2009-2021 KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER 2009-2021 Ei levende bygd. På landet nær byen Vedtatt av kommunestyret 10.12.09 sak 107/09 saknr 08/576
Innholdsfortegnelse 1 Planens hovedfokus...3 1.1 Inkluderende samfunn... 3 1.2 Barn og unge... 3 1.3 Kultur... 3 1.4 Lokalt miljøansvar... 4 2 Hva er kommuneplanens samfunnsdel?... 4 2.1 Lovverk... 4 2.2 Kommunale planer... 5 3 Visjon og hovedmål... 5 3.3 Overordnede mål... 5 4 Samfunnsutvikling...7 4.4 Befolkningsutvikling... 7 4.5 Ønsket vekst... 7 4.6 Befolkningssammensetning... 8 4.7 Bosettingsmønster... 9 4.8 Sysselsetting... 10 4.9 Levekår... 10 4.10 Næringsutvikling... 11 4.11 Kompetansenivå i befolkningen... 12 4.12 Sentrumsutvikling... 12 4.13 Samfunnssikkerhet og beredskap... 13 4.14 Klima... 14 4.15 Lokalt miljøansvar... 14 4.16 Friluftsliv... 16 4.17 Inkluderende samfunn... 17 5 Kommunale tjenester... 22 5.1 Oppvekst og læring... 22 5.2 Kultur og fritid... 25 5.3 Helse-, sosial og omsorgstjenester... 26 5.4 Tekniske tjenester... 32 5.5 Landbruk... 33 6 Kommunen som organisasjon og forvalter... 35 6.1 Verdigrunnlag... 35 6.2 Kompetanse... 36 6.3 Kvalitet... 36 6.4 Informasjon og kommunikasjon... 36 6.5 Forvalter... 36 6.6 Økonomi... 37 6.7 Beredskapsmyndighet... 38 6.8 Kommunal planstrategi... 39 7 Regionale forhold - planer... 40 8 Arealprioriteringer... 41 Kommuneplan for Jevnaker 2009-2021 2
1 Planens hovedfokus Kommuneplanens samfunnsdel er et omfattende dokument og det er krevende å få frem hva det skal fokuseres på uten at dokumentet blir for omfattende. I denne planperioden er det lagt vekt på noen overordnede temaer som skal ligge til grunn for all tjenesteproduksjon. 1.1 Inkluderende samfunn I denne planperioden ønsker Jevnaker å fokusere tydeligere på et inkluderende samfunn. Både når det gjelder demokrati, medvirkning og utforming av vårt fysiske miljø. Et åpent og levende lokaldemokrati er viktig fordi det bidrar til engasjement og medvirkning, samt sikrer innbyggerne innflytelse på lokal samfunnsutvikling og på egne livsvilkår. For å bidra til medvirkning må informasjon, tjenestetilbud og fysisk utforming være av en slik karakter at flest mulig kan delta. 1.2 Barn og unge Barn og unge er kommunens mest verdifulle ressurs. Hensynet til deres interesser, behov og oppvekstmiljø er viktig å ivareta på alle samfunnsområder. Bilde 1 Fra Bronsebukkene 1.3 Kultur Et aktivt kulturliv er en viktig grunnpilar for bedre livskvalitet, helse og trivsel. Det styrker lokal identitet og tilhørighet, og er dessuten et forebyggende redskap i arbeidet mot samfunnsproblemer som blant annet rus, kriminalitet, rasisme og mobbing. Det lokale lag- og foreningslivet er vår viktigste kulturbærer, og det er viktig at vi ivaretar mangfoldet gjennom tilrettelegging. Kommuneplan for Jevnaker 2009-2021 3
1.4 Lokalt miljøansvar Jevnaker kommune er med i Grønne energikommuner noe som forplikter kommunens egen tjenesteproduksjon og gir rammer for den fysiske utviklingen. Vi har et lokalt miljøansvar for å ivareta de kvalitetene som finnes i kommunen og være vårt ansvar bevisst i langsiktig arealog energiplanlegging. 2 Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Plan- og bygningsloven pålegger alle kommuner å utarbeide en såkalt «kommuneplan». Denne overordnede planens hensikt er å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utviklingen i kommunen. Sammen med økonomiplanen er kommuneplanen kommunens øverste plan- og styringsdokument. Kommuneplanens samfunnsdel er på mange måter kommunens «politiske manifest». Her definerer politikerne hvilke mål de har for utviklingen av lokalsamfunnet, samt hvilke retningslinjer de vil at kommunens organisasjon skal arbeide etter for å nå målene. Det kommunale plansystemet er blant de viktigste styringsverktøyene kommunen har. Gjennom planen fattes politiske vedtak om langsiktige føringer for utvikling og arbeid i kommunen. Planen omtaler samfunnsmessige utviklingstrekk og rammebetingelser som ligger til grunn for planarbeidet. Kommunal virksomhet og utvikling påvirkes både av eksterne forhold som generelle samfunnstrender og nasjonal/regional politikk, og av interne forutsetninger som ressursgrunnlag, eksisterende utbyggingsmønster og infrastruktur, befolkningsutvikling, vedtatte planer og organisasjonsmessige forhold. I kommuneplanen søkes det gjort rede for noen viktige forutsetninger og utviklingstrekk som påvirker Jevnaker som lokalsamfunn, og som legger føringer for den kommunale virksomheten. For at kommuneplanens samfunnsdel skal bli et godt overordnet styringsverktøy, forutsettes det at planer på lavere nivå i plansystemet utarbeides i samsvar med styringssignalene i samfunnsdelen. Det er spesielt viktig å etablere en nær sammenheng mellom kommuneplanen og budsjett og økonomiplan og tilsvarende en nær sammenheng mellom de langsiktige målene i kommuneplanen og de handlingsorienterte målene i økonomi/handlingsplanen. 2.1 Lovverk Gjennom lover, nasjonale retningslinjer og regionale planer legger nasjonale myndigheter føringer for hvordan kommunene utfører sine oppgaver og pålegger kommunene å gjennomføre langsiktig og forutsigbar planlegging. Kommunen må forholde seg til nasjonale mål, lover, forskrifter, retningslinjer, stortingsvedtak, stortingsmeldinger med mer. Dette er dokumenter som i mer eller mindre grad påvirker kommunenes økonomi, og som dermed er sterkt førende for kommunenes handlingsrom. Kommuneplan for Jevnaker 2009-2021 4
