Kommuneplanens samfunnsdel 2006 2020 - Oversikt over eksempler på tiltak innenfor satsingsområder/ strategier



Like dokumenter
fellesskap likeverd mangfold raushet SAMMEN OM PORSGRUNN Fire verdier - fire satsingsområder Kommuneplanens samfunnsdel

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av (PS 24/07) Kommuneplan SAMFUNNSDEL Mål

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

Protokoll fra møte i Formannskapet

Melhus Arbeiderparti

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Livet leves lokalt. Program Øvre Eiker

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel

Kultur og fritid Direkte tlf.: Dato: L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Program Rygge Høyre

Viken fylkeskommune fra 2020

Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram. Kjære velgere!

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram!

Saksframlegg KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL GJENNOMGANG AV BEHOVET FOR REVIDERING

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

Partiprogram. Færder. Arbeiderparti Alle skal med!

Stem på Berlevåg SV Sosialistisk Venstreparti

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Handlingsplan Aktiviteter. høst 2011

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013

Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: C83 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: 13. mai 2014 DRAMMEN KOMMUNES FRIVILLIGHETSPOLITISKE PLATTFORM

Meldal. Siste 4 år. Program for kommunestyreperioden

Oppsummering av gruppearbeidet under Bolystkonferansen

Frivillighetsstrategi for en kommune der innbyggerne engasjerer seg og der engasjementet ivaretas

Frivillighetsstrategi

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

Prosjektet Kongsberg en arena for utvikling av næringslivet i Kongsberg

Handlingsplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Regional strategi for folkehelse i Telemark,

GJØVIK INN I FRAMTIDA. Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt

Programutkast perioden Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Levekår og barnefattigdom. Status og tiltak i Bodø kommune

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO

Sentralene er gjerne drevet av en frivillig organisasjon, forening, andelslag eller stiftelse, men også ofte direkte driftet av en kommune.

Kvalitetsplan for SFO NANNESTAD KOMMUNE

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Strategisk plan for Oppvekst Kvalitetsdokument for SFO

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

MEDVIRKNINGSSTRATEGI KOMMUNEPLAN LARVIK KOMMUNE

EDISON RRA 59. Nå vil vi videre! Porsgrunn Kommune.

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI Høringsforslag

KVALITETSPLAN FOR SFO.

- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal

Hva er god planlegging?

FRIVILLIGSTRATEGI FOR ØVRE EIKER KOMMUNE

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Virksomhetsplan 2015

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.

HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS

Plan- og bygningslovssamling Lillehammer og Gjøvikregionene 9. November 2016

Program for. Sortland Venstre

SFO - Skolefritidsordningen

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Strategi for kvalitet i oppvekst 2025

Bolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015

Innspill elevråd/ungdomsråd

Kommunevalgprogram Lunner Senterparti

Kulturpolitisk dokument 2018

Innspill til Budsjett 2019 og Handlingsplan Fredag 8.juni 2018 kl 1330

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling.

Kommuneplan for Vadsø

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

Verdidokument. for Åsane Håndball

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN

Strategiplan

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling

Integrering av mennesker med psykiske problemer Prosjekt i EU-programmet Interreg Sverige - Norge

Verdier og mål i rammeplanene

«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?»

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid:

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: SFO: Barnehage:

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

Plan for innhold i skolefritidsordningene i Halden kommune

Kommu nikasjo nsplan

Regionale planer. Status og videre prosess. Dag Arne Henriksen, Valdres 3. mai Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid

Stjørdal Venstres Program for perioden

Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune

Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel.

Ta kampen for et varmt samfunn

Kommuneplanens samfunnsdel. Merknadsfrist 7. september

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

Handlingsprogram

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram

Kommuneplan for Moss 2030

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

Balansekunst. Kulturstrategi for Trøndelag Øystein Eide

VIRKSOMHETSPLAN FOR FET IDRETTSLAG

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover

St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap

Transkript:

