Plan for psykisk helsearbeid for Stavanger 2011-2015

Plan for psykisk helsearbeid for Stavanger 2011-2015 STAVANGER KOMMUNE

Innhold Del I 5 1. Visjon og mål 5 2. Hovedinnretningen på planen 5 3. Rullering av Plan for psykisk helsearbeid 5 3.1 Hva er oppnådd fra oppstart av opptrappingsplanen og frem til 2010? 7 3.2 Føringer til planen utfordringer for kommende planperiode 10 4. En økning av forekomst av psykiske lidelser i befolkningen? 11 5. Folkehelse 11 6. Psykososiale tiltak til innvandrere og flyktninger 12 7. Brukerrettede tiltak 13 7.1. Selvhjelp 13 7.2 Innflytelse og deltakelse fra brukere- og pårørende og deres organisasjoner 13 7.3 Brukerundersøkelser 14 8. Informasjon 15 9. Kompetansebehov 15 10. Samhandling med Stavanger universitetssykehus 17 Del II Barn og unge 19 11. Mål 19 12. Ung i Stavanger 19 13. Forekomst blant barn og unge 19 14. Utvikling av en god psykisk helse 20 14.1 Tidlig sårbarhet for psykiske vansker 20 14.2 Risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer 20 14.3. Viktigheten av gode læringsarenaer 21 14.4. Kunnskap om psykisk helse blant elevene 22 15. Tilbud til barn og unge med alvorlige psykiske lidelser 22 15.1. En økning i etterspørsel etter kommunens tjenester 22 15.2 Tilbud til ungdom med psykiske lidelser 23 16. Barn som pårørende 23 17. Nybakte mødres psykiske helse 24 18. Oversikt over aktuelle pågående prosjekter i Stavanger kommune 24 19. Oversikt over tiltak til barn og unge 26 20. Nye tiltak for barn og unge for planperioden 2011-2015 29 2 PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID I STAVANGER KOMMUNE 2011-2015

Innhold Del III Voksne med psykiske lidelser 33 21. Mål 33 22. Målgrupper for planen 33 23. Hva fører til bedringsprosesser? 34 24. Tjeneste- og botilbud til mennesker med psykiske lidelser 35 25. Psykiske helsetjenester 37 25.1 Psykisk helsearbeid 37 25.2 Tilrettelagte boliger 39 25.3 Aktivitetstilbud 41 25.4 Støttekontakter 42 25.5 Treningskontakter 42 25.6 Personer med rusavhengighet og psykiske lidelser ROP-lidelser. 43 26. Kulturnettverket oppfølging av Dynamitt. 43 27. Arbeidstiltak i regi av kommunen og NAV 43 28. Nye tiltak for voksne for planperioden 2011-2015 46 Vedlegg 1: Oversikt over brukerorganisasjoner og stiftelser innen psykisk helse-feltet 50 Vedlegg 2: Oversikt over psykisk helsetiltak for barn og unge 52 Vedlegg 3: Retningslinjer for samarbeid mellom barnevern og helse og sosialkontor 62 (HSK) om tiltak til barn og unge med rett til tjenester etter begge lovverk. Vedlegg 4: Oversikt over tjenestetilbudet til voksne med psykiske vansker/lidelser 65 PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID I STAVANGER KOMMUNE 2011-2015 3

4 PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID I STAVANGER KOMMUNE 2011-2015

Del I 1. Visjon og mål Visjon: Stavanger kommune skal ha landets beste tilbud til mennesker med psykiske vansker. Mål: Tilbudene skal være preget av trygghet, profesjonalitet og medmenneskelighet. Kommunen skal legge brukermedvirkning til grunn i planlegging, videreutvikling og gjennomføring av tilbudene. 2. Hovedinnretningen på planen Psykiske helseproblemer er en omfattende folkehelseutfordring, spesielt gjelder dette angst og depresjon. Hovedtiltakene for plan for psykisk helsearbeid skal rettes mot barn, unge og voksne som har alvorlige psykiske lidelser. Dette gjelder personer som trenger helhetlige og koordinerte tjenester over en lengre tidsperiode. Planen skal likevel favne videre enn dette. Kommunen skal også gi hjelp til personer med lette og moderate psykiske lidelser. Forebygging og tidlig intervensjon av psykiske vansker og lidelser er viktig for alle aldersgruppene, men arbeidet ovenfor barn og unge står i en særstilling. Barn blir allerede fra før fødsel fulgt opp av helsestasjonen og fastlegen, de fleste går i dag i barnehager og alle går i skolen å sikre gode oppvekstvilkår og rammer for familier er derfor en avgjørende oppgave for kommunen. Forskningsbasert kunnskap på dette feltet er viktig for å bruke ressursene på rett måte. Forebygging av psykiske vansker og lidelser i voksenbefolkningen er mer komplekst i forhold til hva den enkelte kommune kan påvirke. Vi vet at forhold som enslighet, samlivsbrudd, lav inntekt, vedvarende fattigdom, arbeidsledighet, alvorlige økonomiske problemer, langvarig sykdom etc har avgjørende betydning for utvikling av psykiske lidelser. Fastlegens rolle er her viktig i forhold til å fange opp opphoping av belastninger, og vurdere behov for eventuelt videre hjelp fra kommunens helse- og sosialtjeneste eller fra spesialisthelsetjenesten. Nylig viste en rapport at risikonivået for psykisk sykdom i Norge sammenlignet med nivået i en rekke andre land ligger relativt sett lavt, trolig på grunn av gode økonomiske betingelser, høy materiell levestandard, lav arbeidsledighet og gode velferdsordninger. For de samlet sett få som opplever belastninger, kan imidlertid dette være ekstra tyngende. Dette er spesielt aktuelt for Stavanger, som i nasjonale oversikter skårer høyt på levekårsindekser totalt sett. Opphoping av risikofaktorer er en viktig indikasjon for hjelpeapparatet. 3. Rullering av Plan for psykisk helsearbeid Stavanger kommune har en gjeldende Plan for psykisk helsearbeid for perioden 2007-2010. Denne planen viste en samlet oversikt over psykisk helsearbeid i kommunen og disponering av øremerkede midler til kommunen. I 2008 var dette 75 mill kr. Midlene ble lagt inn i rammene til kommunene fra og med 2009. Midler til storbyprosjekter ble øremerket også etter 2008. For Stavanger sin del gjelder dette midler til Oppsøkende behandlingsteam (OBS). Helsedirektoratet stilte et krav at den forrige planen skulle inneholde tjenester og tiltak for barn, unge og voksne med psykiske lidelser og rusproblemer. Den skulle omfatte forebyggende tjenester, utredning, behandling, rehabilitering, oppfølging og støttetjenester. Planen skulle omfatte samarbeid og samhandling med tjenestene på andre tilgrensede områder, både i kommunen, fylkeskommunen og statlig nivå. Også samarbeid med frivillig sektor skulle inngå. PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID I STAVANGER KOMMUNE 2011-2015 5