2.2 Kommunale planer Kommunens ansvarsområder spenner over et vidt fagfelt. For å styre utviklingen i ønsket retning innen ulike sektorer utarbeides det en rekke planer. Det skal være en god sammenheng mellom de overordnede målene og strategiene som fremgår i denne planen og de ulike sektorplanene. 3 Visjon og hovedmål Kommunens overordnede visjon er: Jevnaker ei levende bygd. På landet nær byen! Slik forstår vi visjonen: Jevnaker kommunes visjon gir uttrykk for kommunens unike beliggenhet som en landlig, men samtidig meget sentralt plassert kommune. Visjonen gir videre uttrykk for et mangfold og et engasjement som vi ønsker skal prege kommunen både som lokalsamfunn og organisasjon. Formuleringene skal gi både innbyggere og ansatte noe å strekke seg etter og de skal være med på å prege kommunens utviklingsarbeid. 3.3 Overordnede mål Jevnaker skal være en kommune i utvikling som ser muligheter og som utnytter sine unike kvaliteter innen kultur, natur og næring. De overordnede målsettingene tar bl.a. utgangspunkt i kommunens sentrale beliggenhet og de kvaliteter et godt bomiljø har. Gjennom å ta vare på kulturlandskapet, samtidig som en bevarer og videreutvikler det fysiske miljøet der et inkluderende samfunn blir vektlagt, vil Jevnaker oppleves som en god og trygg bokommune. Trygge og gode bo- og oppvekstmiljøer er en av de viktigste forutsetningene for utvikling og nyskaping. Kommunes viktigste fortrinn er: Sentral beliggenhet Kort avstand til store befolkningskonsentrasjoner, hovedstadsområdet med nasjonal infrastruktur, utdanningsinstitusjoner, styrings- og beslutningstakere og hovedflyplass med mer Kommunens naturgitte forutsetninger Jord- og skogbruk, kulturlandskap og tilgang til rekreasjon og naturopplevelser. Kulturhistorien både i forhold til kommunalt og nasjonalt nivå Stolte tradisjoner som industrikommune. Kommuneplan for Jevnaker 2009-2021 5
Overordnede mål: Jevnaker kommune ønsker en befolkningsvekst på 1% årlig i planperioden. Jevnaker kommune skal som Grønn energikommune, ha en bærekraftig utvikling og arbeide for å redusere klimautslippene vesentlig. Jevnaker kommune vil jobbe for trygge oppvekstmiljøer for barn og unge som inviterer til aktiv fritid og som fremmer god helse og trivsel. Jevnaker kommune skal bidra til utvikling av gode boligområder. Jevnaker kommune skal legge til rette for og bidra til en positiv tettstedsutvikling hvor Nesbakken som sentrum fremstår med et variert handels- og tjenestetilbud. Jevnaker kommune skal ha barnehage- og skoletilbud av god kvalitet for alle barnehageplass for de som ønsker det og skoler preget av kultur for læring og tilpasset opplæring. I Jevnaker kommune skal det legges vekt på åpne og samfunnsorienterte skoler og barnehager, hvor barn/ elev- og foreldremedvirkning står sentralt. Jevnaker kommune skal jobbe aktivt med forebyggende arbeid blant barn og unge. Alle barn og unge som ønsker det skal gis et godt og allsidig kulturskoletilbud. Kommunen skal i samarbeid med lag og foreninger stimulere til frivillig innsats for et godt fritidstilbud til alle, men med særlig fokus på barn og unge Jevnaker kommune skal ha et aktivt og mangfoldig kulturliv med kvalitet og bredde, som fremmer egenutvikling, fellesskap, trivsel og verdiskapning. Jevnaker kommune skal fremstå som kulturbygd nr. 1 på Østlandet. Jevnaker kommune skal gi mennesker med pleie- og omsorgsbehov et forutsigbart og tilpasset tilbud som bidrar til å styrke den enkeltes egenomsorgsevne og livskvalitet. Tjenestetilbudet må være fleksibelt og robust nok til å møte fremtidens behov. Jevnaker kommune skal motivere og legge til rette for allsidig fysisk aktivitet både for innbyggere og ansatte, arbeide målrettet for god og likeverdig helse i hele befolkningen og vektlegge prinsippene om tilgjengelighet for alle (universell utforming) i planlegging og tjenesteyting. Jevnaker kommune skal ta vare på kommunens natur- og miljøkvaliteter og i arealforvaltning og infrastrukturutbygging legge vekt på å ivareta og utvikle kulturlandskapet og redusere klimatrusselen. Jevnaker kommune skal yte god service og være en moderne, effektiv og utviklingsorientert kommune med evne til endring i takt med skiftende utfordringer. Kommuneplan for Jevnaker 2009-2021 6
4 Samfunnsutvikling Jevnaker ei levende bygd. På landet nær byen! 4.4 Befolkningsutvikling Statistisk sentralbyrå (SSB) har utarbeidet alternativer for framskriving av folkemengde. Ved forutsetning om middels vekst i kommunen vil det statistisk sett gi en utvikling av innbyggertallet som vist i tabellen. Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst). Alternativ MMMM står for middels nasjonal vekst med forutsetninger om: middels fruktbarhet, levealder, innenlandsmobilitet og middels netto innvandring (Kilde: ssb.no/kostra) 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Fødselsoverskudd 4-17 -36-18 -15-2 -6 2 6-13 0 0 Nettoflytting inkl. inn- og utvandring 73 40 30 91 180 73 43 5-36 -60 16-4 Folketilvekst 77 23-6 73 165 71 37 7-23 -74 18-5 Folketilvekst i % 1,3% 0,3% -0,1% 1,2% 2,7% 1,2% 0,6% - -0,4% -1,2% 0,3% -0,1% Tabell 1 Befolkningsutvikling 1997-2008 (Kilde: ssb.no/kostra) Utviklingen i perioden har variert noe når det ses på fødselsoverskudd i kommunen. Rundt årtusenskiftet var fødseloverskuddet sterkt negativt mens det fra 2002 til 2007 har gått mer mot å være i balanse rundt null. Nettoflyttingen har hatt store svingninger fra år til år. Størst folketilvekst var i 2001 med netto 165 nye innbyggere. Flyttebalansen har hatt større betydning for folketilveksten enn fødselsoverskudd/-underskudd. Etter 2001 har folketilveksten vært avtakende. Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR) har foretatt en analyse av Hadeland som bostedsregion for aldersgruppen rundt 40 år. Analysen viser at svært mange av innflytterne i denne aldersgruppen kommer fra Ringerike og noen fra Oslo og omegn samt at en stor del har vokst opp i kommunen og flytter tilbake. Det er få innflyttere fra naboregionene Gjøvik, Gardermoen, Drammen og fra Nordre og Søndre Land. Undersøkelsen viser videre at så mange som 65% av innflytterne i denne aldersgruppen flytter videre. Analysen trekker frem at det ligger et større potensial for befolkningsvekst gjennom å redusere videreflytting enn å øke tilbakeflyttingen av folk som har vokst opp i kommunen. 4.5 Ønsket vekst Det er et politisk ønske med en gjennomsnittlig vekst i befolkningen på 1% per år. Innbyggertallet den 01.01.09 var 6251. En gjennomsnittlig befolkningsvekst på 1% innebærer at det innen 2020 vil være omtrent 275 flere innbyggere. Kommuneplan for Jevnaker 2009-2021 7
Målsetting på 1% vekst i planperioden tilsvarer SSB s nivå for middels-høy nasjonal vekst. I forhold til kommunens økonomiske utfordringer er det mest interessante i hvilke aldersgrupper tilveksten kommer. Befolkningsvekst påvirkes i stor grad av faktorer kommunen ikke har så stor påvirkningskraft for. Det er likevel en del elementer vi kan bidra med for å nå målene. De mest åpenbare er Å ha tilstrekkelige gode tomter til boligformål, samt variert boligbebyggelse Godt tjenestetilbud knyttet til barnehage, skole, pleie og omsorg Attraktivt sentrum med handel og næring, samt variert kultur- og fritidstilbud. Korte avstander til et variert jobbmarked Figur 1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst). (Kilde: ssb.no/kostra) En helhetlig formidling av eksisterende kvaliteter og muligheter i kommunen anses videre å være en nøkkelfaktor i denne sammenheng. 4.6 Befolkningssammensetning Kommunen har en høyere andel uførepensjonister enn i fylket og landet for øvrig. Inntektsnivået per innbygger 17 år og over er noe høyere enn fylkessnittet (ca 3%) men vesentlig lavere enn gjennomsnittet for landet (ca 9%). Inntektsnivået gjenspeiler sannsynligvis utdanningsnivået hvor andelen innbyggere over 16 år med høyere utdanning er vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet. Inntektssystemet bygger på at behovet for velferdsgoder og tilhørende kostnader varierer med alder. Stort antall eldre er utgiftsdrivende og er derfor høyere vektet i utgiftsutjevningen i inntektssystemet enn for eksempel høy andel yrkesaktive. Jevnaker har pr. i dag forholdsvis god balanse i aldersfordelingen og kommunens andel frie inntekter er på nivå med landsgjennomsnittet. Ressurskrevende brukere som ikke fanges tilstrekkelig opp i dagens inntektssystem og store gjeldsforpliktelser i forhold Kommuneplan for Jevnaker 2009-2021 8
til både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet bidrar imidlertid til store økonomiske utfordringer for Jevnaker kommune i årene framover. Siden befolkningsutvikling og ikke minst aldersfordelingen blant befolkningen er vanskelig å styre, og siden dette er avgjørende i forhold til både utgifts- og inntektsnivå er det svært vanskelig å kunne si noe om de økonomiske virkningene av en framtidig befolkningsvekst. Kommunen har en vesentlig større andel barn og unge enn gjennomsnittet i Oppland. I fylket skiller Jevnaker og Lunner kommuner seg ut ved at de har den høyeste andelen blant de yngste. Den høye andelen unge Figur 2 Befolkningen etter kjønn og alder. 1.1. 2008 i prosent kan være en forklaring på at fødselsbalansen har hatt en positiv utvikling fra årtusenskiftet. Andelen eldre både når en ser på alder fra 67 år, og fra 80 år er lavere enn fylkessnittet, men høyere enn for landet. Befolkningen er relativt jevnt fordelt på kvinner og menn med en liten overvekt av kvinner samlet sett. Aldersgruppen 20-24 år har en noe høyere andel menn enn kvinner mens barn og unge fra 0-19 har ganske lik fordeling. I aldersgruppen over 80 år er andelen kvinner høyere enn menn. Befolkningsstruktur 2007. Prosent Kommunen Fylket Landet Antall menn per 100 kvinner i aldersgruppen 20-39 år 97,9 104,5 102,8 Andel barn og unge 0-17 år 23,4 21,8 23,4 Andel eldre 80 år og over 5,2 5,7 4,7 Andel personer med innvandrerbakgrunn 1, vestlig. Prosent 1,7 1,5 2,3 Andel personer med innvandrerbakgrunn 1, ikke- vestlig 2. Prosent 3,2 3,3 6,6 Figur 3 Befolkningsstruktur 2007. Prosent (Kilde: ssb.no/kostra) 4.7 Bosettingsmønster Jevnaker kommune har et relativt konsentrert tettsted og er fylkets fjerde største tettsted. 69% av kommunens innbyggere bor innenfor område som er definert som tettbygde strøk (andelen er 55% for Oppland fylke). Jevnakers historie, topografiske forhold og arealdisponeringer har bidratt til en god arealdisponering. Eksisterende bosettingsmønster gir Jevnaker et godt utgangspunkt med tanke på lokalt miljøansvar og videreføring av en arealdisponering som innebærer at en stor andel av kommunens innbyggere kan benytte lokale tjenester uten bruk av bil. Bosettingsmønsteret gir videre en rekke positive elementer med tanke på gang- og sykkelveier, kommunal infrastruktur som vann og avløp med mer. I denne planperioden vil det derfor være et mål å videreføre denne arealdisponeringen. Kommuneplan for Jevnaker 2009-2021 9