Kommuneplanens samfunnsdel 2006 2020 - Oversikt over eksempler på tiltak innenfor satsingsområder/ strategier Aktive barn og unge Utvikle skolene til lokomotiv i nærmiljøene integrere skole/lokalsamfunn Daglig spennende og variert fysisk aktivitet i gymtimer, friminutt og skoletimer Tilbud om sunn skolemat, usunn mat ut av skolene Bruke eldre elever i undervisningen Utvikle samarbeid med hjem-skole Øke mulighetene for voksenkontakt ved å lokalisere flere funksjoner på skolene Utvikle samarbeid med 3. sektor Praktisere tidlig og systematisk medvirkning for å skape aktivitet og motivere til deltagelse Utvikle kontaktlærer- elevrådsarbeid med vekt på informasjon til barn og unge Opprettholde lærlingeordningen i Porsgrunn Åpne skolene utover skolens ordinære åpningstider Etablere rammer og regler for åpen skole - utfordre voksenkontakter Etablere utlånssentral Samlokalisere lag/ foreninger i skolebyggene Skolen blir et lokomotiv i lokalsamfunnsutviklingen. Lokaler brukes utenom skoletiden og foreningsliv mv. inngår i et tettere og mer forpliktende samarbeid. Skolen møter lokalsamfunnets aktører på deres hjemmebane, herunder frivillige foreninger, foreldre og andre grupper. Hovedfokus er på lokalsamfunnets beste. Vurdere konseptet Service Learning nærmere for integrering mellom skole og lokalsamfunn, basert på elevenes læring, forebyggende arbeid, samarbeidsklima og lokalsamfunnets syn på ungdom som en ressurs. Prioritere holdningsskapende arbeid Utfordre barn/ unge til miljø- og samfunnsinnsats Aktivisere foreldre i holdningsskapende arbeid. Viktige verdier er fellesskap, likeverd, mangfold og raushet Ta i bruk forebyggendeog motiverende verktøy i skole- og fritidsaktiviteter Prioritere unge inn i styrer/ utvalg. Sikre at barn og unges stemme blir hørt og vektlagt. Utarbeide og bruke perm i kommunalkunnskap for 8. klasse Følge opp og videreutvikle allerede igangsatte tiltak Sette av midler som stimulerer til samarbeid og dugnad Åpne arenaer og invitere barn og unge på egne premisser Oppgradere barnekulturen ved å bruke byrom, utstillingsarenaer for barnekunst og prioritere kulturtilbud/ arrangement av og med barn Etablere rutiner rundt kulturarrangement med spesiell vekt på tilrettelegging for og aktivisering av barn/ unge Gjennomføre forsøksordning ved kommunevalget i 2011 med 16 år som stemmerettsalder. 2

Sikre trygge og utfordrende fysiske hverdags aktiviteter Legge til rette for uorganiserte aktiviteter i nærmiljøene, i skogen og marka. Samarbeide om å oppgradere og vedlikeholde eksisterende idretts- og nærmiljøanlegg Tiltak i nærmiljøene ved ballbinger og andre arenaer for uorganisert aktivitet Sette krav i utbyggingssaker for å beholde/ øke antall grønne lunger og friområder i nærområder Sikre gratis tilgang til idrettsanlegg ved å opprettholde bystyrevedtak Styrke tilskudd til idrettslag/ foreninger som prioriterer idrettsskoler for barn opp til 13 år og tilbud om uformell, fysisk aktivitet for ungdom Sikre skoleveger Lokalt ansvar og medvirkning Strukturere dialogen mellom kommune og lokalsamfunn Hvert enkelt lokalsamfunn får én kontaktperson i kommuneorganisasjonen. Lokalsamfunnet klargjør hvem som er deres talerør inn mot kommuneorganisasjonen på ulike saksområder. Det kan være ulikt fra ett lokalsamfunn til et annet hvem dette blir. Hovedstrategien er "én dør inn". Men all dialog må ikke presses inn i denne kanalen. Utvikle identitet og tilhørighet Engasjement er positivt ildsjeler tas vare på Barn og unge læres opp til en kultur hvor deltakelse og ansvar sees på som naturlig og viktig for lokalsamfunnet. Barn og unge brukes som kanal for å nå de voksne i lokalsamfunnet. Synliggjøre resultater Resultater synliggjøres for at man skal forstå at det nytter å engasjere seg. Det legges vekt på å få resultatene raskt frem, særlig for barn og unge, da deres tidshorisont er kortere enn voksnes. Kommuneorganisasjonen stiller opp når engasjementet er der i lokalsamfunnet. Dette stiller krav til rutiner i kommuneorganisasjonen mht. prioritering av oppgaver og budsjettdisponering. Utvikle konseptet Trygge lokalsamfunn Det etableres arenaer der befolkningen er med og prioriterer hva som er viktigst i deres lokalmiljø. Partnerskap etableres mellom kommunen, befolkning, næringsliv og frivillige organisasjoner for å løse lokalsamfunnets behov. Kommuneorganisasjonen bidrar med ressurser til felles dugnad for et trygt og godt lokalmiljø 3

