MERKET FOR BÆREKRAFTIG REISEMÅL



Like dokumenter
Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway

Bærekraftige reisemål først mot fremtiden. Geilo mai 2014

Velkommen til Kurs for prosessveileder. Voksenkollen november 2013

Berekraftige reisemål, erfaringar og praksis

VEGAØYAN VERDENSARV EN LEVENDE VERDENSARV RITA JOHANSEN DAGLIG LEDER STIFTELSEN VEGAØYAN VERDENSARV

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Velkommen til Kurs for prosessveileder. Gardermoen 5-6 juni 2013

Saksframlegg. Ark.: U Lnr.: 1143/17 Arkivsaksnr.: 17/ Handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling 2. Søknad om prosjektstøtte

Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge. Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013

Trond Amland. Korleis bygge ein berekraftig reiselivsdestinasjon?

Dialogkonferanse, Flåm

Bærekraft og/eller reiseliv. NHO Reiseliv 19.mars 2018

Bærekraftig reiseliv. Stine Lunde Distriktskontoret Buskerud, Vestfold og Telemark. STI-konferansen Geilo, 7. september 2018

Fjord 2.0 Konferanse 2012

Orientering bærekraftig reisemålsutvikling. Fellesnemda Ann-Hege Lund, prosjektleder Futurum AS

bærekraftig reisemålsutvikling

Håndbok Bærekraftig reiseliv

Bærekraftig reiseliv og. Ingunn Sørnes, Innovasjon Norge, Prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Lokalt engasjement i et langt perspektiv

Trendar i reiselivet berekraft som konkurransefaktor. Anne Britt Bjørdal Innovasjon Norge Agder

Reiselivs- og lokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Oppland

Sakspapir. Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Torbjørn Guggedal K2 - U64 17/297. Saksnr Utval Type Dato 018/17 Kommunestyret PS

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus,

Markeder mot frem,den

Sykkelturisme i et bærekraftsperspektiv. Alta, Haaken Christensen Seniorrådgiver naturbasert reiseliv

Hva kjennetegner bærekraftig reiseliv?

Christin Bassøe Jørstad advokatfullmektig ved KPMG Advokatkontor Tromsø - Ordstyrer

Innovasjon Norges satsing på naturbasert reiseliv

Bærekraft som regionalt konkurransefortrinn

Bærekraftig reiseliv fra politikk til handling. Bente Bratland

Kort og godt - opplevelsesproduksjon

Er reiseliv den nye oljen og hvilke tiltak kan campingnæringa gjøre for å bli en bærekraftig og verdiskapende næring?

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Lokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for matsatsing i Oppland

REISELIVSKONFERANSEN Ronny Brunvoll

VINN Agder. Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" [Verdiskaping +Innovasjon]

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien

Generelle vilkår for tilsagnet vil fremgå av tilsagnsbrevet. Disse vilkårene vil være i samsvar med vilkår i tilsagnsbrev fra Sør-Trøndelag.

Designprosjekt hva kreves? Benedicte Wildhagen Knut Bang

Håndbok Berekraftig reiseliv

Else Marie Gulseth Fungerende Regiondirektør NHO Reiseliv Vest-Norge

Handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling på Røros

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes

Standard for Bærekraftig reisemål Kriterier og indikatorer Versjon

Q1 Bedriftens navn (frivillig):

OPPLEVELSESBASERT REISELIV - HØNEFOSS,

Generelle vilkår for tilsagnet vil fremgå av tilsagnsbrevet. Disse vilkårene vil være i samsvar med vilkår i tilsagnsbrev fra Sør-Trøndelag.

