17.02.2014 EFFEKTIV LÆRING MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER! STATISTIKK NORMALFORDELINGEN / GAUS KURVE MATEMATIKKVANSKER



Like dokumenter
STATISTIKK NORMALFORDELINGEN / GAUS KURVE MATEMATIKKVANSKER MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER. Bjørn Einar Bjørgo

EFFEKTIV LÆRING MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER! STATISTIKK NORMALFORDELINGEN / GAUS KURVE MATEMATIKKVANSKER

Grunnleggede tall- og mengdeforståelse Telling, tall-linje, tall-lesing, tall-skriving, mengder

Oversikt over innholdet i «Tempolex matematikk, ver. 1.5», veilederversjon 1.0

LÆREFORUTSETNINGER OG

1. «Tempolex matematikk» har fire anvendelsesområder. 2. Kort innføring i hvordan øve med «Tempolex matematikk»

2) Automatiseringssystemet Ferdigheter som etter å ha blitt innøvd og automatisert, går av seg selv uten bevisst tankevirksomhet (f.eks. å gå).

Generelle matematikkvansker / spesifikke matematikkvansker (dyskalkuli)

Er utstrakt bruk av strategitenkning fornuftig i tidlig fase av matematikkopplæringen?

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0

Om å komme i gang med «Tempolex matematikk»

Innføring i bruk av «Tempolex matematikk, ver. 1.5», veilederversjon 1.0

Tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter

Måling av ferdigheter

NY GIV I REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs

Forfatterne bak Multi: Multi i praksis trinn. En bred matematisk kompetanse. Oppbyggingen av Multi. Grunntanken bak Multi

Måling av ferdigheter

Om tall-listesystemet

1 LESETEORI LESEFORMLER UTROLIG HVA SOM ER LESBART! Lesing = Avkoding x Forståelse

Om automatisering. Hjernen vår inneholder to store læringssystemer. Psykologspesialist Bjørn Einar Bjørgo. Versjon 2.0

GAMLEBYEN SKOLE Strategisk plan 2015

Foreldrene betyr all verden!

Lær å lese med Tempolex Lær leseflyt med Tempolex. Bjørn Einar Bjørgo

Alle teller. - en introduksjon. Ny GIV 1. samling 2012/2013 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø Svein Hallvard Torkildsen

Dyskalkuli er et uklart vanskebegrep. Ingen konsensusdefinisjon om hvordan en skal definere matematikkvansker. Mye forskning er konsentrert om teori-

Fokus på matematikkvansker og matematikkfaget. Jeanette Wagelid Schjetne

Regning som grunnleggende ferdighet. Brynhild Farbrot Foosnæs

Årsplan i matematikk for 7. trinn 2017/2018 Læreverk: Multi 7a og 7b Lærer: Irene J. Skaret

din kunnskapspartner

Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

ADDISJON FRA A TIL Å

Teknisk veiledning for internettløsningen av «Tempolex bedre læring».

Hoderegningsstrategier. Novemberkonferansen 2014 Tine Foss Pedersen

MATEMATIKK HALVÅRSPLAN 7. TRINN HØSTEN 2017

Tidlig innsats i regning hva er det og hvordan gjør vi det? Click to edit Master title style

Regn i hodet: Å uttrykke tall. Ulike uttrykksmåter. Det vesentlige er utvikling. Hvordan jobbe med dette? Hvordan jobbe med dette?

GODE ALGORITMER. Mekanisk regneferdighet. Forskningens konklusjon. Hva kreves i læreplanen? Var alt bedre før?

Brøker med samme verdi

Prosedyre for innøving av bokstavlydene. innlæring av lyderingsprinsippet. ved hjelp av

Vi jobber med fremmede tallord. Definisjon. Øvingsoppgaver. Sekundære matematikkvansker. Forebygging av matematikkvansker

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅRET Side 1 av 8

«Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik. 7. og 8. november -12. Terje Agledahl

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE Lærer: Turid Nilsen

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK

Kompetansesenter for læringsutvikling. Matematikkvansker

Periode Tema Kompetansemål Læringsaktiviteter Vurdering Uke 34-38

Hjemmet og matematikkundervisningen. (Uavhengig av de voksnes tidligere erfaringer med matematikk?!)

Forfatterne bak Multi!

Du betyr en forskjell!