Del I Bakgrunnen for satsingen på psykisk helse-området gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008) var at St.meld nr 50 (1996-97) Om helhet og ansvar viste til mangelfulle tjenester for mennesker med psykiske lidelser. Tjenestene ble i perioden styrket gjennom bruk av øremerkede midler til kommunene og fylkeskommunene/helseforetakene. Styrkingen skjedde i dialog med og styring fra nasjonale helsemyndigheter. Oppbyggingen og omstruktureringen av tjenestene førte til en omfattende bedring av tjenestetilbudet til målgruppen, men det er fremdeles utfordringer som gjenstår. Denne planen legger opp til en videreføring av eksisterende tilbud og viser til behov for forbedring og styrking innenfor disse. Ved at grunnpilarene i tilbudene består, er det ikke gjennomført en like omfattende planprosess slik som i utarbeidingen av forrige plan. Det har vært gjennomført følgende prosess: Oppstartsamling i juni 2010 med representanter fra alle aktuelle virksomheter. Brukerrådet psykisk helse var invitert, med deltakelse fra to organisasjoner. NAV deltok på samlingen. Helse Stavanger ved Psykiatrisk divisjon var invitert, men deltok ikke. En prosjektgruppe med representanter fra aktuelle virksomheter har deltatt i utformingen av planen og oppnevning av arbeidsgrupper. Brukerrådet psykisk helse har blitt presentert forslag til plan underveis og kommet med innspill. I forbindelse med Samhandlingsreformen skal Stavanger kommune og SUS utrede behovene for et lokalmedisinsk senter. Tilbud til mennesker med psykiske lidelser skal inngå i dette. Det vises for øvrig til følgende planer som er aktuelle for tjenestetilbudet til barn, unge og voksne med psykiske vansker og lidelser: Kommuneplanen Handlings- og økonomiplanen Strategidokument for folkehelse Boligsosial handlingsplan Kvalitetsplan for barnehagene Kvalitetsplan for skolene og SFO Plan for helsestasjon og skolehelsetjenesten Ruspolitisk handlingsplan Plan for fysio- og ergoterapitjenesten 6 PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID I STAVANGER KOMMUNE 2011-2015

Del I 3.1 Hva er oppnådd fra oppstart av opptrappingsplanen og frem til 2010? Stavanger kommune mottok på lik linje med alle kommunene i Norge en gradvis opptrapping av øremerkede midler til psykisk helse, i 2008 mottok kommunen 75 millioner kr. Dette ble lagt inn i rammen til kommunen fra 2009. I tillegg mottok kommunen i overkant av 6 millioner kr til storbyprosjektet Oppsøkende behandlingsteam i Stavanger (OBS). Målet med planene innen psykisk helse-feltet har vært å bedre tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser gjennom å bygge opp kommunale tjenester, gjennomføre en omfattende omstrukturering av psykisk helsevern, øke antall ansatte i begge forvaltningsnivåene og heve kompetansen. Det var klare forventninger til at tilgjengelighet og kvalitet på tjenestene skulle bedres. Sosialkomiteen sa i sin innstilling til behandling av St meld nr 25 (1996-97) Åpenhet og helhet at målet med tjenestetilbudene var å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv for mennesker med psykiske lidelser. Planene har vektlagt at en person med psykiske problemer, ikke bare skulle ses som pasient, men som et helt menneske. Rammene rundt den enkelte skulle representere grunnleggende behov slik som: En tilfredsstillende bolig og å kunne bo med verdighet Å delta i en meningsfylt aktivitet og om mulig sysselsetting Å inngå i et sosialt fellesskap og å unngå sosial isolasjon Å ha en mulighet for kulturell og åndelig stimulans Å ha tilgang på tilfredsstillende helse- og sosialtjenester Stavanger kommune har styrket tjenestetilbudene ut fra målsettingen med opptrappingsplanen og oppsummert er følgende gjennomført, både finansiert av egne kommunale midle og øremerkede midler: Tiltak ovenfor barn og unge Barnehager og skoler har i perioden hatt økt fokus på forebygging/tidlig intervensjonstiltak, blant annet gjennom psykisk helse i skolen-programmer. Kvello-prosjektet har fokus på tidlig intervensjon i barnehager (se beskrivelse nedenfor). Finansiert av folkehelsemidler. Ca 130 lærere/miljøarbeidere er utdannet i Aggression Replacement Training (ART). Det arrangeres ART-grupper på skoler og i regi av Ungdom og fritid. Det er ansatt en rådgiver innen psykisk helse-problematikk for ansatte i barnehager, tilknyttet Ressurssenter for styrket barnehager. Helsestasjon og skolehelsetjenesten har opprettet et familiesenter som er et bydekkende tilbud til familier med barn mellom 0-16 år som opplever foreldrerollen som vanskelig, dette for å forebygge og få råd angående psykisk helseproblematikk. Helsestasjonen og skolehelsetjenesten har en psykologtjeneste til barn og unge. Alle helsesøstre skal være utdannet foreldreveiledere (International Child Development Programme, forkortet ICDP) og det avholdes jevnlig grupper for barn med to adresser (barn med skilte foreldre) og sorggrupper. PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID I STAVANGER KOMMUNE 2011-2015 7

