NY UFØREPENSJON EN VARSLET KATASTROFE. Arbeidsdepartementet har sendt over et notat til drøfting i Samarbeidskomiten LO/DNA mandag 15.11. Dermed vet vi nå hva Arbeiderpartiet har tenkt å presse gjennom i regjeringen, helst med LOs støtte. Alle LO-kongressens krav er avvist, ingen vedtak fra SVs landsstyremøte er innfridd. NY UFØREPENSJON (før 67 år). Ikke lenger pensjonist. I dag beregnes uføretrygd som pensjon og du betaler pensjonistskatt. Nå skal du få uførestønad på 66 % av tidligere lønn og betale lønnstakerskatt. Ordningen bygges opp prikk lik ordningen for Arbeidsavklaringspenger. Varig uføretrygd vil mer og mer bli sett på som midlertidig. Denne omlegging vil føre til flere problemer som det blir vanskelig å finne en løsning på og det er nok også meningen. Varig ordning? Det vil bli hevdet at den nye uførestønaden også skal være varig. Men når en lager en ordning prikk lik den midlertidige ordningen Arbeidsavklaringspenger så vil det nok i NAV-systemet bli glidende overgang. Slik Utvalget sa og slik Bjurstrøm viser hensiketn med sitt forslag om gradert uføretrygd og martjobber.
Full kompensasjon for skatteøkning? Omleggingen betyr at en minstepensjonist taper 27 000 etter skatt og de med 400 000 i lønn tjener 10 000 etter skatt. Skal minstepensjonistene få kompensert må den nye minstestønaden opp på 2,48 G = 189 000 for enslige og 2,28 G= 169 000 for samboere. Det er sjølsagt mulig å lage et system som kompensere de med lav pensjon fullt ut, men da vil det bli betydelig dyrere enn dagens system. Fordi de med høy pensjon får mer enn før. Og regjeringens forutsetning er at dette skal koste det same som før, I deres språk kalles det provenynøytralt. Konklusjon: Taperne vil bli de med lav uførepensjon. Hva med offentlig uførepensjon? Gjennomføres uførestønad må offentlig uførepensjon omgjøres til en nettoordning, en påslagsmodell der det gis et tillegg til uførestønaden. Slik får regjeringen spent bort et av de bein dagens offentlige bruttopensjon hviler på. For de 40 % som blir uføre er den ikke lenger en bruttoordning. I tillegg vil de offentlige pensjonsordningene bli mye dyrere. De uføre vil få mye mindre enn i dag fra folketrygda når de blir alderspensjonister og dermed vil 66% garantien koste mye mer. Dersom dette forslaget vedtas er det arbeidstakerne som må kreve forbedringer i systemet og arbeidsgivere og regjering vil gripe muligheten for omkamp om hele bruttoprinsippet. Hva med private tjenestepensjoner? En 66 % ordning her fungerer som et påslag. En beregner forskjellen mellom 66 % av lønn og det folketrygda gir med samme lønn. Dette utbetales i dag i tillegg også der det utbetales 66 %
av lønna i stønad. Inntil 2008 også ved attføring, nå ved midlertidig uføretrygd. Men det foreslås nå at det inklusive tjenestepensjon ikke skal være mulig å få mer enn 70 % av lønna for de som går på Arbeidsavklaringspenger. Da kan du maksimalt få 4 % av lønna fra bedriftens pensjon. Det er en tredjedel av det dagens gode ordninger gir. Tjener du 400 000 og hadde forventet 45 000 så får du bare 16 000. Det er all mulig grunn til å frykte en tilsvarende innskjerping for de som får ny uførestønad. Hva med barnetillegget? Uførepensjonsutvalget foreslo å fjerne det behovsprøvde barnetillegget på 0,4 G = 30 000 og erstatte det med et likt barnetillegg for alle på 7020 kr. Det 18 000 som forsørger 1,8 barn ville da tapt 41 000 i gjennomsnitt. Det er strid i regjeringen om hvilket barnetillegg som skal gis. Men notatets forslag er at det ikke skal være mulig å komme opp i mer enn 90 % av tidigere inntekt inklusive barnetillegg. La oss si at du er enslig forsørger med to barn. Du har jobbet deltid og tjent 210 000. Du blir ufør, du blir minstepensjonist. I dag har du 151 000 i minstepensjon og betaler ikke skatt, Går det bra så får du dette kompensert, får ny minstestønad på 189 000 og får fortsatt 150 000 netto. Men da er du allerede på 90 % av tidligere inntekt og kan ikke få et øre i barnetillegg. Minstepensjonisten taper 60 000 i året. Det innføres et system der de som trenger det mest nektes barnetillegg, mens de med litt høyere pensjon får. Fordi ingen skal tjene på å bli ufør. Men er det egentlig så farlig om vår enslige uførepensjonist får et tilskudd som er i nærheten av det et barn faktisk koster?