Spesifikke matematikkvansker (dyskalkuli) en stor faglig utfordring.

Forfatterne bak Multi:

Løft matematikkundervisningen. med Multi Gruppere ulike mengder. Telling. Lineær modell

Ny Giv i regning og inkluderende tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no

Presentasjon av Multi

Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. klasse 2011/2012 For hvert kapittel/nytt emne vil det bli laget egne periodeplaner

Geogebra er viktig i dette kapitlet, samt passer, linjal, blyant og viskelær! Tommy og Tigern:

"Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn

Elevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne?

Fra matematikkvansker til matematikkmestring. Hvordan skal vi undervise for å forebygge og hjelpe elever som ikke mestrer matematikken?

Årsplan matematikk 8. trinn

Læreplanene for Kunnskapsløftet

Årsplan matematikk 8. trinn

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matematikk 8. trinn

Årsplan matematikk 6.klasse, Multi 6a Temaer kan bli flyttet på. Med forbehold om større eller mindre endringer i løpet av året.

Meningsfylt matematikk

5. kurskveld på Ila. Måling, prosentregning og grunnleggende geometri

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR

Årsplan i matematikk for 2.årssteg

Addisjon og subtraksjon =1234 =1199 =1149

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN

To likninger med to ukjente

Gjett tre kort. Foreldrene betyr all verden! Grunntanken bak Multi. Mastermind. Faglig fokus og tydelige læringsmål. En bred matematisk kompetanse

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

Årsplan for 4. klasse

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

EFFEKTIV ISTRENING. Trener II

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO

Ressurslærer som veileder

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver

Ukemål (Konkretiserte mål fra Fagplan) Prøver (Hentet fra prøveplan). Småprøver kan legges inn av teamene. og organisering

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2, UKE 44 52

Lese og skrive i matematikkfaget

Hoderegningsstrategier trinn. Tine Foss Pedersen

Dagens tall i mange varianter

Kartleggingsprøve i regning for 1. trinn

Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2017/18 Trinn: 7. Fag: Matematikk. Wilds Minne Skole. Grunnleggende ferdigheter. Vurdering for læring. - mål

Addisjon og subtraksjon i fire kategorier

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 5.trinn Lærebok: Grunntall 5A og 5B

Addisjon og. subtraksjon. Muntlig tilbake- - Bruke metoder for hoderegning, overslagsregning, skriftlig regning - Addisjon. enn

Kartleggingsprøve i regning for 2. trinn

Transkript:

EFFEKTIV LÆRING MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER! Bjørn Einar Bjørgo MATEMATIKKVANSKER 1. Generelle matematikkvansker. Store forståelsesvansker. Forekomst: 10% (1-2% psyk. utv. - 8% «lette» generelle lærevansker). 2. Spesifikke matematikkvansker. En rekke ulike vansketyper. Forekomst: 3,5% 3. Matematikkvansker relatert til angst/emosjonelle vansker. Ofte sammen med dyskalkuli eller innslag av dyskalkuli. Forekomst: Ukjent 4. Matematikkvansker relatert til uhensiktsmessig undervisning og for lite øving. Rammer mange, trolig særlig udiagnostisert dyskalkuli og de som har innslag av dyskalkulatoriske vansker uten at de fyller kriteriene for dyskalkuli. Forekomst: Ukjent 2 STATISTIKK NORMALFORDELINGEN / GAUS KURVE 3 1

ULIKE VANSKETYPER I DYSKALKULI Prosedurale matematikkvansker Funksjonsnedsettelse i frontale systemer i hjernen Nedsatt funksjons i forestillingssystemene Kognitive integrasjonsproblemer Svikt i hukommelses-funksjoner Avvikende oppmerksomhetsfunksjon Avvik i hjernens aktivering og/eller energiregulering 4 MATEMATIKKTEORI FORHOLD SOM PÅVIRKER MATEMATIKKFERDIGHETENE Elevens evneforutsetninger. Elevens automatiseringsevne. Andre funksjonssvikter i hjernen. Miljømessige forhold i vid forstand. Total øvingsmengde og øvingsmåte: På skolen Hjemme Riktig/feil øvingsfokus Kvaliteten på matematikkundervisningen og øvingen: Elevstyrt undervisning (øving til lærestoffet sitter) Balanse mellom å jobbe med forståelse og mengdeøving. Forståelse mengde forståelse / stein på stein. Viktig å jobbe med konkreter innledningsvis og dersom en sliter med å forstå. 5 AUTOMATISERING HVA SKAL TIL FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER? Mange repetisjoner Øving hver dag/flest mulig dager. Øving flere ganger daglig. Øving i korte økter. Øving med høy intensitet/tempo. Frekvens pr minutt. Øving med spesifikt fokus. Øve nøyaktig på det som skal automatiseres. Øving med tilpasset antall enheter. Maks 10-12 enheter. Stor nok øvingsmengde totalt sett. Øving til flyt / til ferdighetene er automatisert. Måling av effekt av øving. 6 2