Status Scenarioprosjekt 2030 (kort beskrivelse)

Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS

Merket for bærekraftig reisemål Lofoten - vi er i gang! 7. Februar 2017 Karin Marie Antonsen

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway

Det offentliges rolle og muligheter i utviklingen av reiselivet

Strategi. Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv

Odelsgut. (arv, kultur, historie, opphav, generasjoner)

Utvikling av reiselivsnæringen på Østlandet - med fokus på framtidig organisering

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid

KOM til Østre Toten Kultur, opplevelser og mat

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

Turisme i ærfuglens rike Verdensarvforum Bergen 8. juni 09

Ressurser og nettverk nøkkelfaktorer for bedrifter innen naturbasert reiseliv

«Markedsorientering vegen til suksess»

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY

Reiselivsmeldingen - Opplevelsesproduksjon og attrasjonsutvikling

Kunnskapsbasert reiselivsutvikling- Hva er det?

Norsk Elgfestival 2014 Søknad om støtte

Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping

Reiselivet ved et veiskille

Hva vil vi at turismen skal gjøre for oss?

NCE Tourism Fjord Norway. NCE innen reiseliv i Fjord Norge

Regional plan for Nordfjella

BRANDING BEST FOODS - CONNECTING GEOGRAFIC INDICATIONS TO TOURISM

2. generasjons distriktsbasert reiseliv noen funn og perspektiver

Kristian B. Jørgensen Adm. direktør

Verdifulle opplevelser. Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON

Landbruks- og matdepartementet. Matnasjonen Norge. Nina Mosseby. Kongsberg, 6. februar Landbruks- og matdepartementet

Kulturminnefondets strategiplan

Kulturminnefondets strategiplan

Masterplan for Reiselivssatsinga i Sogn Kvalifisering for Merket Bærekraftig Reisemål Sogn Regionråd Årdal,

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Odelsgut (arv, kultur, historie, opphav, generasjoner)

Bakgrunn: Kommunale avtaler - HR. Status vår Forslag til kortsiktig løsning Det har blitt besluttet ulike vedtak i de ulike kommunene.

Hvordan kan vi utvikle gode gjesteopplevelser innen camping og reiselivet forøvrig?

Naturbaserte aktiviteter og grønt reiseliv

Handlingsprogram 2013

Ren natur en forutsetning for gode reiselivsopplevelser?

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

NCE TOURISM-FJORD NORWAY

Bærekraftig næringsutvikling i verdensarven Røros Bergstad & Circumferencen

Monitorprosjekt -Styringssystem for reiselivsnæringen

Velkommen! Presentasjonsrunde

Hesteturisme Kjerringøy. Photo: Roger Johansen /

Fremtidig organisering av reiselivet i Region Bergen «En større region bedre muligheter for alle» Ole Warberg

Matprosjekt Nord-Norge

Transkript:

KOMME I GANG Ta kontakt med ditt lokale Innovasjon Norge-kontor. Les mer om ordningen: www.innovasjonnorge.no/reiseliv Innovasjon Norge Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonsnorge.no innovasjonnorge.no Konsept og design: Creuna Forside (Fløya/Svolvær) Fotograf C H, visitnorway.com s.4-5 (Finnmark) Fotograf Johan Wildhagen, visitnorway.com s. 6 (Beitostølen), Terje Rakke / Nordic Life AS, visitnorway.com s.9 Ærfugl: fotograf Rita Johansen, Vega, Trysil: Fotograf Ola Matsson, www.skistar.com/trysil, Bogerud stavkirke: Fotograf Finn Loftesnes, visitnorway.com, Hestesko Røros: Fotograf Endre Sandbakken s.11 (Trysil) Fotograf Ola Matsson, www.skistar.com/trysil Trykk: RK Grafisk AS hva, hvorfor og hvordan MERKET FOR