4.8 Sysselsetting Kommunen hadde i 2006 68% av innbyggerne (15-74 år) sysselsatt. Av disse er det en vesentlig overvekt av menn på lik linje med fylket og landet for øvrig. Arbeidsledigheten har vært på rundt 2% og er litt høyere enn fylket men vesentlig lavere enn for landet. Per april 2009 var arbeidsledigheten steget til 3.5%. Dette er en markant økning i forhold til våre nabokommuner Gran og Lunner. Dette indikerer at Jevnaker kommune kanskje står ovenfor en større omstillingsprosess enn våre nabokommuner. Sysselsatte fordelt på næring 2006 Kom. Fylke Landet Primær % 2,4 6,6 3,4 Sekundær % 27,1 21,7 20,5 Tertiær % 69,8 71,1 75,6 Sysselsatte fordelt på sektor 2006. Offentlig forvaltning % 28,3 30,2 29,4 Privat sektor og offentlige foretak % 71,7 69,8 70,6 Tabell 2 Arbeidsfordeling Kilde: ssb.no/kostra) April 2009 Kvinner Menn I alt I % av arb. styrken Endringer fra april 08 i % Jevnaker 58 59 117 3,5 % 216 % Lunner 29 61 90 1,9 % 200 % Gran 44 77 121 1,7 % 78 % Søndre Land 18 77 95 3,3 % 126 % Nordre Land 31 56 87 2,6 % 112 % Tabell 3 Helt ledige arbeidssøkere etter bostedskommune, utvalg av kommuner i Oppland. Tall fra NAV Det er en stor andel av de sysselsatte som pendler ut av kommunen. I 2007 pendlet 44,5% ut av kommunen mens gjennomsnittet for både fylket og landet lå på ca 29%. I Hadelandsregionen ligger Lunner kommune høyere på utpendling med over 50% mens Gran kommune ligger på landsgjennomsnittet. 4.9 Levekår Kommunebarometer er en sammenstilling av folkehelsestatistikk som gir et raskt og lettfattelig bilde av noen utvalgte indikatorer innenfor demografi og sosioøkonomiske faktorer, risikofaktorer, beskyttende faktorer, helsetilstand og helsetjenester i kommunen. Figur 4 viser avvik (i prosent) mellom Jevnaker kommune, Oppland fylke og det som er gjennomsnittet for Norge. Verdier innenfor den blå ringen er et tegn på bedre resultat enn i landet for øvrig. Kommuneplan for Jevnaker 2009-2021 10
Figur 4 Kommunehelseprofil for Jevnaker, fylket og landet I utarbeidet kommunehelseprofil skiller Jevnaker seg fra resten av fylket ved at det er flere kvinner med hjerte og karsykdommer, høyere dødelighet hos kvinner, flere som benytter barnevernstjenester og en større andel av befolkningen med bare grunnskole. Det er imidlertid færre som får sosialhjelp i forhold til fylket. Hvorfor kommunen skiller seg fra resten av opplandskommunene har mange årsaker og er en sammensatt problemstilling, det er likevel viktig å ha momentene med i den langsiktige planleggingen. Å bedre levekårene for Jevnaker kommunes innbyggere er et langsiktig mål. Det er satt i gang arbeid for å kartlegge forholdene i Jevnaker kommune og dette arbeidet må vektlegges tydeligere i planperioden. 4.10 Næringsutvikling For å nå målet om befolkningsvekst er det viktig å legge til rette for flere arbeidsplasser i kommunen. Det største arbeidsmarkedet er i dag Ringerike noe som også vil være gjeldende i fremtiden. Det er likevel viktig å utarbeide strategier for hvordan kommunen kan bidra til næringsutvikling i kommunen. Slike strategier er nødvendige for å få en mer målrettet innsats og bidra til at kommunen blir mer attraktiv for potensielle etablerere og nye innbyggere samt redusere klimautslipp. Videre vil et tettere samarbeid med eksisterende bedrifter være viktig for få kunnskap om ulike næringer og bidra til nettverksbygging slik at partene i større grad kan benytte eksisterende kunnskap bedre. Kommunen har god tilgang på næringstomter som i liten grad er tatt i bruk. Det foreligger i dag ikke en næringsplan. Kommuneplan for Jevnaker 2009-2021 11
Bilde 2 Fra Hadeland glassverk 4.11 Kompetansenivå i befolkningen I dagens samfunn skjer endringer hurtigere og vi lever i et omstillingssamfunn. Kompetanse innen ulike fagfelt blir stadig viktigere i jobbsammenheng. Det blir viktig å samarbeide med nabokommuner for å gi innbyggerne et best mulig velferdstilbud og øke muligheten til å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft. Kunnskap vil i økende grad sette premisser for øvrige innsatsfaktorer kompetanse - både teoretisk og yrkesrettet, vil gi de beste muligheter for utvikling og omstilling. I ulike sammenhenger er det også vist til at det er en sammenheng mellom utdanningsnivå, helse og levelader. Jevnaker kommune har en større andel med kun grunnskole enn sammenlignbare kommune. Dette er nødvendigvis ikke noe negativt, men vi ønsker å legge forholdene bedre til rette for læring. Det bør fortsatt arbeides for å heve kompetansenivået i befolkningen gjennom desentraliserte kompetansehevingstilbud og konkrete tilbud om etter- og videreutdanning. Kommunen bør søke samhandling med bl.a. HiBu, OPUS og næringslivet om utvikling av slike tilbud. 