Molde, 7. oktober 2010 Industrikraft Møre er en naturlig del av løsningen av kraftsituasjonen i Midt- Norge og elektrifisering av petroleumsvirksomheten i Norskehavet Oppsummering Dersom man skal få en langsikt robust løsning for kraftsituasjonen i Midt-Norge kreves det at myndighetene tar en aktiv koordinerende rolle for å utarbeide en helhetlig masterplan for framtidig kraftforsyning, inkludert det økte kraftbehovet for offshorevirksomheten i Norskehavet. Dersom ikke dette skjer, vil det kunne medføre at man bygger videre på fragmenterte og lite optimale løsninger. Skal man ha tilstrekkelig med kraft tilgjengelig for Ormen Lange fase 2 og øvrig økt kraftbehov i Norskehavet kreves det handling nå. Det tar tid å få på plass både ny kraftproduksjon og utbygging av nye høgspentlinjer inn til Midt-Norge, som gir rom for større uttak til petroleumsnæringen. Kraftsystemutredningen for Møre og Romsdal slår fast at man har behov for både ny høgspentlinje Ørskog-Fardal og ny kraftproduksjon i fylket, for å ha rom for videre industriell vekst inkludert elektrifisering av den lokale petroleumsaktiviteten. På grunn av EUs Fornybardirektiv og de aktuelle finansieringsmekanismene er ikke rekkefølgen av tiltakene uvesentlig - Industrikraft Møre må realiseres først og kobles mot videre vekst i forbruket til petroleumsaktiviteten på Nyhamna og i Norskehavet. Industrikraft Møre krever ikke subsidier, men har tilpasset prosjektet til de rammebetingelser som gjelder, og de virkemidler myndighetene rår over. I stedet for krav om subsidier har Industrikraft Møre argumentert for at alle løsninger må stilles likt, og at de samfunnsmessig beste løsningene blir valgt. Statnett har konkludert med at gasskraft er den samfunnsøkonomisk beste løsningen i Midt- Norge, men har selv måttet prioritere andre tiltak pga den norske debatten om gasskraft. Dersom myndighetene ikke raskt tar oppgaven med å få utarbeidet en overordnet plan for kraftforsyningen, må Industrikraft Møre vurdere det videre arbeidet med å tilby Kortreist Kraft som en del av løsningen for en robust kraftforsyning i Midt-Norge for både innbyggere og petroleumsvirksomheten i Norskehavet. Resultatet av dette vil trolig være at Møre og Romsdal vil forbli et stort underskuddsområde som også for framtida vil være avhengig av å importere om lag 50 % av kraftforsyningen. Dette vil medføre unødvendige kostnader for forbrukerne og samfunnet. 1
Grunnlaget for Industrikraft Møre Eierne bak Industrikraft Møre baserte sin beslutning om etablering av selskapet på den vanskelige kraftsituasjonen i Midt-Norge med stor underdekning, svak leveringssikkerhet og fare for høye kraftkostnader. Dette er fortsatt situasjonen. Regionen baserer seg fremdeles på en kriseløsning med reservekraftverk, tilbud til industri om ikke å produsere og høyere priser enn i landet for øvrig. Kraftunderskuddet i Midt-Norge dreier seg i stor grad om underskuddet i Møre og Romsdal. Dette begrunner Industrikraft Møres lokalisering nær Ormen Lange sitt landanlegg. Med konseptet Kortreist Kraft ønsker man å tilby en konkurransedyktig løsning som samtidig reduserer overføringstapet og begrenser behovet for nettinvesteringer. Statnett har ved flere anledninger konkludert med at Industrikraft Møre har den beste lokaliseringen for ny kraftproduksjon i Norge. Tiltakene som er blitt prioritert så langt, har i stor grad vært svært kostbare og midlertidige av natur. Dette gjelder spesielt bygging av to reservekraftverk og kompensasjon til industrien for å redusere sin produksjon gjennom