E MERKER FORSKJELLEN blir mer attraktive får anerkjennelse for å ta ansvar skaper troverdighet i markedet øker kvaliteten av enkeltprodukter og helhetsproduktet samler og synliggjør de mange gode tiltak som allerede er satt i verk skaper engasjement og samarbeid i lokalmiljøet blant ansatte og blant gjestene får godt verktøy og drahjelp til gjennomføring, og markedsføring av bærekrafttiltakene synliggjør den globale betydningen av lokale tiltak LOKALT ENGASJEMENT I ET LANGT PERSPEKTIV MERKET FOR ØKER VERDIEN AV DIN MERKEVARE. Bærekraftig reiseliv som satsingsområde brer om seg over hele verden. Stadig flere etterspør og velger reisemål som viser ansvar og møter bærekraft utfordringene om å vinne bevisste turister. Senere om noen år kan dokumentert bærekraft bli et minstekrav for i det hele tatt å bli vurdert som kvalitetsreisemål. Begge deler gir god grunn INNEN REISELIVET INNEBÆRER BÆREKRAFT Å: ta vare på natur, kultur og miljø styrke sosiale verdier være økonomisk levedyktig offensivt. De første reisemålene til å sette i gang arbeidet med å bli som kan dokumentere og levere godkjent for Merket for bære kraftig bærekraftige tiltak og opplevelser vil reisemål nå. ha et konkurranse fortrinn i kampen

HVA ER MERKET FOR? BÆREK REISEM LOKALT ENG I ET LANGT Merket for Bærekraftig reisemål er et kvalitetsmerke for reisemål i Norge. Merket bygger på en standard som setter tydelige krav til reisemålets evne til bærekraftig virksomhet og utvikling. Merkeordningen er et tilbud til norske reisemål som ønsker å ta et ansvar for reiselivets negative påvirkning. Arbeidet mot merket blir samtidig en plattform for samarbeid og utvikling på reisemålet og en viktig del av markedsstrategien. Reisemål som kvalifiserer for merket får retten til å bruke dette kvalitetsstempelet i egen markedsføring og omdømmebygging. I tillegg vil Innovasjon Norge jobbe kontinuerlig for å øke merkets verdi og betydning for reisemålene gjennom god eksponering og kommunikasjon av merket og merkets innhold i relevante markeder og segmenter i Norge og utlandet. Reisemål som mottar Merket for bære - kraftig reisemål må jobbe kontinuerlig for å forbedre sin bærekraft status. Reisemålet må godkjennes på nytt etter 3 år for å få beholde merket. Norge er først ute med å utvikle en nasjonal merkeordning for bærekraft på reisemål. Innovasjon Norge har allerede høstet internasjonal anerkjennelse for arbeidet med merket og vil jobbe videre mot at ordningen blir internasjonalt godkjent.

SLIK ER VEIEN FREM TIL MERKET FOR Reisemål som bestemmer seg for å kvalifisere for Merket for første gang står foran en interessant og givende men også krevende prosess. Den innebærer tett samarbeid og innsats fra en rekke fagområder i kommunen, destinasjonsselskapet og næringen for øvrig. ORDNINGEN INNEBÆRER AT ENE MÅ MÅLE OG DOKUMENTERE STATUS INNENFOR FEM OMRÅDER: A. Forankring og implementering politisk B. Forankring og implementering på reisemålet C. Bevaring av natur, kultur og miljø D. Styrking av sosiale verdier E. Styrking av økonomisk levedyktighet Innen hvert område er det kriterier som skal innfris. Dette måles ved hjelp av et sett indikatorer for hvert kriterium. Når kravene er innfridd, rapporteres de elektronisk til merkeordningens database. Kontroll og godkjenning vil utføres av en uavhengig kontrollør, oppnevnt av Innovasjon Norge. ARBEIDET MED MERKET ER ORGANISERT I EN PROSESS SOM GÅR OVER 4 FASER: 1 OPPSTART CA 1 MÅNED 2 A-B-KRAV 1 3 MÅNEDER 3 C-D-E-KRAV INNTIL 18 MÅNEDER 4 MERKING Forankre arbeidet i kommune og næring Måle status på områdene A og B Lage tiltaksplan fase 2 Besvare kravene i områdene A og B Måle status på områdene C, D og E Lage tiltaksplan for fase 3 Iverksette tiltak i tråd med planen for fase 3 Besvare kravene i områdene C, D og E Kontroll og godkjenning av uavhengig kontrollør inkludert besøk på reisemålet Merket må fornyes innen 36 mnd VI ER I GANG LOKALT ENGASJEMENT I ET LANGT PERSPEKTIV Når kravene for områdene A og B er godkjent kan merket «Vi er i gang» benyttes internt på destinasjonen.