4.12 Sentrumsutvikling Jevnaker har unike muligheter når det gjelder videreutvikling av eksisterende tettsted. Det er få andre kommune på Østlandet som har et så konsentrert tettsted som ligger ved ett av Norges mest besøkte turistattraksjon. Videre ligger tettstedet i tilknytning til fjorden og er sentralt lokalisert i forhold til andre større tettseder. I den videre arealpolitikken er det et mål at alle større nye boligetableringer skal skje i nærhet til eksisterende sentrum. En slik utvikling vil på sikt kunne bidra til å forsterke sentrumsutviklingen ytterlige. Kommunen har vært for lite flink til å videreutvikle eksisterende kvaliteter og synliggjøre dem for kommunens innbyggere og utenfor kommunens grenser. Foruten en bevisstgjøring av eksisterende forhold er det like viktig å fokusere på en videreutvikling. En videreutvikling må ikke gå på bekostning av et inkluderende samfunn, lokalt miljøansvar og barn- og unge. Med dette som bakteppe kan eksisterende sentrum videreutvikles. I tiden som kommer vil det være viktig å knytte Hadeland Glassverk, Kistefos-museet, Thorbjørnrud Hotel og Randsfjorden tettere sammen, stikkordet er helhet. Jevnaker vil ikke kunne konkurrere med Hønefoss i utvalg, men Jevnaker vil kunne tilby noe annet. Hva dette noe annet skal være må kommunen utarbeide i samarbeid med næringsdrivende, velforeninger og andre ressurspersoner. Et attraktivt sentrum vil være en av grunnpilarene for å nå målet om ønsket befolkningsvekst, samt en viktig strategi for lokalt miljøansvar og grunnlag for økt trivsel. Kommuneplan for Jevnaker 2009-2021 12
Bilde 3 fra Storgata 4.13 Samfunnssikkerhet og beredskap Det er viktig å legge til rette for en fysisk planlegging som i størst mulig grad er robust. Ved planlegging av nye områder må det tas tilstrekkelig hensyn til naturbasert sårbarhet som ras, flom, radonstråling med mer, samt virksomhetsbasert sårbarhet som brann, eksplosjon, forurensing og lignende. Andre forhold som er viktig er infrastruktur for strøm, tele, bygg og transport. Det er selvsagt at kommunene skal jobbe for å gjøre samfunnet mest mulig robust for ulike påkjenninger. Det krever imidlertid kontinuerlig fokus på dette området for å være best mulig forberedt på det uventede. Dette gjelder ikke bare fysisk planlegging, men all offentlig tjenesteproduksjon og forvaltning. Hensikten er å forebygge tap av liv, helse, miljø og materielle verdier. Ett av virkemiddelene for et mer robust samfunn er å utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser. For å bli mer robust må risiko- og sårbarhetsanalyser bli en mer naturlig del av den offentlige planleggingen. Kommuneplan for Jevnaker 2009-2021 13
4.13.1 Trafikksikkerhet Trafikksikkerhet er en forutsetning for inkluderende samfunn og trivsel og angår alle. Det er en nasjonal visjon at ingen skal bli drept eller hardt skadd i trafikken 0-visjonen. Tradisjonelt tenker en fysiske tiltak som etablering av gangveger, fotgjengerfelt, nedsatt fartsgrense m.m som trafikksikkerhetstiltak, men det er like viktig med holdningsskapende arbeid. Dette krever samarbeid og samhandling for å få til og gjelder ulike etater, brukere, velforeninger og ulike kommunale sektorer. Veier må være trygge å ferdes på hele døgnet. Derfor er det viktig å ta hensyn til hvor folk, særlig myke trafikanter, ferdes også på fritida når en planlegger og prioriterer tiltak. 4.14 Klima Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verden står ovenfor. Hvis vi skal klare å løse klimaproblemene i framtida, må vi gjøre det der folk bor og arbeider, i den enkelte kommune. Energi- og klimaspørsmål berører alle kommunens oppgaver, og kommunene har mange muligheter til å påvirke utviklingen. Gjennom forvaltning av lover, forskrifter og retningslinjer kan det stilles krav til klimavennlige løsninger ved utbygging, ombygging og rehabilitering. Gjennom kommunale tjenester og som eiendomsforvalter, kan kommunen legge stor vekt på selv å etablere klimavennlige løsninger og utføre tjenester på en måte som er til minst mulig belastning for miljøet. Gjennom rollen som samfunnsutvikler kan kommunen arbeide målbevisst for at innbyggere, organisasjoner og næringslivet i fellesskap deltar i arbeidet for å redusere klimatrusselen. Kommunen er også en stor arbeidsgiver og betydelig innkjøper. Innenfor alle disse områdene kan kommunene legge til rette for mer effektiv energibruk og reduserte klimautslipp i egen organisasjon og i lokalsamfunnet. Jevnaker vedtok sin første energi- og klimaplan september 2009. Planen er en handlingsplan som viser hvordan kommunen skal arbeide med energi- og klimaspørsmål i et helhetlig perspektiv. Den inneholder konkrete mål, prioriterte tiltak og tidsrammer. Planen omfatter utslipp av klimagasser, energibruk og tilgang på lokale fornybare ressurser. Med denne planen vil kommunen ha en langsiktig og bærekraftig strategi for energi- og klimaarbeidet. Det innebærer å arbeide for reduserte utslipp av klimagasser og synliggjøre gode tiltak innenfor energieffektivisering og energiforsyning. Planen inneholder en konkret handlingsplan for realisering av tiltakene. 4.15 Lokalt miljøansvar Med lokalt miljøansvar menes hvordan Jevnaker kommune kan bidra til utvikling av gode boligområder der forholdet til miljø er satt i fokus. Begrepet miljø brukes i vid betydning. Med miljø menes i denne sammenheng de fysiske forholdene knyttet til boligen, området hvor boligen ligger og hvordan området henger sammen med resten av verden. Vi tenker på hvordan boligen er bygget, muligheten for bruk av alternativ oppvarmingskilder, mulighetene til å gå og sykle til og fra jobb, skole og butikk, tilgang til rekreasjonsområder i kort avstand fra hjemmet og hvordan alt dette er utført slik at de er tilgjengelig for alle i samfunnet (universell utforming). Kommuneplan for Jevnaker 2009-2021 14