ordningen med Energiopsjoner i forbruk. I tillegg har man opplevd periodevis svært høye kostnader med maksimalpriser på kr 14,- pr kwh og en usikker kraftforsyning med flere utfall av produksjonen på Ormen Lange som resultat. Hydro Sunndal beregnet sine merkostnader ved å ligge i Midt-Norge til å være på 300 MNOK i 2009. Nåverdien av denne merkostnaden ville alene være tilstrekkelig til å betale hele investeringskostnaden i et gasskraftverk av samme type som på Kårstø. Industrikraft Møre krever ikke subsidier, men har tilpasset prosjektet til de rammebetingelser som gjelder, og de virkemidler myndighetene rår over. I stedet for krav om subsidier har Industrikraft Møre argumentert for at alle løsninger må stilles likt, og at de samfunnsmessig beste løsningene blir valgt. Det synes å være en alminnelig misforståelse at denne likebehandlingen, som skal sikre at samfunnets interesser blir imøtekommet billigst mulig, blir ivaretatt av Statnett. Det er ikke tilfellet. Innføringen av EUs Fornybardirektiv Innføringen av EUs Fornybardirektiv og økt behov for kraft i forbindelse med utbyggingen av Norskehavet, har medført at Industrikraft Møre ser en viktig rolle i å inngå som en del av denne elektrifiseringen. Utgangspunktet for EU var en fornybarandel på 8,7 %. Målet er å komme opp i fornybarandel på 20 % innen 2020. Det er Sverige som i dag har det høyeste kravet på 49 %. Det norske kravet er foreløpig ikke fastsatt, men mange tror det kan bli i området 65-75 %. Dette vil kunne gjøre det vanskelig å etablere ny større gasskraftutbygging i Norge uavhengig av CO 2 -håndtering eller ikke. Unntaket her er gasskraftverk som retter seg inn mot leveranse offshore, da dette forbruket ikke er inkludert som en del av Fornybardirektivet. Selv om Industrikraft Møre inngår avtaler om kraft til petroleumsaktiviteten i Norskehavet, vil vi uansett avlaste kraftsituasjonen i Midt-Norge. For det første vil man på denne måten avlaste forbruket i forbindelse med Nyhamna og eventuelt ny framtidig forsyning til felt offshore med utgangspunkt i Nyhamna. Ved å inngå tollingavtale med andre felt lengre nord vil man også kunne avhjelpe situasjonen i Midt-Norge selv om kraften fysisk blir tatt ut i Nordland. 2
CO 2 -utslipp Industrikraft Møre har forståelse for norske myndigheter sitt dilemma i forhold til Kyotoavtalen når det gjelder økt bruk av naturgass i Norge kontra bruk av den samme gassen i utlandet. Likevel er det et paradoks at Statkraft nå skal bygge sitt tredje gasskraftverk uten CO 2 -håndtering i Tyskland. Her opplyser selskapet at dette gasskraftverket har lave CO 2 -utslipp. Industrikraft Møre har planlagt et identisk gasskraftverk i Elnesvågen, men i Norge bruker man betegnelsen "sterkt forurensende" på det som Statkraft beskriver som "lave CO 2 -utslipp" i Tyskland. Realiteten er at både et norsk gasskraftverk i Tyskland og Industrikraft Møre sitt planlagte gasskraftverk i Elnesvågen vil redusere de totale CO 2 -utslippene. Argumentasjonen for dette er at norsk gasskraft fortrenger europeisk marginalkraft med høyere CO 2 - utslipp. I tillegg vil Industrikraft Møre sitt anlegg, selv uten CO 2 -håndtering, halvere utslippene i forhold til kraft generert offshore og ved drift av reservekraftverkene på Nyhamna og på Tjeldbergodden. Ved å produsere kraften i Norge sparer vi betydelige overføringstap. På tilsvarende måte reduserer Statkraft sine gasskraftverk i Tyskland de totale CO 2 -utslippene under forutsetning av at de erstatter mer forurensende kullkraft. Dersom ny gasskraft i motsatt fall går til