PILOTER PÅ VEI MOT MERKET Reisemålene Trysil, Vega, Lærdal og Røros ble i 2010 valgt som nasjonale piloter i utvikling av bærekraft i reiselivet. Gjennom sine prosjekter har de vært med og utviklet standarden som ligger til grunn for merkeordningen. Som de første reisemålene i Norge har de gjennomgått og kvalifisert for Merket for Bærekraftig reisemål. VEGA TRYSIL L ÆRDAL RØROS ÆRFUGLHISTORIE OG GJENBRUKSKULTUR SOM RESSURS I REISELIVSUTVIKLINGEN VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN FRA STED VED SOGNEFJORDEN TIL EN REISE VERDT BÆREKRAFTPROSESSEN HAR SAMLET ET Fuglevoktertradisjonen er et eksempel på den nøysomheten og gjenbrukskulturen som preger Vega- samfunnet. Vegøayan fikk UNESCO's verdensarvstatus fordi fiskere, bønder og fuglevoktere i mer enn 1500 år har levd i samspill med naturen og utnyttet naturressursene på en bærekraftig måte. SPESIELT FOR VEGA: Reiseliv er en ny næring som bygger på og videreutvikler bærekraftige tradisjoner Vekt på forankring og balanse mellom lokalsamfunn og reisemål Bærekraftige natur- og kulturopplevelser (vandring, kajakkpadling, sykkelturisme og guiding) App for Vega som reisemål og plastposefri destinasjon sparer miljøet Utvikling av Trollfjell Geopark I norsk reiseliv er Trysil kjent for å være et godt organisert og profesjonelt drevet vinterreisemål med stor kapasitet og høye besøkstall. Gjennom bærekraftarbeidet har Trysil tatt viktige grep både for å redusere miljø- og klimautslipp og for å øke konkurransekraften som helårig reisemål. SPESIELT FOR TRYSIL Har brukt bærekraftprosjektet til å redusere klimamessig fotavtrykk Energiøkonomisering og avfallshåndtering i fokus Helårsstrategi for å styrke kapasitetsutnyttelse, lønnsomhet og helårs sysselsetting Mobilisert tungt for miljøsertifisering av bedrifter og arrangementer Rammeavtale for kildesortering for destinasjonens medlemsbedrifter Redusert energiforbruk i snøproduksjon, hotell, utleiehytter og flombelysning i alpinanlegget Et bredt sykkel- og vandretilbud er første tiltaket for å bli et mer helårig reisemål Lærdal domineres av rundreiseturister i sommersesongen. Driveren i denne turismen er ønsket om å se fjordene. Lærdal ønsker å bli et sted der flere blir lenger, og ikke bare kommer innom når de er i Fjordene. Strategien er å bruke egen historie og kulturminner for å utvikle opplevelser som gir lengre oppholdstid og nye sesonger. Pilotprosjektet har blant annet bidratt til å etablere flere kulturattraksjoner og opplevelser knyttet til gårdsturisme. SPESIELT FOR LÆRDAL Rik på kulturminner av nasjonal og internasjonal verdi: Borgund stavkirke, Kongevegen, og Gamle Lærdalsøyri med sine 161 trehus Satser på egen historie og kulturminner for å skape opplevelser som gir lengre oppholdstid og nye sesonger Etablert vertskap og formidlingskonsept i gamle Lærdalsøyri Miljøsertifisering av Borgund stavkirke og mange sentrale reiselivsaktører Etablert «Smak av Sogn» som et forsterket samarbeid med landbruket og et møtested med smak, inspirasjon og formidling av lokale matprodukt. Attraksjonskraften til Røros som reisemål er knyttet til historien om det spesielle samfunnet som vokste opp rundt gruvene, kulturland skapet samt til den særpregede trehusbebyggelsen i selve Bergstaden. Røros har valgt å satse på fem hovedområder i prosjektperioden: vertskap og lokalkunnskap, miljøsertifisering, avfallshåndtering, lokalmat og bærekraftig verdiskaping. SPESIELT FOR RØROS Et av de første verdensarvstedene i Norge Bredt samarbeid i lokalsamfunnet har gitt internasjonale priser og anerkjennelse for bærekraftarbeidet «Responsible Tourism Awards Best Destination» og «Tourism for Tomorrow Awards Destination Stewardship». «Rørosvert», et opplæringsprogram for ansatte i reiselivet og andre serviceyrker. Her læres deltakerne opp i vertskap og kunnskap om hverandre og verdensarvhistorien Satsing på lokale mattradisjoner samarbeid mellom produsenter, restauranter og utsalgssteder, utdanning av matguider og tilbud om lokalmatsafarier Designprosjekt med NTNU studenter for utvikling og avstemming over søppelkasser i tråd med Røros sin visuelle identitet

