ARBEIDSTID I MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Definisjonen av arbeidstid og overtid Arbeidstid på reiser Reglement for fleksibel arbeidstid Vedtatt i Kommunestyret 18.11.13
1. GENERELT OM ARBEIDSTID I Arbeidsmiljøloven 10-1 er arbeidstid definert slik: Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. Med arbeidsfri menes den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiver. Bestemmelsen definerer hva loven forstår med uttrykket arbeidstid. Det avgjørende er altså om arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiveren. I lovens definisjon ligger altså ikke at det nødvendigvis må utføres arbeid. Dette innebærer bl.a. at dersom arbeidstakeren i løpet av arbeidsdagen blir sendt til et arbeidssted utenfor virksomheten, regnes det som arbeidstid. Videre betyr dette at overnatting som følge av arbeid langt borte fra arbeidsstedet ikke er å betrakte som arbeidstid, med mindre arbeidstaker faktisk står til disposisjon for arbeidsgiver. 2. ARBEIDSTID PÅ REISER I enkelte tilfeller vil deltakelse på møter, kurs og konferanser andre steder i regionen/landet/utlandet medføre bruk av tid til reise utover ordinær arbeidstid. Det vil si at man for eksempel skal delta på et møte på Stjørdal som starter kl. 08.00 og slutter kl. 16.00 og har Støren som utgangspunkt så må en del av reisen foregå utenom ordinær arbeidstid. Denne tiden er da å betrakte som arbeidstid som det skal utbetales ordinær timelønn for (time for time). Dette gjelder imidlertid ikke dersom det gis annen type godtgjøring for denne reisetiden. I dette ligger at for eksempel på reise til Oslo med nattoget som godtgjøres med nattillegg, alternativt kosttillegg ettermiddagstid, så godtgjøres ikke reisetiden. Deltakelse på møter, konferanser, kurs der programmet strekker seg utover normal arbeidstid innebærer at arbeidstaker står til arbeidsgivers disposisjon og medgått tid er å betrakte som arbeidstid, noe som berettiger utbetaling av ordinær timelønn. Overnatting er imidlertid ikke å betrakte som arbeidstid og lønn utbetales ikke for tiden etter programslutt ettermiddag/kveld og fram til programstart neste dag. Når det gjelder utgiftsdekning på tjenestereiser, kompensasjon for bruk av egen bil i tjenesten, m.v. vises til kommunenes reiseregulativ (SGS 1001) og eventuelt andre sentralt inngåtte særavtaler. 2
3. OVERTID I Arbeidsmiljøloven 10-6 er overtid definert som arbeid utover avtalt arbeidstid. Det er altså arbeid utover normaiarbeidsdagen som betraktes som overtid, og fullt timetall pr. dag skal være oppfylt før overtid utløses. I loven understrekes at det skal foreligge et særskilt og tidsavgrenset behov før overtidsarbeid gjennomføres. Overtidsarbeid skal begrenses mest mulig og være pålagt av arbeidsgiver. Unntatt er helt klare krise-/nødssituasjoner. Deltakelse på kurs/møter/konferanser der programmet varer utover ordinær arbeidstid er ikke å betrakte som overtid. Bestemmelsene om overtid gjelder kun for arbeidstakere i helstillinger, med enkelte unntak, jfr. neste avsnitt. For overtidsarbeid skal det utbetales et tillegg til den lønn som arbeidstakeren har for tilsvarende arbeid i den alminnelige arbeidstiden. Deltidsansatte har krav på overtidskompensasjon dersom de pålegges å arbeide utover det som er avtalt som full stilling pr. dag eller uke, jfr. HTA pkt. 6.2. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale at overtidstimer helt eller delvis skal tas ut i form av arbeidsfri på avtalte tidspunkt (overføring til fleksiregnskapet; avregnes time mot time og utbetaling av overtidstillegget). Enkelte arbeidstakere kan være fritatt fra å utføre arbeid utover avtalt arbeidstid, jfr. AML 10-6, pkt. 10. Arbeidstakere som etter tilkalling blir pålagt overtidsarbeid uten direkte tilknytning til sin ordinære arbeidstid, betales for 2 timer selv om arbeidet varer kortere. Hvis arbeidet avbrytes, betales ikke ekstra for nytt overtidsarbeid dersom dette påbegynnes innenfor de beregnede 2 timer. I Midtre Gauldal kommune er rådmannen, avdelingslederne i rådmannens stab og enhetslederne unntatt fra bestemmelsene om overtid. Disse er innvilget 10 ekstra fridager som kompensasjon for møtevirksomhet og annen særlig belastning utover ordinær arbeidstid. 3