Hva med unge uføre? Verken uførepensjonsutvalget eller regjeringen sier mye her. Men notatet er verre enn uførepensjonsutvalget. Det er en grunnleggende endring til at det skal bli mye vanskeligere å bli varig ufør. Det skal være unntaket, mens regelen er at de skal over på arbeidsavklaringspenger. Det er lett å være enig i at det er en tragedie når 20-åringer blir varig ufør. Men samtidig er disse i all hovedsak unge med alvorlige psykiske diagnoser som gjør at de aldri vil kunne utføre en vanlig jobb fullt ut. Da kan det være minst like lurt å gi varig uføretrygd som gir trygghet og med det utgangspunkt la de forsøke seg i arbeidslivet med støtte. Økonomisk er det et hav av forskjell på varig uføretrygd og arbeidsavklaringspenger for disse. Dersom de i det ny systemet fortsatt får beregnet ut i fra en inntekt på 4,5 G så vil de få 3G = 225 000. Mens Arbeidsavklaringspenhene gir 2 G = 150 000. Her finnes svært mange av de uføre som skal ut på boligmarkedet for første gang og kanskje stifte familie. NY ALDERSPENSJON FOR UFØRE Som kjent sa LO-kongressen at nivået må bli minst på dagens nivå og at levealdersjustering ikke måtte innføres for uføre. LEVEALDERSJUSTERING Her er notatets forslag at det innføres levealdersjustering, men i første omgang fram til 2018. Da skal den vurderes på ny, men da bare for å se om folk flest kompenserer for levealdersjustering ved å jobbe lengre. Gjør de det skal også uføre få litt lettelse, gjør de det ikke så blir
leveladersjusteringen ikke endret. Også uførepensjonsutvalget mener det er urettferdig å innføre levealdersjustering for uføre. Mens vi andre kan kompensere ved å jobbe lengre så kan ikke uføre det, de er uføre. Utvalget sier rett ut at grunnen til at de likevel vil innføre levealdersjustering er at ellers ville nesten halvparten av innsparingen i pensjonsreformen forsvinne, 15 milliarder kroner. Dersom noe skulle vært undersøkt er levealder og utvikling av levealder for uføre. Vi vet at sannsynligheten for å bli ufør er større jo lavere inntekt og utdanning du har. Vi vet levealderen minker jo lavere inntekt og utdanning vi har. Vi vet også at økningen i levealder er størst hos de med høy inntekt og lang utdanning. Levealdersjustering for uføre er å straffe de som lever kortest og for at andre lever lenger og øker sin levealder. Egentlig burde uføre hatt levealdersjustering motsatt vei, fått mere i de få år de nyter godt av alderspensjon. I 2030 vil levealdersustering gi 10 % mindre i pensjon. NIVÅ Det virkelig ille med ny alderspensjon for uføre er at pensjonen blir så utrolig lav. Det skyldes tre forhold : Levealdersjustering Stans i opptjening ved 62 år Opptjening mens du går på Arbeidsavklaring skal skje av trygd, ikke av tidligere inntekt. Ingen AFP til uføre. Ingen AFP til uføre.