økt forbruk vil det naturligvis øke de totale CO 2 -utslippene i Tyskland. På grunn av dobbel virkningsgrad i forhold til kraft produsert offshore og ved bruk av reservekraftverkene, vil gassforbruket til Industrikraft Møre være halvparten i forhold til alternativene. Dette gir en god forretningsmulighet, og studier viser at CO 2 -renset gasskraft fra Industrikraft Møre vil kunne konkurrere med urenset gasskraft produsert offshore. For å ha en framtidig løsning klar for transport og deponering av CO 2 fra Industrikraft Møre når det foreligger en teknisk og økonomisk løsning for selve fangsten, er det behov for at myndighetene utarbeider en masterplan for infrastruktur og deponi av CO 2 i Norskehavet. Det haster med å få satt i gang dette arbeidet. Denne masterplanen må inkludere transport fra både industrikilder på land og CO 2 fra CO 2 -rike gassfelt i Norskehavet. I tillegg til Industrikraft Møre er det i dag betydelige punktutslipp fra industrien i Midt-Norge. I tillegg utreder Ironman 1 en etablering av et jernverk i regionen. Industrikraft Møre har foretatt flere initiativ mht. CO 2 -håndtering. Selskapet gikk tidlig inn og deltok i første fase i Aker Clean Carbon sitt prosjekt. Vi har også betalt Gassco for en studie for å se på transport av CO 2 fra Midt-Norge til Johansenformasjonen i Troll-området vest for Mongstad. Men iverksetting av tiltak for transport og lagring av CO 2 må i denne fasen være myndighetenes og ikke enkeltselskapers ansvar. 1 Ironman er et samarbeidsprosjekt mellom LKAB, Höganäs og Statoil om et jernverk som vil kunne redusere CO 2 -utslippene med 60 %. Ironman har stor interesse av at det bli etablert en infrastruktur og deponi for CO 2 i Norskehavet. 3
Reservekraftverkene på Nyhamna og på Tjeldbergodden Statnett har investert ca 2,4 milliarder kroner i reservekraftverkene på Nyhamna og på Tjeldbergodden. Mange har tilsynelatende den oppfatning at dette sikrer kraftforsyningen til blant annet Ormen Lange. Dette er bare delvis riktig. Konsesjonen på Nyhamna gjelder kun for uke 1-19 hvert år dersom magasinfyllingen er så lav at det er mer enn 50 % sannsynlighet for rasjonering. Dette medfører at Ormen Lange, som har ensidig innmating fra 420 KV forbindelsen fra Sunndalsøra, i dag ikke har noen reserveløsning ved feil på kraftforsyningen. Industrikraft Møre sitt planlagte anlegg i Fræna vil kunne tilby Ormen Lange og Nyhamna en tosidig innmating og sterkt forbedret leveringssikkerhet. I tillegg vil en ny høgspentlinje mellom Ørskog og Nyhamna, som er kostnadsberegnet til mellom en og to milliarder kroner, være overflødig. Industrikraft Møre har foretatt flere initiativ overfor Statnett med tilbud om reservekraft: - Ga Statnett tilbud om to lokaliseringer i Fræna, slik at man kunne slippe ekstrakostnadene på flere hundre millioner kroner ved å legge et gassrør gjennom et varmt gassanlegg. - Det ble foreslått å reservere 150 MW av Industrikraft Møre sin kapasitet på 450 MW til reservekraft. Man kunne da i tilfelle ha en virkningsgrad på 58 % i stedet for ca halvparten på det reservekraftverket som ble bygget på Nyhamna. Dette ville ha store fordeler både økonomisk og miljømessig. - Statnett fikk også tilbud om bruk av Hustadmarmor sine skip, som returnerer tomme fra kontinentet flere ganger pr uke, for frakt av biodiesel for drift av reservekraftverkene. Det er med interesse vi i dag ser at tilsvarende reservekraftløsning som Industrikraft Møre foreslo ser ut til å kunne bli inngått mellom Statnett og Energiverk Mongstad. På denne måten får man et