeger. Det var yrkesrollen som skapte det bildet. Som anklager eller dommer ber man deg ikke om å ha forståelse for folks motiv. Din jobb er å si at A har rett og B har feil. Det er en tøff rolle, men absolutt nødvendig. Det går litt på fransk og norsk om hver - andre når Eva Joly prater. Fransk er språket hun lærte seg som au pair i en høyborgerlig legefamilie i Paris. Det var en norsk skjønn - het som kom ned til Paris som 18-åring, med en fersk tredjeplass i Miss Norway-konkurransen. Å, Gud! Ukebladet Allers laget en reportasje om den konkurransen. For et par år siden hadde noen journalister rotet fram bildene fra arkivet, ler Eva Joly når vi begynner å snakke om dette. Den franske familiens eldste sønn het 20 < Fagbladet 11/2011