I utgangspunktet har uføre aldri fått AFP, men når de ble 67 får de i dag nøyaktig det samme som en AFP. For at uførepensjonen skal være så lite attraktiv som mulig skal den nå under det de som ikke har AFP får i pensjon. Og det er svært svært lite. FAFO har beregnet at AFP utgjør 10 % av lønn. Folketrygd ellers om lag 50 %. Det betyr at de som har AFP får 20 % mer i pensjon enn de som ikke har AFP. Hvorfor skal uføre sammenligens med de uten AFP når 80 % av alle 62-åringer har AFP? STANS I OPPTJENING VED 62 år. I dag tjener du opp alderspensjon helt fram til 67 år sjøl om du er ufør. I notatet mister du 5 opptjeningsår, opptjening stanser ved 62 år. For hver år mister du 2,5 % av pensjonen din. 5 års tap betyr 12,5 % mindre i pensjon. Opptjening under arbeidsavklaring. Før du får innvilget uføretrygd er det nå blitt normalt med flere og flere år på attføring, midlertidig uføretrygd eller rehabilitering. De tre som nå er slått sammen under navnet Arbeidsavklaringspenger. I dagens ordning fikk du opptjening for disse åra etter den inntekt du hadde før du ble syk. Nå skal det gis etter trygda som er 66 % av inntekta. 6 år på arbeidsavklaring betyr 5 % mindre i pensjon. Et eksempel er Kari født i 1963. Hun begynte å jobbe i en alder av 22 år og hadde ei sluttlønn på 417 000 da hun ble syk, kom over på Arbeidsavklaringspenger i 6 år før hun ble varig ufør. Sluttlønna lå 10 % over gjennomsnittslønna. I dagens system ville Kari fått 52,5 % av lønna i pensjon. Som ny alderspensjonist i 2030 får hun 39,5 % av lønna i
pensjon. Istedenfor 219 000 får hun 165 000, 4500 mindre hver eneste måned så lenge hun lever. Enda hardere rammes en fysioterapeut som begynner å jobbe når hun er 28 år. Hun vil få 52,5 % i dag men bare 33,3 % med ny uførepensjon. Kanskje like skremmende at sluttlønna må være over 380 000 for å komme over dagens minstepensjon OPPSUMMERING 1. Ikke et av LO-kongressens krav til ny uførepensjon er oppfylt. 2. Ny uførestønad vil sette både offentlig uførepensjon, offentlig pensjon og private tjenestepensjoner i spill. 3. Ny modell for barnetillegg vil ta fra de aller fattigste barnetillegget og bare dem. 4. Ny alderspensjon for uføre vil gi pensjonsnivå under 40 %. Den vil dramatisk øke antall mistepensjonister. Dette er den mest usosiale reform som er foreslått i Norge. Skulle den bli gjennomført vil halvparten av LOs medlemmer oppleve en alderdom der må snu på skillingen. De som har gitt helsa si for å skape det sanfunn vi har skal fratas en verdig alderdom. Den alderdommen de hadde sett fram til fikk de aldri. Arne.byrkjeflot@trondheim.kommune.no
Notat 12.11.2010 Viktige elementer i uførereformen 1 Formålet med uførereformen er både å sikre framtidas uførepensjon i lys av eldrebølgen, og få færre til å gå på passiv trygd og flere i arbeid og aktivitet. Dels er reformen altså en del av pensjonsreformen, jf. at 40 prosent av alderspensjonister kommer fra uføretrygd, men den bør også ses i et enda bredere perspektiv hvor vi må ta tak i utfordringene knyttet til innenforskapsdebatten. Ikke minst må vi ha bedre svar på utfordringen med økningen i unge uføre. 2 Bakteppet for reformen er at antall uføre er 300 000-350 000. Selv om andelen av befolkningen i den aktuelle alderen har vært stabil på ca 10 prosent de siste fem årene, slik at vi på ingen måte står i noen eksplosjonsartet situasjon slik noen forsøker å fremstille det, er dette høyt. Og viktigere; trolig ganske mye høyere enn det som er nødvendig. Det er uheldig og risikabelt for statskassa framover, men særlig er det uheldig for de som i dag får et langt liv som 100 prosent uføre og som vi ved bedre og tidligere oppfølging og mindre passiviserende virkemiddelbruk kan få helt eller delvis i arbeid eller aktivitet. 3 Det vurderes i lys av dette å fremlegge uførereformen som en del av en fornyet arbeidslinje for personer i eller på vei mot uførhet, men vi vet ikke hvor langt vi kommer med