BÆREKRAFT ER VIKTIG FOR TURISTNASJONEN NORGE Satsingen på bærekraft er strategisk viktig for Norge som turistnasjon. Vi har et unikt utgangspunkt som leverandør av storslåtte naturbaserte opplevelser. Merket for bærekraftig reisemål bidrar til å sikre ansvarlighet i næringen og styrker oppfatningen av Norge som et rent, vakkert og bærekraftig reisemål. Å SATSE PÅ BÆREKRAFT ER Å SATSE PÅ FREMTIDEN FOR DET ENKELTE OG FOR ET NORGE PER-ARNE TUFTIN Direktør Reiseliv, Innovasjon Norge Norges omdømme er nært knyttet til ren og uberørt natur og et moderne samfunn der bærekraftidealet står sterkt. Dette omdømmet er svært verdifullt og attraktivt for de mange miljø bevisste turistene som besøker oss. Det er et av våre viktigste konkurransefortrinn som turist nasjon som vi må ta vare på, utvikle og utnytte. Reiselivet påvirker miljø, klima, natur, kultur og lokalsamfunn, og det hviler et ansvar på næringen om å utvikle og utøve virksomheten på en måte som reduserer negativ og øker positiv påvirkning. Bærekraft er også en viktig komponent i beskrivelsen av merkevaren Norge, og i vår markedsføring av Norge i inn- og utland. I denne sammenhengen er det viktig å huske på at bærekraft i reiselivet dreier seg om helhet; redusere og fjerne negative fotavtrykk, fremme kvaliteter i natur og miljø, skape levende og levedyktige lokalsamfunn og utvikle økonomisk levedyktige og sunne reiselivsbedrifter. The tourism sector is embracing sustainable tourism not as an option, but as a condition for its continuous growth. The empowerment of local communities, poverty reduction and additional jobs also result from more sustainable approaches, spurring tourism s contribution to broader development goals. National and global sustainability destination standards are important tools that will help drive development in that direction. Investing in sustainability reduces energy costs, water and waste and enhances the value of biodiversity, ecosystems and cultural heritage, while responding to increasing demand from tourists for greener tourism. LUIGI CABRINI Director Sustainable Development of Tourism World Tourism Organization (UNWTO) A Specialized Agency of the United Nations Trysil har Norges største og mest avanserte anlegg for snøproduksjon. Det lages snø langt mer energieffektivt enn tidligere, som resultat av målrettet utvikling og investering.