Informasjon om Nødnett Innspill til kommunale og regionale ROS-analyser Versjon 1.0-14.04.2016
2
Innhold 1. Innledning... 4 2. Teknisk beskrivelse av Nødnett... 6 2.1. Kjernenett... 7 2.2. Radio- og transmisjonsnettet... 7 2.3. Viktige tjenester i Nødnett... 8 3. Risikofaktorer i Nødnett... 9 3.1. Transmisjonsnettet... 9 3.2. Strømtilførsel til basestasjon... 10 3.3. Kjernenettet... 11 3.4. Driftssenteret... 11 4. Riktig bruk av Nødnett... 11 5. Ved behov for mer informasjon... 13 3
1. Innledning Denne rapporten inneholder informasjon om infrastrukturen til Nødnett, om alternative løsninger ved utfall av Nødnett og informasjon om riktig bruk av Nødnett. Informasjonen kan benyttes av ansvarlige for kommunal beredskap og fylkesberedskapssjefer ved utarbeidelsen av Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). Nødnett er det nye digitale radiosambandet til nødetatene brann, helse og politi og andre beredskapsbrukere. Det er et avlyttingssikret sambandssystem som skal gi bedre funksjonalitet, talekvalitet, dekning og kapasitet enn dagens samband. Utbyggingen av nettet ble ferdigstilt i løpet av 2015. Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) er ansvarlig for drift og forvaltning av Nødnett. Nødnett er et viktig kommunikasjonssystem for Beredskaps-Norge på alle nivåer. Det er derfor viktig at vurderinger knyttet til sårbarheten i Nødnett tas med i ROS-analyser relatert til beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Nødnettbrukere i aksjon Det er lagt opp til at nye aktører utover nødetatene skal ta i bruk Nødnett. Figuren nedenfor gir en oversikt over eksisterende og framtidige brukergrupper av Nødnett. I tillegg til nødetatene har Nødnett brukere fra redningsorganisasjoner som Sivilforsvaret, Hovedredningssentralene og frivillige organisasjoner som Røde Kors og Norsk Folkehjelp. Andre beredskapsbrukere, som Tollvesenet og Forsvaret, har også tatt i bruk Nødnett. Det vil gi nye muligheter for informasjonsdeling og økt samvirke på tvers om flere brukergrupper kobler seg på Nødnett, for eksempel innenfor kommunal og statlig beredskap og andre viktige samfunnsmessige tjenester. Ved utarbeidelsen av kommunale og regionale ROS-analyser er det viktig at også disse brukerne av Nødnett tas med i vurderingene. 4
Oversikt over mulige brukergrupper i Nødnett Beredskaps-Norge er delt inn i flere nivåer; nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. Risiko- og sårbarhetsanalyser utarbeides på alle nivåer. Direktoratet for sikkerhet og beredskap har på sine nettsider beskrevet hvordan ROSanalyser skal gjennomføres på kommunalt og regionalt nivå, se http://dsb.no/no/ansvarsomrader/regional-ogkommunal-beredskap/. Norske nød- og beredskapsetater er svært avhengige av et velfungerende kommunikasjonssystem i alle situasjoner. Tilgjengelighet til Nødnett vil avhenge av om systemet har dekning i det aktuelle området hvor behovet oppstår, samt om det er kapasitet i nettet til å håndtere trafikken. Det er generelt god dekning og kapasitet i Nødnett. Nødnett er et kommunikasjonsnett, med en del av de samme sårbarheter som annen ekominfrastruktur. Bortfall av ekom-tjenester, inkl. strømforsyning til disse, vil således også ramme Nødnett. I kapittel 2 gis en kort innføring i den tekniske oppbyggingen av Nødnett. Dette er ment som underlag for å forstå hvilke utfordringer og muligheter som ligger i Nødnett og hvilke alternative løsninger man har ved utfall. I kapittel 3 beskrives risikofaktorer i Nødnett og i kapittel 4 gis informasjon om riktig bruk av Nødnett. Det er viktig at Nødnett benyttes riktig i en beredskapssituasjon, både for å unngå sperr og for å kunne ta i bruk relevante funksjoner. I kapittel 5 gis en kort beskrivelse av hva som er offentlig informasjon om Nødnetts infrastruktur. Det er mulig å be om mer informasjon for sitt lokalområde, inklusive dekningskart. Rutinen for dette er beskrevet i kapittel 5. Mer informasjon om blant annet funksjoner og tjenester i Nødnett, robusthet og beredskap ved lengre strømbrudd finnes på nettsidene til DNK: http://www.dinkom.no/dnk/dokumentsenter/publikasjoner-og-rapporter-fra-dnk/ 5