dette arbeidet. Konkretiseringen av et slikt eventuelt bredere perspektiv, må vi komme tilbake til. 4 Selve uførereformen består både av endringer i uførepensjonen og i alderspensjonen for uføre. På mange områder følges Uførepensjonsutvalgets råd. Blant annet fordi det fortsatt arbeides med de økonomiske konsekvensene, er opplegget foreløpig. For de viktigste elementene legges det pr nå opp til følgende: 1. I tråd med uførepensjonsutvalget foreslås en ny beregningsmodell for uførepensjonen, med skattlegging som lønn. Det blir altså overgang fra en pensjonsberegningsmodell til en inntektserstatningsmodell. Inntektsgrensen settes til 6 G, som grovt sett gir samme maksimalbeløp utbetalt som 7,1 G i alderspensjonsopptjening. 2. Reformen skal holdes innenfor en kostnadsnøytral ramme vi kan ikke lage totalt sett gunstigere ordninger enn i dag. Dette innebærer at nivået på de ulike parametrene i det nye regelverket, herunder kompensasjonsgraden, må ses i sammenheng. Vi har ikke endelige kvalitetssikrede økonomiske beregninger av dette. 3. Det settes en grense på 90 prosent av tidligere inntekt for summen av stønad og barnetillegg, men med en overgangsordning. Om barnetillegget skal være standardisert, som for arbeidsavklaringspenger, eller fremdeles være behovsprøvd er ikke avklart. 4. Dagens regler for avkorting mot arbeidsinntekt er blitt gradvis liberalisert, samtidig som de innebærer en kraftig terskeleffekt når taket på 1 G (75 000 kroner, kanskje tilsvarende 15-20 prosent stilling) nås ved at
den varige uføregraden kan revurderes. Her følges uførepensjonsutvalgets forslag om en mer sømløs ordning med gradvis, proporsjonal, avkorting over et fribeløp på 0,2 G. Dermed blir inntekten mer lik for 100 prosent uføre med og uten (litt) arbeidsmuligheter, og terskeleffekten med revurdering kan avvikles. Også her er det viktig med en overgangsordning for å dempe utslagene for de som har vendt seg til dagens ordning. 5. Det er ønskelig at ordningen med høyere pensjon til unge uføre videreføres, men det er samtidig helt nødvendig at ikke så mange som i dag gis opp ved å få et varig uførevedtak. Unge under for eksempel 26 eller 30 år som etter hvert kan ha mulighet til å arbeide helt eller delvis bør derfor ikke få uføretrygd, men arbeidsavklaringspenger og bedre oppfølging. Det arbeides videre med å konkretisere en mer målrettet og aktiviserende unge ufør-ordning. 6. Regler for opptjening av alderspensjon med allårsregel og grense på 7,1 G blir som for yrkesaktive. 7. Alder for overgang til alderspensjon settes til 67 år. 8. Aldersgrense for opptjening av alderspensjon settes til 62 år for ny opptjeningsmodell. 9. Den midlertidige ordningen vedtatt i vår med levealdersjustering av uføres alderspensjon videreføres til 2018. En skal da foreta en gjennomgang av hvordan yrkesaktives avgangsalder har utviklet seg. På bakgrunn av dette må en vurdere hvordan levealdersjustering for uføre skal håndteres videre framover, når skjermingsordning vurderes. På sikt bør det være en rimelig balanse i utviklingen mellom yrkesaktives og uføres alderspensjon. 10. Det signaliseres at offentlig tjenestepensjon for uføre
(uføretrygden, ikke uføres alderspensjon) bør endres til en nettoordning og at utmålingen kompenserer for endringen av skattereglene. Det arbeides med å kvalitetssikre og formulere presist de ulike konklusjonene.