En nyskapende miljøkommune Fokusere på holdningsskapende arbeid, som bidrar til at innbyggerne/samfunnet: Velger miljøvennlige transportløsninger, både i et lokalt og globalt perspektiv. Bruker lokale kulturtilbud og lokalt produserte varer og tjenester, når disse er mest miljøvennlige. Fokuserer på å minimalisere energiforbruket. Setter fokus på tiltak som hver enkelt kan gjennomføre for å bedre klimaet og redusere energibruken. Samordne og inspirere til koblinger mellom kultur og næringsliv - Synliggjøre kulturen og etablering av arenaer for kulturnæringer Kartlegge og formidle betydningen av kultur som næring. Styrke kommunens og VIGs veilednings- og informasjonstenester og bidra til at kunnskapen om å etablere og drive kulturnæringer blir bedre. Etablere åpne møteplasser/internettløsninger for erfarings- og idéutveksling, markedsføring og samordning av ulike kulturaktiviteter. Etablere inkubator/fødselshjelpordninger for de som ønsker å starte opp kulurnæringer. Tettere kobling av kultur- og næringspolitikk - presisering av VIGs ansvar/rolle. Legge til rette for samarbeid mellom det offentlige, private og frivillige kulturlivet. Bruke porselen som blikkfang i sentrum - kommunal skilting i porselen og en porselenssti, med porselenskunst og -utstillinger. Etablere "kulturfabrikker", dvs. bygninger, kvartaler eller lignende hvor kulturlivet kan samles. Det bør etableres et fellessenter for kulturnæringer innen 2009. Satse på eksisterende kulturmiljøer bl.a. Osebro, PP og Brevik. Etablere en allsidig scene for større kulturarrangement innen byjubileet i 2007. Etablere flere/alternative overnattingsplasser som gjør byen i stand til å arrangere større festivaler og lignende. Satse på prosjekter som utvikler kultur som næring, ridesenter på Vallermyrene, Campus Kjølnes (studentby), tusenårsstedet, Geopark og andre fysiske byutviklingstilak i Porsgrunn og Brevik sentrum. En arealplanlegging som gir mer miljøvennlige transportløsninger - Flere sykler og går - Flere reiser med tog og buss Fortette i byggesonen og langs eksisterende kollektivlenker, slik at transportbehovet blir minst mulig og at tilgangen til kollektive transportmidler blir best mulig. Utbedre de største manglene i gang- og sykkelvegnettet innen 2009. Lage en helhetlig plan for et sammenhengende gang- og sykkelvegnett, med tilhørende handlings- og tiltaksplan. Prioritere gående og syklende fremfor bilen i sentrumsområdene. Markedsføre miljø- og helseaspektene ved å sykle og gå. Inspirere til å sykle og gå i egne nærområder, i skole og hverdag, gjennom lek og oppdagelsesturer. Sikre best mulig frekvens, rutenett og koordinering av kollektivtilbudene. Etablere bussprioriterte vegtraséer gjennom Porsgrunn sentrum. 4