DNK anbefaler at en plan for håndtering av ulike scenarioer som kan oppstå ved situasjoner hvor virksomheten er avhengig av Nødnett, bør inngå i ROS-arbeidet. Ved å benytte informasjon gitt i denne veilederen kan scenarioer av ulikt omfang og varighet skisseres. DNK anbefaler å vurdere følgende aktuelle scenarioer ved utarbeidelse av lokale ROS-analyser: Tap av dekning i Nødnett Manglende kunnskap om bruk av Nødnett DNK anbefaler å vurdere følgende spørsmål ved utarbeidelse av ROSanalyse for sitt lokalområde (listen ikke uttømmende): 1. Har vi bra nok kunnskap og øvelse i å bruke spesialegenskapene ved Nødnett, for eksempel direktemodus mellom terminaler, som er tilgjengelige også når Nødnett er nede? 2. Hvilke andre kommunikasjonsmuligheter har vi dersom Nødnett ikke fungerer, for eksempel satellittkommunikasjon? 3. Opererer vi i et område som er spesielt utsatt for ras, langvarige strømbrudd, oversvømmelser og andre hendelser som kan føre til utfall i Nødnett? 2. Teknisk beskrivelse av Nødnett Dette kapittelet er bakgrunnsinformasjon for å gi leser en forståelse av hvilke muligheter som ligger i Nødnett og hvilke alternative løsninger som finnes ved utfall av Nødnett. Teknologivalget i Nødnett, i kombinasjon med et robust design, gir generelt god tilgjengelighet i Nødnett. Gjennomsnittlig oppetid på landsbasis er høyere enn for de kommersielle mobilnettene. Måten nettet fungerer på og er bygget opp (ringstrukturer, reservestrøm osv.), gjør at Nødnett vil klare seg langt bedre enn de kommersielle nettene ved de fleste hendelser. Nødnett leveres med mange ulike funksjoner som brukerne må kjenne til og kunne benytte i tilfeller hvor dekning eller funksjonalitet i Nødnett faller ut, samt ved store hendelser med mange nødnettbrukere innen et begrenset geografisk område. Nødnett består av et radionett med basestasjoner, kjernenett med sentrale nettverkskomponenter og et transmisjonsnett (overføringslinjer). Figuren nedenfor viser den tekniske oppbygning av radionett, kjernenett og transmisjonsnett. 6
Nødnett består av: Oppbyggingen av Nødnett 2100 basestasjoner 150 nybygg 250 repeatere 330 tunneler 300 ringer 600 leide trunker 400 leide aksesser 1500 radiolinjer Forbindelser til alle kontrollrom små og store 2.1. Kjernenett Kjernenettet (også kalt kjernesystem) i Nødnett består av sentralt plasserte servere, svitsjer og rutere. Kjernenettet kan beskrives som hjernen i Nødnett. Systemet sørger for ruting av trafikk internt i Nødnett, samt trafikk mellom Nødnett og ekstern EKOM-infrastruktur, eksempelvis fast- og mobiltelefoni. Kritiske komponenter i kjernenettet er dublert og innplassert på geografisk atskilte steder. I tillegg er komponentene plassert i sikrede anlegg. Informasjon om oppbygging og sikring av kjernenettet er ikke offentlig. 2.2. Radio- og transmisjonsnettet Radionettet består av om lag 2 100 basestasjoner på landsbasis. Nødnett gir 86 prosent arealdekning på fastlandet og nær 100 prosent befolkningsdekning. Basestasjonene i Nødnett er satt opp i ringstrukturer som reduserer sårbarhet og sikrer høy oppetid. Hver ring består av opptil ni basestasjoner. Endestasjonene i hver ring er knyttet inn mot nasjonal infrastruktur for transmisjon (telelinjer). I ringene er det to telelinjer frem til hver basestasjon, som gir redundans. En stor andel 1 av linjene mellom basestasjonene er egne radiolinjer som har blitt etablert i Nødnett-utbyggingen. De resterende er leide telelinjer fra kommersielle leverandører. Det er også etablert en del basestasjoner som skal sørge for dekning i helikopter, såkalte AGA (Air-Ground-Air) stasjoner. 1 Pr mai 2015 er andelen 84 %. Andelen kan variere noe over tid. 7