Del I Det er opprettet et gruppetilbud til barn av psykisk syke foreldre. PPT har flere psykologer i tjenesten, gjennom opptrappingsmidlene fikk de tilført to nye stillinger Det er opprettet to familiegrupper tilknyttet Kvalaberg barnehage og Tastavarden barnehage. Disse gruppene gir et korttidstilbud til foreldre som ønsker ekstra støtte og hjelp i foreldrerollen. Tilbudet gjelder for aldersgruppen 0-5 år. Plassen kan kombineres med ordinær barnehageplass. Marte Meo metoden og ICDP utgjør grunnlaget for foreldreveiledningen. Helsestasjon for ungdom har psykisk helsearbeidertjeneste for ungdom i videregående skoler og arrangerer kurs i depresjonsmestring for ungdom (KID-kurs). Helse- og sosialkontorene er styrket med fagkonsulentressurser for å koordinere tilbudene til familier som har barn og unge med alvorlige psykiske lidelser. Fritidskontaktordningen er opprettet (25 barn fikk fritidskontakt i 2010). Det gis også støttekontakter til barn, i 2010 fikk 21 barn støttekontakt. Avlastningstilbudene for barn og unge med psykiske lidelser er styrket, både gjennom kommunale avlastningsboliger og gjennom kjøp av private aktører som tilbyr avlastning. Det er blant annet opprettet en ny avlastningsbolig for ungdommer med alvorlige psykiske lidelser i regi av Dagsenter og avlastning, der ca 25 ungdommer fikk avlastning i fjor. Antall hjemmeavlastere har vært stabil, og kommunen har i 2011 95 private hjem som gir slik avlastning. Lenden skole og ressurssenter er styrket med miljøarbeidere som skal hjelpe barn og unge med å fullføre skolen, der de blant annet kan få hjelp til å komme seg til skolen, følge til fritidsaktiviteter etc. Fritidstilbudene er styrket. Lenden skole og ressurssenter arrangerer såkalte turboturer og andre faste fritidsaktiviteter. Det er opprettet en ordning kalt Bakgården med organiserte fritidsaktiviteter for ungdom som sliter med å delta i ordinære aktiviteter. Det siste er i regi av Ungdom og fritid. Årlig ungdomskonferanse for å forebygge mobbing generelt og mobbing av homofile, lesbiske og bifile spesielt. Tiltak ovenfor voksne: Kommunen har fokus på at selv om man er syk og trenger hjelp, skal man få bo i egen bolig og alle som gir hjelp skal ha respekt for den enkeltes privatsfære og gis mulighet til å leve mest mulig selvstendig og ta egne valg. Dette gjelder både i bofellesskap, kommunal leid bolig, egen eid bolig eller privat leid bolig. Brukere med psykiske lidelser får kvalifisert hjelp til å håndtere sykdommen og til å klare å bo i egen bolig. Det er opprettet 153 plasser i bofellesskap, derav 68 med heldøgnsbemanning og 84 med bemanning dag/kveld. Ca 115 årsverk er tilknyttet boligene. 8 PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID I STAVANGER KOMMUNE 2011-2015

Del I Innbyggere med psykiske lidelser har god tilgang til helse- og sosialtjenester. Det er innført et bestiller- og utførersystem for tjenestene. I tillegg arbeides det på ulikt vis for å komme i kontakt dersom man får kjennskap til at noen trenger hjelp som følge av psykisk lidelse, men ikke ønsker dette. Disse tjenestene er styrket i perioden. En måling fra 2010 viste at 282 brukere fikk psykisk helsearbeidertjenesten på et gitt tidspunkt i 2010 og 214 brukere fikk miljøtjeneste psykisk helse på samme tidspunkt. Flere brukere får samme tjeneste. Det har vært en omorganisering av de kommunale aktivitetssentrene i perioden. Dagens aktivitetssenter er styrket innholdsmessig i perioden og det er nå oversikt over hvor mange brukere som bruker dette tilbudet. 238 er brukere av kommunale aktivitetssenter psykisk helse. I tillegg har Fontenehuset 152 medlemmer. Det er opprettet arbeidstiltak i samarbeid med NAV. Dette gjelder både på Kvalaberg Industri, Ullandhaug økologiske gård og Fritidsgården. Dette er en del av satsingen til NAV gjennom Strategiplanen for arbeid og psykisk helse 2008-2012. I tillegg har NAV opprettet flere tiltak for å styrke muligheten for mennesker med psykiske lidelser til å begynne/komme tilbake til arbeidslivet. Livskrisehjelpen på legevakten gir akuttilbud til personer i kriser og er åpen til kl 23 hver kveld. Kommunens kriseteam følger opp personer/familier i kriser. Oppsøkende behandlingsteam (OBS) gir hjelp til personer som har en alvorlig psykisk lidelse og ruslidelser ble etablert som et samarbeidsprosjekt med Psykiatrisk divisjon i 2006. De ga i Det avholdes kurs i mestring av depresjoner (KID-kurs) for personer som har opplevd en eller flere depresjoner Støttekontaktordningen er omorganisert i perioden, rekrutteringstiltak er styrket, det samme gjelder avlønning. I 2010 fikk 56 voksne støttekontakt. Det er opprettet en treningskontaktordning der i overkant av 40 brukere trener to dager i uka med en treningskontakt. Det er gjennomført flere kompetansehevende tiltak: videreutdanning i psykisk helsearbeid, relasjonsutdanning, kurs i kognitiv terapi, dette i tillegg til flere enkeltstående kompetansehevende kurs. Kommunen har arrangert to 11 dagers oppstartsopplæring ved etablering av nye bofellesskap. Stortingsmelding nr 25 (1996-97) Åpenhet og helhet, viste til behovet for bedre samarbeid og samordning av tjenester mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Samarbeidet med Stavanger universitetssykehus (SUS) er styrket i perioden, blant annet gjennom en egen strategi for samhandling, samarbeidsavtale mellom kommunene og Stavanger universitetssykehus, en samarbeidsavtale for innleggelser og utskrivning av pasienter og ulike samarbeidsforum blant annet med de to distriktspsykiatriske sentrene. Det er også opprettet et klinisk utvalg der kommunen og Psykiatrisk divisjon skal enes om et godt behandlings- og oppfølgingsopplegg for felles brukere/pasienter som ikke er gitt god nok oppfølging i det ordinære tjenesteapparatet. Kommunen har stort fokus på tidlig intervensjon når det gjelder barn og unge. I delen om barn og unge er det vist til flere tiltak og prosjekter på dette som inngår i virksomhetenes arbeid. PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID I STAVANGER KOMMUNE 2011-2015 9