4. FLEKSIBEL ARBEIDSTID Definisjon Fleksibel arbeidstid er en ordning som skal ivareta både arbeidsgivers og arbeidstakers interesse på en fleksibel måte. Kommunens service overfor publikum er et overordnet mål og skal derfor prioriteres foran bestemmelsene om fleksitid Arbeidstid Innenfor fleksitidsordningen benyttes ulike angivelser av arbeidstiden: Normalarbeidsdag: kl. 08.00 16.00 fra 15.09 til 15.05, fra 15.05 til 15.09 kl. 08.00 til 15.00 Kjernetid: kl. 9.00-14.30. Ytre arbeidstid: kl. 07.00 09.00 og fra kl. 14.30 19.30 (ytre ramme for fleksitidsordningen). Det kan også føres timer i fleksitidsregnskapet for arbeid ut over den ytre arbeidstid. Arbeidsgiver har myndighet til å pålegge arbeidstakerne å være på jobb også utenfor kjernetida. Tidsregistrering Arbeidstiden registreres på et særskilt skjema på hver arbeidsplass. Den fleksible arbeidstiden tillater at arbeidstakerne varierer sin arbeidstid fra dag til dag. Det er derfor en prinsipiell forutsetning at private gjøremål utføres før eller etter inn-/utregistrering. Korttidsfravær som for eksempel tannlege- og/eller legebesøk eller annet som er hjemlet i permisjonsreglementets pkt 7.2.2 og som er innvilget av lederen, skal ikke registreres. Avregning Avregningsperioden følger kalenderåret. Inntil 30 timer plusstid kan overføres fra en avregningsperiode til neste. Saldoen overføres neste år slik at plusstid over 30 timer strykes og minustid over 10 timer trekkes i nærmeste lønnsavregning. Det kan i spesielle tilfeller gjøres unntak fra denne regelen når den virker åpenbar urimelig for eksempel ved sykdom de siste 14 dager i avregningsperioden. Overført plusstid kan i slike tilfeller utvides med 10 timer, og overført minustid kan utvides med 5 timer. 4
Enhetsleder fører kontroll med registreringsskjema og melder fra til lønningskontoret om eventuelle lønnstrekk ved avregningsperiodens slutt. Avspasering av opparbeidet plusstid Plusstid i fleksitidsregnskapet avspaseres time mot time etter avtale med nærmeste leder. Driftssituasjonen i kommunen/ved enheten/avdelingen skal tillegges størst vekt dersom det må foretas avveining mot private hensyn når plusstid ønskes avspasert. Opparbeidet plusstid kan nyttes til å ta fri sammenhengende i inntil 5 virkedager. I helt spesielle tilfeller kan det gis fri sammenhengende utover 5 dager. Det er tillatt å bruke fleksitid selv om ikke tilstrekkelig plusstid er opparbeidet. Det skal tydelig gå fram av fleksilister når slikt fravær er foretatt. Uttak av fritid føres til minus. Om en arbeidstaker sier opp/blir oppsagt skal arbeidstidsregnskapet gjøres opp i oppsigelsestiden. Arbeidstakere som omfattes av fleksitidsordningen Ordningen omfatter alle arbeidstakere som det kan etableres et kontrollsystem for. Arbeidstakere som alene betjener en publikumsrettet tjeneste/arbeidsplass omfattes ikke av ordningen. Fleksitid kan heller ikke benyttes av arbeidstakere som arbeider alene og/eller i turnus eller vaktsystem, unntak er evt. vedtatte særavtaler ved enhetene. Arbeidstakere som har godtgjøring for møtevirksomhet etter HTA pkt. 6.3 (forskjøvet arbeidstid), skal ikke registrere fleksitid for sammenfallende møtetid. Rådmannen, assisterende rådmann, avdelingslederne i rådmannens stab og enhetslederne har egen avtale om arbeidstid /omfattes ikke av fleksitidsordningen. Etter anbefaling fra KS skal imidlertid også denne gruppen føre timeregnskap/arbeidstidslister tilsvarende det som gjøres for øvrig på enheten. 5