Basestasjoner i Nødnett gir dekning på bakken og i luften De aller fleste basestasjonene i Nødnett er tilknyttet strømnettet. For å sikre et robust Nødnett har samtlige basestasjoner minimum åtte timers reservestrøm. Det planlegges med utvidelse til 20 timer i enkelte områder. I tillegg har 15 prosent av basestasjonene 48 timers reservestrøm. Basestasjoner med stort dekningsområde og basestasjoner som dekker områder som anses særs viktige, eller er plassert i vanskelige tilgjengelige områder, har høyest reservestrømberedskap. Egne radiolinjer har samme reservestrømkapasitet som basestasjonene. Øvrig transmisjon utgjøres av leielinjer med variabel reservestrømkapasitet. Informasjon om hvor basestasjonene er plassert er ikke offentlig. 2.3. Viktige tjenester i Nødnett Det finnes en rekke egenskaper i Nødnett som bidrar til at nettet er mer robust enn andre mobilnett. Dette er egenskaper man ikke finner i de kommersielle mobilnettene, og som vil kunne være tilstrekkelig kommunikasjonssamband til lokal oppgaveløsning ved en hendelse. Eksempler på funksjonalitet som kan benyttes i områder uten dekning eller ved utfall av dekning: Direktemodus (DMO) mellom radioterminaler som ikke er i kontakt med Nødnett og som er geografisk nær hverandre Repeater (DMO-Repeater) muliggjør kommunikasjon mellom radioterminaler i direktemodus over lengre geografiske avstander Gateway-modus (GW) muliggjør kommunikasjon mellom radioterminaler i DMO og radioterminaler og kontrollrom som er i kontakt med Nødnett 8
Ulike kommunikasjonsmodeller i Nødnett Bruk av DMO og DMO-repeater kan understøtte lokal kommunikasjon mellom aktører ved utfall av Nødnett. Talegrupper for DMO kan forhåndsdefineres. En radioterminal som har valgt en talegruppe i DMO-modus kan ikke anropes fra Nødnett. Dette gjelder også eventuelle utalarmeringer. Bruker i talegrupper for DMO kan kun snakke med de andre radiobrukerne som har valgt samme talegruppe og som befinner seg i nærheten. Bruk av gateway kan gi kommunikasjon mellom radioterminaler eller kontrollrom som er tilknyttet Nødnett, og radioterminaler som befinner seg utenfor Nødnettdekning. Radioterminalene i etatenes utrykningsbiler har denne funksjonaliteten installert. Begrensninger ved bruk av gateway-terminaler er at meldinger, «call-out» og «nødknapp» ikke sendes gjennom gateway-terminalen. 3. Risikofaktorer i Nødnett Generelt er årsaken til hendelser i Nødnett i stor grad knyttet til værforhold/naturgitte fenomener. De vanligste årsakene til utfall av basestasjoner i Nødnett er bortfall av transmisjon og bortfall av strøm. Andre årsaker kan være menneskelig svikt, feil på teknisk utstyr osv. 3.1. Transmisjonsnettet Bortfall av transmisjon er en viktig årsak til at basestasjoner faller ut. Årsaken er i mange tilfeller bortfall av strømforsyning, men kan også skyldes direkte brudd i transmisjonslinjer grunnet ras, flom, brann og andre værog miljøpåvirkninger. Radiolinjehopp er utsatt for utfall på grunn av vær, vind og nedbør. Gravearbeider som skader kabelstrekk forekommer også. 9