Del I Samarbeid mellom tjenesteapparatene er krevende, men ansvarsgruppe og individuell plan er viktige verktøy for å få dette til å fungere og sette brukeren i sentrum. Hva som skal være kommunens oppgaver i forhold til barn og unge med alvorlige psykiske lidelser er i stadig utvikling, og dette får innvirkning på definering av de ulike etaters oppgaver og tiltak. 3.2 Føringer til planen utfordringer for kommende planperiode Ovenfor vises det til at det psykiske helsearbeidet i Stavanger kommune er vesentlig styrket i opptrappingsplanperioden. Det er bygget opp tilbud med fokus på kvantitet og kvalitet. Det er likevel behov både for å forbedre tilbudene og styrke deler av tjenestene. Det gjelder både for barn, unge og voksne. Tjenestetilbudene til mennesker med psykiske lidelser har utviklet seg i opptrappingsplanperioden, og det er viktig at vi har systemer som fanger opp utviklingstrender. For å bistå kommunene, har Helse- og omsorgsdepartementet opprettet et nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid for voksne i kommunene, NAPHA. Dette ble opprettet i 2008 og skal være en kunnskapsbase for utvikling av tjenestene for voksne. Norsk forskningsråds evaluering av opptrappingsplanen viste til følgende utfordringer for kommunene etter 2008: De kvantitative målene med opptrappingsplanen er nådd, men det er fremdeles behov for å legge stor vekt på det kvalitative innholdet i tjenesten Det er behov for å gjøre tjenestene mer synlige og tydelige slik at brukerne, befolkningen og samarbeidspartnere lett kan finne frem til adekvat tilbud De kommunale tilbudene må bedre tilpasses ulike grupper med særskilte behov: barn og unge med psykiske lidelser, mennesker med psykososiale problemer, eldre med psykiske lidelser, mennesker med samtidig rus- og psykiske lidelser og brukere med langvarige og sammensatte behov. Tjenester til mennesker med psykiske lidelser blir gitt fra flere virksomheter i en kommune og Helsedirektoratet er opptatt av at tjenestetilbudene til målgruppen skal være tydelige (Nasjonale mål og prioriteringer for 2011). Å skape helhetlige og samordnede tjenester som gir muligheter for likhet for brukerne, er utfordringer kommunen har fokus på, men som er en utfordring med to forvaltningsnivåer og et desentralisert tilbud. Samordningen av tjenestene har også fått en ny utfordring gjennom oppretting av NAV, men dette gir også nye muligheter for bedre samordning i forhold til ytelser, arbeidstiltak etc. Rogaland Revisjon har revidert Plan for psykisk helsearbeid 2007-2010. Del for barn og unge ble revidert sommeren 2009 og del for voksne ble revidert høst 2009. Revideringene peker på de tiltakene som ikke var gjennomført. I forhold til barn og unge var revisjonen spesielt opptatt av å styrke koordinatorfunksjonen til helse- og sosialkontorene og samarbeidet med andre kommunale instanser. De hadde også et fokus på styrking av arbeidet med individuell plan og at tiltaksapparatet til målgruppen barn og unge med alvorlige psykiske lidelser bør evalueres. I forhold til voksne pekte de på behovet for å tenke alternativt når det gjelder å nå målet om full boligdekning og ikke vente på realiseringen av planlagte bofellesskap. De pekte på behovet for bedre samarbeid med spesialisthelsetjenesten og informasjon om de samlede tjenestetilbudene. Det ble påpekt at Plan for psykisk helsearbeid var for dårlig forankret i virksomhetene. Begge revisjonene følges opp i revideringen av planen. 10 PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID I STAVANGER KOMMUNE 2011-2015

Del I 4. En økning av forekomst av psykiske lidelser i befolkningen? Det har de senere årene fremkommet flere påstander om at psykiske lidelser har økt i befolkningen. Dette kan knyttes til en økning i antall sykemeldinger og uføretrygdede med registrert årsak psykiske lidelser og at antallet personer som behandles for psykiske lidelser har økt. Det første knyttes til økt åpenhet om psykiske lidelser og det siste knyttes blant annet til at behandlingskapasiteten har økt i spesialisthelsetjenesten. De fleste studier som har sett på forekomst av psykiske lidelser i befolkningen, både internasjonale og nasjonale, finner imidlertid ingen økning. I løpet av opptrappingsplanperioden er det flere barn som har vært utredet i spesialisthelsetjenesten og fått diagnoser. Dette får konsekvenser for oppfølging i kommunene. Selv om det ikke skyldes økt forekomst, er noe av diagnosebruken i endring. Blant annet ser man dette innenfor diagnoser innen autisme-spekteret. Sykdomsspekteret har dreiet seg mot mildere tilstandsbilder, og man inkluderer nå barn som ikke fullt ut oppfyller kriteriene for autisme eller Asperger-syndrom under betegnelsen autismespekterforstyrrelser (Folkehelseinstituttet, rapport 2009:8). Dette får stor betydning for kommunene i forhold til oppfølging i barnehager og skoler og behov for tiltak fra helse- og sosialtjenesten. 5. Folkehelse Den relative forskjellen i helsetilstand mellom familier fra ulike sosiale lag har økt jevnt de siste 10-20 årene. Selv om folkehelsen i sum stadig bedrer seg, øker avstanden mellom ulike sosiale grupper innen befolkningen når det gjelder sykdom og helsesvikt (Folkehelseinstituttet rapport 2009:8, s.44). Det antas at dette kan skyldes at helsetilstanden er bedre hos de fleste som er i arbeid, mens de med lavere sosioøkonomisk status ikke har blitt del av velferdsøkningen. Rapporten Bedre føre var.psykisk helse: Helsefremmede og forebyggende tiltak og anbefalinger er utarbeidet av Folkehelseinstituttet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (Rapport 2011:1). Rapporten anbefaler 50 forebyggende tiltak for å fremme psykisk helse. Den slår fast at i det forebyggende psykiske helsearbeidet kan tiltak knyttet til samfunnsøkonomi, arbeidsliv, boforhold, skoler, barnehager, eldresentre, familieliv og livsstil være vel så virkningsfulle som tiltak i helsevesenet. Det kommer frem en påstand at befolkningens helse i stor grad blir påvirket av forhold som ligger utenfor helsetjenestens kontroll. PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID I STAVANGER KOMMUNE 2011-2015 11