Fokuset innebærer at Jevnaker vil fortsette å prioritere at større nye byggeområder og nyetableringer kun skal skje i nærheten til sentrum. En slik utvikling vil gi muligheter til å redusere klimagassutslipp og legge forholdene til rette for en grønnere og mer bærekraftig hverdag på sikt. Prioriteringen er nødvendig for å oppnå de målene kommunen har satt seg i forbindelse med at Jevnaker i 2007 ble utnevnt til grønn energikommune. Grønne energikommuner skal være fyrtårn for gode løsninger på klimautfordringer. Målet med Grønne energikommuner er å få kommunene til å satse på energieffektivisering, fornybar energi som bioenergi, og å få ned klimagassutslippene i sine kommuner. Dersom vi kan bidra til en utvikling der flere bygger energivennlige boliger, samt at det vil være lettere å benytte gang- og sykkelveier vil det også kunne oppnås en helsegevinst for beboerne i Jevnaker ettersom det eksisterer et alternativ til bruk av bilen. Selv om fokuset vil være på en mer bærekraftig utvikling må Jevnakers store verdier knyttet til naturgitte og kulturelle forhold ikke glemmes. Jevnaker har en rik historie som danner grunnlaget for hvem vi er. Jevnaker har videre store områder som er lite berørt av tekniske inngrep og mange verdifulle naturtyper. Heldigvis har både topografien og tidligere historie bidratt til en konsentrert utvikling slik at det har vært relativ få problemstillinger knyttet til vern kontra utvikling. Dette bidrar til at Jevnaker har et godt utgangspunkt for å få til en mer bærekraftig utvikling. 4.15.1 Vanndirektiv Rammedirektivet for vann (Vanndirektivet) er et av EUs viktigste miljødirektiver. Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand opp mot naturtilstanden i alt vann. Vannforskriften (Forskrift om rammer for vannforvaltningen) trådte i kraft i 2007. Den beskriver hvordan arbeidet med helhetlig vannforvaltning skal gjennomføres i Norge. Miljømålene for naturlige vannforekomster av overflatevann er at de skal ha god eller svært god økologisk og kjemisk tilstand. For grunnvann er målet å oppnå god kjemisk og kvantitativ tilstand. Hvis en vannforekomst i utgangspunktet har god tilstand vil miljømålet være å opprettholde den gode tilstanden. Det er utarbeidet en forvaltningsplan for hele vannregionen (Vannregion 2 Vest-Viken). På grunnlag forvaltningsplanen er det utarbeidet et tiltaksprogram for å nå de miljømålene som er fastsatt for vannforekomstene innen utgangen av 2015. Vannområdet Hadeland Vannområdet Hadeland har flere miljøutfordringer. Vannkvaliteten er preget av at vassdraget ligger i et intensivt jordbruksområde. I tillegg er det vannkvalitetsproblemer knyttet til avløp fra offentlig renseanlegg og spredt avløp. Særlig Viggavassdraget er sterkt påvirket av fysiske inngrep i form av kanalisering og flomsikring. Det er betydelige vannuttak til jordbruksvanning, som tidvis kan gi svært lav vannføring i flere av elvene. Vassdragsområdet er også betydelig påvirket av introduserte ferskvannsorganismer som vasspest, gjedde og mort. Planer for ny RV4 kan medføre ytterligere inngrep i vassdraget. Vannområdet omfatter flere kalkrike kransalgesjøer. Ved siden av et område på Ringerike er dette det området i Norge hvor det er flest og mest utviklede kransalgesjøer. Kommunene har Kommuneplan for Jevnaker 2009-2021 15
derfor et nasjonalt ansvar for å sikre naturtypen og de rødlistede kransalgeartene i innsjøene. Jevnaker Jevnaker har en noe mer gunstig situasjon enn våre nabokommuner. Kommunen har ett renseanlegg som fungerer svært godt og ett vannverk. Videre har kommunen en relativ konsentrert bebyggelse som medfører at en stor andel av befolkningen er knyttet til offentlig vann og avløpsnett, samt at ledningsnettet blir kontinuerlig utbedret. Jevnaker har imidlertid et forbedringspotensial, særlig langs Vangselva. Arbeidet som er utført i forbindelse med forvaltningsplanen er viktig å ta med seg når den kommunale vann- og avløpsplanen skal rulleres. Det er ikke beregnet kostnader i forbindelse med å rydde opp i spredt avløp som renner ut i Vangselva. Et foreløpig overslag på en slik opprydning er 10 millioner (vises ikke i tiltaksprogrammet). Det er ikke realistisk at dette gjennomføres innen 2015 slik tiltaksprogrammet legger opp til. 4.16 Friluftsliv I forbindelse med vurdering av mottatte merknader og utarbeidelse av kommuneplanens arealdel er det lagt til grunn et verdigrunnlag. En del av dette verdigrunnlaget er erkjennelsen av at større sammenhengende natur- og kulturlandskapsområder har stor verdi. Begrunnelsen er basert med henblikk på det biologiske mangfoldet, friluftsliv, turisme, undervisning m.m. Videre har sammenhengende arealer større verdi