9 17.02.2014 MATEMATIKKTEORI DEFINISJON FLYT I MATEMATIKK Flyt i matematikk er evnen til å regne raskt, automatisk og uanstrengt. Med andre ord: Flytende matematikkferdigheter er rask regning som foregår med lite bevisst oppmerksomhet på den mekaniske matematikken, slik som de fire regneartene og prosedyrene. 7 HVORDAN JOBBE SYSTEMATISK STEIN PÅ STEIN Telling Remse-telle Flytte-telle Peke-telle Tall-linje 1-2-3-4-5 10-9-8-7-6-5 Fortsett telling fra 7 2-4-6 / 3-6-9 / 4-8-12 Neste tall Tall som mangler Forrige tall 0,1-0,2 osv. Tall-lesing Alle tall Tall som blandes Tallskriving Øv til tallene skrives riktig Automatisering Plusstabell Gangetabell Sammenhenger Brøk - % - desimal Måleenheter (l og dl) Basisen først Konstruksjon Prosentregning Likninger Klokketrening Automatiser hele timer Automatiser halvtimer Øv resten innenfor samme time 8 HVORDAN LÆRE Å TELLE SÆRLIG MYNTET PÅ DE SOM IKKE TAR TELLING SPONTANT Remsetelling Telle antall ting Flytte-telle Peke-telle Lær barnet å telle i passe sekvenser. Først til 3, så til 5, så til 7 og så til 10. Når barnet kan remse-telle til 10 kan en begynne å flytte-telle. Må lære at tallet en er en ting og tallet 2 er to ting. Viktig at barnet, til en hver tid, kan remse-telle lenger enn han/hun kan flytte-telle/peke-telle. Jobb parallelt med å utvide telle-området for alle tellemåtene. Etter hvert kan en begynne å addere (ikke subtrahere) 2014 Tempolex 3

10 17.02.2014 ØVING MATEMATIKK Ikke øk kompleksiteten før eleven kan godt det en skal bygge videre på. Automatiser 2+1 før en lærer 5+4. Automatiser 2+1 før 1+2. Ikke øv på 7+6 dersom barnet ikke kan forskjell på 6 og 9. Sier eleven 7+9, så får han 16 til svar og feil på oppgaven. Kan øve 5+4, mens en øver videre på å lære 6 og 9. Bør ikke øve på å lage en 30 graders vinkel før en kan lage 90 og 60 graderes vinkel. Basisvinklene. 2014 Tempolex HVA KAN GJØRES FOR BARN SOM BLANDER TALL SOM LIGNER HVERANDRE? Hva kan gjøres?: Mengde-tren tall-lesing for å tette hull. Aller viktigst å automatisere tall-lesingen fra 0 til 20. Velegnet for øving i små grupper (gjerne på tvers av klasser) Fortsette å jobbe med f.eks. addisjon, men uten de tallene eleven blander. Vær så snill! - Ikke den defensive varianten: - Slik er det for noen barn! - Det retter seg etter hvert! Det kan være at noen barn må vente litt, men viktig at alle blir vurdert mht mulighet for å starte øving. 11 HVA SOM ABSOLUTT MÅ AUTOMATISERES! Telling Må kunne telle stabilt med flyt uten feil. Tall-lesing Må kunne lese et tall i det området en behersker uten å møtte telle seg frem. Ser en tallet 7, skal 7 komme umiddelbart. Ulike tall-linjer Viktig for de ulike regneartene. Tall-skriving Øve til speilvendingene er borte. Plusstabellen Plusstabellen er grunnlaget for all matematikk. Gangetabellen 12 4