Del I 6. Psykososiale tiltak til innvandrere og flyktninger Mennesker med innvandrerbakgrunn er mer utsatte for psykiske problemer og sykdom enn befolkningen forøvrig. Flere studier viser at de også har dårligere muligheter til å få hjelp og behandling. Det pekes på at innvandrere er mer utsatt for psykisk uhelse (Rådet for psykisk helse: Psykisk helse i et flerkulturelt samfunn ). Det pekes på faktorer som vi vet generelt er risikofaktorer for psykiske lidelser, og som vi vet er en opphoping i flere innvandrergrupper: diskriminering på arbeids- og boligmarket, fattigdom, savn av familie og nettverk, generell diskriminering etc. Likevel er bildet sammensatt. Ulike befolkningsgrupper er ulikt utsatt for psykiske lidelser. Innvandrere i Norge med tette familiebånd klarer seg bedre. Å delta i et trossamfunn er en beskyttelsesfaktor. Å være i arbeid og alt som det medfører reduserer psykiske vansker. Annen generasjon innvandrere klarer seg betraktelig bedre enn første generasjon. De fleste som kommer til Norge opplever et nytt samfunnssystem, nye kjønnsroller og nytt språk. Samtidig gir det nye livet muligheter til å få et bedre liv, som i seg selv er en beskyttelsesfaktor for god psykisk helse. Flere undersøkelser viser at mange flyktninger er mer utsatt for psykiske lidelser på grunn av stresset de var gjennom før de kom til Norge, slik at flyktninger i mindre grad enn innvandrere generelt tåler den påkjenning det er å komme til et nytt land med en annen kultur. Samtidig vet vi at asylsituasjonen i seg selv fører til psykiske problemer, og at man kommer seg ut av den er en faktor som bedrer den psykiske helsen. Tjenestetilbudene oppleves ofte som lite tilgjengelige, en viktig barriere er språket og kulturforskjeller. For å styrke informasjonstilgangen, har Helsedirektoratet utarbeidet informasjonshefter om psykiske lidelser/vansker og tjenestetilbud på flere språk. Stavanger kommune har organisert tilbudet slik at det skal være likt for alle uansett bakgrunn. Stavanger bosetter etter avtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) hvert år nye flyktninger, herunder enslige mindreårige. Familier og enslige mindreårige kommer i kontakt med kommunen gjennom Flyktningeseksjonen og Johannes læringssenter. De skal ikke ha spesifikk kompetanse på psykisk helse, men hjelpe den enkelte med å finne frem i tjenesteapparatet ved behov. Når en person får fastlege, skal fastlegen henvise til den øvrige helse- og sosialtjenesten eller spesialisthelsetjenesten. Flere virksomheter mener de har mangelfull kompetanse til å gi gode tilbud til mennesker med minoritetsbakgrunn. Et forslag til tiltak er derfor å øke kompetansen slik at alle kan gi bedre hjelp. De fleste enslige mindreårige får plass i kommunens barneverninstitusjon. Barneverninstitusjonen drives av Stavanger kommune etter avtale med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFetat) om refusjon av driftsutgiftene. Erfaringene viser at de enslige mindreårige har et stort behov for omsorg og trygghet. Mange er traumatiserte, og trenger hjelp til å klare seg i et nytt land uten nære omsorgspersoner. Det har vist seg at de fleste en slige mindreårige er ressurssterk ungdom, som på tross av store påkjenninger, klarer seg bra. Noen har behov for et høyere omsorgsnivå, og har av den grunn blitt plassert i barnevernstiltak som fosterhjem og andre typer institusjoner. Noen vil også ha behov for langvarig og koordinert hjelp både fra primærhelsetjenesten og fra spesialisthelsetjenesten. 12 PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID I STAVANGER KOMMUNE 2011-2015