enn mange små oppsplittede arealer, selv om de i sum skulle ha større areal. Det er et mål til å få flere til å benytte seg av de friluftsmulighetene som finnes i kommunen, både sommer og vinteraktiviteter. Store deler av Jevnaker kommune ligger innenfor grensene til marka. Marka Rundt 1,2 millioner mennesker har Marka som nærmeste større turområde. Området er av uvurderlig verdi for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Marka strekker seg over 19 kommuner i fem fylker. Omtrent 1/3 del av arealet til Jevnaker kommune ligger innenfor område definert som Marka. Den 1 september trådte ny lov for marka i kraft for å ivareta interessene knyttet til marka (Lov 6. juni 2009 nr. 35 om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner). Hensikten med markaloven å ivareta dette unike området i et langsiktig perspektiv. I lovens formålsparagraf fremgår følgende: 1. Formål Formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og naturog kulturmiljø med kulturminner Ut fra formålspargrafen i loven ansees det ikke å være noen interessekonflikt med kommunens mål om at flere skal benytte seg av Marka og gjeldende lov. Kommuneplan for Jevnaker 2009-2021 16
4.16.1 Randsfjorden Randsfjorden og omlandet representerer betydelige verdier i form av kulturhistorie, kulturlandskap, naturkvaliteter, friluftsmuligheter og en viktig varmressurs. Kvalitetene knyttet til Randsfjorden er viktige både for befolkningen og tilreisende. Kommunene rundt fjorden har en felles utfordring i å forvalte verdiene i og rundt Randsfjorden på en måte som både ivaretar områdets kvaliteter og samtidig gir mulighet for å utnytte de samme kvalitetene til verdiskaping for området. Randsfjorden har flere viktige samfunnsmessige funksjoner. Fjorden er viktig som drikkevannskilde, mulig varmekilde, kraftmagasin og som resipient for renset kloakk. Den er et vesentlig element i landskapet, arena for friluftsliv/fritidsaktiviteter og leveområder for utnyttbare fiskearter. Historisk sett har Randsfjorden også vært en viktig transportåre og en vesentlig kilde til matauk. I våre dager er det fritidsbåter som trafikkerer fjorden. Fisket er i hovedsak begrenset til en fritidsaktivitet. Når kommunene rundt Randsfjorden har gått sammen om et sett med felles retningslinjer for arealforvaltningen rundt fjorden, er det med spesiell vekt på følgende to viktige hensyn som må stå i en gjensidig avhengighet av hverandre: ta vare på kvalitetene som Randsfjorden og omlandet representerer utvikle reiseliv og næringsliv for større verdiskaping med basis i områdets kvaliteter Det er en felles oppfatning i de fire kommunene rundt Randsfjorden at området har større potensial enn det som hittil er utnyttet med tanke på reiseliv, næringsutvikling og verdiskaping. Kommunene er litt ulike med hensyn til befolkningsutvikling, men også for dette momentet er det en felles oppfatning av at kvalitetene knyttet til Randsfjorden og omlandet representerer et potensial som kan utnyttes. I begge ender av Randsfjorden er det sterke reiselivsaktører som har betydning for hele området, med Kistefos og Hadeland Glassverk i sør og det kommende Nasjonalt våtmarkssenter i nord. I forbindelse med arbeidet med kommuneplanen er det lagt vekt på utarbeidede retningslinjer. 4.17 Inkluderende samfunn Jevnaker kommune skal være en kommune der alle føler seg ivaretatt og får brukt sine evner, og der økende næringsutvikling, videre utvikling av kulturlivet, økende boligbygging og en optimistisk tro på framtida trekker stadig flere beboere og arbeidstakere til kommunen. Når det gjelder publikumsrettede oppgaver skal god service, effektiv saksbehandling og høy kvalitet på ytelsen hvor innbyggernes behov og medvirkning stå i sentrum. For at alle skal oppleve å være inkludert, må det finnes arenaer hvor man opplever å bli inkludert. Gode og varierte fritidsaktiviteter betyr mye, enten det er kommunale eller frivillige tilbud. Jevnaker kommune har et godt og mangfoldig tilbud til barn og unge og barnefamilier. Det også viktig å legge til rette for møteplasser for dem som ikke er organisert, slik at denne gruppen ikke bli ekskludert i den videre satsningen. Utfordringen ligger i å opprettholde de gode tilbudene samtidig som en både videreutvikler og etablerer nye tiltak etter behov. Kommuneplan for Jevnaker 2009-2021 17
4.17.1 Universell utforming I tråd med dagens syn på samfunnet, der alle skal kunne delta, må det tas hensyn til menneskets variasjoner så vel i alder som i funksjonsevne. De fleste mål og anvisninger i forbindelse med dimensjonering av bygninger gjennom tidene har vært basert på lærdom og modeller fra da Vinci, Corbusier og Neufert - med en mannskropp som forbilde (kilde www.universell.no). Universell utforming er en strategi for å oppnå like muligheter for deltagelse i samfunnslivet uansett alder og funksjonsevne. Dette er ingen ny tanke, men det har tatt tid å løfte den opp og synliggjøre den. For at mennesker skal føle seg inkludert må det utarbeidets løsninger som innebærer at flere kan delta. Fokuset medfører at universell utforming skal vektlegges tydeligere i all tjenesteproduksjon, kommunale og private planer. 