KONKRET EKSEMPEL PÅ HVORDAN JOBBE MED BASIS - KONSTRUKSJON Lær å konstruere en 90 vinkel. Øv til det sitter Lær å konstruere en 60 vinkel. Øv til det sitter Lær hvordan halvere en vinkel. Øv til det sitter Lær å konstruere en 45 vinkel. Øv blanding med disse tre vinklene, til det sitter. Lær å konstruere 30-15 -75-22,5-67,5 vinkler. Øv mye før en går over til vinkler som er mer enn 90 Vurder hvem som har forutsetninger for å øke kompleksiteten. De som ikke har, fortsetter å øve på de samme vinklene. Ny øvingsdag: Eleven må utfordres på å finne ut hvordan lage vinklene Ikke mal før de har prøvd. Dersom eleven ikke kan halvparten av/dobbelte av så blir det vanskelig. Mengde tren dobbelt av og halvparten av, i alle fall for de aktuelle verdiene! Svake ferdigheter her, svekker innlæringen, fordi det stjeler kognitiv kapasitet! 13 ØVINGSMENGDE Øving hver dag, 5 (7) dager i uken Læringsmål: Automatisering av grunnferdigheter. Oppnås gjennom: Mengde: Øv 5 til 10 minutter 2 til 5 økter pr. dag, 5 dager i uken Øving til flyt.. Tilrettelegg for øving hver dag Mengdeøvingen må ha høyeste prioritet. Prioriter minimum en øvingsøkt på dager med alternativt. skoleopplegg (unntak heldagsopplegg ute/borte). 14 HVOR LENGE MÅ EN ØVE? Øvingen fortsetter til elevene oppnår følgende fart: Skriftlig: 50 til 70 regnestykker pr. minutt Muntlig: 70 til 90 regnestykker pr. minutt Øv noen dager etter at denne flytkriteriet er nådd. Flytkriteriet kan være litt lavere i første klasse. Flytkriteriet må være lavere for de med munnmotoriske vansker eller skrivemotoriske vansker. Øv gjerne muntlig i kor. 15 5

ØVING AV PLUSSTABELLEN (EVT. GANGETABELLEN) Øv med passe mange oppgaver (8-12). Øv med økende vanskegrad. Begynn lett. Start øvingen med største tall først: 1+0= 1+1= 2+0= 2+1= 2+2= 3+0= 3+1= 3+2= Unngå variasjon i presentasjon av regnestykke. Varier undervisningen, men ikke de regnestykkene som skal automatiseres, mens automatisering pågår Fortsett med: (Tåler litt flere oppgaver. Kan noen fra før) 1+0= 1+1= 2+0= 2+1= 2+2= 1+0= 0+1= 0+2= 1+2= 3+0= 3+1= 3+2= 0+3= 1+3= 2+3= 16 MATEMATIKKTEORI TEKNISKE MATEMATIKKFERDIGHETER ER NYTTIG FOR DE SOM HAR LITEN GRAD AV FORSTÅELSE? For en del barn og voksne er gode tekniske matematikkferdigheter viktig, selv om matematikkforståelsen er dårlig. Telle ting (eks. dekke på bord), måle opp ting, lage mat, handle mm. Gode tekniske matematikkferdigheter kan utgjøre forskjellen mht. å klare seg selv eller ikke. 17 Fem-åringer som har svake telle-ferdigheter / svakt mengdebegrep / (svake plussferdigheter). Evt. alle femåringer. Alle i 1. til 4. klasse. Mange av de i 5. til 10. klasse som er blant de 20-30% svakeste i matematikk på sitt alderstrinn. Noen av disser et gode teknisk og trenger å jobbe med forståelse. Mange av de med spesifikke matematikkvansker: Særlig de som har prosedurale vansker Alle med svak matematikkforståelse kombinert med dårlig automatiserte tabeller. 18 6

Øve basisferdigheter Tall-lesing De 4 regneartene Brøk-%-desimal Måleenheter Tekstoppgaver Effektivitet Høy intensitet i øvingene Korte økter Raskt å stille inn programmet Alle øvinger forhåndslaget Fleksibilitet Lage tilpassende ordlister Tilpasse øvingstid Måling/motivasjon Måling av fremgang Fra dag til dag Over tid Mål på når flyt er oppnådd Synlig mål for eleven Oppdage mangel på fremgang Dataprogrammets utforming Enkelhet / rene flater Kun en meny og innstillingsside Ingen snakkende elefanter Lett å forstå øvingsprinsippene 19 7