Driftsavtaler sikrer rask tilgang til teknikere for feilretting. Informasjon om planlagte arbeider på linjer skal formidles på forhånd slik at konsekvenser for brukerne varsles og minimaliseres. Det vil stadig være endringer, for eksempel flytting av linjer/nye linjer/nedlegging av linjer. For å redusere usikkerhet, kvalitetssikrer DNK leverandørenes vurderinger av sårbarhet og risiko ved de tiltak leverandørene iverksetter og eventuelle behovsvurderinger for alternative løsninger. Kvaliteten på de leide linjene i transmisjonsnettet/overføringsnettet avhenger av tredjeparts leveringsevne og representerer en usikkerhet ved robustheten i Nødnett. De kommersielle teleoperatørenes nett er normalt ikke bygget med tilsvarende nivå av reservestrøm som egne radiolinjer. Avhengigheten av transmisjon i leide linjer gjør det derfor uforutsigbart hvor lenge Nødnett vil fungere som normalt ved strømbrudd. Ved lengre tids strømbrudd i et større geografisk område kan det oppstå feil på flere transmisjonslinjer samtidig. Dette gir risiko for at en eller flere basestasjoner kan bli uten forbindelse til resten av Nødnett. Sårbarhetene i transmisjonsnettet vil normalt ramme mindre deler av Nødnett, men vil kunne innebære ulemper og ustabilitet for nødnettbrukere i det aktuelle området. Ringstrukturer og redundans sørger for at Nødnett sine basestasjoner fungerer normalt selv om det er lokale feil i nettverket som følge av linjebrudd. Det må to samtidige brudd/feil til på en enkelt ring, med minst en basestasjon mellom bruddstedene, for at en eller flere basestasjoner skal miste kontakten med resten av Nødnett. I en del områder er det også overlappende dekning mellom basestasjoner, noe som gjør det mindre kritisk om en basestasjon faller ut. Basestasjoner som mister kontakten med resten av nettet vil fortsatt kunne fungere lokalt (såkalt «local site trunking») så lenge basestasjonene holdes operative med reservestrøm. Basestasjoner som er konfigurert for dette har som oftest 48-timers reservestrøm. Man kan da kommunisere med andre som benytter samme basestasjon, men muligheten til å holde kontakt med nødetatenes kommunikasjonssentraler vil være borte. Bortfall av transmisjon er en viktig årsak til at basestasjoner faller ut, og skyldes ofte strømbrudd. Ved vurdering av robustheten for transmisjonslinjene i et lokalområde bør det derfor gjøres en vurdering av robustheten i strømnettet i området. 3.2. Strømtilførsel til basestasjon Bortfall av strømforsyning til installasjoner (basestasjoner, transmisjon, komponenter) skyldes i hovedsak uvær eller brann. Reservestrømmen i Nødnett er dimensjonert for å takle ekstraordinære og store hendelser over en viss varighet. Ekstremvær de siste årene har vist hvor sårbart samfunnet er ved strømutfall. 10
Ved strømbrudd kan oppetiden på en basestasjon forlenges ved å redusere kapasiteten. Ved å slå av en baseradio kan strømforsyningen fra batteribackup forlenges utover 8t/20t/48t. Et slikt tiltak vurderes av driftsansvarlige i hvert enkelt tilfelle. Bortfall av strøm er en viktig årsak til at basestasjoner faller ut. DNK kan være behjelpelig med å skaffe dekningskart for et lokalt område etter at reservestrømmen er oppbrukt. 3.3. Kjernenettet Det kan oppstå tekniske feil i kjernenettet, i de sentrale svitsjene. Sårbarhet vil potensielt ramme hele Nødnett, selv om radioer fortsatt kan kommunisere med hverandre i direkte modus. Et utfall av Nødnett i et større område vil representere en betydelig digital sårbarhet for nødnettbrukerne og håndteringen av viktige samfunnsfunksjoner. Det er derfor bygget inn redundans i de sentrale svitsjene, på en slik måte at de tar over for hverandre ved utfall. Det er liten sannsynlighet for at feil i kjernenettet inntreffer. 