Del I 7. Brukerrettede tiltak 7.1. Selvhjelp Norsk selvhjelpsforum er en stiftelse som mottar midler fra Helsedirektoratet for å legge til rette for selvhjelpsgrupper etc i Norge. Stiftelse har mottatt midler til å opprette seks distriktskontor. Forumet er primo 2011 i ferd med å etablere et distriktskontor i Stavanger som skal dekke Rogaland og Agder-fylkene. Formålet er at den enkelte som opplever et livsproblem som trenger å bearbeides skal hjelpe seg selv i en gruppe sammen med andre. Målgruppen er alle som selv mener de trenger dette, og ikke knyttet til diagnose innen psykisk helse, rus eller somatikk. Formålet er å dele og mestre sammen med andre, der man tar i bruk det vonde for å komme videre. Distriktskontorene skal drive kurs i igangsettertrening og å etablere nettverk for igangsettere, være pådrivere og fungere som en faglig ressurs. Når distriktskontoret er etablert, skal det etableres kontakt med kommunen for å gjennomføre ulike samarbeids- og kompetansehevende tiltak. 7.2 Innflytelse og deltakelse fra brukere- og pårørende og deres organisasjoner Det er en selvfølge at brukerne skal delta i planleggingen og gjennomføringen av egne tjenester, noe som også er regulert i helse- og sosiallovgivningen. Dette er viktig ut fra hensynet til den enkelte som skal motta tjenester, men er ikke minst viktig for å sikre best mulig kvalitet på tjenestene og bedre muligheter for tilfriskning. Tjenesteapparatet tilstreber å arbeide for at brukerne får delta i egen beslutningsprosess og har innflytelse over tjenestene som ytes. Derfor er bruk av individuell plan et viktig verktøy. Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet to rapporter som skal gi ideer til organisasjoner innen bruker- og pårørendeområdet og kommuner: Brukermedvirkning psykisk helsefeltet: Mål anbefalinger og tiltak i Opptrappingsplanen for psykisk helse (IS-1315) og Tiltaksplan for pårørende til mennesker med psykiske lidelser (IS-1349). Stavanger kommune driver et brukerråd som består av aktuelle organisasjoner innen psykisk helsefeltet. Brukerrådet arbeider med å følge opp planene innen psykisk helsearbeid og påpeker områder for forbedring. Det avholdes møter ca fire ganger pr halvår. Hvem som er medlemmer av rådet varierer noe fra periode til periode. Mental Helse Stavanger, Landsforeningen for pårørende innen psykiatri (LPP), Pårørendesenteret og Senter for spiseforstyrrelser har vært stabile deltakere over flere år. Ananke, OCD-foreningen (tvangslidelser) er en relativt ny organisasjon i Stavanger, men har vært aktiv deltar av brukerrådet de siste tre årene. Mental helse ungdom var tidligere en del av Mental Helse Stavanger, men har nå opprettet en egen organisasjon: Mental Helse Rogaland. Det finnes ulike former organisering hvor brukerstemmer kommer til uttrykk på helse- og sosialkontor, aktivitetssenter og bofellesskap. Formålet er å forbedre tjenestene til beste til de som bruker dem. PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID I STAVANGER KOMMUNE 2011-2015 13

Del I Det er flere utfordringer knyttet til å ha kultur der bruker- og pårørendekunnskapen sammenstilles med fagkunnskapen. Det er behov for kontinuering fokus på dette. LPP og Pårørendesenteret har blant annet pekt på behov for bedre retningslinjer for hvordan samarbeidet med pårørende ivaretas i hele organisasjonen. Dette er foreslått som et av tiltakene i planen. 7.3 Brukerundersøkelser I forrige plan ble det vedtatt å gjennomføre brukerundersøkelser innen bofellesskap og aktivitetssenter. Disse ble gjennomført høsten 2009, det vises til saker 38/10 og 39/10 til kommunalstyret for levekår. Resultatene fra bofellesskapene viser at beboere i bofellesskapene generelt er fornøyde. Indikatorene respektfull behandling og hjelp til å håndtere økonomien ligger begge over gjennomsnittet. Kommunen får gode skussmål fra beboerne i bofellesskapene. Beboerne opplever å bli møtt med høflighet, respekt og medmenneskelighet. De opplever også at personalet møter dem på en god måte når de trenger en samtale. Samlet sett er beboertilfredsheten på eller over målsettingen til kommunen på de aller fleste områdene i undersøkelsen. Resultatene fra aktivitetssentrene viser at kommunen har et forbedringspotensial på de fleste av områdene som ble undersøkt. Det er kun respektfull behandling som når opp til målkravet på 80. Det er imidlertid tre indikatorer til som ligger i nærheten av målsettingen, det er personalet kompetanse, tilgjengelighet og trivsel. For alle indikatorene er verdt å merke seg at det er store standardavvik. Dette tyder på at respondentene ikke er samstemte i vurderingene, det vil si at det er en del uenighet eller ulike oppfatninger knyttet til vurderingene av elementene i undersøkelsen. Undersøkelsene blir fulgt opp av direktør oppvekst/levekår sammen med virksomhetsledere i hjemmebaserte tjenester. I forbindelse med sak 69/09 Aktivitetssenter psykisk helse i Stavanger til kommunalstyret for levekår ble det vedtatt å opprette en planleggingsgruppe for å følge opp tiltakene i saken. 14 PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID I STAVANGER KOMMUNE 2011-2015

Del I 8. Informasjon Kunnskap om egen psykisk helse, psykiske vansker og lidelser og tjenesteapparatet er avgjørende for om befolkningen søker hjelp når de trenger det. Tidlig hjelp er viktig for å få best effekt av behandlingen. Helsedirektoratet har de senere årene gjennomført flere nasjonale informasjonskampanjer for å øke kunnskapen om egen psykisk helse, psykiske lidelser/vansker og tjenesteapparatet. Informasjon til tjenesteapparatet er også avgjørende slik at de er oppdatert på utviklingen i psykisk helse-feltet. For å øke kunnskapen i tjenesteapparatet om utviklingen i tilbudet til ennesker med psykiske lidelser, har Helsedirektoratet satset på nyhetsbrev, nettsider, konferanser, informasjon gjennom media og annonser. Stavanger kommune har utarbeidet egne nettsider psykisk helse for å gjøre tilbudene mer tilgjengelige. Det er også i ferd med å utarbeides egne informasjonsbrosjyrer som skal distribueres til befolkningen via fastleger, NAV osv. Verdensdagen for psykisk helse har vært markert i Norge siden slutten av 1990-tallet. Stavanger kommune og brukerorganisasjoner markerer verdensdagen hvert år, med blant annet et fast innslag med en stand i sentrum. Informasjon om hva som er grunnlag for bekymring i forhold til ens egen psykiske helse og våre pårørende, er viktig tiltak for personer i risiko. Å nå befolkningen med informasjon er derfor viktig. Formidling av håp og at man kan bli frisk er nødvendig. 9. Kompetansebehov Alle som arbeider med barn, unge og voksne med psykiske vansker/lidelser skal ha nødvendig kompetanse., og de fleste som arbeider med mennesker med psykiske lidelser skal ha fått økt kompetanse i løpet av opptrappingsplanperioden. Fagområdet er i stadig utvikling, og det er viktig å fortsette å ha fokus på dette. Målgruppene for kompetansehevingen er: Ansatte i barnehager Ansatte i skolene /Lenden skole og ressurssenter Ungdom og fritid Psykisk helsearbeidere og miljøtjeneste Ansatte i bofellesskap Hjemmesykepleiere/hjelp i hjemmet Andre som arbeider med personer med psykiske lidelser, f.eks sykehjem, flyktningsseksjonen etc. PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID I STAVANGER KOMMUNE 2011-2015 15