4.17.2 Informasjon og kommunikasjon Informasjonsønsket fra innbyggerne og potensielle innflyttere er stort og vil antakeligvis bli ytterligere forsterket i fremtiden. Den oppvoksende generasjon er svært oppdatert innen IKT, internett og andre tekniske løsninger. For å bidra til et positivt omdømme, effektive og miljøvennlige løsninger vil det være viktig å legge til rette for en teknisk utvikling innen en rekke tjenester. Nye tjenester og utvikling av eksisterende tjenester vil kunne bidra til bedre informasjon og gi muligheter til økt grad av selvbetjening. Dette innebærer at kommunen jevnlig må vurdere sine egne arbeidsrutiner og at det kontinuerlig må være fokus på kompetanse innen egen organisasjon. Videre vil det være viktig med et godt samarbeid med våre nabokommuner for at det i fellesskap kan drives frem videreutvikling. Mål for samfunnsutvikling Lokal miljøansvar og friluftsliv Vektlegge langsiktighet, bærekraft, helse og miljø i all samfunnsplanlegging. Legge til rette for at all større utvikling skjer i nærhet av eksisterende sentrum. Sikre gang- og sykkelveinettet for eksisterende og ny bebyggelse og bidra til sti- og løypenett mellom bebyggelse og rekreasjonsområder. Tilrettelegge muligheter for rekreasjon i Randsfjordens strandsone og ta vare på eksisterende kvaliteter. Ha lik arealforvaltning for arealene som grenser til Randsfjorden som andre tilgrensende kommuner. Bidra til at flere benytter seg av eksisterende friluftsområder. Øke bruken av fornybare energikilder og arbeide for å redusere energibruket i kommunale bygg. Sikre at større sammenhengende friluftsområder ikke blir bebygd. Kommuneplan for Jevnaker 2009-2021 18
Sikre at verdifulle naturtyper, viktige fornminner og kulturminner ikke blir ødelagt. Inkluderende samfunn Jevnaker kommune skal arbeide mot en mer helhetlig planlegging og tjenesteproduksjon som gir løsninger slik at flere kan delta og utføre sine daglige gjøremål. Befolkning Se målsettingen om 1% årlig befolkningsvekst i sammenheng med mål og strategier på andre områder slik at disse kan bygge opp under vekstmålet. Redusere videreflytting. I all planleggingen skal det alltid tas hensyn til barn og unge slik at kommunen har et trygt og godt oppvekstmiljø. Universell utforming skal synliggjøres i alle kommunale planer Videreutvikle tjenestetilbudet i kommunen. Legge til rette for at folk kan ta gode valg for egen helse i hverdagen. Ivareta helse i planleggingen. Øke kompetansen i befolkningen. Videreutvikle eksisterende fritidsaktiviteter. Næring Ha en tydelig næringspolitikk som nedfeller klare mål og tiltak for ønsket utvikling. Utvikle et konstruktivt samspill mellom politikere, næringsdrivende inkludert de store bedriftene i kommunen. Kommunen, de næringsdrivende og de frivillige organisasjonene skal utvikle et godt og regelmessig samarbeid slik at det i fellesskap kan skapes liv i sentrum, bli faste festdager og flere større arrangement i løpet av året. Tettsted Gjennom strategisk planlegging skal Nesbakken utvikle seg til et senter med ulike kulturtilbud, butikker med et variert varetilbud og kafeer - alt med stort kundefokus og god service. Hadeland Glassverk skal knyttes til Nesbakken gjennom en strandpromenade. Beredskap og samfunnsikkerhet Arbeide systematisk for å redusere risiko og sårbarhet. Redusere antall skadde og døde i trafikken. Informasjon Ta i bruk ny teknologi som forbedrer eksisterende tjenesteproduksjon. Kommuneplan for Jevnaker 2009-2021 19
Strategier for å nå målene skal vi Lokalt miljøansvar Utarbeide en helhetlig klimaplan for å iverksette konkrete tiltak innen energi og klimaplanlegging. Planlegge bomiljøer som fremmer aktivitet og trivsel. Vektlegge og formidle informasjon vedrørende universell utforming ved nybygg og til eksisterende næringsvirksomhet. Kommunale tjenester skal legge til rette for at kommunen skal være en attraktiv bo- og tilflyttingskommune. Legge til grunn felles retningslinjer for arealforvaltning langs Randsfjorden. Følge opp tiltaksplan for vannområde Hadeland. Synliggjøre eksisterende friluftsmuligheter i kommunen (informasjon på web, foldere o.l). Inkluderende samfunn Vurdere utarbeidelse av plan for universell utforming. Vektlegge universell utforming i alle kommunale tiltak og planer. Opprette bedre rutiner og samordningsfora for å få bedre kompetanse i tilknytning til universell utforming internt og eksternt. Ta i bruk ny/bedre teknologi som gjør det enklere å påvirke kommunale prosesser. Befolkning Bidra til å legge forholdene til rette for videreutdanning. Formidle kvalitetene i Jevnaker via kommunale internettsider og i regionale samarbeidsprosjekter. Bruke konsekvensvurderinger og kommunehelseprofiler i planleggingen. Arbeide for at alle barn i kommunen får en god barndom. Arbeide for bedre muligheter for desentralisert utdanning. Legge til rette for møteplasser for uorganiserte aktiviteter. Næring Utarbeide næringsplan for kommunen for å iverksette konkrete tiltak. Tettsted Bidra aktivt i videreutvikling av Nesbakken som sentrumsområde. Opprette faste kontaktpunkter for velforening, kommune og næringsdrivende for å legge til rette for utvikling og finne frem til de gode løsningene. Beredskap Øve jevnlig på håndtering av krisesituasjoner. Bruke risiko- og sårbarhetsanalyser som verktøy i kommunal planlegging. Følge opp trafikksikkerhetsplanen. Kommuneplan for Jevnaker 2009-2021 20