Videreføre innsatsen for å sikre toget som et troverdig alternativ til bilen, ved å; - Sikre realiseringen av Eidangertunnelen og en redusert reisetid til/fra Vestfold og Osloområdet. - Jobbe for at det etableres jernbanestasjon på Torp og at det etableres en mer bynær jernbanestasjon i Skien som muliggjør etablering av bybane i Grenland. - Sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen Satse på miljøvennlig energi- og teknologiutvikling - ta i bruk nye energiløsninger til transport Porsgrunn kommune og andre offentlige og private transportører, tar i bruk nye og mer miljøvennlige energikilder, som for eksempel naturgass, hydrogen og moderne batteri- /brenselcelleteknologi. Etablere en egen hydrogentankestasjon. Utvikle samarbeidet mellom det offentlige, næringslivet og forskningsmiljøene med tanke på å utvikle og ta i bruk nye energiløsninger til transport. Etablere et kompetansesenter for utprøving og kommersialisering av nye energiløsninger til transport. Gassrør til Grenland, og gasskraftverk med CO2 håndtering innen 2010. Være pådriver, og forsøksområde, for å ta i bruk nye teknologi. Satse på forskning, utprøving og bruk av naturgass og hydrogen. Kjølnes som utdannings- og forskningsmiljø for miljø-, energi- og teknologifag: - Utvikle Campus Grenland på Kjølnes, dvs. et eget universitets-/høyskoleområde, med de fasiliteter, uterom og tilbud som skal til for at Grenland foretrekkes som studiested. - Arbeide for at høyskolen skal få universitetsstatus - Etablere tettere relasjoner mellom Kjølnesområdet og sentrum, slik at studentmiljøet blir mer synlig og integrert i kommunesamfunnet. - Legge til rette for best mulig relasjoner mellom studiemiljøene på Kjølnes og regionens energi- og teknologibedrifter. Utnytte spillenergien fra industrien i fjernvarmesystemer til oppvarming, nærings- og industriformål. Satse på bioenergi, jordvarmeløsninger og andre alternative og mer miljøvennlige energiløsninger i områder hvor bruk av spillvarme ikke er aktuelt. Utvikle kommunens industrikultur og -fortrinn: Videreutvikle kommunen og regionen som senter for moderne, høyteknologisk og miljøvennlig prosessindustri. Ta vare på grundertradisjonene og legge til rette for flere små og mellomstore bedrifter. Videreutvikle og bruke omstillingsviljen og -evnen i industrien, som en ressurs til å skape nye og mer konkurransekraftig og miljøvennlig industri. Satse på industrien og -kulturen i reiselivsnæringen og markedsføringen av kommunen. Satse på vekst i IKT-næringen, bioteknologi og annen kompetanseindustri, gjennom å: - Styrke realfagene i skolen. - Satse på IKT i skolen og "PC" til alle i skolen - Etablere et Vitensenter på Herøya. - Satse på å videreutvikle eksisterende datamiljøer i regionen. - Stimulere virkemiddelapparatet til å ta nødvendig risiko. 5

Et inkluderende samfunn Få flere i arbeid raskere Øke bruk av den nasjonale arbeids- og velferdsordning (NAV), dvs sosialtjeneste og flyktningetjeneste i samarbeid med aetat - trygdekontor Utvikle arbeidstreningstiltakene (ATP) Etablere kommunal bedrift for trygdede og brukere av sosialstønad Utnytte mulighetene i avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) Utvikle mer inkluderende barnehage- og skolesystem Hindre at unge faller ut av utdanningsløpet. Prioritere arbeidet blant elever på ungdomstrinnet. Gjennomføre brukerundersøkelse. Etablere interkommunal voksenopplæring for å få et større og bedre miljø for grunnleggende og spesialisert opplæring. Inngå partnerskap med høgskolen og næringslivet. Følge opp prosjektet psykisk helse i skolen, blant annet knyttet opp til holdningskapende arbeid. Utvikle gode sosiale fellesskap i lokalsamfunnene Opprette kontaktgrupper i de ulike lokalsamfunnene. Legge til rette for gjensidig læring mellom vel/fellesforum i kommunen Få tak i og nyttiggjøre pådrivere/ildsjeler i lokalsamfunnene Etablere fellesarenaer/bygninger og fellesareal/friområder, og gjøre de tilgjengelig for alle. Premiering av lokalsamfunn som gjør en god innsats Utfordre organisasjoner og lag til å være inkluderende. Utvikle tjenestetilbudet i samarbeid mellom kommune, brukere og frivillige Utarbeide en informasjonsbrosjyre med en positiv inkluderende holdning Gjøre kommunens tjenester/oppgaver bedre kjent gjennom informasjonsmøter, internett og lignende. Serviceavdelingen skal være sentral i dette arbeidet. Synliggjøre dagens samarbeide og framtidige muligheter Utvikle og videreutvikle kontaktordninger, som for eksempel flykningeguiding m.m. Videreutvikle frivillighetssentralordningen. Samarbeide om Porsgrunn som sone fri for rasisme og all annen form for diskriminering. Etablere familiesentraler som er lett tilgjengelig for befolkningen, hvor ulike faggrupper som sosialtjeneste, barnevern, barnehager, helsesøstertjeneste, flyktningetjeneste m.m. samarbeider. Satse på kulturassistert rehabilitering. Utvikle et inkluderende fysisk miljø/ universell utforming Følge opp boligsosial handlingsplan, bl.a. gjennom bygging av spesialboliger. Legge til rette for variert botilbud i kommunen. Være foregangskommune for universell utforming (tilgjengelighet for alle) i bygg, anlegg og uteområder. Satse på informasjon om og trygghet i forbindelse med boetablering av funksjonshemmede. Porsgrunn 05.11.09. 6

7

8