3.4. Driftssenteret Driftssenteret har døgnkontinuerlig drift og overvåking av Nødnett. Svikt ved driftssenteret kan skyldes tekniske feil i driftssystemene eller menneskelig feil. Sårbarhet vil potensielt ramme hele Nødnett, selv om radioer fortsatt kan kommunisere med hverandre i direkte modus. Det er etablert redundans for driftssenteret. De sentrale svitsjene kan i tillegg driftes manuelt (ved fysisk tilgang til de aktuelle lokalene), dersom driftssenteret skulle bli satt ut av spill. Sannsynligheten for utfall i Nødnett knyttet til feil ved driftssenteret anses som liten. 4. Riktig bruk av Nødnett Nødnett muliggjør kommunikasjon mellom aktører uavhengig av organisatoriske og geografiske grenser. Riktig bruk av Nødnett kan bidra til effektiv samhandling mellom aktører med ulike roller i en beredskapssituasjon. Manglende kunnskap om bruk av Nødnett representerer derfor en sårbarhet. Det er viktig å sørge for at alle brukere av Nødnett har god kunnskap om følgende: Rutiner for samhandling (sambandsreglement og bruk av talegrupper) Nødnettutstyret og de ulike funksjonalitetene i Nødnett Planer for alternativ bruk av utstyret ved utfall av Nødnett (f. eks. bruk av DMO og gateway-terminaler) 11
Områder der det er manglende dekning (f. eks. enkelte tunneler eller dalsøkk) og planer for å etablere midlertidig dekning i slike områder ved behov Hvordan sikre at utstyret fungerer som det skal Kommunikasjon i Nødnett kan skje ved bruk av felles talegrupper eller ved en-til-en samtaler mellom radioterminaler. Samhandling og kommunikasjon i felles talegrupper danner utgangspunkt for samvirke mellom aktørene og bør derfor vies oppmerksomhet både under opplæring, øvelser, i det daglige og ved større hendelser som krever stor grad av koordinering og styrt kommunikasjon. Alle brukerorganisasjonene skal utarbeide sambandsreglement som beskriver hvordan den enkelte organisasjon skal bruke Nødnett. Det er da viktig å harmonisere sambandsreglementene med samarbeidende aktører. Brukerne må også gjøres kjent med hvilke talegrupper som skal brukes i ulike situasjoner. For eksempel har noen talegrupper nasjonal gyldighet, mens andre er satt opp til kun å virke innenfor avgrensede geografiske områder. Nødnettbrukere må derfor kjenne til talegruppenes geografiske gyldighetsområder. Alle brukere av Nødnett skal gjennomføre godkjent opplæring før utstyret tas i bruk. Brukerorganisasjonene oppfordres i tillegg til å utarbeide systemer som sikrer at kompetansen hos den enkelte bruker vedlikeholdes regelmessig. Videre bør bruk av Nødnett og dets funksjoner øves regelmessig. Ved øvelser bør det også være fokus på funksjoner som brukerne ikke benytter i det daglige for derigjennom å øke handlingsberedskapen ved utfall av dekning eller tap av funksjonalitet i Nødnett. Nødnett har generelt god dekning, men det vil være områder det det ikke er dekning. Det er viktig å skaffe seg oversikt over dekningssituasjonen i sitt lokalområde slik at det kan planlegges tiltak for midlertidig dekning ved behov. Det er for eksempel ikke etablert dekning for Nødnett i alle tunneler i Norge. Det kan også være områder der det ikke bor folk som har redusert dekning, men hvor det kan bli behov for en redningsaksjon. Det bør da planlegges for og øves på hvordan tilrettelegge for økt dekning dersom en slik hendelse skulle inntreffe. DNK kan bidra med råd og veiledning før, under og etter øvelser for å sikre god kommunikasjon over Nødnett og fokus på ulike typer funksjonalitet. I tillegg kan DNK produsere trafikkdata i Nødnett som kan