operativt reservekraftverk som er bemannet kontinuerlig. Dette gir en helt annen sikkerhet og ikke minst en mulighet til nærmest momentan oppstart ved feil på kraftforsyningen. Kortreist Kraft eller nye høgspentlinjer - ikke enten eller, men både og I mange sammenhenger har man satt etableringen av Industrikraft Møre opp mot nye høgspentlinjer. Dette er bare delvis korrekt. Kraftsystemutredningen 2 for Møre og Romsdal slår fast at selv ved etableringen av ny 420 kv høgspentlinje mellom Fardal og Ørskog er det nødvendig med etablering av ny kraftproduksjon i fylket for å kunne dekke økt kraftbehov for petroleumsnæringen og for etablering av større ny industri. Ved å realisere Industrikraft Møre vil ikke ny høgspentlinje mellom Fardal og Ørskog være så tidskritisk. Dersom ikke Industrikraft Møre blir realisert anser vi det som nødvendig at det på sikt blir bygget ny høgspentlinje mellom Ørskog og Nyhamna. Denne er kostnadsberegnet til mellom 1 og 2 milliarder kroner. Når Ormen Lange fase 2 kommer og Nyhamna blir utviklet til gassknutepunkt for Norskehavet, blir kravet til sikker kraftforsyning med tosidig innmating enda større. Dersom Industrikraft Møre kommer i drift blir ny høgspentlinje mellom Ørskog og Nyhamna overflødig. I tillegg kan reservekraftverket på Nyhamna demonteres og selges/flyttes. 2 Kraftsystemutredningen for Møre og Romsdal kan lastes ned fra Istad Nett sin nettside: www.istadnett.as 4
Økt kraftbehov i Norskehavet behovet for en helhetlig masterplan for kraftforsyningen Erfaringene fra Ormen Lange fase 1 var et viktig bakteppe for de siste endringer i energiloven. Vi står nå overfor nye kraftbehov knyttet til kraftbehovet for aktiviteten i Norskehavet. I første rekke gjelder dette kraft til Ormen Lange fase 2, Nyhamna som gassknutepunkt for Luva og Linnorm samt Statoil og Petoro sine planer om delelektrifisering av Heidrun, Åsgard og Kristin. Gjennom energiloven, petroleumsloven og Cada 3 har myndighetene sikret seg de virkemidler som er nødvendige for å kunne legge til rette for en helhetlig løsning inkludert medvirkning fra oljeselskapene sin side. Petroleumsloven stiller krav om at elektrifisering skal utredes for alle nye felt, men det er ikke noe krav om å se de ulike feltene i sammenheng. For oss virker det uklart om det er noen som i dag har et overordnet ansvar for å utrede en helhetlig plan. Dersom man skal få en langsiktig og robust løsning, kreves det at myndighetene tar en aktiv koordinerende rolle for å utarbeide en helhetlig masterplan for framtidig kraftforsyning for Midt- Norge inkludert det økte kraftbehovet for offshorevirksomheten i Norskehavet. Det vi frykter mest i dag er at dette arbeidet drar ut i tid. Dette vil kunne medføre at man bygger videre på fragmenterte og lite optimale løsninger. Skal man ha tilstrekkelig med kraft tilgjengelig for Ormen Lange fase 2 og øvrig økt kraftbehov i Norskehavet, må det handling til i dag. Det tar tid å få på plass både ny kraftproduksjon og utbygging av nye høgspentlinjer inn til Midt-Norge som gir rom for større uttak til petroleumsnæringen. Industrikraft Møre har positive miljøeffekter sammenlignet med alternativene. I tillegg har myndighetene sikret seg de nødvendige virkemidler som skal til for å kunne realisere ny kraftproduksjon på lik linje med utbygging av linjenettet, etablering av reservekraftverk og utbetaling av kompensasjon til industrien for å redusere sin produksjon. Avslutning Eierne av Industrikraft Møre er nå inne i en fase der man er avhengig av et klart signal fra myndighetenes