Del I Følgende tiltak skal prioriteres: Barn og unge: Årlig to-dagers kurs i aktuelle diagnosegrupper/psykososiale problemer og aktuelle tiltak hos barn og unge for ansatte barnehager, skoler og andre aktuelle virksomheter. Blant annet fokus på vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep, selvskading, tvangstanker/handlinger autisme/asperger, informasjon om tjenestetilbudene og tverrfaglig arbeid. Utdanning og oppfølging av ART-trenere Årlig konferanse for klassekontakter for å forebygge mobbing generelt og mobbing av unge lesbiske, homofile og bifile. Videreutdanninger i psykososialt arbeid med barn og unge Kompetanse i foreldreveiledning, miljøterapeutiske metoder etc. Voksne: Årlig to-dagers kurs i aktuelle diagnosegrupper og generell arbeidsmetodikk, blant annet recovery som arbeidsmetode, kompetanse om eldre og psykiske lidelser, brukermedvirkning og psykisk helse og rus, spesielle utfordringer i oppfølging av minoritetsbefolkningen Deltakelse på relasjonsutdanningen i samarbeid med SUS og UiS Fortsatt satsing på å ha kurs i kognitiv terapi Videreutdanninger innen psykisk helsearbeid og rusarbeid, eventuelt andre. Videreutvikling miljøtjenesten som botreningsaktører Kurs i hvordan det er å ha en psykisk lidelse og hvordan håndtere økte symptomer med spesiell fokus på ansatte som ikke kun gir tjenester til mennesker med psykiske lidelser Hospitering mellom kommunen og Psykiatrisk divisjon Fylkesmannens tilskuddsordning med at kommunene kan få dekket deltakelse på videreutdanninger innen psykisk helsearbeid og psykososialt arbeid med barn og unge, er videreført etter opptrappingsplanperioden. Universitetet i Stavanger har imidlertid lagt ned videreutdanningen innen psykisk helsearbeid og ansatte må derfor reise for å ta videreutdanninger. Hvilke konsekvenser dette får på sikt for kommunen, må vurderes i planperioden. Det satses videre på videreutdanninger for helsepersonell med videregående opplæring, der kommunen søker fylkesmannen om støtte. 16 PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID I STAVANGER KOMMUNE 2011-2015

Del I 10. Samhandling med Stavanger universitetssykehus Følgende hovedavtaler regulerer samhandlingen med Stavanger universitetssykehus: Overordnet samarbeidsavtale med Stavanger universitetssykehus, lik for alle kommunene Strategidokument for samhandling mellom Stavanger kommune og Stavanger universitetssykehus Avtale om innskrivning og utskrivningsklare av psykiatriske pasienter, lik for alle kommunene Avtale om tverrfaglig spesialisert behandling mellom Stavanger kommune, Stavanger universitetssykehus og private ideelle organisasjoner innenfor rusfeltet Samarbeidsavtale om drift av Oppsøkende behandlingsteam (OBS) I tillegg er det inngått et samarbeid om en retningslinje for samarbeid mellom kommunen og barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling. Dette samarbeidet er med følgende kommunale instanser: Helsestasjon og skolehelsetjenesten, PPT, Helsestasjon og ungdom, barneverntjenesten, helse- og sosialkontorene og Johannes læringssenter. Det er også etablert faste samarbeidsmøter mellom Sola og Stavanger distriktspsykiatriske sentrene som har Stavanger som opptaksområdet. Som en del av strategidokument for samhandling er det opprettet et klinisk utvalg mellom kommunen og Psykiatrisk divisjon. Utvalget som har tre representanter fra hver forvaltningsenhet, skal bli enige om oppfølging av brukere/pasienter som har stort behov for tjenester og som man ikke har lykkes med å finne tilfredsstillende oppfølging for innenfor eksisterende samhandlingsstruktur. Det vises til rapport IS-1554 fra Helsedirektoratet om Mennesker med alvorlige psykiske lidelser med behov for tilrettelagt tilbud. Rapporten peker på at det er brukere som kommunene har vanskelig for å gi adekvate tilbud til ut fra virkemidlene som er til rådighet og som blir definerte som utskrivningsklare av spesialisthelsetjenesten. Målgruppen er personer som har problemer med egenomsorg, rusproblemer, utagerende og truende atferd, hyppige og uplanlagte innleggelser, trippeldiagnoser etc. Alle kommunene i opptaksområdet til SUS deltar i tillegg i et samarbeidsprosjekt- samsoneprosjektet for å utvikle forslag til nye modeller for samhandling om disse brukerne/pasientene. Dette utredningsarbeidet skal pågå til høsten 2011. Kommunen har allerede i samarbeid med spesialisthelsetjenesten etablert et samsonetiltak om tre brukere i Hå kommune. Kommunen har også etablert Hinnabo forsterket bo- og tjenestetilbud til personer med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser. PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID I STAVANGER KOMMUNE 2011-2015 17