understøtte evalueringer og rapporter etter øvelser. Ved ønske om bistand, ta kontakt med DNK via http://www.dinkom.no/dnk/om-direktoratet-for-nodkommunikasjon/kontakt-dnk/. For å understøtte beredskapsevnen til brukere av Nødnett er det viktig å fokusere på oppbevaring og laderutiner for radioterminaler. Radioterminalene skal oppbevares sikkert for å forhindre uvedkommende tilgang. Det er viktig å etablere rutiner som sikrer at radioterminaler ment for krise og beredskapshåndtering er ladet og fungerer til enhver tid. Det bør også planlegges for hvordan lading av radioterminaler kan gjennomføres ved langvarig strømbrudd. Alle brukerorganisasjonene må etablere rutiner for å ha oversikt over egne radioterminaler, samt føre oversikt over personell som har fått brukeropplæring. 12
DNK anbefaler å øve regelmessig på all funksjonalitet i Nødnett og da særlig på funksjoner som kan understøtte kommunikasjon ved bortfall av dekning eller ved begrenset kapasitet. - DNK anbefaler at alle brukere gjøres kjent med organisasjonens sambandsreglement og talegruppestruktur, med særlig fokus på hvordan samhandling og samvirke med andre aktører skal skje i felles talegrupper. 5. Ved behov for mer informasjon Mye av informasjonen knyttet til Nødnett er sensitiv informasjon, deriblant konkret plassering av basestasjoner og andre lokasjoner i Nødnett. Informasjon utover den som er gitt i denne veilederen kan vurderes utgitt. Brukere av Nødnett har driftsorganisasjoner som ivaretar drifts- og vedlikeholdsoppgavene: Politiets fellestjenester (PFT) drifter blant annet politiets, forsvarets og Hovedredningssentralens nødnett-terminaler og operasjonssentraler Helsetjenestens Driftsorganisasjon (HDO) ivaretar drift og vedlikehold for helses nødnettbruk knyttet til AMK-sentraler, legevakt, akuttmottak og Nødnett-terminaler Branns Driftsorganisasjon (BDO) drifter branns 110-sentraler og nødnett-terminaler Driftsorganisasjonene sitter også på en del informasjon om Nødnett gjennom tilgangen til noen verktøy, som er beskrevet nedenfor. Dekning i sanntid Driftsorganisasjonene har oversikt over dekning i Nødnett, gjennom systemet Real Time Map for Network Status (RTMNS). Dette systemet oppdaterer dekningen når det skjer utfall i nettet, og viser dekningen i sanntid, se skjermbilde nedenfor. Rødt viser i denne sammenhengen best dekning. 13
Informasjon om feil/hendelser og planlagt arbeid Et annet verktøy som driftsorganisasjonene benytter er en webportal. Den viser informasjon om planlagt arbeid (endringer) med forventet nedetid, og feil og hendelser, se skjermbilde nedenfor. Den første kolonnen, «tjeneste», indikerer hvilken konsekvens hendelsen/endringen har; om det er problem med dekning eller kapasitet/redundans. Rødt flagg indikerer at det finnes en hendelse eller endring for det distriktet. 14
Dersom brukerorganisasjoner og andre med tilknytning til Nødnett ønsker tilgang til relevant informasjon for sitt lokalområde, vil dette kunne vurderes. Det kan for eksempel være aktuelt å gi tilgang til dekningskart ved normal strømførsel og dekningskart for en situasjon der reservestrømmen er oppbrukt. Ved ønske om informasjon om et bestemt område, ta kontakt med DNK via post@dinkom.no. Hver forespørsel vil bli vurdert enkeltvis basert på hvor sensitiv informasjonen er og hvor stort informasjonsbehovet er. 15
Postadresse Postboks 7 Nydalen PIB, 0410 Oslo Besøksadresse Oslo: Nydalen allé 37a, 0484 Oslo Moss: Solgaard Skog 15, 1599 Moss Telefon Sentralbord: +47 23 00 57 00 Faks: +47 22 23 29 41 E-post post@dinkom.no Pressekontakt Telefon: +47 992 08 908 E-post: presse@dinkom.no www.dinkom.no 16