side, om de tar utfordringen med å lage en helhetlig masterplan for kraftforsyningen for Midt-Norge inkludert Norskehavet. Dersom myndighetene ikke tar denne oppgaven, må Industrikraft Møre vurdere det videre arbeidet med å tilby Kortreist Kraft som en del av løsningen for en robust kraftforsyning for både innbyggere og industri i Midt-Norge samt til petroleumsvirksomheten i Norskehavet. Alf Reistad Daglig leder Industrikraft Møre AS Vedlegg (2) 3 Cada Capacity and Differences Agreement. Ordning som ble iverksatt i Irland for å sette ulike løsninger for å løse kraftsituasjonen - både linjeutbygging og ny kraftproduksjon - opp mot hverandre. Ordningen er godkjent av EU og ble spilt inn til OED sin høring av energiloven av Industrikraft Møre gjennom utredninger utført av SIMONSEN Advokatfirma DA.. 5
Vedlegg 1 - punktvis argumentasjon for Industrikraft Møre Redusere overføringstapet tilsvarende 15 000 husstander 4 Tilby kraft for all offshore aktivitet i forbindelse med Nyhamna Fungere som reservekraftverk Erstatte dagens reservekraftverk med lav virkningsgrad Kan kjøres som reservekraftverk ved feil på kraftsystemet og ved høye kraftpriser (dagens reservekraftverk har ikke konsesjon til dette) Ny kraftlinje mellom Fardal og Ørskog vil ikke være tidskritisk om Industrikraft Møre realiseres Det blir ikke behov for ny kraftlinje mellom Ørskog og Nyhamna Halvere CO 2 -utslippet i forhold til reservekraftverkene Halvere CO 2 -utslippet i forhold til kraft generert på plattformene offshore Redusere det totale CO 2 -utslippet i Europa iht. Sintef-rapport 5 Lar seg finansiere gjennom avtaler med oljeselskapene og myndighetene (petroleumsloven, energiloven og Cada.) Myndighetene har alle virkemidler til å kunne realisere Industrikraft Møre Industrikraft Møre ber IKKE om subsidier kun at de samfunnsmessig beste prosjektene blir mulig å realisere! 4 I NVE sitt konsesjonssvar til Industrikraft Møre opereres det med et gjennomsnittlig overføringstap av kraft i Norge på 8 %. Siden Industrikraft Møre sitt gasskraftverk vil ligge i det punktet i landet som har størst kraftunderskudd vil man spare minimum 8 % overføringstap dette tilsvarer forbruket til 15.000 husstander med et gjennomsnittlig forbruk på 20.000 kwh pr år. 5 Sintef Energiforskning Teknisk rapport TR A6583 2007.11.01 6
Vedlegg 2 Fakta om Industrikraft Møre KONSESJONSBEHANDLING: FAKTA: Søknad om anleggskonsesjon iht. energiloven ble sendt inn den 1. desember 2006 Søknaden ble avslått av NVE den 5. mars 2008 Avslaget ble påklaget til OED den 8. april 2008 OED ga Industrikraft Møre medhold i klagen den 20. august 2009 Endelig konsesjon ble gitt fra NVE den 19. februar 2010 Utslippstillatelsen som ble gitt av MD den 15. mai 2009 setter krav om rensing av CO 2 fra oppstart Kapasitet: 450 MW Elektrisk produksjon: 3,7 TWh pr år Gassforbruk: 600 millioner Sm3 pr år Virkningsgrad: 58 % Nasjonalt CO 2 -utslipp uten CO 2 -fangst: 1,2 millioner tonn pr år Potensielt volum av CO 2 for deponering/eor: 1,0 millioner tonn pr år Produksjonsoppstart: 30 måneder fra investeringsbeslutning Investering: ca 3 milliarder kroner Eiere: Tafjord Kraftproduksjon AS (50 %), Hustadmarmor AS (33 %) og Norsk Mineral AS (17 %) Selv om Industrikraft Møre vil gi et lokalt punktutslipp, uten CO 2 -håndtering, på 1,2 millioner tonn vil de totale CO 2 - utslippene blir redusert dersom produksjonen brukes til elektrifisering offshore eller erstatter europeisk marginalkraft. Kontaktinformasjon: Alf Reistad (daglig leder) +47 94 17 00 03 a.reistad@ikmore.no www.ikmore.no 7