18 PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID I STAVANGER KOMMUNE 2011-2015

Del II Barn og unge 11. Mål Barn og unge som står i fare for å utvikle en psykisk lidelse skal oppdages og få tidlig hjelp Barn, unge og familier skal få hjelp til å mestre sine psykiske vansker Barn og unge med alvorlige psykiske lidelser skal få tilpassede og koordinerte tilbud som er identifisert i individuell plan eller tilsvarende 12. Ung i Stavanger Stavanger kommune gjennomfører ungdomsundersøkelser hvert åttende år, den siste er fra 2010. Hovedinntrykket er at ungdomskoleelevene stort sett er fornøyde og at det har skjedd en reduksjon i bruk av alkohol/andre rusmidler, røyking er redusert og mindre alvorlige kriminelle handlinger er redusert. Ungdom er mer tolerante ovenfor innvandrerungdom og homofile siden målingen i 1994. Faktorer som er viktig for den psykiske helsen viser at det er større utfordringer. Mange unge, særlig jenter, er bekymret og har stressrelaterte plager og søvnproblemer, 10 prosent blir utsatt for trusler, utfrysing og plaging, 10 prosent blir utsatt for digital mobbing og 17 prosent av de spurte føler seg ensomme. Dette er alvorlige tall, der noe er naturlige livsbelastninger og noe gir større grunn til bekymring slik at ungdommene bør oppsøke hjelp. Det kan enten være hjelp fra fastlege, helsestasjon og skolehelsetjenesten og siden Helsestasjon for ungdom. Undersøkelsen vil bli fulgt opp i egen sak til kommunalstyret for oppvekst. 13. Forekomst blant barn og unge Psykiske vansker hevdes å utgjøre det viktigste helseproblemet blant barn og unge i dag. Ulike undersøkelser som er lagt til grunn for opptrappingsplanen for psykisk helse, viser til at 15 20 % av alle barn mellom 4 og 10 år har psykiske plager. Opptrappingsplanen for psykisk helse la til grunn et behov for at 5% av barnebefolkningen til enhver tid trenger utredning/behandling i spesialisthelsetjenesten. Dette er tall som ble brukt i opptrappingsplanen og som fremdeles er et måltall, selv om nyere tall viser at 8% av barnebefolkningen på et gitt tidspunkt vil trenge utredning/behandling. Psykiske vansker refererer seg til når barn og unge har symptomer som i betydelig grad går utover trivsel, læring, daglige gjøremål og samvær med andre, men uten at kriteriene for diagnoser er tilfredsstilt (Rapport fra Folkehelseinstituttet 2009:8). En del av disse plagene vil kunne vedvare og få et kronisk forløp, og dermed ha betydning for funksjonsnivå i voksen alder. Forskningsresultater tyder på at de fleste barn vokser av seg plagene, men at de alvorlige plagene har stor grad av stabilitet. Psykiske lidelser refererer seg til psykiske vansker av en slik type eller grad at det kvalifiserer til en diagnose. Forekomsten hos ungdom er høyere enn for gruppen under ett, for førskolebarn noe lavere. Tallene for barn under 3 år er ikke kjent. Før pubertet er to av tre barn som debuterer med psykiske lidelser gutter med adferdsproblemer og ADHD. Etter pubertet er to av tre barn som debuterer med psykiske lidelser jenter der angst, depresjon og spiseforstyrrelser dominerer. Slike forskjeller er nok reelle, samtidig skal man være oppmerksom på at noen typer problematikk er vanskeligere å oppdage. PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID I STAVANGER KOMMUNE 2011-2015 19

Del II Barn og unge 14. Utvikling av en god psykisk helse 14.1 Tidlig sårbarhet for psykiske vansker Kunnskapen om at psykiske vansker og lidelser kan ses og oppdages tidlig har vært kjent lenge. Det samme har kunnskapen at tidlig intervensjon hjelper slik at vansker kan bli mindre alvorlige eller bedre å leve med. Kunnskapen om hva man skal se etter og hvordan vi skal hjelpe, har imidlertid økt i opptrappingsplanperioden. Antall hjelpemuligheter, det vil si tiltak har økt ovenfor målgruppen, og samarbeidet mellom hjelpetiltakene er blitt bedre og det er utviklet verktøy for bedre samarbeid. Det er likevel behov for mer kompetanse blant de som arbeider med barn og unge om hva som er symptomer på psykiske vansker, hvordan man skal hjelpe og hva som hjelper av tiltak når sykdommen er utviklet seg til å bli av mer alvorlig karakter. Vi vet at mors/foreldres tilknytning til barnet er viktig for et godt samspill mellom barn og foreldre i oppveksten. Derfor er tilknytning allerede i svangerskapet viktig for samspillet siden. Spedbarns psykiske helse er et ungt fagfelt, men også her har vi i opptrappingsplanperioden fått økt kunnskap. Forskningen har vist større forståelse for at spedbarn fra fødselen av har langt større kapasitet enn tidligere antatt på læring, hukommelse og sosialt samspill. Spesifikk former for sosial erfaring i første leveår kan være nødvendige for god tilknytning og sosial tilpasning senere i livet. Relasjonen mellom barnet og de som har omsorgen kan være med på å påvirke stressreaksjoner. Kunnskap viser at mødres symptomnivå og problematferd hos ettåringer henger sammen. Dette tyder på at langt mer oppmerksomhet bør rettes mot å hjelpe mødre med psykiske plager for å forebygge at også barna utvikler slike. Resultater fra TOPP-studien (Folkehelseinstituttet, Trivsel og oppvekst- barndom og ungdomstid, 2007:5) viste at det er mulig å identifisere forstadier til psykiske plager allerede fra barn er halvannet år gamle. Om lag en fjerdedel av barna med betydelige plager i halvannet-årsalderen hadde fremdeles slike da de var åtte år. Flertallet av de som hadde psykiske plager kunne imidlertid ikke knyttes til bestemte risikofaktorer. Dette understreker viktigheten av å ha et godt oppvekstmiljø for alle barn og samtidig gi barn som bekymrer oss tettere oppfølging. 14.2 Risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer Summen av risikofaktorer er avgjørende for utvikling av psykiske vansker, ikke en særskilt risikofaktor. I veileder for Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene fra Sosial- og helsedirektoratet, pekes det på følgende risikofaktorer: Barn og unge i minoritetsgrupper, herunder ungdom med seksuell minoritetslegning Barn og unge av foreldre med psykiske vansker/lidelser eller rusproblemer Barn og unge i fattige familier Barn og unge med spesielle behov, herunder sykdom og funksjonshemminger Ungdom med adferdsproblemer som vold og kriminalitet Ungdom med rusproblemer Barn og unge som har vært utsatt for seksuelle, fysiske og psykiske overgrep, eller har opplevd overgrep i nære relasjoner 20 PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID I STAVANGER KOMMUNE 2011-2015